Vold mot eldre
Mangelen på kunnskap om voldsutsatte eldre i de ordinære førstelinjetjenestene beskrives i NKVTS sin rapport Overgrep mot eldre i Norge: Erfaringer og løsningsstrategier (W. Jonassen og A. Sandmoe, 2012):
«De eldre hadde vært i kontakt med fastlege, psykisk helsevern, advokat og politiet og bedt om hjelp. Henvendelsene førte sjelden til endringer før «Vern for eldre» (VFE) eller krisesenteret kom inn i bildet. Disse tjenestene har omfattende og spesialiserte kunnskaper om overgrepsproblematikk og hadde stor betydning for at de eldre i vårt utvalg fikk bedret sin livssituasjon.»
NKVTS mener at det finnes tilstrekkelig med tilgjengelig kunnskap om omfang av overgrep mot eldre via de nevnte undersøkelsene til å fastslå at problemet er stort nok til å sette i gang målrettede tiltak både for overgrepsutsatte og overgripere. For eksempel bør søkelyset rettes mot tiltak i kommunene for å bistå eldre ofre for overgrep på en hensiktsmessig måte. Sandmoes (2011) doktorgradsavhandling ‘Eldre personer som utsettes for overgrep av personer i sitt nærmiljø’ indikerer at det er behov for å utvikle prosedyrer eller retningslinjer for å kvalitetssikre tjenestene til eldre pasienter som mistenkes utsatt for overgrep. Av andre hindre for målrettet arbeid mot vold mot eldre, peker Sandmoe på at det er uklart om kommunale handlingsplaner om vold i nære relasjoner, i den grad de finnes, også omfatter hjelpetilbud til eldre overgrepsofre. Det er heller ikke kjent i hvilken grad det eksisterer interkommunalt samarbeid mellom små kommuner vedrørende håndtering av overgrepssaker, eller hvilke tiltak hjelpeapparatet i kommunene mener er nødvendige å prioritere.
Hensikten med fagdagene er
Deltakere
Fagdagene er tverrfaglige og tar sikte på å øke kompetansen hos førstelinjetjenester og ressurser for eldre, slik som helsepersonell, eldreråd, krisesenter, voldskoordinatorer, folkehelsekoordinatorer og frivillige lag og organisasjoner som tilbyr aktiviteter for eldre.
Bakgrunnen for tiltaket er et stort behov for å øke kunnskapen om vold i nære relasjoner blant ansatte i helse- og sosialtjenesten. Dette ble bl.a påpekt i Stortingsmelding 15 (2012–2013) – ‘Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner’ og har vært adressert i handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Vi mener at det er et stort kunnskapsbehov også i andre profesjonsgrupper og blant befolkningen generelt. Ulike profesjoner og faglige instanser må i større grad snakke sammen om forebygging og avdekking av vold, og temadager som samler dem kan derfor være et godt utgangspunkt for videre samarbeid.
Bakgrunn for valg av metode
I 2013 og 2014 fikk KUN i samarbeid med RVTS nord, RVTS midt og Krisesentersekretariatet midler fra Gjensidigestiftelsen til å gjennomføre seminaret «Se volden» om å gjenkjenne symptomer hos voldsutsatte barn. Seminaret har blitt holdt på små steder, uten kursavgift, for dem som daglig er i kontakt med barn i sitt arbeid. På denne måten har man endret holdninger og praksis hos dem som mest direkte kan påvirke tjenestene i sitt lokalmiljø. Tilbakemeldingene på seminaret har vært overveldende positive, og en klar styrke har vært å oppsøke andre steder enn de store byene. Arbeidsplasser som sjelden eller aldri har anledning til å sende noen på lange reiser og dyre konferanser, har kunnet melde mange takknemlige ansatte til vårt lokale seminar.
Seminarene har også tydeliggjort behovet for samordning av tjenester i arbeidet mot vold og har avdekket mangel på kunnskap om de ulike tjenestenes rolle og arbeidsmåte. Vi vet at handlingsplaner mot vold må utvikles i slike prosesser og lokale tverrfaglige fagdager kan være en start på/inspirasjon til arbeidet.
Prosjektleder hos KUN er Karin Hovde.
