- Vi må tilby barna et trygt og åpent rom å utforske i
13.07.2022 – Strenge kjønnsnormer begrenser barnas opplevelser, de gjør at barna bare får tilgang på «halve» verden, sa Aarbakke i sitt innlegg under konferansen Likestilte barn lærer mest! i regi av KUN. Hun var på konferansen blant annet for å fortelle om Erasmus+-prosjektet «Fair Play». I prosjektet, som startet opp i 2019, har KUN samarbeidet med likestillingsorganisasjoner i Estland og Tsjekkia. Målet har vært å utvikle støttemateriell for ansatte i barnehage og skole som kan bidra til en mer likestilt oppvekst for barna. Les saken her. |
Fanget i stereotypiene: Minoritetsgutters erfaringer med å vokse opp i Norge
Minoritetsnorske gutter og menn opplever ofte negative forventninger i kombinasjon med krav om å ta seg sammen. Resultatet kan bli en tristhet, redsel og ensomhet som aldri blir synlig for de som er satt til å hjelpe. Mange minoritetsnorske gutter får ikke den støtten de trenger, verken hjemme eller på skolen. Det kan være unge menn som er utagerende, har utfordringer med rus, slåss mye og sliter med konsentrasjonen, kommer for sent, plager andre på skolen, har dårlig kontakt med lærere og andre voksne eller som oppleves som respektløse og vanskelige å bygge tillit til. Men vi må huske at de også er mye mer enn dette. Publisert på Bedre Skole, Tidsskrift for lærere og skoleledere, 2/2022, s.24 |
På tide med en romsligere mannsrolle
01.06.2022 Å få menns erfaringer sterkere inn i likestillingsdebatten er viktig for menn og gutter, men også for hele likestillingsfeltet. I samfunnsdebatten har menn og likestilling i stor grad handlet om fedres rettigheter etter samlivsbrudd og om hvor mange uker vi skal ha med fedrekvote. Det har handlet om at gutter har dårligere karakterer enn jenter og høyere frafall i skolen. Disse sakene er viktige, men det finnes flere likestillingsutfordringer vi trenger å få bedre innsikt i. Som kompetansesentre som jobber praktisk med likestilling, ser vi at det trengs en bredere forståelse av hva som er menn og gutters likestillingsutfordringer. Det er også viktig å begynne tidlig med bevisstgjøring om hvordan trange maskulinitetsnormer kan begrense gutters liv. Les kronikken her. |
Rasismefri kulturhovedstad 2024?
21.05.2022 De av oss som opplever rasisme og diskriminering har ofte gode innspill på hva utfordringene er og hva som kan gjøres. Likestillingssenteret KUN arrangerer dialogmøter om rasisme og diskriminering, der berørte og kommunene møtes til dialog og sammen utarbeider tiltak i arbeidet med å sikre trygge kommuner for alle. Vi har sett at dette er viktig. Vi oppfordrer derfor ordfører Pinnerød og et samlet kommunestyre i Bodø til å igangsette arbeidet med å lage en handlingsplan mot rasisme, hets og diskriminering. Les innlegget her. |
Robert har valgt å være åpen om angsten
30.04.2022 Linn Bylund, seniorrådgiver ved Likestillingssenteret KUN, sier at det i samfunnet ligger noen forventninger til hvordan jenter og kvinner skal være, og hvordan gutter og menn skal være. – Når det gjelder gutter og menn snakker vi om maskulinitetsnormer, om at de skal være tøffe og sterke, og her ligger det en forventning om grenseløshet, som innebærer at de skal pushe både hverandres og egne grenser, noe som kan være skadelig. Hun sier at dette gjenspeiles i statistikken over menn og ulykker, og menn og misbruk av alkohol og narkotika. Bylund vil normene til livs, og sier at vi i tillegg til å skape en bevissthet, også må sørge for endringer. Les saken her. |
8. mars-markering på KUN
11.03.2022
Leder Mari Wattum ønsket et publikum på nærmere tjue interesserte velkommen til årets markering på likestillingssenteret KUN i Steigen. Hun presiserte betydningen av kontinuerlig arbeid mot blant annet overgrep, menneskehandel og diskriminering på grunn av hudfarge, og for kvinnehelse, like lønn og abort. Hovedtaler for dagen var rådgiver Helene Rød, som snakket om tilgangen til abort under pandemien. Les saken her. |
Får mer penger - nå vil de ansette flere
03.03.22
Likestillingssenteret KUN får utvidet sine økonomiske rammer i 2022. – Vi er veldig fornøyd med at Regjeringen anerkjenner arbeidet vi og de andre likestillingssentrene gjør ved å øke grunntilskuddet i 2022, sier daglig leder for KUN i Steigen, Mari Wattum, til Avisa Nordland Alle de fire likestillingssentrene i Norge får økte budsjetter i 2022. Regjeringen styrket bevilgningen i år med fem millioner kroner til 21,4 millioner. Les saken her. |
Håvard (18) bruker neglelakk: – Jeg gir litt faen 💅🏽
20.02.2022
– Kultur, trender og holdninger sprer seg lettere med sosiale medier. Det sier Linn Bylund, seniorrådgiver i likestillingssenteret KUN. Trender for skjønnhet og bekledning er alltid i utvikling. – Før var det veldig stramme rammer for hva både kvinner og menn kunne kle seg i. Men med internett og sosiale medier har grensene blitt mer utvisket. På noen områder er det i dag mer frigjort. Det ble tidligere aksept for kvinner å gå i herreklær enn for menn å gå i kvinneklær, for eksempel. Men nå er det herrenes tur å utfolde seg estetisk mer slik de vil. Som for eksempel å bruke neglelakk og øredobber. Les saken her. |
Kjempesuksess i fjor, satser på nytt arrangement i år
14.01.2022
Fjorårets prideparade ble en stor suksess med veldig bra oppslutning til tross for kort tid til planlegging og begrenset økonomi. Rådgiver Marianne Gulli på KUN opplyser i en mail til ordføreren og oppvekstlederen i Steigen kommune at KUN er i gang med å planlegge et nytt arrangement. - Med en solid arbeidsgruppe satser vi på en enda bedre og større Pride, på enda flere arenaer. Som kjent var årsaken til at Pride ble arrangert en rekke negative opplevelser og holdninger, blant annet i skolemiljøet. Vår oppfordring til dere er derfor å ta Pride inn i skolen, som en måte å følge opp både oppfordringene og løftene fra fjorårets Pride, skriver Gulli. Les saken her. |
