Brukermedvirkning er viktig i utarbeidelsen av filmene. Vi har derfor arrangert tre universelt utformede workshops i starten av prosjektet med brukerrepresentanter og interesseorganisasjoner innenfor følgende områder: sansetap, nedsatt bevegelighet og psykisk helse. Disse workshopene har dannet grunnlaget for fokus og manus til de tre kampanjefilmene vi har produsert i prosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom Likestillingssenteret KUN, FFO Trøndelag og Ingrid Thunem. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam. Prosjektansvarlig hos KUN er Nertila Stringa og FFO Trøndelag er Ina Benedicte Myran.
Første dag på jobben
Første dag på jobben (synstolket)
Fødestue
Fødestue (synstolket)
Medarbeidersamtale
Medarbeidersamtale (synstolket)
Første dag på jobben Første dag på jobben (synstolket) Fødestue Fødestue (synstolket) Medarbeidersamtale Medarbeidersamtale (synstolket) Dette prosjektet har som mål å forbedre beskyttelsen av de menneskerettighetene til kvinnelige innsatte og øke bevisstheten blant beslutningstakere. Det er et samarbeidsprosjekt mellom sivilsamfunnsorganisasjoner fra Kroatia og Norge, med målet om å fremme bedre praksis for påvirkningsarbeid og nettverk for å forstå de unike utfordringene kvinner står overfor når de er involvert i rettssystemet.
Kvinnelige fanger opplever ofte diskriminering basert på kjønn, alder og etnisitet. Utbredt stigmatisering og negative holdninger blant allmennheten mot innsatte kvinner vanskeliggjør rapportering og håndtering av voldstilfeller. Som en konsekvens sliter sivilsamfunnsorganisasjoner med å gi tilstrekkelig støtte til kvinnelige innsatte. For å takle dette problemet har dette prosjektet som mål å utvikle effektive påvirkningsverktøy, forbedre lovgivningsrammene og styrke beskyttelsen av menneskerettighetene til kvinnelige fanger og mindreårige lovbruddsofre. Prosjektaktivitetene inkluderer forskning, utvikling av påvirkningsverktøy, lansering av opplysningskampanjer, arbeid tett med innsatte og unge lovbruddsofre, organisering av en rekke workshops for å øke kompetansen til interessenter, og til slutt utarbeidelse av en omfattende tematisk rapport. Finansiering for denne initiativet blir gitt av Active Citizens Fund, og det er et samarbeid mellom Likestillingssenteret KUN, Foreldre i Aksjon (RODA – Roditelji u akciji), Fakultet for utdanning og rehabilitering ved Universitetet i Zagreb, og Fakultet for jus, Studieavdelingen for sosialt arbeid ved Universitetet i Zagreb. Prosjektleder: Kirill Gurvich; Prosjektmedarbeider: Ingjerd Hansen Kan et aktivitetssenter også være digitalt? Og kan et digitalt aktivitetssenter være et supplement til et ordinært aktivitetssenter? Disse spørsmålene ønsket vi å se nærmere på i pilotprosjektet «Digitalt aktivitetssenter» som har vært et samarbeidsprosjekt mellom Pensjonistforbundet og likestillingssenteret KUN. Målgruppe for prosjektet har vært hjemmeboende pensjonister. Annenhver uke fra september 2022 til mai 2023 har en gruppe på 10-20 hjemmeboende pensjonister møttes på teams. Målet med digitalt aktivitetssenter har vært å skape en arena for sosialisering og læring i samarbeid med deltakerne. Vi har samlet erfaringer som kan være nyttig for andre som ønsker å starte opp et digitalt aktivitetssenter. Vi har hatt totalt 20 møter, hvorav fem av disse har vært fysiske møter og de andre har vært digitale. Tema har vært styrt av deltakernes ønsker, og har vært en blanding av foredrag med eksterne foredragsholdere, interaktive øvelser og anbefalinger til hverandre.
I samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ønsker vi i Likestillingssenteret KUN å øke kunnskapen og kompetansen om stalking hos ulike aktører som kommer i kontakt med stalkingofre i det offentlige apparatet. Stalking er en form for vold i nære relasjoner også omtalt som partnervold. Det innbefatter trakassering, trusler og overvåking og det er problematisk å benevne dette som noe annet enn vold. Stalking er ekstremt ødeleggende for den som utsettes for det. Studier viser at ofre for stalking viser tegn til økt angst, høyere nivåer av stress og psykisk belastning. I tillegg rammer stalking flest kvinner, og sårbare grupper som kjennetegnes av dårligere sosiodemografiske forhold og psykisk helse enn resten av befolkingen.
I Norge defineres stalking som «personforfølgelse» og rammes av straffeloven. Det er likevel vanskelig å domfelle personer som bryter loven fordi stalkeren ofte gjør det på måter som er vanskelig å dokumentere. Vi trenger mer kunnskap og økt bevisstgjøring av de ulike instansene i samfunnet om stalking som begrep, men også en økt innsats i forebygging av stalking som fenomen på lik linje med andre former for vold. Vi skal derfor invitere alle relevante aktører til en nasjonal konferanse som skal gi innsikt i hva stalking er, hvilke følger den får og hvordan det kan forebygges. I tillegg skal vi ha fire regionale fagdager hvor krisesenter og politi møtes for å øke kunnskap, koordinere og styrke nettverk. Tema her vil være noe fenomenforståelse, men først og fremst diskusjon om praksis rundt dette voldsfenomenet. Målet med prosjektet er å bidra til bedre forebyggende arbeid mot stalking, økt forståelse av dette som et voldsfenomen og eventuelt et bedre hjelpetilbud for dem som opplever stalking. Prosjektleder: Tanya Skjønhaug, prosjektmedarbeidere: Kirill Gurvich, Nertila Stringa Likestillingssenteret, i samarbeid med Batteriet, arrangerer en markering av den internasjonale mannsdagen i Bodø.
Dette arrangementet vil belyse ulike temaer og perspektiver knyttet til likestilling sett fra menns og gutters ståsted. Vi vil invitere forskere, akademikere, tjenesteleverandører og andre relevante deltakere til å delta i en inspirerende dag med deling av innsikt og erfaringer knyttet til temaet. Vårt arrangement vil ha fokus på menns mentale helse, og programmet vil inkludere faglige og praktiske innlegg. Dette arrangementet er for alle mennene som bor i Bodø. Detaljert program og påmeldingsinformasjon vil bli kunngjort snart. Bli med oss for å bidra til mangfold og styrke menns mentale helse! Prosjektet er finansiert av Bufdir. Kontakt prosjektansvarlig: Kirill Gurvich De siste årene har det stått mye i media om trakassering og seksuelle overgrep begått på festivaler i våre naboland. Likestillingssenteret KUN har i samarbeid med flere andre, utviklet en veileder for forebygging av dette. Festivaler og andre arrangement der mange mennesker møtes skal være trygge steder der alle kan kose seg og ha det gøy. I prosjektet «Trygg på festival» samlet vi i 2019 innspill og erfaring fra festivaldeltakere, arrangører og sikkerhetsansvarlig for å utvikle en veileder for hvordan arrangører kan forebygge og stoppe seksuell trakassering og overgrep på festivaler og store arrangement. Veilederen kan leses her. I 2020 har vi laget en opplæringsvideo for frivillige om hvordan de kan være med å lage trygge arrangement for alle. Tema i videoen er utsatte grupper, hvilke risikosoner som finnes og hva som er deres ansvar som frivillig. Prosjektet er finansiert av Justis og beredskapsdepartementet gjennom Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging og er et samarbeid med PSS Securitas, Steinkjerfestivalen, Steinkjermartnan, Vømmølfestivalen, kommunal koordinator for samordning lokale forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet (SLT koordinator) i Verdal og Steinkjer, Balansekunst – for kjønnsbalanse i kultursektoren og Norske konsertarrangører. I tillegg har lokalt politi, SMISO, KoRus Midt deltatt med innspill. Prosjektet er finansiert av Sekretariatet for konfliktrådene.
Denne veilederen skal bidra til kunnskap om rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet, religion og/eller livssyn. Den skal gi informasjon om hvilke rettigheter man har og hvor man kan henvende seg for hjelp dersom man blir utsatt for eller vitne til denne type rasisme og diskriminering.
