Lansering av rapport
Sikkerhetsarbeid og familiearbeid i det nasjonale bo – og støttetilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold
Unge i Norge utsettes for tvangsekteskap og æresrelatert vold. For noen er situasjonen så truende at de søker plass i det nasjonale bo- og støttetilbudet. Botilbudet tilbyr beskyttelse og hjelp til å håndtere det å leve atskilt fra familien.
Hvordan håndteres de unges savn etter familien i botilbudene, med tanke på at beboerne selv i stor grad er ansvarlige for å ivareta egen sikkerhet? Basert på intervjuer med beboere og ansatte i botilbudet og representanter fra politiet og familievernkontoret, tar rapporten for seg utfordringer og muligheter i skjæringspunktet mellom sikkerhetsarbeid og familiearbeid.
I botilbudet bor de unge i sikret bolig, og får oppfølging av ansatte, som er samtalepartner og hjelper dem med det praktiske. Sikkerhetsarbeidet i botilbudet innebærer både fysiske tiltak og arbeid med den unges evne til å vurdere risiko og å ta valg som ivaretar egen sikkerhet. Familiearbeidet innebærer først og fremst samtaler mellom ansatte og beboere, og retter seg mot bearbeidelse av savn og negative følelser for familien. Familiearbeidet kan også innebære kartlegging av positive minner og eventuelle ressurs-, og støttepersoner i familien.
Beboerne opplever mange praktiske utfordringer knyttet til sikkerhetstiltakene, og mange synes det er vanskelig å måtte skjule sin identitet for omverdenen. Blant de ansatte i botilbudet og i politiet, beskrives beboeres skjulte kontakt med familien som en hovedutfordring i sikkerhetsarbeidet. Det er noe ulik praksis i de ulike regionene. I flere av botilbudene fremhever de ansatte at en åpen dialog med beboerne er et viktig verktøy for å unngå skjult kontakt. I politiet vektlegger enkelte distrikter tett kontakt mellom familien og politiet som et viktig trusseldempende tiltak, mens andre ikke er i kontakt med beboeres familier. Familievernkontoret på sin side, understreker at de representerer et til dels uutnyttet potensial som kontaktinstans for familier og som et sikkert koblingspunkt mellom beboer og familie når beboer ønsker det, og sikkerhetsvurderingen tillater det.
Rapporten avsluttes med anbefalinger for videre fagutvikling og samarbeid mellom de ulike aktørene på området.
Rapporten er skrevet av KUN på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Les Bufdirs presentasjon av rapporten her.
Unge i Norge utsettes for tvangsekteskap og æresrelatert vold. For noen er situasjonen så truende at de søker plass i det nasjonale bo- og støttetilbudet. Botilbudet tilbyr beskyttelse og hjelp til å håndtere det å leve atskilt fra familien.
Hvordan håndteres de unges savn etter familien i botilbudene, med tanke på at beboerne selv i stor grad er ansvarlige for å ivareta egen sikkerhet? Basert på intervjuer med beboere og ansatte i botilbudet og representanter fra politiet og familievernkontoret, tar rapporten for seg utfordringer og muligheter i skjæringspunktet mellom sikkerhetsarbeid og familiearbeid.
I botilbudet bor de unge i sikret bolig, og får oppfølging av ansatte, som er samtalepartner og hjelper dem med det praktiske. Sikkerhetsarbeidet i botilbudet innebærer både fysiske tiltak og arbeid med den unges evne til å vurdere risiko og å ta valg som ivaretar egen sikkerhet. Familiearbeidet innebærer først og fremst samtaler mellom ansatte og beboere, og retter seg mot bearbeidelse av savn og negative følelser for familien. Familiearbeidet kan også innebære kartlegging av positive minner og eventuelle ressurs-, og støttepersoner i familien.
Beboerne opplever mange praktiske utfordringer knyttet til sikkerhetstiltakene, og mange synes det er vanskelig å måtte skjule sin identitet for omverdenen. Blant de ansatte i botilbudet og i politiet, beskrives beboeres skjulte kontakt med familien som en hovedutfordring i sikkerhetsarbeidet. Det er noe ulik praksis i de ulike regionene. I flere av botilbudene fremhever de ansatte at en åpen dialog med beboerne er et viktig verktøy for å unngå skjult kontakt. I politiet vektlegger enkelte distrikter tett kontakt mellom familien og politiet som et viktig trusseldempende tiltak, mens andre ikke er i kontakt med beboeres familier. Familievernkontoret på sin side, understreker at de representerer et til dels uutnyttet potensial som kontaktinstans for familier og som et sikkert koblingspunkt mellom beboer og familie når beboer ønsker det, og sikkerhetsvurderingen tillater det.
Rapporten avsluttes med anbefalinger for videre fagutvikling og samarbeid mellom de ulike aktørene på området.
Rapporten er skrevet av KUN på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Les Bufdirs presentasjon av rapporten her.