Tariq (27) føler han må «bevise» at han er snill: – Skulle ønske jeg slapp det
19.11.2021
Det er han ikke alene om å føle. I august publiserte Likestillingssenteret KUN, i samarbeid med Mental helse ungdom, en rapport om hvordan norske minoritetsmenn har det i Norge i dag. – Disse begrensningene er ofte like store eller større fra storsamfunnet. Det er særlig stigma, stereotypier og rasisme som kanskje er den sterkeste formen for kontroll i deres liv, sier Marianne Gulli. Les kronikken her. |
Ingen spurte hvorfor «Ahmed» utagerte: – De så meg ikke som et offer
12.11.2021
Det er ikke sjeldent vi hører om jenter som lever i et strengt kontrollert regime i familien, men for første gang har det blitt sluppet en forskningsrapport som undersøker hvilke konsekvenser negativ sosial kontroll har på den psykiske helsen til unge innvandrermenn. Forskning på sosial kontroll blant minoritetsungdom har hittil tatt utgangspunkt i jenters fortellinger. Rapporten konkluderer med at stereotypien som er dannet om innvandrermenn av majoritetssamfunnet begrenser deres mulighet til å få hjelp. Les saken her. |
Flerspråklig utdanning i Latin-Amerika – konsekvenser av pandemien
13.10.2021 Latin-Amerikas historie er bygget på kolonialisering, utrydding og marginalisering av urfolk. Men det er også en historie om folkenes motstand og utholdenhet. Over 500 urfolk lever i det vi i dag kjenner som Latin-Amerika. Brasil, Colombia, Mexico og Peru er landene med størst antall urfolk, mens Bolivia og Guatemala har den største andelen innbyggere som er urfolk. Det anslås at om lag 10 prosent av den latinamerikanske befolkningen – altså over 60 millioner mennesker – er urfolk. I lys av historiens angrep på dem og den ekstreme rasismen som fremdeles lever i beste velgående, er det fortsatt mange som ikke kjenner eller vedkjenner seg egen identitet. Les fagartikkelen her. |
Nominert til jentepris - konkurrerer med 50 andre
05.10.2021
Likestillingssenteret KUN er blant mer enn 50 nominerte kandidater til Jenteprisen 2021. Det er ordføreren i Steigen, Aase Refsnes, som har nominert likestillingssenteret KUN i Nordfold til Jenteprisen. Jenteprisen deles ut på FNs internasjonale jentedag 11. oktober av Plan International Norge og Costume. Prisen deles ut til en person, organisasjon eller bedrift i Norge som har gjort en ekstra innsats for likestilling og arbeidet med å stoppe diskriminering, vold og overgrep mot jenter.Les saken ser. |
Den farlige pedagogikken
24.09.2021 26. september 2014 ble 43 lærerstudenter i Mexico bortført og «forsvunnet». Vi er kanskje ikke vant med begrepet å bli forsvunnet, men det er i høyeste grad realiteten i Mexico. Tvungne forsvinninger er en metode som ble aktivt brukt av militærdiktaturer i hele Latin-Amerika, og det brukes fortsatt den dag i dag. Studentene ble forsvunnet, og hendelsen blottla dermed den mexicanske statens sanne ansikt: hvor tett sammenvevd narkokartellene er med politi, militæret og den politiske makteliten, et gjennomkorrupt statsapparat og rettsvesen, der forsvinninger skjer på nesten daglig basis, og hvordan store deler av befolkningen lever uten rettssikkerhet. Les fagartikkelen her. |
Også menn blir utsatt for negativ sosial kontroll
20.08.2021
– Forskning på sosial kontroll blant minoritetsungdom har hittil tatt utgangspunkt i kvinners fortellinger. Der blir mennene beskrevet som utøvere av kontroll og vold, sier forsker Minela Košuta til Kilden kjønnsforskning. Košuta og Marianne Gulli ved KUN Likestillingssenter står bak en rapport om hvilke begrensninger unge minoritetsnorske menn opplever og konsekvensene disse har for deres psykiske helse. Rapporten bærer tittelen Invadert og forlatt og forteller om unge menn som blir utsatt for vold og rasisme og som må jobbe hardere for å bli vurdert på lik linje som majoritetsnorske. Les saken her. |
Utnyttelse av sårbare mennesker for menneskehandel
30.07.2021
I dag, 30. juli, er verdensdagen mot menneskehandel. Hvordan gikk det egentlig med dem som var utsatt for menneskehandel i et nedstengt samfunn? Likestillingssenteret KUN, i samarbeid med Krisesenteret i Salten og RVTS Nord, er i gang med å etablere et Tveroperativt kompetanseteam for arbeidet mot menneskehandel i Salten (ToKt). Vi ønsker å skape en plattform for å øke bevisstheten om ulike former for utnyttelse av sårbare for menneskehandel. Vi må tro på at det skjer for å i det hele tatt kunne se det, og det er for i dag for lite bevissthet rundt temaet. Les kronikken her. |
Historisk prideparade i kommunen - hver tiende innbygger møtte opp
19.06.2021
For første gang ble det arrangert prideparade i Steigen og for første gang har regnbueflagget vaiet utenfor rådhuset i kommunesenteret Leinesfjord. Der hadde over 200 personer, nesten ti prosent av innbyggerne i kommunen, møtt opp for å vise sin støtte til homofile, lesbiske og andres kamp for et mer inkluderende samfunn. Les saken her. |
En bok om mennesker, kjærlighet og livet
08.04.2021
«Skeiv» forteller historiene til Lemis, som er trans og muslim og elsker Tromsø, JJ, som er en sterk vakker, skeiv og svart kvinne, Heikka, som er skeiv og same, Fatuma, som er somalier og blind, Arthur, som er aktivist, transmann og svart, Ariel, som ikke kan leve uten musikk og homoikoner som Madonna, samiske Lisa som hele livet hadde trodd hun var hetero, og Amir som er en romantiker og forteller om livet med rullator og rullestol. Alle historiene er illustrert av Linn Marita Engan Hallås. Bokas redaktører er Begard Reza i Salam og Marianne Gulli i KUN. Les saken her. |
Inkluderende kampdag!
