Likestillingssenteret KUN og FFO Trøndelag skal i samarbeid med FFO Vestland og FFO Rogaland jobbe for å gi mer kunnskap om CRPD ( convention on the rights of persons with disabilities) til kommunale råd.
Vi har fått midler fra Barne-, ungdom- og familiedirektoratet (Bufdir) for å utvikle en plattform hvor de kommunale rådene får muligheten til å dele erfaringer på tvers av kommune- og fylkesgrenser, og hvor de får oppdatert og praktisk kunnskap om CRPD i form av frokostwebinarer, CRPD nyheter (korte filmer og tekster) og podcaster. Målet med prosjektet er å styrke de kommunale rådenes mulighet til å bidra til implementering av CRPD i kommunen gjennom; økt kunnskap om konvensjonen, spre konkrete verktøy for å kartlegge egen kommune, drive pådriverarbeid og sikre medvirkning fra gruppen rådene skal representere. Dette prosjektet bygger videre på det arbeidet KUN og FFO Trøndelag har gjort de siste fire årene i pilotprosjektet "Bedring av levekår for mennesker med nedsatt funksjonsevne gjennom brukermedvirkning og implementering av FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i kommunene". I 2019 utviklet vi en veileder og et kartleggingsverktøy for de kommunale rådenes arbeid med CRPD i samarbeid med fire utvalgte råd i Trøndelag. Den praktiske implementeringen startet i 2020, og i perioden 2020 –2022 har vi gjennomført opplæringswebinarer om CRPD for kommunale råd i samtlige fylker (med unntak fra Viken). Hensikten med webinarene var å øke kompetansen hos medlemmer av råd og andre. I 2022- 2023 har vi jobbet med å utvikle et e-læringsverktøy som vil lanseres høsten 2023. Vi har også hatt fysiske fagdager om CRPD for kommunale råd i Rogaland og Trøndelag. Her har vi fått verdifulle tilbakemeldinger på hva de trenger for å fortsette sitt arbeid med implementering av CRPD i praksis. For oss er det viktig at det arbeidet vi gjør møter rådenes behov og at vi jobber på deres premisser. Hurra! Doavisa har fått midler fra Stiftelsen Dam til å dra på skoleturné!
I 2024 skal vi besøke ungdoms- og videregåendeskoler i fire landsdeler i Norge. Målet med turneen er å høyne kunnskapen hos ungdommer vi møter på tema som kropp, seksualitet, identitet, psykisk helse, og samtykke og å samle innspill fra ungdommene om hva de synes er viktig å lære mer om på disse temaene. Vi kommer både til å tilby workshops til ungdommene vi besøker på disse temaene og vi har med oss ei campingvogn hvor ungdommene får gå inn i og skrive sine innspill på vegger og tak. De vil og få mulighet til å komme med sine innspill digitalt via QR kode. På turneen ønsker vi å ha høy grad av brukermedvirkning og oppsøkende virksomhet. Dette innebærer at ungdommenes ønsker og erfaringer skal være sterkt representert i vår turné. Vi samarbeider med lokale sanitetsforeninger som vil bidra til å skape en fin ramme rundt vårt skolebesøk og vi vil og invitere ordfører, lokalpolitikere, oppvekstledelsen, ungdomskontakter, SLT koordinator, helsesykepleier og andre relevante i kommunene til å komme og besøke campingvogna og høre hva ungdommene synes er viktig på de utvalgte temaene. I etterkant av turneen vil vi utvikle nye utgaver av Doavisa basert på de innspillene vi har fått fra ungdommene vi har møtt på turneen. Følg Doavisa på Facebook og Instagram for å få oppdateringer om skoleturneen. Mer om Doavisa: Doavisa er et samarbeidsprosjekt mellom Steinkjer Unge Kvinners Sanitetsforening og likestillingssenter KUN med støtte fra Norske Kvinners Sanitetsforening. Doavisa er ei doavis for ungdom om tema som ungdom selv har identifisert at de ønsker mer kunnskap om. Det finnes per i dag 8 utgaver av doavisa for ungdomsskoler og 8 utgaver av doavisa for videregående skoler og det er i dag over 150 skoler i Norge som allerede har Doavisa hengende på sine dovegger. Doavisa er et nyskapende produkt i norsk sammenheng. Eneste Doavisa utarbeidet direkte for ungdomsskole og Videregående og med en høy grad av brukermedvirkning fra ungdommene selv. Doavisa er også en konkret og effektiv måte å nå fram til ungdom uten å måtte ta av undervisningstiden deres. Dette er et nytt prosjekt, informasjonen blir oppdatert for øyeblikket. Hvis du har noen spørsmål, kontakt oss på post@kun.no
God rådgivning og kunnskapsbaserte overdragelsesprosesser i landbruket er en nøkkelfaktor for å oppnå landbrukspolitiske mål både for verdiskaping og levende bygder. Hvordan kan rådgivningsapparatet ved generasjonsskifte også legge til rette for utvikling av det enkelte gårdsbruk ved å ha mere oppmerksomhet rettet mot de samlede menneskelige ressursene på gården? Det ønsker vi å få svar på i denne piloten.