«De eldre hadde vært i kontakt med fastlege, psykisk helsevern, advokat og politiet og bedt om hjelp. Henvendelsene førte sjelden til endringer før «Vern for eldre» (VFE) eller krisesenteret kom inn i bildet. Disse tjenestene har omfattende og spesialiserte kunnskaper om overgrepsproblematikk og hadde stor betydning for at de eldre i vårt utvalg fikk bedret sin livssituasjon.»
NKVTS mener at det finnes tilstrekkelig med tilgjengelig kunnskap om omfang av overgrep mot eldre via de nevnte undersøkelsene til å fastslå at problemet er stort nok til å sette i gang målrettede tiltak både for overgrepsutsatte og overgripere. For eksempel bør søkelyset rettes mot tiltak i kommunene for å bistå eldre ofre for overgrep på en hensiktsmessig måte. Sandmoes (2011) doktorgradsavhandling ‘Eldre personer som utsettes for overgrep av personer i sitt nærmiljø’ indikerer at det er behov for å utvikle prosedyrer eller retningslinjer for å kvalitetssikre tjenestene til eldre pasienter som mistenkes utsatt for overgrep. Av andre hindre for målrettet arbeid mot vold mot eldre, peker Sandmoe på at det er uklart om kommunale handlingsplaner om vold i nære relasjoner, i den grad de finnes, også omfatter hjelpetilbud til eldre overgrepsofre. Det er heller ikke kjent i hvilken grad det eksisterer interkommunalt samarbeid mellom små kommuner vedrørende håndtering av overgrepssaker, eller hvilke tiltak hjelpeapparatet i kommunene mener er nødvendige å prioritere.
Hensikten med fagdagene er
- å øke kunnskapsnivået om vold i nære relasjoner og vold mot eldre
- å bidra til bedre samordning av arbeidet med å forebygge og oppdage vold mot eldre
- å inspirere kommuner til å utvikle handlingsplaner mot vold, hvor vold mot eldre blir adressert med egne tiltak.
Deltakere
Fagdagene er tverrfaglige og tar sikte på å øke kompetansen hos førstelinjetjenester og ressurser for eldre, slik som helsepersonell, eldreråd, krisesenter, voldskoordinatorer, folkehelsekoordinatorer og frivillige lag og organisasjoner som tilbyr aktiviteter for eldre.
Bakgrunnen for tiltaket er et stort behov for å øke kunnskapen om vold i nære relasjoner blant ansatte i helse- og sosialtjenesten. Dette ble bl.a påpekt i Stortingsmelding 15 (2012–2013) – ‘Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner’ og har vært adressert i handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Vi mener at det er et stort kunnskapsbehov også i andre profesjonsgrupper og blant befolkningen generelt. Ulike profesjoner og faglige instanser må i større grad snakke sammen om forebygging og avdekking av vold, og temadager som samler dem kan derfor være et godt utgangspunkt for videre samarbeid.
Bakgrunn for valg av metode
I 2013 og 2014 fikk KUN i samarbeid med RVTS nord, RVTS midt og Krisesentersekretariatet midler fra Gjensidigestiftelsen til å gjennomføre seminaret «Se volden» om å gjenkjenne symptomer hos voldsutsatte barn. Seminaret har blitt holdt på små steder, uten kursavgift, for dem som daglig er i kontakt med barn i sitt arbeid. På denne måten har man endret holdninger og praksis hos dem som mest direkte kan påvirke tjenestene i sitt lokalmiljø. Tilbakemeldingene på seminaret har vært overveldende positive, og en klar styrke har vært å oppsøke andre steder enn de store byene. Arbeidsplasser som sjelden eller aldri har anledning til å sende noen på lange reiser og dyre konferanser, har kunnet melde mange takknemlige ansatte til vårt lokale seminar.
Seminarene har også tydeliggjort behovet for samordning av tjenester i arbeidet mot vold og har avdekket mangel på kunnskap om de ulike tjenestenes rolle og arbeidsmåte. Vi vet at handlingsplaner mot vold må utvikles i slike prosesser og lokale tverrfaglige fagdager kan være en start på/inspirasjon til arbeidet.
Prosjektleder hos KUN er Karin Hovde.
Image: Sjoerd Lammers street photography CC BY 2.0