08.03.2021
Kvinners og transpersoners rettigheter står ikke i motsetning til hverandre, på samme måte som majoritetskvinners og minoritetskvinners rettigheter, eller normfungerende eller normutfordrende kvinners rettigheter ikke står i motsetning til hverandre. Vi må bli enda bedre på å se alle former for undertrykkelse og privilegier samlet. Når majoritetskvinner lager løsninger istedenfor å spørre hva minoritetskvinner synes er viktig, så hopper vi over hele problemet. Feministisk kamp handler om å slåss mot forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn, seksualitet, hudfarge, funksjonsevne og klassebakgrunn og å bryte ned de maktstrukturene som muliggjør denne forskjellsbehandlingen. Les kronikken her. |
8 (av minst 8000) grunner til å markere 8. mars
07.03.2021
Du trodde kanskje at likestillingen har kommet så langt at vi ikke lenger trenger kvinnedagen 8. mars? Det siste året har vi sett en rekke eksempler på hvordan sårbare grupper blir enda mer sårbare under kriser, også likestillingen har fått et hardt slag under pandemien både nasjonalt og globalt. Årets kvinnedag er derfor viktigere enn den har vært på lenge. Her får du åtte, av minst 8000 grunner til dette. Les kronikken her. |
Drit i rosa og lyseblå!
06.03.2021
Hun mener vi må bli mer klar over hva vi sier og gjør, og hvorfor. Og så er det særlig en ting som irriterer Karin Hovde grenseløst. Nestleder og seniorrådgiver Karin Hovde har blitt intervjuet om likestilling og 08.03.2021 i Trønder-Avisa. Les intervjuet her |
Voldsforebygging i pandemitider
01.02.21
Å velge mellom pest og kolera er et kjent uttrykk for et umulig valg mellom to ubehagelige alternativer. Mye har vært ubehagelig under koronakrisen, og med nesten et år med kriseberedskap og smitteverntiltak bak oss, begynner vi nå også å ane konsekvensene av unntakstilstanden og hvordan den har påvirket hjelpeapparatet og voldsutsatte. Det er tid for å høste erfaringer med hva som skjer med oss i isolasjon og hvordan dette påvirker vold i nære relasjoner. Hva kan vi lære av det vi har gjort? Les kronikken her. |
Kroppshåret menn ikke kan ha
Seniorrådgiver Fredrik Langeland har blitt intervjuet i NRKs samfunnspodden om menn og menns kroppshår.
Hør podkasten her |
Sårbar oppvekst på nett
Barn og unges oppvekst er i flyttet til digitale medier, der voksne ikke er til stede. Hva gjør vi med det?
Kronikken ble blant annet publisert i Vårt Land 01.10.2020 og er skrevet av Mari Wattum, daglig leder, Likestillingssenteret KUN, Åsta Einstabland, daglig leder, Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, Are Saastad, daglig leder, Reform – ressurssenter for menn, Goro Ree-Lindstad, direktør, Likestillingssenteret. Kronikken kan leses her |
Vi må snakke mer om eldre og seksualitet
Mange tenker nok at sex er noe som bare yngre mennesker har, men seksualiteten følger oss livet gjennom. Eldre har også sex, intimitet og romantiske relasjoner. Dette må vi snakke mer om, skriver prosjektgruppa Eldre og seksuell helse i en kronikk til Dagsavisen 07.10.2020 og Vårt Land 04.10.2020.
Kronikken kan leser her |
Depresjon og angst, selvmordstanker og selvmordsforsøk er betydelig høyere blant lesbiske, homofile og bifile
Pride er en god anledning til å feire kjønns- og seksualitetsmangfoldet og lære om vår felles historie. Det er heldigvis lenge siden det var forbudt å være skeiv i Norge, men rommet for hvem vi kan være, elske og hvordan vi kan leve er fortsatt smalt. Pride er derfor også en gyllen anledning til å ta opp viktige spørsmål som: Hvordan kan vi gjøre det bedre å leve som skeiv i Steinkjer?
Publisert i Trønderdebatt 16.09.2020 |
Derfor er det så viktig at man har arrangementer som Mo i Rana Pride, som markerer at byen er et trygt sted for alleMo i Rana Pride er en god anledning til å feire kjønns- og seksualitetsmangfoldet og lære om vår felles historie. Det er heldigvis lenge siden det var forbudt å være skeiv i Norge, men rommet for hvem vi kan være, elske og hvordan vi kan leve er fortsatt smalt. Pride er derfor en gyllen anledning til å ta opp viktige spørsmål.
Publisert i Rana Blad 08.09.2020 |
Rommet for hvem vi kan være og hvem vi kan elske er fortsatt smalt
Pride er en god anledning til å feire kjønns- og seksualitetsmangfold og lære om vår felles historie. Det er heldigvis lenge siden det var forbudt å være skeiv i Norge, men rommet for hvem vi kan være, elske og hvordan vi kan leve er fortsatt smalt, skriver Linn Bylund (seniorrådgiver), Marianne Gulli (rådgiver) og Fredrik Langeland (seniorrådgiver) ved Likestillingssenteret KUN i en kronikk publisert blant annet i Harstad Tidende 03.09.2020
Kronikken kan leses her |
Det finnes mange dårlige måter å håndtere varsel på
Rådgiver Marianne Gulli mener lærdommen fra Giske-bråket og fylkesårsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti er hvordan varsler ikke skal håndteres.
Kronikken ble publisert i Trønder-Avisa 02.09.20, og i Avisa Nordland 03.09.20 Kronikken kan leses her |
Kristne utsatt for sosial kontroll blir oversett
Kristne som melder fra om negativ sosial kontroll i lukkede kristne trossamfunn, blir ofte oversett av hjelpeapparatet, mener Minela Košuta, ekspert på feltet.
