Vold
Hva er vold?
Både i Norge og internasjonalt har vi en bred forståelse av vold er.
Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. (Per Isdal)
Den nasjonale veiveiseren om vold og overgrep din utvei peker på dette som
et omfattende samfunnsproblem, et menneskerettsproblem, et demokratisk problem, et likestillingsproblem, et kriminalitetsproblem og et folkehelseproblem.
Konsekvensen av vold i nære relasjoner er alvorlig både for den som rammes, og for samfunnet generelt. Det er viktig at flest mulig har kunnskap om hvordan man kan forebygge vold og hvordan man kan reagere hvis man har mistanke om at noen er utsatt for vold. På KUN arbeider vi med vold i et interseksjonelt perspektiv, det vil si at vi ser hvordan kjønn, alder, klasse, minoritetssatus og synlighet spiller inn og har høy bevissthet om at vold rammer ulikt. Alle kan bli voldsutsatte, men særlig sårbare grupper rammes uforholdsmessig oftere, og diskrimineringsgrunnlagene gir en god pekepinn om hvor man med særlig virkning kan tenke forebyggende på voldsfeltet.
Både i Norge og internasjonalt har vi en bred forståelse av vold er.
Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. (Per Isdal)
Den nasjonale veiveiseren om vold og overgrep din utvei peker på dette som
et omfattende samfunnsproblem, et menneskerettsproblem, et demokratisk problem, et likestillingsproblem, et kriminalitetsproblem og et folkehelseproblem.
Konsekvensen av vold i nære relasjoner er alvorlig både for den som rammes, og for samfunnet generelt. Det er viktig at flest mulig har kunnskap om hvordan man kan forebygge vold og hvordan man kan reagere hvis man har mistanke om at noen er utsatt for vold. På KUN arbeider vi med vold i et interseksjonelt perspektiv, det vil si at vi ser hvordan kjønn, alder, klasse, minoritetssatus og synlighet spiller inn og har høy bevissthet om at vold rammer ulikt. Alle kan bli voldsutsatte, men særlig sårbare grupper rammes uforholdsmessig oftere, og diskrimineringsgrunnlagene gir en god pekepinn om hvor man med særlig virkning kan tenke forebyggende på voldsfeltet.
Vold i nære relasjoner
Det er et stort behov for å øke kunnskapen om vold i nære relasjoner. Dette ble bl.a påpekt i Stortingsmelding 15 (2012–2013) – ‘Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner’ og i handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.
Det er et stort behov for å øke kunnskapen om vold i nære relasjoner. Dette ble bl.a påpekt i Stortingsmelding 15 (2012–2013) – ‘Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner’ og i handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.
Hva gjør vi?
Fagdager
KUN tilbyr fagdager om forebygging av vold til interesserte kommuner og andre aktører. Fagdagene kan omhandle ulike tema som for eksempel vold mot barn og unge, vold mot eldre, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og sosial kontraoll, utlendingsrett ogå spørre om vold.
Felles for fagdagene er mål om å samordne de ulike tjenestenes rolle og arbeidsmåte i arbeidet mot vold. Ulike profesjoner og faglige instanser må i større grad snakke sammen om forebygging og avdekking av vold. Vi vet at handlingsplaner mot vold må utvikles i prosesser og lokale tverrfaglige fagdager kan være en start på/inspirasjon til arbeidet.
KUN tilbyr fagdager om forebygging av vold til interesserte kommuner og andre aktører. Fagdagene kan omhandle ulike tema som for eksempel vold mot barn og unge, vold mot eldre, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og sosial kontraoll, utlendingsrett ogå spørre om vold.
Felles for fagdagene er mål om å samordne de ulike tjenestenes rolle og arbeidsmåte i arbeidet mot vold. Ulike profesjoner og faglige instanser må i større grad snakke sammen om forebygging og avdekking av vold. Vi vet at handlingsplaner mot vold må utvikles i prosesser og lokale tverrfaglige fagdager kan være en start på/inspirasjon til arbeidet.
Forsknings– og utviklingsarbeid, noen eksempler
Hatytringer og digitale krenkelser
I de siste årene har KUN bygd opp kunnskap om netthets og digitale krenkelser.
Sammen med tsjekkiske Gender Studies har vi gjort komparative undersøkelser som er sammenfattet i en rapport her.
I samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF) Hadde KUN hovedansvaret for et temanotat om sammenhengen mellom hatefulle ytringer og diskriminering, mobbing og vold. Rapporten her inngår som kunnskapsgrunnlag for regjeringens strategi mot hatefulle ytringer.
I de siste årene har KUN bygd opp kunnskap om netthets og digitale krenkelser.
Sammen med tsjekkiske Gender Studies har vi gjort komparative undersøkelser som er sammenfattet i en rapport her.
I samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF) Hadde KUN hovedansvaret for et temanotat om sammenhengen mellom hatefulle ytringer og diskriminering, mobbing og vold. Rapporten her inngår som kunnskapsgrunnlag for regjeringens strategi mot hatefulle ytringer.
Evaluering av tilbud til utsatte for tvangsekteskap og æresrelatert vold
KUN har utarbeidet en forskningsrapport om «Sikkerhets- og familiearbeid i det nasjonale bo- og støttetilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold» Arbeidet var en kartlegging av tiltaksapparatets arbeid opp imot beboere i bo- og støttetilbudet, basert på intervjuer av daværende og tidligere beboere, ansatte og ledere på botilbudene, og representanter fra politi og familievernkontor. Rapporten kan lese her.
KUN har utarbeidet en forskningsrapport om «Sikkerhets- og familiearbeid i det nasjonale bo- og støttetilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold» Arbeidet var en kartlegging av tiltaksapparatets arbeid opp imot beboere i bo- og støttetilbudet, basert på intervjuer av daværende og tidligere beboere, ansatte og ledere på botilbudene, og representanter fra politi og familievernkontor. Rapporten kan lese her.