I samarbeid mellom Sintef InnoCamp, likestillingssenteret KUN, Norsk landbruksrådgivning, SMN1, Jon Rannem, Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget skal piloten:
Prosjektledere er Torgunn Sollid-Bolås fra Sintef InnoCamp og Karin Hovde fra likestillingssenteret KUN
Målet med prosjektet er å skape trygge og inkluderende idrettslag hvor alle har mulighet til å delta. Likestillingssenteret KUN og Nordland Idrettskrets utfyller hverandre i kompetanse og verktøy i dette arbeidet. Til sammen har vi et stort nettverk og oversikt over gode eksempler omkring i landet. Prosjektet bygger på følgende prinsipper:
Prosjektansvarlig hos KUN: Linn Bylund «Kjenn oss» er et prosjekt som vil bidra til å heve kompetansen i den norske befolkningen om Norges nasjonale minoriteter og urfolk. Forskning viser at et flertall i den norske befolkningen har lite kunnskap om samer og nasjonale minoriteter. Det er lite opplæring om i skolen, og flere har negative holdninger til disse gruppene (NIM, 2022). Vi ønsker gjennom prosjektet å bidra til endring. «Kjenn oss» er et multimediaprosjekt som gjennom Youtubefilmer, podkaster og fotodokumentasjon vil vise mangfoldet blant Norges nasjonale minoriteter og utfolk. Vi skal gi et innblikk i historikken, og formidle noe av det som i dag oppleves som viktig for de av oss som har denne bakgrunnen. Målet er å skape en nettside som kan bli en ressurs for kommuner, skoler og andre som ønsker/har behov for mer kunnskap, og gode råd om hvordan fordommer kan møtes og bekjempes. I prosjektet samarbeider vi tett med deltakere fra alle våre fem nasjonale minoritetsgrupper: Jøder, Romani/Taterfolket, Romer, kvener/norskfinner og Skogfinner. I tillegg har vi deltakere med sør-samisk, nord-samisk og lulesamisk tilhørighet. Det skal produseres åtte podkaster om hver av hovedgruppen som er med, flere youtubefilmer med personer som har de ulike bakgrunnene om hva de opplever som viktig, og fotodokumentasjon som viser hverdag, men også hva som er viktig opp mot egen kulturell bakgrunn. I prosjektet vil det også legges til rette for en samling med ressurspersoner fra de nasjonale minoritetene og ulike samiske språkområdene, for felles erfaringsutveksling om hva som er viktig å få frem i denne type prosjekt. Har du innspill til eller spørsmål om prosjektet: ta gjerne kontakt med prosjektansvarlig: Ingjerd Hansen Mediaoppslag
- Vil heve kunnskapen om urfolk og nasjonale minoriteter (Nordsalten Avis) - Forsoning er storsamfunnets ansvar (Avisa Nordland) Dette er et nytt prosjekt, informasjonen blir oppdatert for øyeblikket.