Mange har for første gang hørt om sine rettigheter gjennom slike dialogmøter. Det er liten kunnskap om rettigheter, hvor man kan få hjelp, og hva man kan forvente av hjelpeinstanser som politi og likestillingsnemnda. Dette avdekket behovet for en tydelig veileder som kan være til hjelp når man må håndtere rasisme. Likestillingssenteret KUN samarbeider derfor med jurister og interesseorganisasjoner om å lage en slik veileder. Her skal det tydelig defineres:
Dette er samarbeidsprosjekt mellom Likestillingssenteret KUN, OMOD og Egalia. Prosjektet er finansiert av Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet. Prosjektansvarlig er Ingjerd Hansen og Kirill Gurvich EvalueringsmøteEvalueringsmøte bestemmer nåværende tilstand til personen som ble utsatt for digital vold, og hvilken type passende bistand og veiledning som trengs. Under dette første kontaktpunktet er det viktig å vurdere offerets generelle velvære, familiebakgrunn, samt offerets opplevelse av eventuelle traumatiske hendelser i fortiden. Digital vold oppstår hvis lovbryteren
Hvis en hendelse med digital vold oppdages, bør følgende gjøres
Dette er tips som gjelder alle, men er du, eller har vært i et voldelig forhold er de ekstra viktige. Digital sikkerhet
To-trinns sikkerhet
Bruk VPN VPN står for Virtual Private Network, og et program dy kan laste ned og installere på enheten din. VPN gjør at du kan surfe tryggere på Internett, uten at dataene dine eller internett trafikken din er synlig for uvedkommende. Måten de gjør dette på er å kryptere forbindelsen mellom dine dataenheter og det store Internett. Din IP-adresse vil dermed ikke lenger vare synlig. Beregn informasjon du gir om deg selv Vi blir ofte spurt om personlig identifiserende informasjon - enten det er for å gjøre et kjøp, delta i konkurranser eller opprette en konto. Begrens informasjonen du gir, siden du ikke vet hvem de vil dele infomasjonen din med. Bilder du poster på nettet kan inneholde lokasjonsdata - om du ikke ønsker at noen skal vite hvor du er - unngå å legge ut noe. Digital vold kan defineres som nettadferd som utgjør eller fører til overgrep mot et individs fysiske, psykiske eller emosjonelle velvære (CYBERSAFE, 2021). Distribusjon av bilder uten samtykkeDeling av intime bilder og/og videoer uten personens samtykke. Gjerningspersonen deler eller truer med å dele intime bilder av ofre for å manipulere, kontrollere, straffe eller utpresse. Denne typen digital vold kan omfatte følgende:
CybertrakasseringCybertrakassering involverer truende og trakasserende meldinger, blogginnlegg og nettsteder dedikert til å skremme og ydmyke en person. For eksempel å sende negative meldinger direkte til et offer og/eller lage nettinnhold som skildrer offeret på negative måter. «Sextorting» oppstår når noen truer med å distribuere noens private materialer hvis de ikke gir overgriperen seksuelle bilder, tjenester eller penger. Cybertrakassering kan omfatte:
NettmobbingNettmobbing kan beskrives som gjentatt atferd, rettet mot å skremme, plage og latterliggjøre offeret med bruk av digitale teknologier. For eksempel refererer «doxing» til offentliggjøring av personlig informasjon om et individ eller en organisasjon, vanligvis via Internett. Nettmobbing kan omfatte følgende:
Uønsket seksualiseringUønsket seksualisering refererer til uønsket seksuell oppmerksomhet på nettet, av både verbal og ikke-verbal karakter (uvelkommen seksuell forespørsel, kommentarer og innhold). For eksempel en jente som mottar uoppfordrede «dickpics» (bilder av en penis).