Publisert i Vårt Land 20.07.2020 |
Bydelsmødre etablerer seg på bygda
Bydelsmødrene er en organisasjon som jobber for integrering av kvinner med minoritetsbakgrunn og lite sosialt nettverk som startet i Oslo. Nå starter de avdeling i Grong.
Publisert i Namdalsavisa 21.06.2020 |
Hvem avgjør om du er krenket?I en pågående sak hvor en elev har filmet opp under skjørtet til en lærer har forsvareren uttalt at man ser ikke annet på filmen enn det som eksponeres på stranda en varm sommerdag.
- Seksuell trakassering foregår ikke i et vakuum, men der omgivelsene tillater det, skriver Karin Hovde og Linn Cecilie Rotvold Bylund. De henviser til kjente hersketeknikker som ofte brukes for å minimere et alvorlig samfunnsproblem, i stedet for at samfunnet blir mer tydelig på hva som er akseptert oppførsel. Publisert i Trønder-Avisa 28.05.2020 |
Voldsalarm i bakvendtlandI et av verdens mest likestilte land har vi samtidig noe vi kaller det nordiske paradokset; at menn utsetter kvinner for så mye vold. Hver fjerde norske kvinne vil oppleve vold eller trusler om vold, og en av ti kvinner vil bli utsatt for voldtekt.
Skrevet av seniorrådgiver Mari Helenedatter Aarbakke, publisert i an.no 08.03.2020 |
Doavisa gjør ungdommer klokereSteinkjer Unge Kvinners Sanitetsforening og likestillingssenteret KUN har utviklet ei Doavis for ungdom som går på ungdomsskolen. Her kan ungdom lese om temaer de selv har gitt uttrykk for at de ønsker å vite mer om.
Les mer på Norske Kvinner Sanitetsforening her |
Film og samtaler om sosial kontrollTre videoer med etterfølgende refleksjonsøvelser skal gjøre det lettere for deg som jobber med unge å snakke om sosial kontroll.
Prosjektet heter Hvem vil du være? og handler først og fremst om sosial kontroll, men er også innom andre temaer. Vi har samarbeidet med RVTS og Frihetsteateret på dette prosjektet. Publisert i Utrop 07.02.2020 |
Kjønn og skjermbrukDet er mange bekymringer knyttet til barn og unges skjermbruk, men det finnes også muligheter man ikke bør overse når det gjelder det å utfordre normer for kjønn. Samtidig mangler det mye kunnskap på dette feltet.
Jenter og gutter har ulike utfordringer i dag når det kommer til kjønn og likestilling. Dette kommer frem i #UngIDag-utvalgets nylig fremlagte NOU, Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Likestillingsutfordringer blant barn og unge, som bl.a. legger vekt på at «kjønnsnormer bidrar til å begrense individers mulighetsrom». Publisert i Dagsavisen 16.12.2019 |
Fredrik har fulgt «Mannegruppa Ottar» – spesielt én ting var overraskendeTirsdag 19. november markeres i store deler av verden. 19. november er nemlig Den internasjonale mannsdagen, og ble arrangert på Stormen bibliotek i Bodø.
I Bodø ble dagen markert i Stormen bibliotek, og én av foredragsholderne var Fredrik Langeland. Han holdt foredraget «Mannegruppa Ottar – et identitetspolitisk prosjekt for norske menn»? Publisert på an.no 20.11.2019 og kan lastes ned her |
Bedre helsetjenester for unge skeive!
Målet med fagdagene er å øke kompetansen om seksuell helse, identitet og psykisk helse blant helsepersonell, isvær helsesykepleiere og kommunepsykologer, slik at kommunene kan tilby enda bedre helsetjenester i møte med skeive ungdommer
Publisert i Trønder-Avisa 25.09.2019 og kan lastes ned her |
Doavis for ungdom!Steinkjer Unge Kvinners Sanitetsforening og likestillingssenteret KUN har utviklet en doavis for ungdom på ungdomsskolen. Målet med Doavisa er å gi ungdommene svar på spørsmål de har innen konkrete temaer som følelser, forelskelse og kropp, men som de uttrykker at de får for lite informasjon på skolen ellers.
Prosjekt ansvarlig på KUN: Linn Bylund Publisert på facebook 01.08.2019 |
Skal motvirke seksuell trakassering
Etter første møte i styringsgruppen for prosjektet Trygg på festival er ambisjonen klar: "Nå kommer sjekklisten som kan gi kommuner et nytt redskap for å vurdere seriøsiteten til norske konsertarrangører"
Publisert i Trønder-Avisa 14.06.2019, les saken i helhet her |
Når vi sier rasisme og homofobi, hvorfor hører du bare homofobi?
"Media er bare interessert i å høre om homofobi i innvandrermiljøer. Når de av oss som er skeive med innvandrerbakgrunn forteller om diskriminering i majoritetssamfunnet og i møte med norske institusjoner hører ikke folk etter."
Publisert på nordnorskdebatt.no 04.06.2019 |
Å få jobb er hardt arbeid for flyktninger i distrikteneEt integreringsprosjekt skal få flere av flyktningene i Lierne kommune til å bli i den lille kommunen.
Publisert på nationen.no 26.04.2019 |
Levekårsrapport om skeive innvandrere anbefaler at helsetjenestene bidrar til åpenhet
Innvandrere som er skeive, kan oppleve dobbel stigmatisering. Mange lever med traumer, skam og frykt for diskriminering, viser en rapport fra 2018. Forsker Elisabeth Stubberud kommer med konkrete anbefalinger til helsetjenestene.
Publisert på napha.no 25.04.2019 |
Kvinner blir glemt Æres den som æres bør. Å bli glemt kan skje den beste, det ser vi når vi går tilbake i historien. Folkemusikere har visst det lenge, arkeologer vet det, og vi som er opptatt av kvinners rettigheter og muligheter vet det også. Når vi leter etter kvinnene i historien gir det en mulighet for å lære noe om dem og deres liv. Det gir også grunn til å reflektere over hvorfor de er så få, og hvorfor vi ikke har hørt om dem før?