Hvis du har noen spørsmål, kontakt oss på post@kun.no Fra 2020 pålegger Likestillings- og diskrimineringsloven alle offentlige og private virksomheter, uavhengig av størrelse, en plikt til å jobbe for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, alder, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, graviditet, omsorgsoppgaver og livssyn.
Arbeidsgivere med over 50 ansatte skal redegjøre for dette arbeidet i sin årsmelding og rapportere om nåsituasjonen når det gjelder kjønnslikestilling. Mer om likestilling og diskrimineringslovens bestemmelser finnes her: Likestillings- og diskrimineringsombudet: Aktivitets- og redegjørelsesplikten Bufdir (Barne- ungdoms og familiedirektoratet): Aktivitets- og redegjørelsesplikten Likestillingssenteret KUN kan tilby:
Ta kontakt med Karin Hovde eller Mari Aarbakke for en uforpliktende samtale om hvordan vi kan skreddersy kurset til din arbeidsplass. Barnehagen og skolen har en viktig rolle for å gi barn like rettigheter og muligheter uavhengig av kjønn. Likestillingssenteret KUN skal i samarbeid med et utviklingsnettverk av barnehager og skoler utvikle et e-læringsverktøy om likestillende pedagogikk. Målet er å utvikle et praksisnært og anvendelig verktøy som skal være en ressurs for alle som ønsker å jobbe for likestilling.
Vi tar utgangspunkt i et kurs i kjønnssensitiv pedagogikk utviklet i samarbeid med tsjekkiske og estiske samarbeidspartnere. Fair play at Schools :: Nora (gendernora.cz). Sammen med tre barnehager og tre skoler skal vi prøve ut dette verktøyet og videreutvikle det til et e-læringsverktøy som skal være åpent og tilgjengelig for ansatte i barnehager og barneskoler. Verktøyet vil lanseres på en konferanse og tre regionale samlinger med tema likestillende pedagogikk i 2025. Interessert i å høre mer om prosjektet eller i å være pilot? Kontakt prosjektansvarlig Marte Taylor Bye Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms, og familiedirektoratet.
Likestillingssenteret KUN har i over 30 år hatt hovedsete i Steigen i Nordland, og har hele denne tiden jobbet med å se likestilling i et Nord- og distriktsperspektiv. I disse episodene av Likestillingspodden løfter vi temaer som viser likestillingsutfordringer i diskriktene, som ofte fortoner seg annerledes enn i de store byene. Vi håper med dette å bidra til en større samtale rundt kompleksiteten i likestillingsspørsmål i Norge.
1. Mannsrollen i distriktsperspektiv
Hvem er bygdemannen? Bygdemannen fremstilles ofte som en karikatur : Han som ifører seg rødruta flanellskjorte, tar geværet på skuldra og hiver seg på ATV’en. Han som ble igjen når kvinnene dro.
2. Åpningen av det første Sametinget
Ikke alle var enige i at Norge skulle få sitt eget sameting, men en historisk oktoberdag i 1989 ble Sametinget åpnet.
3. Samisk identitet i et lite bygdesamfunn
Hvorfor har lulesamiske kvinner i svært liten grad deltatt i politikk og organisert samfunnsliv? Er det noen strukturer i det lulesamiske samfunnet som kan forklare dette? Eller i forholdet mellom det lulesamiske samfunnet og majoritetssamfunnet? Og når lulesamiske kvinner først organiserte seg: Hvordan gjorde de det- og hvilken betydning har det hatt? Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap på Orkana forlag. Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden.
4. Kampen for et åpnere kirkerom
Nils Jøran Riedl var den første som ble ordinert til prest mens han levde i et registrert partnerskap.
5. Jødisk historie i Midt- og Nord-Norge
Når vi tenker på jødisk historie i Norge, så tenker vi kanskje primært på jødene i Oslo, men hvordan var egentlig livet til jødene i midt og Nord Norge før andre verdenskrig? Hvem var de første jødiske familiene som kom? Hvordan livnærte de seg og hvordan ble de møtt av det norske samfunnet?
