Aktuelt
|
Nyheter, artikler, kronikker og innlegg
|
|
|
Vi må bryte tabuer og forestillinger om at eldre mennesker er aseksuelle.  Mange tenker nok at sex er noe som bare yngre mennesker har, men seksualiteten følger oss livet gjennom. Eldre har også sex, intimitet og romantiske relasjoner. Dette må vi snakke mer om, skriver prosjektgruppa Eldre og seksuell helse i en kronikk til til Dagsavisen og Vårt Land.
- 1.oktober var den internasjonale verdensdagen for eldre. Denne dagen lanserte også FN sin kampanje for de neste ti år som tiåret for sunn aldring. Et av målene for denne kampanjen er å rette oppmerksomhet mot eldre menneskers helsebehov, og hvordan eldre tar vare på egen helse og livskvalitet. Dette må også i større grad inkludere seksuell helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer seksuell helse som en tilstand av fysisk, følelsesmessig, mentalt og sosialt velvære i forholdet til seksualitet. God seksuell helse er avgjørende for god livskvalitet. Forskning viser at seksualitet forblir en viktig del av livet gjennom alderdommen, og at seksuell tilfredshet er forbundet med sunn og aktiv aldring. Seksualitet og seksuell helse er nettopp en grunnleggende dimensjon ved det å være menneske. Det handler om nytelse, kroppslig nærhet og intimitet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie sier det treffende i Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022): «Vi snakker fortsatt for lite og for sjelden om at seksualitet er en fantastisk kraft som kan gi god helse og høy livskvalitet. Når du er ung eller gammel. Når du er frisk eller syk.» Eldres seksualitet er usynliggjort og stigmatisert i samfunnet, både i mediebildet, i forskning og som del av helsefaglig praksis. Vi skulle gjerne sett at NRK lager en tv-serie som omhandler sex og eldre, tilsvarende tv-serien Ungdom, sex og kjærlighet. Tiden er inne for et kompetanseløft på feltet, og det første skrittet er synliggjøring: Å bryte tabuer og forestillinger om eldre mennesker som aseksuelle. Problemet er nemlig ikke at mennesker over 60 mangler lyst. Som professor i helsepsykologi Bente Træen har påpekt: Sex må også opp og fram som et tema når helsetjenester for eldre planlegges. En undersøkelse blant eldre i fire europeiske land viser at norske eldre topper onanistatistikken, og at 91% av eldre norske menn og 74,2% av eldre kvinner i Norge har vært seksuelt aktive det siste året (Træen m.fl., 2018). Samtidig viser studier at eldre utgjør en spesielt sårbar gruppe når det gjelder seksuell helse. Dette handler både om fysiologiske endringer og økt risiko for langvarige sykdommer. Eldre er mer utsatt for seksuelle utfordringer enn befolkningen ellers. Vi vet at holdninger og stereotype forestillinger finnes i helse- og omsorgssektoren. Kjønns- og seksualitetsnormene skaper for eksempel en forventning om at seksualitet ikke er viktig etter reproduktiv alder, og også at eldre mennesker ikke kan være skeive. Helse- og omsorgsvesenet har for lite kunnskap om skeive eldre, og skeive eldre går ofte tilbake til skapet, eller fortsetter å være der, i møte med eldreomsorgen fordi de ikke vil risikere å bli møtt negativt. Å ikke kunne være åpen om ens kjønnsidentitet eller seksuelle orientering påvirker også intime relasjoner, særlig for de av oss som bor på institusjon, der mangel på tilrettelegging for privatliv og seksualitet er et problem. God seksuell helse forutsetter generelt en positiv og respektfull tilgang til seksualitet og seksuelle forhold, samt muligheten til å ha gode og trygge seksuelle opplevelser, uten tvang, diskriminering eller