Publisert i Avisa Nordland 08.03.2019, og kan leses her |
KUN- en betydelig kompetansebedriftPublisert i Lokalavisa NordSalten 8.03.2019, og kan leses her
|
Står sammen i kampen mot religiøs undertrykkelse av barn
Vi må konsentrere oss om skadelig religiøs praksis snarere enn religionen som sådan, sier vår rådgiver
Minela Košuta på rapportlansering «Små sko, stor tro» og «Ditt liv, dine rettigheter». Gratulerer til Hjelpekilden Norge, Redd Barna og Født Fri med lansering av to viktige rapporter. Rapportene kan leses her og her. Publisert på fritanke.no 15.02.2019 |
Skeive minoritetsgutter betaler en høy pris for å være seg selv
«Amir» kunne ønske han var «streit». «Usman» har ennå ikke helt kommet ut av skapet. Ifølge den ferske rapporten «Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge» kommer det frem at mange skeive med innvandrerbakgrunn, ikke ønsker at informasjon om deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet skal komme ut, særlig ikke til familien.
Publisert i Aftenposten 16.02.2019 |
Ytringsfrihet for hvem?
Er «fuck politi» mer krenkende enn at nynazister okkuperer bysentrum?
Lørdag 8. desember ble rapperen Marcus Mosele, kjent som «Kamelen», arrestert av politiet under en konsert på utestedet Kick i Kristiansand. Arrestasjon skjedde bare 20 minutter etter at konserten hadde startet. Politiets begrunnelse var at artisten sa «fuck politi» tre ganger. Utsagn ble tolket som «forulemping av politiet og forsøk på vold». Debattinnlegg av Minela Košuta og Ronald Mayora Synnes Publisert i Dagsavisen 21.12.2018 |
Skeive samiske ungdom føler de ikke får hjelp fra helsevesenetStudien "Den eneste skeive på bygda? unge LHBT-personers bruk av kommunale helsetjenester" har sett på helsetjenester i kommuner, og informasjon til skeive unge og unge voksne. Rapporten ble sist presentert under en fagdag i Tysfjord. NRK Sápmi var også tilstede og har publisert en sak om rapporten. Om lag 25 personer deltok, og dagen ble gjennomført i samarbeid med Prosjektet Jasska/Trygg, Bufdir, MHU og SANKS. Camilla Mariell Olufsen fra Skeiv Ungdom deltok på fagdagen og sier til NRK at hun ser på dette som en begynnelse på noe bedre for skeiv ungdom.
Publisert på NRK 13.12.2018 |
Utsettes for dobbel diskriminering"Skeive med innvandrerbakgrunn i Norge er ekstra sårbare, ifølge en fersk undersøkelse. Mange har blitt utsatt for vold, og over halvparten sier de har hatt selvmordstanker". NRK skriver om rapporten "levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn". Rapporten er skrevet av KUN og Nordlandsforskning på oppdrag for Bufdir og tematiserer hvordan det er å leve som lesbisk, homofil, bifil, transperson og interkjønnperson (lhbti-person) med innvandrerbakgrunn i Norge.
Reportasjen ble publisert i NRK 3.12.18 og kan leses i sin helhet her Rapportforfatterne Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud og Henrik Karlstrøm har også publisert en kronikk i Dagbladet som sammenfatter noen av hovedfunnene fra rapporten. Publisert på Dagbladet 05.12.2018 |
Barn får færre valg"Når man markedsfører produkter som er spesifikt rettet inn mot de ulike kjønnene, blir det forventet at barn skal leke på en viss måte ut fra det kjønnet de har". Linn Bylund intervjues av Dagsavisen i anledning Bohus' nye katalog. De reklamerer med rosa kjøkkenbenk og blå snekkerbod. Barn som leker etter kjønnsnormen får ofte får mer anerkjennelse fra voksne. Da kan det blir ekstra vanskelig for barn som ikke faller innenfor de tradisjonelle rammene, å oppsøke den leken de egentlig vil.
Publisert i Dagsavisen 17.11.2018 |
Folket i nye Steinkjer skal bli sett og hørtTrønder-Avisa har laget en reportasje om vårt prosjekt for aktiv medvirkning i nye Steinkjer kommune. 1. januar 2020 blir Steinkjer og Verran til nye Steinkjer kommune. Et viktig mål i sammenslåingen er å utvikle lokaldemokratiet i nykommunen i aktivt samspill med innbyggerne. På oppdrag fra kommunen samler derfor KUN ulike interessegrupper for å kartlegge innbyggernes behov for informasjon og medvirkning. Det siste året har vi møtt mye engasjement og tatt del i gode diskusjoner
Publisert i Trønder-Avisa 13.11.2018 og kan leses her |
Å elske personer, ikke kjønn
"Vi vil alle bli elsket for den vi er, uansett hvem vi er, men det er ikke sikkert at det er kjempeviktig at voksne forstår alt ungdommen holder på med. Elisabeth Stubberud blir intervjuet i denne fine helgereportasjen om kjønn, seksualitet og ungdommens frihet til å definere seg selv. De som faller utenfor heteronormen ikke så ofte blir møtt med så mye forståelse blant andre. Det er mye vi som enkeltpersoner kan gjøre. Det handler om å møte kanskje spesielt unge skeive med åpenhet, nysgjerrighet og aksept. Å ikke være redd for å lese seg opp på temaet, for eksempel.
Publisert i Sunnmørsposten 10.11.2018 og kan leses her |
Framleis ikkje greit å vere feminin mann"SKAM betydde mykje for identitetsbygginga til skeive ungdommer, men eit homotolerant samfunn aksepterer ikkje nødvendigvis økt kjønnsmangfald". Seniorrådgiver Elisabeth Stubberud og forsker Stine H. Bang Svendsen ble nylig intervjuet av Kilden Kjønnsforskning om kjønnsholdninger i dagens samfunn. Intervjuet ble gjennomført på grunn av deres nylig publiserte artikkel om skeiv identitetsbygging, der de tar utgangspunkt i den populære NRK-serien.