6. Brynjulf Jung Tjønn: Om tilhørighet og utenforskap
Brynjulf Jung Tjønn er leder av den norske Forfatterforening. Han har mottatt flere priser, blant annet Ungdommens kritikerpris Brageprisen og P2-lytternes romanpris. I særlig 2 av bøkene sine Kinamann fra 2011 og Kvit, norsk mann fra 2022 skriver han om opplevelser knyttet til det å være utenlandsadoptert i Norge. Han skriver om oppveksten på bygda Feios i Sogn. Han skriver om ønsket om å være en del av majoriteten, usikkerheten ved å kjenne seg annerledes. Han beskriver møtet med rasisme som han selv prøver å bortforklare fordi han ikke har andre rundt seg som forstår.
7. Hva er grønn kolonialisme?
Hva er egentlig grønn kolonialisme? Eva Maria Fjellheim er doktorgradskandidat på senter for samiske studier ved UiT, Norges arktiske universitet og har nylig mottatt Emma Goldman prisen for sin forskning.
8. Å bryte glasstaket i skogbruket
Merete Furuberg er kanskje best kjent for folk i Norge som tidligere leder i Norsk Bonde og småbrukarlag. Men er hun også en kvinne som har brutt glasstaket gjentatte ganger, og blant annet var hun første kvinne i verden som tok doktorgrad i skogbrukets driftsteknikk.
Prosjektet er muliggjort takket være støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.
Programleder er Ingjerd Hansen og redaktør er Anush Khadka. About SafeNet projectThe Greek-Norwegian collaboration project “SAFE-NET: Creating a Safety Net for girls’ victims of Online Violence” (2021-2023) aims to create a security network to address online violence against women and girls. Click here for background information on online violence and cybersafe toolkit. The project aims to raise awareness among parents, school professionals and potential victims of online violence. Project activities include
November 2022 Meeting for the project in Heraklion, CreteProject partners from the participant organizations, The Union of Women Associations of Heraklion Prefecture (UWAH), the “Institute of Humanities and Social Sciences (IAKE)”, and KUN Centre for Equality and Diversity, had the opportunity to collaborate and further develop the project deliverables, as well as plan the next steps. The project partners focused on development of tools for school professionals and secondary school teachers, as well as parents of adolescents aiming at addressing and preventing incidents of cyberviolence. By the end of the year the project group aims to release a practical manual on how to handle an incident of cyberviolence for frontline professionals (social workers, teachers, psychologists). It will contain the necessary knowledge on this type of violence, tools for reporting of cyberviolence and supporting its victims. Read the full press release here August 2021 A new intervention to tackle cyber violence against girlsA new intervention to tackle cyber violence against girls and women has been launched, aiming at a sustainable and effective response by frontline professionals and their family members.
Online violence is predominantly targeted at women and girls, with young women and adolescent girls being at particular risk of online abuse and harassment. The United Nations (UN) report “Cyber Violence Against Women and Girls: A Worldwide Wake-Up Call” notes that globally 73% of women have experienced some form of online violence. Online abuse and harassment originate, reinforces, and reproduce the same structural inequalities and discrimination as other forms of gender-based violence. The prevention of the phenomenon and its effective response is considered to be of paramount importance. Changing societal attitudes and perceptions is the first step in changing the way cyber violence is treated as a serious challenge. In this context, it is essential to raise awareness and inform both the new generation of technology users, i.e. boys and girls, and parents and school professionals, as well as to create tools to protect and support women and girls who are victims of violence. The project aims to create a safety net to address gender-based online violence and support girl victims of violence, through actions developing the capacity of school professionals to identify and manage incidents in the school environment, raising awareness of parents and families about the phenomenon and management of disclosure of violence. It is particularly important to create a