Likestillingssenteret KUN is working together with Bulgaria on an international project against violence. One of the topics discussed is child marriages.

- There was a case in Drenovets where a woman sold her 8-year-old daughter. When the boy's parents came to pick her up, she started crying for the swing because she was swinging in the yard. They unhooked the swing and took it with the girl and took her to Sofia, said 43-year-old Roza from the village of Asparuhovo.

Roza is the mother of four children and grandmother of a 5-year-old granddaughter. In her village, like many other places in Bulgary, child marriages are a tradition. If the girl is not married at the age of 12-13, she is already old and "no one is going to marry her". The honor of the family depends on so called virgin blood. 

According to tradition, the father-in-law and the mother-in-law choose the bride and usually have no pretensions about what she should be. They take the girl very young because they want to raise them by their own character, to raise and teach them as their own children. Today, the price of a daughter-in-law varies between BGN 15,000 and 20,000, and under certain conditions the money has to be returned.

Who makes the decisions?

If the daughter-in-law has stayed for 2-3 years, but she does not like her new home, she has problems with her mother-in-law or her husband, "she hits her road and leaves", a Roma meshere is made (council / court within the community). The meshere occupies neither side. Five men take part in the meshere and they decide who should pay whom and how much and whether the family should stay together or not.

Most often, under such conditions, half of the money is returned by the girl's family, as she has been working in another family´s house.

If the fault lies with the daughter-in-law, that is, she has found a "boyfriend" and her husband finds out, his family is likely to beat her up badly before returning her.

Kronikk: - Barn og unges oppvekst er i flyttet til digitale medier, der voksne ikke er til stede. Hva gjør vi med det? 
​​

Kronikken ble blant annet publisert i Vårt Land 01.10.2020 og er skrevet av Mari Wattum, daglig leder, Likestillingssenteret KUN, Åsta Einstabland, daglig leder, Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, Are Saastad, daglig leder, Reform – ressurssenter for menn, Goro Ree-Lindstad, direktør, Likestillingssenteret
 
Barn og unge i Norge bruker mye tid på digitale medier, hver eneste dag. EU Kids online-undersøkelsen fra 2018 viste at barn og unge i gjennomsnitt bruker rundt fire timer på ulike skjermaktiviteter. Ofte formidler disse mediene svært trange normer for hvordan unge skal være, og hvordan de skal te seg. For mange kan resultatet bli vanskeligere liv, blant annet i form av ensomhet, isolasjon, mobbing og kroppsbildeforstyrrelser. For noen kan belastningene gå på livet løs.
 
I 2019 lanserte regjeringen NOUen «Jenterom, gutterom og mulighetsrom». UngIdag-utvalget, ledet av Loveleen Brenna, utredet de ulike arenaene barn og unge lever sine liv, og satte det i et kjønnsperspektiv. Utredningen avdekket at hva slags kjønn barna har, har stor betydning for hva de fyller tiden sin med, hva de lærer - og hvordan de blir møtt av andre.
 
Kjønnsstereotypier rammer både gutter og jenter. Jenter forteller at de føler press på å være flinke på skolen, være tynne, veltrente og sminket. Jenter opplever også strenge krav til å være flinke og pene, og de rapporterer en høy grad av psykiske utfordringer.
 
Gutter forteller at de føler press på å ikke være «skolenerder». I stedet skal de være flinke i kroppsøving, være tøffe, sterke og ha en muskuløs kropp. De skal ikke vise for mye følelser, for ellers kalles de «homo». Barn og ungdom som ikke føler seg hjemme i kjønnet de fikk tildelt ved fødselen, er ekstra sårbare i møte med kjønnsnormene.
 
Sosiale medier, pornografi, dataspill og reklame spiller i stor grad på tradisjonelle kjønnsnormer. I Barn og medier-undersøkelsen fra 2020 oppgir halvparten av tenåringene at de ser porno på nett. Blant ungdommene som oppgir at de ser på porno, forteller 60 % at de begynte å se porno før de fylte 13 år. Men når tenåringsforeldre blir spurt, oppgir bare 12 % at deres barn har sett porno på internett. Vi vet altså alt for lite om dette.
 
Vi må innse at mange barn og unge lærer om sex og seksualitet gjennom porno. I møte med seksualisert innhold på nett er barn og ungdom stort sett overlatt til seg selv. Å se porno og å dele nakenbilder er vanlig. For mange kan dette oppleves som spennende og positivt. Samtidig kan det gjøre barn og ungdom sårbare, og utsatte.
 
Voksnes redsel som kommer til uttrykk gjennom advarsler, forbud og pekefinger fører fort til forvirring og skam. De som vokser opp i dag trenger foresatte og lærere som har innsikt i hva som skjer på skjerm-mediene, og som kan prate med barn og unge på en måte som ikke skremmer, men som gjør dem i stand til å håndtere det de møter. 
 
Det samlede trykket av kjønnsstereotypier i de digitale mediene, som UngIDag-utvalget satte fingeren på, får konsekvenser både for utvikling av identitet, selvfølelse, ferdigheter og valg. Utvalgets hovedkonklusjon var et kompetanseløft slik at lærere kan kvalifiseres om hvordan barn og ungdom kan gis god opplæring om kropp, kjønn og seksualitet.
 
Som kompetansemiljøer på likestillingsfeltet støtter vi behovet for tidlig innsats for å skape et mer likestilt samfunn, og et kompetanseløft for ansatte i opplæringssektoren. Det er særlig viktig at seksuelle mediepraksiser som sex og porno i større grad tematiseres i skolen, og at barn allerede i barnehagen lærer om kropp og grenser.
 