Publisert i Kilden Kjønnsforskning 9.10.2018 |
Vi jobber mot seksuell trakassering
Bare det å få snakket sammen om seksuell trakassering og få høre at opplevelser knyttet til personers grenser, kan oppleves helt forskjellig fra person til person. Dette kurset gir en trygghet når det kommer til hvor grensene kan trekkes, sier HR-sjef i Nordland fylkeskommune.
Publisert i Avisa Nordland 28.09.2018 og kan leses her |
Løft for skeiv oppvekst"Det er heldigvis lenge siden det var forbudt å være skeiv i Norge, men rommet for hvem vi kan være, elske og hvordan vi kan leve er fortsatt smalt. Det er på tide med et kunnskapsløft for en trygg, skeiv oppvekst, for alle". Les Elisabeth Stubberud og Linn Bylund sin kronikk om behovet for mer skeiv kunnskap
Publisert i Avisa Nordland 27.09.2018 og kan leses her |
Do-avisa hjelper ungdom med viktige spørsmålDet startet egentlig som en tulleidé - sier Cathrine Haugan i Steinkjer Unge Kvinners Sanitetsforening i denne reportasjen om doavisa. Avisa lar ungdom lese om blant annet seksualitet, kroppspress, religioner, omskjæring og tvangsekteskap. For på do er det ingen som ser hva du leser. Et formål med avisen er at alle følelser og tanker i en sårbar ungdomstid er normale, i alle sine ulikheter.
Notisen ble publisert i NKS medlemsblad "Fredrikke" i september 2018 |
Demokratifestival for hvem?Ord som demokrati, meningsutveksling og ytringsfrihet sirkulerer hyppig på Arendalsuka. Samtidig er det mange som ikke kan eller ønsker å være tilstede. Hvem er de som ikke har tilgang? Og hvorfor er alt så hvitt under Arendalsuka? spør Elisabeth Stubberud sin kronikk.
Publisert i Dagsavisen 22.08.2018 |
Kommune kjenn ditt ansvar"Likestilte barn leker best, men hverdagsheltene i barnehagen trenger tid og kunnskap for å nå målet om likestilling og ikke-diskriminering". Les Linn Bylund og Marianne Gulli sitt leserinnlegg om behovet for økt kunnskap for en likestillingsfremmende, normkritisk og åpen barnehagehverdag.
Publisert på an.no 16.06.2018 og kan leses her |
Fortsatt ikke lett å komme ut av skapet"Er du heterofil, grubler du sjelden på hvordan du skal få fortalt det til dine nærmeste. Er du skeiv, har du som regel en «ut av skapet»-historie – og vet nøyaktig når du fortalte det til noen for første gang". Forsker Lin Prøitz snakker om å være skeiv i Norge i dag og om kartleggingsarbeidet «The only gay in the village» som hun gjennomfører sammen med Elisabeth Stubberud ved KUN.
Publisert på Psykologisk institutt (UiO) 21.06.2018 |
Den kuleste knuten"Reglene kan ufarliggjøre handlinger. Derfor er knuteregel 10 så fantastisk. Fordi sex uten samtykke = voldtekt, og nei betyr alltid nei. Så stryk merket på buksa, men enda viktigere: les Amnestys seks huskeregler om sex. Da får du den tøffeste knuten i lua, og sex er så deilig når begge har lyst. (...) Vær grei med hverandre, og fortsatt god russetid!" Les rådgiver Marianne Gulli sin oppfordringen til årets russ.
Publisert på an.no 03.05.2018 |
Vi kan ikke la være å snakke om seksuell trakassering
"Krenkende ord som hore og felleshøl er en del av
ungdommens språk. Grensesetting og seksuell trakassering var tema da 10. trinn ved Verdalsøra ungdomsskole fikk besøk av KUN tirsdag". Publisert i Trønder-Avisa 07.02.2018 og kan leses her |
Vil gi ungdommen sex-svar på do"Følelser, forelskelse, kropp, legning, sex og grensesetting er tema som kan være vanskelig å snakke om. Nå kan skoleungdom i Steinkjer og Verdal få nyttig info – på do". Les Trønder-Avisa sin reportasje om do-avisa, et samarbeidsprosjekt mellom Norske Kvinners Sanitetsforening og KUN.
Publisert i Trønder-Avisa 02.02.2018 og kan leses her |
Gutter skal være aktive, jenter skal være stille"Kjernen i ulikheten er at vi møter barna ulikt. Vi snakker forskjellig til dem og gir dem ulik oppmerksomhet. Voksne i barnehagen gir gutter mer tid, oppmerksomhet og hjelp. Det går igjen i alle barnehager som er undersøkt og det favner bredt" Rådgiver ved KUN, Linn Bylund, forteller i denne reportasjen om vårt arbeid med likestilling i barnehager.
Reportasjen ble publisert i Adressa, Aftenposten Fedrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Bergens tidende i februar 2018, og kan leses i sin helhet her |
Den levende landsbygda"Distriktssamfunn sett med kjønnsblikk er hjertesaken for oss på KUN. Den kjønnsdelte arbeidshverdagen på bygda skaper utfordringer både for de som velger tradisjonelt og de som bryter normen. Hvordan kan folk skape seg gode liv på bygda om ikke forbildene finnes og man snakker høyt om alternativene? Les Lindis Sloan og Linn Bylund sin kommentar i forkant av FNs Kvinnekommisjonsmøte i New York, der de deltok som en del av FOKUS' delegasjon.