vold. For å komme dit er synliggjøring og anerkjennelse av eldres seksuelle behov og utfordringer punkt nummer en. Seksuelle overgrep mot eldre er dessverre fortsatt et underkommunisert og tabubelagt område som påvirker mange eldres seksuelle helse, nettopp fordi det framstår som utenkelig for mange. Behovet for mer kompetanse er stort. Derfor er Likestillingssenteret KUN, Likestillingssenteret, Foreningen FRI og Sex og Politikk i gang med en storsatsning: vi skal utvikle en nasjonal kompetansehevingsplattform for å bedre den seksuelle helsen hos 60+-befolkningen. Dette er nybrottsarbeid for å styrke kompetansen om eldre og seksuell helse i Norge. Pensjonistforbundet opplever et ønske og behov for både kunnskap og anerkjennelse av seksuell helse. Vi er mange som mener at kompetanseløftet er på høy tid. Alle organisasjoner, fagmiljø og kommuner vi har invitert til samarbeid har vært positive og entusiastiske. Kompetanseløftet er sårt tiltrengt nettopp fordi den seksuelle helsen er viktig for alle menneskers livskvalitet – både for unge og gamle. På vegne av prosjektgruppa Eldre og seksuell helse: Fredrik Langeland, prosjektleder og seniorrådgiver, likestillingssenteret KUN Kjersti Augland, seniorrådgiver, Sex og Politikk Janne Bromseth, forsker, Skeiv kunnskap i FRI Oslo og Viken Mona Renolen, seniorrådgiver Likestilingssenteret Bjørg Karin B. Buttedahl, Kommunikasjonssjef, Pensjonistforbundet
0 Comments
Nylig var likestillingssenteret KUN ved UiT Norges arktiske universitet og holdt HMX-kurs for ledere, tillitsvalgte og verneombud, hvor forebyggingsrutiner og håndtering av varslinger har vært på programmet.  Likestilling- og diskrimineringsutvalget ved universitetet har også utarbeidet en veileder for ledere i det forebyggende arbeidet.
Hva er et HMX-kurs? HMX-kurset hjelper arbeidsplasser med å skape et trygt arbeidsmiljø og med å forebygge seksuell trakassering. Kurset er utviklet av de fire likestillingssentrene i Norge og tilbys i hele landet. HMX-kurset lærer din arbeidsplass å • Gjennomgå lovverk, roller og normer • Identifisere risikosituasjoner og risikogrupper • Enes om klare grenser og varslingslinjer • Skape et tryggere arbeidsmiljø Les mer om HMX på våre nettsider: Likestillingssenteret KUN lyser ut inntil to masterstipender på NOK 25.000,- til studenter som ønsker å skrive masteroppgave i et likestillingsperspektiv. Søknadsfrist er 1. november.  Illustrasjonsbilde: Adobe Stock. Likestillingssenteret KUN lyser ut masterstipender til studenter som ønsker å skrive oppgave i et likestillingsperspektiv. Vi vektlegger kunnskapsutvikling for å skape mer likestilling og inkludering. Vi ønsker derfor masteroppgaver innenfor ett av følgende områder:
Søknadsfrist 1. november 2020. Betingelser Det vil bli utbetalt kr. 12 500,- ved inngåelse av avtale. Resterende midler utbetales når masteroppgaven er godkjent i henhold til fremlagte fremdriftsplan. De som får tildelt stipend skal ha et 14-dagers skriveopphold ved KUN i Steigen i januar/februar 2020. Det skal i tillegg utarbeides en artikkel til bruk på likestillingssenteret KUNs hjemmeside og eventuelt medieoppslag. Ved spørsmål, kontakt Mari Wattum eller Karin Hovde. Om likestillingssenteret KUN Likestillingssenteret KUN jobber med likestilling, inkludering og ikke-diskriminering og er en brobygger mellom forsknings- og praksisfeltet. Fra våre kontorer i Steigen og på Steinkjer jobber vi både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. www.kun.no Et utvalg masteroppgaver skrevet av tidligere stipendvinnere finner du her. |
Kategorier
All
Arkiv
October 2020
|
RSS Feed