framework of safety for adolescent girls, so that they can disclose phenomena and incidents of violence online without fear and, most importantly, in a safe and supportive environment. Research has shown a very low level of perception on the part of teachers but especially on the part of parents of this phenomenon. Furthermore, research has shown the weakness of frontline staff in dealing effectively with such incidents, a gap that SAFENET is called upon to fill. In this framework, a reporting and support protocol for victims of gender-based cyber violence will be developed and disseminated to frontline staff in Greece and Norway. In addition, guidelines for parents and their supportive context will be developed for the phenomenon, while all these interventions will form the central core of education and dissemination activities in school communities and society. The SAFENET project is implemented in the framework of the Active citizens Fund programme, with the Union of Women Associations of Heraklion and Heraklion Prefecture, and partners KUN - Centre for Equality and Diversity (Norway) and the Institute of Humanities and Social Sciences IAKE (Greece). The €13.5 million Active Citizens Fund programme is funded by Iceland, Liechtenstein and Norway and is part of the European Economic Area (EEA) funding mechanism for the period 2014 - 2021, known as EEA Grants. The programmeaims to strengthen and enhance the sustainability of civil society and to highlight its role in promoting democratic processes, enhancing citizens' participation in the public sphere and defending human rights. The Active citizens fund grant for Greece is managed jointly by the Bodossaki Foundation and SolidarityNow. Read more here. Dette er et nytt prosjekt, informasjonen blir oppdatert for øyeblikket. Hvis du har noen spørsmål, kontakt oss på post@kun.no
Dette er et nytt prosjekt, informasjonen blir oppdatert for øyeblikket. Hvis du har noen spørsmål, kontakt oss på post@kun.no
KUN har sammen med Egalia og OMOD utviklet en veileder for håndtering av rasisme (se: www.rasismeveileder.no). Nå skal vi utvide veilederen med informasjon om rasisme i arbeidslivet. Veilederen skal gi beskrivelser over prosesser og situasjoner i arbeidslivet rasisme kan skje i, hvordan en kan bearbeide opplevelser, hvilke rettigheter man har og hvem kan hjelpe.
Målgruppen er de av oss som er diskriminert i arbeidslivet. Men også de som ønsker å jobbe mot rasisme på arbeidsplassen vil få informasjon via veilederen. Dette er samarbeidsprosjekt mellom Likestillingssenteret KUN, Egalia, OMOD og Norsk Folkehjelp. Prosjektet er finansiert av Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet. Har du innspill til prosjektet? Ta gjerne kontakt med prosjektansvarlig Minela Košuta
Informasjonsmateriell: Nyankomne innvandrere skal lære mye på kort tid. De må forholde seg til et nytt språk og
bli kjent med det norske samfunnet, normer og regler. Likestillingssenteret KUN har derfor fått midler av IMDi til å lage en avis for elever på voksenopplæringa som komplementerer pensum, og gir kvalitetssikret informasjon til elevene om tema som mange oppfatter som ømtålige og private, relatert til kropp, identitet, rettigheter og plikter. Kort fortalt er Doavisa en serie informasjonsplakater som henges opp inne på do, slik at avisene kan leses i ro og fred. Vi har tidligere utviklet Doaviser for elever på ungdomsskole og for elever på videregående skole, og nå blir det og for deltakere ved voksenopplæringa. Doavisa for voksenopplæring finnes i tre ulike digitale utgaver og er tilgjengelig gratis til alle voksenopplæringene i hele landet, slik at de som ønsker kan skrive ut og henge de opp på do. Trykk på lenken å laste ned Doavisa og skriv det ut på A3 ark.
Norsk
Utgave 1: Foreldreskap i et nytt land Utgave 2: Bolig og privatøkonomi Utgave 3: Psykisk helse
Arabisk
Utgave 1: Foreldreskap i et nytt land Utgave 2: Bolig og privatøkonomi Utgave 3: Psykisk helse
Engelsk
Utgave 1: Foreldreskap i et nytt land Utgave 2: Bolig og privatøkonomi Utgave 3: Psykisk helse
Somalisk
Utgave 1: Foreldreskap i et nytt land Utgave 2: Bolig og privatøkonomi Utgave 3: Psykisk helse
Tigrinya
Utgave 1: Foreldreskap i et nytt land Utgave 2: Bolig og privatøkonomi Utgave 3: Psykisk helse
Ukrainsk
Utgave 1: Foreldreskap i et nytt land Utgave 2: Bolig og privatøkonomi Utgave 3: Psykisk helse |