Publisert i Fokus 1/2018 (s.20), og kan lastes ned her |
Rapport om levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn lansert i Oslo"Skeive med innvandrerbakgrunn i Norge er ekstra sårbare, ifølge en fersk undersøkelse. Mange har blitt utsatt for vold, og over halvparten sier de har hatt selvmordstanker". NRK viser i en reportasje til funnene fra rapporten om levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn. Rapporten er skrevet av KUN og Nordlandsforskning, på oppdrag fra Bufdir, og tematiserer hvordan det er å leve som lesbisk, homofil, bifil, transperson og interkjønnperson (lhbti-person) med innvandrerbakgrunn i Norge
Statsråd Linda Hofstad Helleland deltok på lanseringen. Til nrk sier hun at "Vi må snakke om problemet i det offentlige ordskiftet. Alle, uansett bakgrunn, skal ha mulighet til å leve frie liv og elske den man vil. Ikke minst er det viktig å snakke om dette med foreldre og familie, som kan oppleve stigmatisering fra nettverk og kulturer rundt". Rapporten kan leses i sin helhet her |
Vellykket lansering av "Den eneste skeive på bygda"
Onsdag 28.11 ble rapporten "Den eneste skeive på bygda" lansert på Sametinget under fagdag om lhbtiq og mental helse i samiske samfunn Rapporten tar opp hvordan det er å vokse opp som ung og skeiv i kommuner rundt om i Norge, med fokus på unges bruk av kommunale helsetjenester. Den har også hatt et særskilt fokus på kommuner som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk. Hele fagdagen kan sees på Sametingets TV. Du kan også lese hele rapporten her Rapporten er skrevet av Elisabeth Stubberud fra KUN, Lin Prøitz fra Forskerkollektivet og Hasti Hamidi fra Mental helse ungdom. |
En (u)konvensjonell markering av Istanbulkonvensjonen
1. november 2017 trådte Europarådets konvensjon om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) i kraft i Norge. På ettårsdagen inviterte Justis- og beredskapsdepartementet til en konferanse hvor myndigheter og sivilt samfunn samtalte om hvordan konvensjonen kan styrke samarbeid og sikre høy prioritet til arbeidet mot vold i nære relasjoner fremover. Les rapporten "The Nordic Way" |
Vi jobber mot seksuell trakassering
Torsdag 27.9 var KUN og holdt HMX-kurs for stabsavdelingen i Nordland fylkeskommune. "Bare det å få snakket sammen om seksuell trakassering og få høre at opplevelser knyttet til personers grenser, kan oppleves helt forskjellig fra person til person. Dette kurset gir en trygghet når det kommer til hvor grensene kan trekkes, sier HR-sjef i NFK i denne reportasjen i Avisa Nordland Reportasjen sto på trykk 28.9 i Avisa Nordland og kan leses i sin helhet her |
Vi gratulerer Aurora Sørsveen med sin Mastergrad i Filosofi (Mphil in childhood studies) ved NTNU
Aurora var masterstipendiat på KUN høsten 2017, med et to ukers studieopphold i Steigen. Hennes masteroppgave har tittelen ‘The ageless’: Age-disputed unaccompanied minor asylum seekers – caught between constructions of childhood and adulthood og er en kvalitativ intervjustudie gjennomført blant aktører med tilknytning til asylmyndighetene Les sammendraget og masteroppgaven i sin helhet her |
Løft for skeiv oppvekst
"Det er heldigvis lenge siden det var forbudt å være skeiv i Norge, men rommet for hvem vi kan være, elske og hvordan vi kan leve er fortsatt smalt. Det er på tide med et kunnskapsløft for en trygg, skeiv oppvekst, for alle". Les Elisabeth Stubberud og Linn Bylund sin kronikk om behovet for mer skeiv kunnskap Teksten sto på trykk i Avisa Nordland 27.9 og kan leses i sin helhet her |
Vi gratulerer Minela Kosuta så mye med Mastergrad i sosiologi og sosialt arbeid ved universitetet i Agder!
Minela var masterstipendiat på KUN i 2018, med et to ukers studieopphold i Steigen. Oppgaven hennes er en institusjonell etnografisk studie av sosial kontroll, og heter «Av og til kunne jeg ønske jeg hadde en hijab å skylde på eller noe som gjør meg synlig». Et sammendrag og masteroppgaven i pdf finnes her. |
Online Violence Against Women in the Nordic Countries – Opplevelser med å søke hjelp
Hvilke muligheter finnes for hjelp, støtte og rettferdighet etter å ha opplevd digitale krenkelser? Hvordan opplever ofre for digital vold og krenkelser at de blir møtt av politi og andre i hjelpeapparatet? Dette har vært sentrale spørsmål for et nordisk forskningsprosjekt, der KUN har samarbeidet med Kvinderådet i Danmark og Kvenréttindafélag i Island. Til det norske bidraget har KUN brukt utvalgte deler av materialet som opprinnelig ble samlet inn til prosjektet «Erfaringer med digitale krenkelser i Norge». Online Violence Against Women in the Nordic Countries er finansiert av NIKK Nordic Gender Institute. Prosjektet har resultert i en rapport på engelsk, og en brosjyre som er tilgjengelig på engelsk, norsk, dansk og islandsk. |
Skjermdump fra UN Women
|
16 dager mot vold mot kvinner
Fra 25.november til 10. desember markerte vi den internasjonale kampanjen mot vold mot kvinner. Gjennom daglige Facebook-poster ga vi dere statistikk forskning, og verktøy på temaet. Visste du for eksempel at 1 av 3 kvinner på verdensbasis har opplevd fysisk eller seksuell vold? Eller at av 159 partnerdrap i Norge siden 2000 er 142 av ofrene kvinner og 17 menn? Kampanjen ga oss også anledning til å tørke støv av egne rapporter, som Se volden, Digitale krenkelser og Støttetilbud til unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Vi har også laget en egen instagramkonto som følger kampanjen du finner på KUNlikestilling og kunlikestillinginsta! |
Et uhøytidelig valgbarometer fra Steinkjermartnan
Marte Taylor Bye, Karin Hovde og Linn Bylund Er du usikker på hva du skal velge til høsten? Vi har tatt med oss penn og papir på Steinkjermartnan og spurt de ulike partiene hva de mener om likestilling. |
Nye tog på gamle spor?
av Karin Hovde Du kan ikke velge annet enn det du vet om og som du anser som mulig for deg selv. Kjønnstradisjonelle valg er et av de største hindrene for å få mer mangfold inn i bedrifter og helseinstitusjoner. |
"Uønskede dick pics er bare det verste!"
av KUN og Reform Seksuell trakassering er en del av skolehverdagen for ungdom flest. Likevel opplever mange at samtykke og seksuelle grenser er noe som i liten grad snakkes om i skolen. Vi anbefaler også Erfaringsrapporten fra KUN og Reform. |
Hyvvää kvääninkansan päivä - gratulerer med kvenfolkets dag!
av Elisabeth Stubberud 16. mars er det kvenfolkets dag, og KUN vil gratulere alle kvener med dagen! Dagen ble etablert som kvenfolkets dag i 2014, og blir nå feiret på forskjellige måter rundt om i landet. |
Dagen før dagen...
