Alene og skeiv
Deniz Akin og Elisabeth Stubberud har, i samarbeid med Skeiv Verden, skrevet en rapport om livssituasjonen for skeive enslige mindreårige asylsøkere på omsorgssenter og mottak. Den kan leses i sin helhet her eller på Bufdir sine hjemmesider.
I rapporten har de intervjuet skeive enslige mindreårige asylsøkere, og ansatte på omsorgssenter og i mottak. I korte trekk forteller de enslige mindreårige om mobbing, trakassering, overgrep, utfrysing, ensomhet og isolasjon på omsorgssentre og asylmottak. Særlig enslige mindreårige som bryter normer for kjønnsuttrykk har opplevd negative reaksjoner. Kjønn og seksualitet tematiseres ikke i tilstrekkelig grad, og de enslige mindreårige opplever ikke å ha fått nok informasjon etter ankomst til Norge. Konsekvensene kan være frykt, skam, usikkerhet om egne rettigheter, og dårlig tilrettelegging både på omsorgssenter og mottak og ved eventuell bosetting.
Når det gjelder de ansatte er det viktig at man ikke forutsetter verken at det finnes skeive barn og unge på institusjonen, eller åpenhet, for at man skal tematisere kjønn og seksualitet. De ansatte etterlyste også mer kompetanse; få har vært innom det å bryte med normer for kjønn og seksualitet i utdanningen, og få har hatt kompetanseheving på arbeidsplassen. Få oppgir at de har rutiner eller retningslinjer knyttet til å arbeide med denne tematikken.
Rapporten kan være nyttig for alle som jobber direkte med, eller tematisk i tilknytning til, enslige mindreårige asylsøkere, inkludert ansatte i omsorgssentre og mottak, verger og representanter, helsesøstre/helsesykepleiere, barnevern-, sosionom og andre relevante utdanninger, forvaltningen, politikkutviklere, og ideelle organisasjoner.
I rapporten har de intervjuet skeive enslige mindreårige asylsøkere, og ansatte på omsorgssenter og i mottak. I korte trekk forteller de enslige mindreårige om mobbing, trakassering, overgrep, utfrysing, ensomhet og isolasjon på omsorgssentre og asylmottak. Særlig enslige mindreårige som bryter normer for kjønnsuttrykk har opplevd negative reaksjoner. Kjønn og seksualitet tematiseres ikke i tilstrekkelig grad, og de enslige mindreårige opplever ikke å ha fått nok informasjon etter ankomst til Norge. Konsekvensene kan være frykt, skam, usikkerhet om egne rettigheter, og dårlig tilrettelegging både på omsorgssenter og mottak og ved eventuell bosetting.
Når det gjelder de ansatte er det viktig at man ikke forutsetter verken at det finnes skeive barn og unge på institusjonen, eller åpenhet, for at man skal tematisere kjønn og seksualitet. De ansatte etterlyste også mer kompetanse; få har vært innom det å bryte med normer for kjønn og seksualitet i utdanningen, og få har hatt kompetanseheving på arbeidsplassen. Få oppgir at de har rutiner eller retningslinjer knyttet til å arbeide med denne tematikken.
Rapporten kan være nyttig for alle som jobber direkte med, eller tematisk i tilknytning til, enslige mindreårige asylsøkere, inkludert ansatte i omsorgssentre og mottak, verger og representanter, helsesøstre/helsesykepleiere, barnevern-, sosionom og andre relevante utdanninger, forvaltningen, politikkutviklere, og ideelle organisasjoner.