Etter at UngIDag-utvalget la fram sin viktige og gode rapport, er har det dessverre blitt stille om den. Dersom rapporten legges i skuffen, svikter vi de unge.
 
Vi forventer derfor at en satsing på et kompetanseløft i barnehage og skole følges opp i statsbudsjettet for 2021.

​​Seksuell trakassering er en del av skolehverdagen for ungdom flest. Likevel opplever mange at samtykke og seksuelle grenser er noe som i liten grad snakkes om i skolen.

En undersøkelse blant elever i videregående skole i Sør-Trøndelag fra 2014 fant at mer enn tre av fem ungdommer hadde opplevd seksuell trakassering det siste året. Trakasseringen omfattet et spekter av handlinger fra kjønnsrelaterte skjellsord og seksuell ryktespredning til digital trakassering og tvang til fysiske handlinger. Rundt halvparten av guttene og 34 prosent av jentene i studiet oppga at de selv hadde trakassert noen i løpet av året.

Disse dramatiske tallene har støtte i fortellingene vi har fått fra ungdommer. Likestillingssentrene KUN og Reform har de siste årene gjennomført flere voldsforebyggende prosjekter mot ungdom i ungdomsskole og videregående utdanning. I sommer og høst holdt vi, med støtte fra ExtraStiftelsen, workshopen Sommerflørt? for unge på sommerleirer og i Ungdommens fylkesting.

Da vi spurte ungdommene om de hadde overvært seksuell trakassering i skoletiden, fløy hendene i været. Ungdommene forteller at seksuell trakassering er vanlig. I skoletiden kommer den i form av tafsing i korridorer, seksuelle kommentarer og, ikke minst, ryktespredning og bildedeling på sosiale medier. Gjennom øvelser og diskusjoner i Sommerflørt? workshopene så vi at mange har ulike oppfatninger av hvor grensene går. Ungdommene forteller også om ulike normer for og forventninger til gutter og jenter.
Mange forteller om erfaringer med intime bilder som deles uten samtykke. Det er ingen tvil om at det eksisterer en usunn kultur for bildedeling, hvor hensyn til og konsekvenser for den det er bilde av er lite tematisert. Å få tilsendt nakenbilder man ikke har bedt om er også vanlig blant ungdommene. -Uønskede «dick pics» er bare det verste! utbrøt en jente på en av workshopene.

Erfaringene våre fra Sommerflørt? og tidligere undervisningsopplegg peker på en veldig viktig ting: Ungdom ønsker å snakke om samtykke, seksuelle grenser og trakassering. Til tross for klar tale fra de unge, uteblir den helhetlige innsatsen mot seksuell trakassering i skolen. Blant ungdommene vi møtte, hadde få hatt skoleundervisning om temaet.
​
Både myndigheter og skoleverket er opptatt av å forebygge mobbing og bedre elevenes læringsmiljø, men seksuell trakassering blir ofte ikke sett på som alvorlig nok til å framheves særskilt. Når fokuset på seksuell trakassering uteblir, forsvinner også diskusjoner om kjønn og seksualitet fra det forebyggende arbeidet mot mobbing. Dermed mister vi fokus på hvordan mobbing rammer ulikt og hvordan ulike former for trakassering har forskjellige konsekvenser.

«Homo» og «hore» er fortsatt de mest brukte skjellsordene blant ungdom. Dette er klart kjønnede mobbeord, som sender en beskjed om hvordan unge mennesker skal få lov til å uttrykke sitt kjønn og sin seksualitet. Denne verbale seksuelle trakasseringen innskrenker ungdoms handlingsrom og kan påvirke helsen negativt. Slåtten (2016) fant eksempelvis at ungdommer som utsettes for homoskjellsord i en mobbesituasjon har økte depressive symptomer sammenlignet med andre.

Det er ikke tilfeldig hvem og hvordan seksuell trakassering rammer. Undersøkelsen fra Sør-Trøndelag viste at jenter var klart mer utsatt for seksuell tvang, krav om seksuelle tjenester og ubehagelige kommentarer på kropp, mens langt flere gutter enn jenter opplevde å få homonegative kommentarer rettet mot seg. Skeive ungdommer og gutter med minoritetsbakgrunn var generelt mer utsatt for seksuell trakassering og bruk av tvang enn andre ungdommer. 

Sist, men ikke minst: Uønsket deling av nakenbilder og fysiske former for seksuell trakassering er et seksuelt overgrep og rammes av straffeloven. Dette er nok en grunn til at seksuell trakassering må løftes fram som et eget tema i mobbearbeidet, ikke skyves bort.
Ungdommene vi har møtt har henvist til Skam og Noras oppgjør med Williams bror når vi har diskutert lagring og deling av nakenbilder. All ære til Skam som setter temaet på dagsorden og gir sårt tiltrengt kunnskap, men vi kan ikke være avhengig av at ungdom skal se Skam for å lære om sine rettigheter. Dette burde de få kunnskap om på skolebenken.

Retten til en skolehverdag uten seksuell trakassering handler om retten til seksuell og kroppslig integritet. Derfor trenger vi å lære ungdommer om forskjellen på flørting og trakassering. Vi må snakke med dem om og utfordre normer for kjønn og seksualitet. Vi må skape rom til å reflektere over egen språkbruk, holdninger og atferd. Vi må gi de unge konkrete verktøy til å gripe inn når de ser trakassering.

En slik innsats krever politisk prioritering. Så kjære myndigheter og skoleverk, gi et skikkelig løft til forebygging av seksuell trakassering i grunnopplæringen! KUN og Reform lover å løfte med dere.

​av Hedda Hakvåg, Kris Bue og Daniel Getz, Reform ressurssenter for menn og Linn Cecilie Rotvold Bylund og Marte Taylor Bye, KUN