Vi teller ned til 8. mars og i dag har KUN Steinkjer kronikk i Trønder-avisa. Hvorfor skal vi fortsatt markere den internasjonale kvinnedagen? Her får du svar på mange av spørsmålene, så du er klar for morgendagen. |
Lihkku beiviin – Gratulerer med samefolkets dag
6. februar ble feiret på KUN med besøk fra Nordfold skole, og Elisabeth skrev hos Maddam sammen med Anne Kalstad Mikkelsen fra Árran lulesamisk senter. |
Mangfold på jobben
Karin Hovde Gjenspeiler din arbeidsplass mangfoldet i samfunnet? Ansatte med ulik bakgrunn og kompetanse kan gjøre bedriften bedre, og det er store fordeler med å arbeide aktivt med bevissthet om inkludering og anti-diskriminering. |
Om hælstrikk og inkludering
av Lindis Sloan Av og til handler kommunikasjon mindre om språk og mer om praktisk kunnskap. Kan håndarbeid være et verktøy for sosial inkludering? |
Mentor
Gunhild Thunem Hvordan kan mentorordninger brukes for å fremme integrering, læring og bolyst? KUN har drevet mentorordninger siden 2010, og har stor tro på metodikken. Det finnes mange ulike mentorordninger man kan la seg inspirere av. På oppdrag fra Nordland Fylkeskommune lager vi nå en oversikt over en del andre mentorordninger i Nordland. Disse er presentert med bilder og linker fra egne nettsider og annet informasjonsmateriell. |
Hatefulle ytringer
Helga Eggebø og Elisabeth Stubberud Hatefulle ytringer har alvorlige konsekvenser for enkeltindivid, grupper og samfunnet som helhet. Det framgår av kunnskapsstatus som KUN har utført i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning. |
Hvordan se forbi rosa og blåttm og gi barn flere muligheter?
Linn Bylund I samarbeid med Fylkesmannen i Nordland tilbyr KUN gratis kurskveld om likestilt pedagogikk for alle ansatte i barnehagen. Høsten 2016 har vi holdt kurskvelder for barnehager i Lofoten og på Helgeland. Hvorfor er det så viktig å tenke kjønn og likestilling i barnehagen? |
Kurs i utlendingsrett
Helga Eggebø Ein stor del av brukarane ved krisesentra har innvandrarbakgrunn, og utlendingslova har konsekvensar for deira moglegheit til å bryta ut av eit valdeleg forhold. KUN tilbyr kurs om kva du som tilsett på krisesenter treng å vita om utlendingsloven. |
Sikkerhetsarbeid og familiearbeid
i det nasjonale bo- og støttetilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold Marte Taylor Bye Unge i Norge utsettes for tvangsekteskap og æresrelatert vold. For noen er situasjonen så truende at de søker plass i det nasjonale bo- og støttetilbudet. Denne rapporten om sikkerhets- og familiearbeidet for unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold er skrevet på oppdrag fra Bufdir. |
Kurs om seksuell orientering og kjønnsidentitet for skole og helsetenester
Helga Eggebø Alle kommunar har ansvar for å tilby gode tenester og skapa inkluderande lokalsamfunn for alle – skeive så vel som streite. Likevel er det mange lesbiske, homofile, bifile og transpersonar (lhbt-personar) som møter manglande forståing og kompetanse i møte med skulen og helsevesenet. Har fagfolka i din kommune den kompetansen dei treng for å møta alle på ein god måte? |
Slik kan bilder inkludere!
Marte Taylor Bye Bilder er med på å forme hvordan vi ser på verden. Av de 100 første bildene som kommer opp når du bilde-googler ‘trønder’, er atten av kvinner. Fire av dem har løsbart. Hva sier dette oss om den typiske trønderen? Hvorfor så få kvinner? |
Aktive eldre
Linn Rotvold Bylund Hvordan kan vi legge til rette for at unge og gamle pensjonister kan leve gode og aktive liv? KUNs "verktøykasse" av erfaringer kan gi gode svar! |
En saga om troll og heltinner
Helga Eggebø Debatten om netthets handler om troll og heltinner - en kamp mellom det gode og onde. Den nye KUN-rapporten "Erfaringer med digitale krenkelser i Norge" viser et litt annet bilde. |
Er bonden alene?
Karin Hovde Når romantikken blomstrer i melkegrava er alt vel, men å elske en bonde kan også være utfordrende. |
Mangfold og innovasjon
av Karin Hovde Næringslivet i Nordland blomstrer, men kvinnene flytter ut, det samme gjør også flyktninger og innvandrere som i utgangspunktet blir bosatt her gjennom staten. Et nytt prosjektsamarbeid har som mål å se om mangfoldsfokus i industrien kan bidra til å skape et mer attraktivt arbeidsmarked for alle. |
Flink og ordinær
av Mari Aarbakke Flink pike-begrepet snyter kvinner for posisjon og anerkjennelse. Når kvinner nå har de beste formelle kvalifikasjonene, blir det nærmest en ulempe. «Herregud, du er så flink og spesiell», synger DeLillos & Ida Maria. Om kvinner gjelder snarere «Herregud, du er så flink og ordinær». |
Skeiv på bygda
av Helga Eggebø Korleis er det å leva som lesbisk, homofil, bifil eller transperson på bygda? Har fagfolka i kommunane den kompetansen dei treng for å møta alle på ein god måte? Svara finn du i forskingsrapporten Skeiv på bygda. |