Hovedmålet med prosjektet er å bidra til større åpenhet og god informasjon om kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll samt bygge trygge rom for samtale uten stigma.

Det finnes flere ressurser og kunnskap om kjønnslemlestelse, og flere organisasjoner som jobber med denne problemstillingen. Denne informasjonen når imidlertid ikke ut til helsesykepleiere, lærere og andre relevante personer som jobber med unge. I tillegg forteller flere unge kvinner at de ikke har funnet tilstrekkelig informasjon om alle spørsmålene de har på internett.

Gjennom prosjektet skal vi kartlegge kunnskaps- og informasjonsbehov blant unge kvinner utsatt for kjønnslemlestelse. Kartleggingen vil igjen gi viktige innspill for kunnskapsheving blant ansatte som møter målgruppen, og til et informasjonsarbeid rettet mot målgruppen selv.

Vi ønsker å gi unge jenter og kvinner som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse i barndommen, verktøy og informasjon slik at de kan leve best mulig med konsekvensene. Samtidig vil riktig informasjon være forebyggende hva angår småsøsken og familiemedlemmer som er i fare for å bli utsatt for det samme.

KUN samarbeider med KFUK-KFUM og prosjektet er finansiert av Bærum Kommune.

Prosjektansvarlig hos KUN er Helene Rød.

Dette har vi undersøkt i det nordiske samarbeidsprosjektet ”Trygga skolan”. Som verktøy harvi brukt normkritiske metoder, med mål om å:

• Øke elevenes medvirkning og trygghet i skolen
• Styrke elevdemokratiet ved å utvikle metodikk for å sikre representasjon og mangfold av stemmer i elevrådets arbeid
• Forebygge utenforskap, mobbing og trakassering i skolen

Trygga skolan er et nordisk samarbeidsprojekt mellom Ekvalita och Finlands SvenskaSkolungdomsförbund FSS i Finland, prosjektet Unga - jämställd skola och fritid på Åland Likestillingssenteret KUN og Elev og lærlingombudet i Trøndelag i Norge og Elevernasriksförbund i Sverige. Vi har jobbet sammen med elever og ledelse i skoler i henholdsvis Finland, Åland, Norge og Sverige.

Normkritikk som metode er utviklet i Sverige, med utgangspunkt i kritisk pedagogikk og kritisk flerkulturell pedagogikk. I Finland har Ekvalita, gitt ut metodeboken Skapa plats- en normutfordrende bok for en mer inkluderende skole (2020).

I Norge har særlig skeive fagmiljøer bidratt til utviklingen av normkritiske metoder, og etter hvert har også bevegelsene Metoo og Black lives matter løftet fram normkritiske perspektiver. I Trygga skolan har vi samlet de ulike nordiske erfaringene og videreutvikletmetoder for et inkluderende elevdemokrati. 

Prosjektets temaside ligger her - Trygga skolan. Her finner dubakgrunn for prosjektet, bakgrunnsstoff om ungdom, medvirkning og inkludering og øvelserog metoder elevråd kan bruke for å jobbe med skolemiljø og representasjon.

Hvordan går det med personer som har benyttet bo- og støttetilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll?

Botilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll har 26 plasser i ulike deler av landet. Tilbudet gir utsatte et trygt sted å bo, miljøterapeutisk oppfølging og hjelp og støtte til å mestre en selvstendig tilværelse.

På oppdrag fra Bufdir skal KUN i samarbeid med Anja Bredal fra OsloMet kartlegge hvordan brukere av botilbudet opplever overgangen når de flytter ut fra botilbudet, og hvilke faktorer som fremmer og hemmer en vellykket gjenetablering i samfunnet. Rapporten baseres på intervjuer med tidligere beboere og beboere som er i ferd med å flytte ut av tilbudet, ansatte i botilbudet og instanser som bidrar til oppfølging, og vil gi anbefalinger til videre utvikling av botilbudet og av tjenester tilpasset målgruppa.

Les også vår rapport om Sikkerhet og familiearbeid for unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelavert vold

​Prosjektansvarlig hos KUN er Marte Taylor Bye, tlf 91 86 51 54

Siste endret:
Rapport: “Noen ganger stopper situasjonen folk, men jeg vil fortsette å leve” Livet etter bo- og støttetilbudet til utsatte for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. 
​
Dette er en kvalitativ studie basert på intervjuer med tidligere beboere, ansatte i bo-og støttetilbudet, hjelpeapparatet og frivillige organisasjoner. Rapporten ser på overgangen fra å bo i botilbudet til å skulle etablere seg på egen hånd, en prosess som av mange beskrives som et veiskille. Noen beskriver at de har mestret endringene godt, mens andre forteller om at de til tider har hatt det svært vanskelig. Rapporten viser hvordan mange av utfordringene fra tiden i bo- og støttetilbudet vedvarer. De som beskriver situasjonen som mest håpløs er de som har minst nettverk og størst psykiske helseutfordringer ved utflytting. Mange har sammensatte hjelpebehov i skjæringspunktet mellom familiearbeid, psykisk helsehjelp og sikkerhetsarbeid. Tilgang til trygge personer og nettverk, og en opplevelse av at man også har “vunnet” noe i denne prosessen er faktorer som fremmer en god reetablering.  ​

31. februar - 2. januar 2022 arrangerer KUN, Sametinget og Integreringsutvalget tre seminarer i Tromsø 
om rasisme og diskriminering.

Hva er rasisme og diskriminering, og hvilke rettigheter og muligheter har du dersom du er utsatt?
Hva kan arbeidsgivere gjøre?

Gjennom dialog og workshop ønsker vi å snakke om utfordringer og hvem som kan gjøre hva.
Utfordringsbildet og forslagene til løsning tar vi med oss til dem som kan gjøre noe med det!

• Rasisme og diskriminering av religiøse og etniske minoriteter i Tromsø – hva er erfaringene,                           og hvordan kan vi forebygge og bekjempe?
• Hets og diskriminering av samer i Tromsø – hva er erfaringene, og hvordan kan vi forebygge og bekjempe?
• Lunsjseminar om rasisme og diskriminering i arbeidslivet

Rapport fra dialogmøte finner du her: