|
FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) pålegger myndighetene å fremme, beskytte og sikre menneskelige rettigheter og grunnleggende friheter for alle i samfunnet.
Likestillingssenteret KUN og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) har sammen med fire råd for nedsatt funksjonsevne i Trøndelag utviklet en veileder om CRPD for kommuner og kommunale råd. Denne veilederen gir tips og praktiske råd om hvordan kommuner og kommunale råd kan jobbe for å ta i bruk CRPD i sitt arbeid. På webinaret vil du få god kunnskap om CRPD og hvordan du kan bruke CRPD mer aktivt i din rolle/arbeidshverdag for å sikre at rettighetene i konvensjonen blir oppfylt. Webinaret er tilrettelagt for deg som ansatt i kommunen, sitter i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, andre brukermedvirkningsarenaer, brukerorganisasjoner og brukere. Kommunene har stort ansvar for å forankre CRPD inn i sine offentlige tjenenester, planverk og retningslinjer.Seminaret har hovedfokus på hva som kan gjøre på kommunalt nivå. Tid: 16. november kl 09:00 - 12:00 Program 09.00: Velkommen ved FFO og KUN 09.15: CRPD og konsekvenser av Norges ratifisering v/ Line Kroknes Berg, Faglig leder FFOs rettighetssenter 10.00: Pause 10.15: CRPD sett fra brukersiden - hvordan jobbe aktivt med dette i din kommune v/ Ingunn Westerheim, seniorrådgiver FFO 11.00: Pause 11.15: Hvordan kan konvensjonen brukes i utviklings- og pådriverarbeid? Presentasjon av veileder v/ Linn Bylund, seniorrådgiver likestillingssenteret KUN Oppfølgingswebinar for medlemmer i kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Dere som er medlemmer i kommunale råd for nedsatt funksjonsevne inviteres til å bli med på et eget webinar om hvordan dere kan bruke Konvensjonen inn i rådsarbeidet. Dette vil være et mer praktisk orientert seminar med tips og råd. Det vil bygge på kunnskapen fra Webinaret «CRPD: fra teori til praksis». Rådene vil bli invitert fylkesvis. Dette vil gi mulighet til mer interaktive webinarer med mindre grupper og mer mulighet til å ta opp lokale utfordringer/problemstillinger. Du kan finne programmet for webinarene her. Trøndelag og Nordland Fylke: For dere som sitter i et kommunalt råd i Trøndelag eller Nordland fylke inviteres til et eget webinar mandag 16. november klokka 13.00-15.00 For å melde deg på, klikk her Agder Fylke: For dere som sitter i et kommunalt råd i Agder fylke inviteres dere til et eget webinar tirsdag 17. november fra 09-11. For å melde deg på, klikk her Møre og Romsdal For dere som sitter i et kommunalt råd i Agder fylke inviteres dere til et eget webinar tirsdag 17. november fra 13.00-15.00. For å melde deg på, klikk her
0 Comments
Hvordan ser hverdagen ut for mennesker i Norge som lever med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer, samt pårørende? Hva ønsker de å endre? Og hvordan kan man bruke fotografi for å skape endring? Dette er noen av spørsmålene FFO Trøndelag i samarbeid med likestillingssenteret KUN ønsker å finne svar på i prosjektet ‘Jeg vil endre’.
I ‘Jeg vil endre’ skal deltakere med funksjonsnedsettelser diskutere funksjonshemmedes rettigheter og egne erfaringer, og uttrykke disse gjennom bilder. Deltakerne vil få fotokurs med kunstner og fotograf Brynhild Bye-Tiller, som også har lang erfaring med deltakende fotografi og bruk av ulike metoder for medvirkning. Deltakerne vil få i oppgave å fotografere ulike bildetemaer i hverdagen. Bildene i prosjektet vil resultere i en digital fotoutstilling og fotobok som lanseres desember 2021. -Med prosjektet ønsker vi å skape digitale møteplasser og sosiale nettverk. Det finnes mange barrierer i samfunnet som gjør det vanskelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne å delta aktivt, og med begrensninger på fysiske møteplasser nå under korona-epidemien opplever mange økt isolasjon og ensomhet, sier Kari Frøseth Johansen, som er prosjektansvarlig i FFO. - Jeg vil endre vil være en møteplass, hvor man kan bli kjent med andre og lære om foto som metode for å si sin mening. Vi kommer til å bruke konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som utgangspunkt for diskusjoner og fotooppgaver, avslutter Frøseth Johansen. Prosjektgruppa består av FFO Trøndelag og likestillingssenteret KUN, og prosjektet er finansiert av stiftelsen DAM. Vi må bryte tabuer og forestillinger om at eldre mennesker er aseksuelle. Mange tenker nok at sex er noe som bare yngre mennesker har, men seksualiteten følger oss livet gjennom. Eldre har også sex, intimitet og romantiske relasjoner. Dette må vi snakke mer om, skriver prosjektgruppa Eldre og seksuell helse i en kronikk til til Dagsavisen og Vårt Land.
- 1.oktober var den internasjonale verdensdagen for eldre. Denne dagen lanserte også FN sin kampanje for de neste ti år som tiåret for sunn aldring. Et av målene for denne kampanjen er å rette oppmerksomhet mot eldre menneskers helsebehov, og hvordan eldre tar vare på egen helse og livskvalitet. Dette må også i større grad inkludere seksuell helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer seksuell helse som en tilstand av fysisk, følelsesmessig, mentalt og sosialt velvære i forholdet til seksualitet. God seksuell helse er avgjørende for god livskvalitet. Forskning viser at seksualitet forblir en viktig del av livet gjennom alderdommen, og at seksuell tilfredshet er forbundet med sunn og aktiv aldring. Seksualitet og seksuell helse er nettopp en grunnleggende dimensjon ved det å være menneske. Det handler om nytelse, kroppslig nærhet og intimitet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie sier det treffende i Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022): «Vi snakker fortsatt for lite og for sjelden om at seksualitet er en fantastisk kraft som kan gi god helse og høy livskvalitet. Når du er ung eller gammel. Når du er frisk eller syk.» Eldres seksualitet er usynliggjort og stigmatisert i samfunnet, både i mediebildet, i forskning og som del av helsefaglig praksis. Vi skulle gjerne sett at NRK lager en tv-serie som omhandler sex og eldre, tilsvarende tv-serien Ungdom, sex og kjærlighet. Tiden er inne for et kompetanseløft på feltet, og det første skrittet er synliggjøring: Å bryte tabuer og forestillinger om eldre mennesker som aseksuelle. Problemet er nemlig ikke at mennesker over 60 mangler lyst. Som professor i helsepsykologi Bente Træen har påpekt: Sex må også opp og fram som et tema når helsetjenester for eldre planlegges. En undersøkelse blant eldre i fire europeiske land viser at norske eldre topper onanistatistikken, og at 91% av eldre norske menn og 74,2% av eldre kvinner i Norge har vært seksuelt aktive det siste året (Træen m.fl., 2018). Samtidig viser studier at eldre utgjør en spesielt sårbar gruppe når det gjelder seksuell helse. Dette handler både om fysiologiske endringer og økt risiko for langvarige sykdommer. Eldre er mer utsatt for seksuelle utfordringer enn befolkningen ellers. Vi vet at holdninger og stereotype forestillinger finnes i helse- og omsorgssektoren. Kjønns- og seksualitetsnormene skaper for eksempel en forventning om at seksualitet ikke er viktig etter reproduktiv alder, og også at eldre mennesker ikke kan være skeive. Helse- og omsorgsvesenet har for lite kunnskap om skeive eldre, og skeive eldre går ofte tilbake til skapet, eller fortsetter å være der, i møte med eldreomsorgen fordi de ikke vil risikere å bli møtt negativt. Å ikke kunne være åpen om ens kjønnsidentitet eller seksuelle orientering påvirker også intime relasjoner, særlig for de av oss som bor på institusjon, der mangel på tilrettelegging for privatliv og seksualitet er et problem. God seksuell helse forutsetter generelt en positiv og respektfull tilgang til seksualitet og seksuelle forhold, samt muligheten til å ha gode og trygge seksuelle opplevelser, uten tvang, diskriminering eller vold. For å komme dit er synliggjøring og anerkjennelse av eldres seksuelle behov og utfordringer punkt nummer en. Seksuelle overgrep mot eldre er dessverre fortsatt et underkommunisert og tabubelagt område som påvirker mange eldres seksuelle helse, nettopp fordi det framstår som utenkelig for mange. Behovet for mer kompetanse er stort. Derfor er Likestillingssenteret KUN, Likestillingssenteret, Foreningen FRI og Sex og Politikk i gang med en storsatsning: vi skal utvikle en nasjonal kompetansehevingsplattform for å bedre den seksuelle helsen hos 60+-befolkningen. Dette er nybrottsarbeid for å styrke kompetansen om eldre og seksuell helse i Norge. Pensjonistforbundet opplever et ønske og behov for både kunnskap og anerkjennelse av seksuell helse. Vi er mange som mener at kompetanseløftet er på høy tid. Alle organisasjoner, fagmiljø og kommuner vi har invitert til samarbeid har vært positive og entusiastiske. Kompetanseløftet er sårt tiltrengt nettopp fordi den seksuelle helsen er viktig for alle menneskers livskvalitet – både for unge og gamle. På vegne av prosjektgruppa Eldre og seksuell helse: Fredrik Langeland, prosjektleder og seniorrådgiver, likestillingssenteret KUN Kjersti Augland, seniorrådgiver, Sex og Politikk Janne Bromseth, forsker, Skeiv kunnskap i FRI Oslo og Viken Mona Renolen, seniorrådgiver Likestilingssenteret Bjørg Karin B. Buttedahl, Kommunikasjonssjef, Pensjonistforbundet Hvordan kan vi legge til rette for at unge og gamle pensjonister kan leve gode og aktive liv? KUNs "verktøykasse" av erfaringer kan gi gode svar!
"Eldrebølgen" blir omtalt som en av de største samfunnsutfordringene i vår tid. Politikere og samfunnsanalytikere bekymrer seg for hvordan vi skal finansiere velferdsstaten når en stadig større andel av oss er pensjonister og tjenestemottakere i stedet for lønnsarbeidere. En del av løsningen på denne utfordringen er å erkjenne at eldre også er en stor ressurs i arbeidslivet, i familien og i sivilsamfunnet. Pensjonister bidrar til fellesskapet blant annet i form av omsorg og hjelp til barn, barnebarn og naboer og drift av frivillige organisasjoner. Selv om dette ikke måles i brutto nasjonalprodukt og yrkesdeltakelse, er det en helt nødvendig og uvurderlig del av økonomien. Spørsmålet vi må stille oss er hvordan vi som samfunn legger til rette for at unge og gamle pensjonister kan leve gode og aktive liv. Dette spørsmålet er utgangspunktet for flere av KUNs siste prosjekter, hvor vi også mener å ha funnet noen av svarene. I prosjektet «Aktiv 60 +», utført i samarbeid med eldrerådet i Trøndelag, undersøkte vi hvilke hindringer og muligheter eldre på Steinkjer møter i sine liv. Undersøkelsen viste at det er en rekke enkle tiltak som kan iverksettes for at eldre skal få gode muligheter til samfunnsdeltakelse. Et grep kan være å bytte ut betegnelser som «seniordans» og «seniortreff» med mer inkluderende merkelapper. Mange av de eldre vi snakket med fortalte at de ikke deltok i slike aktiviteter. «Så gammel er jeg da ikke», var gjerne begrunnelsen. "Seniortreff? Nei, takk! Så gammel er jeg da ikke!" Dårlig helse, for livspartneren eller for egen del, viste seg også å være et hinder for deltakelse. Det er naturlig at helsen blir dårligere med alderen. Men likevel, eller kanskje nettopp på grunn av dette, er tilrettelegging nødvendig. Det kan være så enkelt som å sørge for transporttilbud. Avlastningsordninger for syk partner er også sentralt. En annen ting mange eldre ønsker seg er assistanse for å kunne benytte seg av digital kommunikasjon og tjenester. Hva med å organisere «datahjemmehjelpen», for eksempel i regi videregåendeelever som har IT som valgfag? Vi på KUN er opptatt av å spre kunnskap fra dette og liknende prosjekter, slik at kommunene bedre kan planlegge og organisere gode tilbud til innbyggerne. I samarbeid med folkehelsekoordinatorene i Meråker, Stjørdal, Verdal/Levanger, Steinkjer og Nærøy har vi derfor arrangert tverrfaglige fagdager om hvordan man kan tilrettelegge for at eldre kan leve gode og aktive liv. Vi kan også tilby fagdager til din kommune, så ikke nøl med å kontakte oss dersom kommunen ønsker verktøy til å planlegge for framtida. "Hvilke muligheter og utfordringer det byr på å bli gammel i spredtbygde kommuner i nord, som Steigen og Tana?" KUN var også partner i forskningsprosjektet Å eldes hjemme (Ageing at Home), finansiert av Norges Forskningsråd. I dette prosjektet så man på hvilke muligheter og utfordringer det byr på å bli gammel i spredtbygde strøk i distrikts-Norge, og så på løsninger på hvordan hjemmetjenesten i kommunene kan bli bedre på å tilrettelegge for gode og aktive liv. Prosjektet ble ledet av Mai Camilla Munkejord ved UiT Norges Arktiske Universitet, og Steigen og Tana var samarbeidskommuner. I Steigen er prosjektet videreført med finansiering fra Fylkesmannen i Nordland, og man ser på hvordan sosial omsorg kan inkorporeres i tjenestene til hjemmeboende eldre. I Norge har kommunene et stort og viktig ansvar for å tilby gode tjenester og tilrettelegging for den eldre befolkningen. I andre land med mindre utbygd velferdsstat, er ansvaret i større grad overlatt til familien og frivillig sektor. I samarbeid med den slovenske organisasjonen Centre for Health and Development Murska Sobota har vi gjennomført prosjektet To Health. Formålet har vært å undersøke hvordan sivilsamfunnet i Pomurje-regionen i Slovenia kan bidra til å bedre helse og levekår blant eldre. av Linn Rotvold Bylund |
Fagområder
All
Om oss
Ansatte English Last ned KUNs logo her Publikasjoner Kalender Dette tilbyr vi Prosjekter Likestilingspodden Nyhetsbrev Arkiv
May 2024
|