CyberstalkingCyberstalking innebærer bruk av internett (sosiale medier, databaser, søkemotorer osv.) eller andre elektroniske former for å forfølge eller trakassere en person. Stalking kan defineres som uønsket og/eller gjentatt overvåking utført av et individ eller en gruppe mennesker mot en annen person. Cyberstalking kan omfatte følgende:
Konsekvenser av digital vold Konsekvensene av digital vold blir ofte undervurdert og blir ikke tatt like alvorlig som effektene av fysisk vold. Digital vold kan forekomme når som helst, dag eller natt, og utføres av anonyme kilder. Selv om digital vold kan starte på nettet, overskrider dens negative konsekvenser for ofre og deres familier ofte det virtuelle rommet og påvirker det virkelige liv. Rapporter
Verktøy
OrganisasjonerFilmer
På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal likestillingssenteret KUN i samarbeid med Nordlandsforskning utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag for å bidra til at transpersoner har tilgang til likeverdige helse- og omsorgtjenester.
Den nye levekårsundersøkelsen Seksuell orientering, kjønn og levekår (Anderssen et al., 2021) viser at personer med kjønnsinkongruens i større grad enn cispersoner er utsatt for diskriminering, vold, seksuelle overgrep og psykiske helsevansker. Samtidig viser undersøkelsen også at personer med kjønnsinkongruens generelt også har langt større levekårsutfordringer enn henholdsvis lesbiske, homofile og heterofile. Transpersoner opplever generelt manglende helsetilbud, og møter intoleranse, diskriminering og trakassering på en rekke samfunnsarenaer. Transpersoner erfarer dessuten ofte at helsepersonell har lite kompetanse om kjønnsmangfold og kjønnsinkongruens. I møter med helsevesenet opplever mange å føle seg usynliggjort, ikke bli tatt på alvor eller lyttet til. Generell kunnskapsmangel i samfunnet som helhet, og kunnskapsmangel blant helsepersonell spesifikt, utgjør et problem for mange (Eggebø et al., 2015; Stubberud et al., 2018; van der Ros, 2014). Prosjektet ferdigstilles i løpet av 2022. Prosjektansvarlig ved likestillingssenteret KUN er Marianne Gulli Fravær av likeverdige tjenester er en konsekvens av strukturell ulikhet og diskriminering. Gjennom dialogmøter, gjennomført av KUN i 2021/2022 i Tromsø kom det frem at likeverdige tjenester til samisk befolkning er manglende eller fraværende. Dette ble fremhevet som et viktig satsningområde på dialogmøter. KUN avholdt derfor webinar om likeverdige tjenester og forebygging av samehets og diskriminering i samarbeid med Bufdir og Sametinget 5. oktober 2022. Nedenfor finner du referanse-rapport fra webinaret (blant annet med program og kontakt informasjon til alle innledere), og lenke til opptak av hele webinaret på YouTube. Les referanse rapport fra webinaret herGjennom prosjektet skal vi utvikle verktøy som både måler mangfold blant organisasjoner og peker på hvordan de kan bli enda bedre i arbeidet. Målet er å øke frivillige organisasjoners mangfolds-kompetanse og normkritikk, slik at de blir mer inkluderende for enda flere.
Det er kjent at frivillighet er en viktig skole i demokrati og bidrar til å bygge fellesskap og tillit. Likevel vet vi at blant annet personer med innvandrerbakgrunn, personer med funksjonsvariasjoner eller andre minoriteter har en lavere deltakelse i frivillige organisasjoner og er utsatt for diskriminering. Selv om det har kommet flere og stadig bedre verktøy de siste årene så er det fortsatt manglende kunnskap om hvorfor noen organisasjoner lykkes og andre ikke. Gjennom prosjektet skal vi
Prosjektet er nyskapende ved at det inkluderer flere diskrimineringsgrunnlag samtidig, som for eksempel: kjønn, seksualitet, minoritetsbakgrunn og funksjonsvariasjoner og - ikke minst - hvordan disse samspiller. Ved å bruke en normkritisk tilnærming endrer vi fokus fra de som skal bli inkludert til de som skal inkludere. Vi ønsker å fokusere på hvordan organisasjonene også kan endre sin praksis og tenke nytt for å kunne være en bedre organisasjon for enda flere. Prosjektet er et samarbeid mellom Frivillighet Norge, KFUK-KFUM, LNU, Unge funksjonshemmede og KUN Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam. Prosjektansvarlig hos KUN er Marianne Gulli. |