I denne podkasten intervjuer vi Hege Nilssen, direktør i Barne-, ungdoms og familiedirektoratet om deres arbeid med likestilling og ikke-diskriminering, og hvordan kommuner kan bruke CRPD for å sikre rettighetene til de av oss som har funksjonsnedsettelser.

Rivojen Jørn Magnus er en særdeles dyktig håndtverker, innkjøpt av viktige institusjoner i inn- og utland. Inspirasjonen henter han fra den rike umesamisk kulturen, som var i ferd med å forsvinne i Norge. Han har i en årrekke jobbet for å ivareta umesamisk språk, tradisjoner, mytologi og musikk blant annet gjennom Umesamisk ressurssenter på Hemnesberget. Han brenner for å tilgjengeliggjøre sin umesamiske arv, og hva dét innebærer fikk vi høre mer om da vi møtte ham hjemme på Hemnesberget.

​En av Norges nasjonale minoriteter er Tater/Romanifolket. Dette er en folkegruppe som har vært i Norge i over 500 år, og som har en kultur som lever i dag til tross for harde forsøk fra norske myndigheter på å utslette både språk og tradisjoner.
​
Lillan Støen er sekretær for Taternes landsforening og i denne episoden tar hun oss med på en reise – i nettopp de reisendes historie i Norge.

​Toril og Knut Sivertsen har i en årrekke, fra sitt hjem i Tollådalen i Beiarn kommune, jobbet for å ivareta det lille som er igjen av pitesamisk kultur i Norge. Dette innebærer levendegjøring av gammelt håndtverk, og ikke minst registrering av eldre samiske bosetninger og viktige kulturminneplasser. Vi møtte ildsjelene på senteret deres Dållågádden, og fikk både historier fra et rikt liv og en innføring i pitesamisk historie.

Hva er den kvenske historien i Norge? Hvem er kvenene og hva har preget deres levemåte? Hvordan virket fornorskningspolitikken inn på dette samfunnet– og hvordan står det til med kvensk språk og kultur i Norge i dag? Likestillingspodden hadde med seg disse, og flere spørsmål til et møte med leder Kai Petter Johansen i Norske Kveners forbund,  i hans hjembygd Kvænangen, i Troms.

​Skoltesamene har en lang historie i Norge, men i dag er det ingen i Norge som fullt ut behersker språket, og mye av kulturen er borte. Venke Tørmænen er leder for den skoltesamiske foreningen Norros, og er svært opptatt av å bevare og utvikle skoltesamisk språk, kultur og historie. Hun har vært en av drivkreftene bak Ä’vv skoltesamisk museum i Neiden i Finnmark, og vi møtte henne der til en spennende innføring i skoltesamisk historie – og kultur.

​Hva er samehets? Hvilke helsemessige konsekvenser kan det ha? Hva skiller samehets fra andre former for rasisme? Og ikke minst: Hva er viktig for å styrke de av oss som møter dette? Ketil Lenert Hansen er professor i helsevitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, og har viet store deler av sitt yrkesliv til å se på fenomenet samehets, og særlig barn og unges opplevelse av dette. I denne episoden deler han noe av sin kunnskap med oss.

Merete Furuberg er kanskje best kjent for folk i Norge som tidligere leder i Norsk Bonde og småbrukarlag. Men er hun også en kvinne som har brutt glasstaket gjentatte ganger, og blant annet var hun første kvinne i verden som tok doktorgrad i skogbrukets driftsteknikk. I denne episoden forteller hun om hva som har formet henne, fra oppveksten på en gård i finnskogen, den skogfinske bakgrunnen, motstand – og medgang. Hvorfor ble akkurat Merete en pionér innenfor kvinners rolle i skogbruket?​

Hva er egentlig grønn kolonialisme? Eva Maria Fjellheim er doktorgradskandidat på senter for samiske studier ved UiT, Norges arktiske universitet og har nylig mottatt Emma Goldman prisen for sin forskning . Vi møtte henne i Tromsø for bedre å forstå hva som ligger i dette begrepet grønn kolonialisme be , og hvorfor det er viktig å kjenne til dette fenomenet for å forstå blant annet konfliktene rundt Fosen-saken.

I særlig 2 av bøkene sine Kinamann fra 2011 og Kvit, norsk mann fra 2022 skriver han om opplevelser knyttet til det å være utenlandsadoptert i Norge. Han skriver om oppveksten på bygda Feios i Sogn. Han skriver om ønsket om å være en del av majoriteten, usikkerheten ved å kjenne seg annerledes. Han beskriver møtet med rasisme som han selv prøver å bortforklare fordi han ikke har andre rundt seg som forstår.​
Han skriver om identitet, utenforskap, ønske om å ha noen å speile seg. Vi møtte Brynjulf for å snakke om dette og flere andre tema.

Ole Fredrik Einarsen er en pionér i norsk skeiv historie. I 1980 mistet han jobben i den norske kirke da han gav ut en boken «Homofil - Guds barn». Han tok saken til arbeidsretten, den første i sin sak i Norge - og vant. I denne episoden tar Ole Fredrik oss med tilbake til 80-tallet og den kampen han stod i da, og vi trekker linjene frem til nåtida. Hva kan historien lære oss om det å være skeiv – og troende –som har relevans også i dag?

Jødene er en av Norges fem nasjonale minoriteter. Hva er deres historie i Norge? Hvordan har det vært å vokse opp i etterkrigstiden som norsk jøde? Hvordan forholde seg til alle kontroversene, som spørsmålet Israel Palestina, eller debatten rundt koshermat?
​
Likestillingspodden møtte forstander emeritus i Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn hjemme i hagen hans for å få svar på disse – og flere spørsmål, om jødisk liv i Norge.

Podkast er støttet av Bufdir. ​

Når vi tenker på jødisk historie i Norge, så tenker vi kanskje primært på jødene i Oslo, men hvordan var egentlig livet til jødene i midt og Nord Norge før andre verdenskrig? Hvem var de første jødiske familiene som kom? Hvordan livnærte de seg og hvordan ble de møtt av det norske samfunnet? Likestillingspodden møtte Rune Frøhaug, som er formidler på ⁠Jødisk Museum i Trondheim⁠ og en av de som kan mest om nordenfjellske jøders historie i Norge.

Skogfinnene er en av våre nasjonale minoriteter i Norge, men hvem er de? Hva er den skogfinske historien, og  hva er viktig i den skogfinske kulturen? Ikke minst: Hva er viktig for den skogfinske minoriteten i Norge i dag? Likestillingssenteret KUN sitt prosjekt «⁠Kjenn oss⁠» skal bidra til kompetanseheving om våre nasjonale minoriteter og urfolk, og i denne episoden av Likestillingspodden tok vi turen til Finnskogen og møtte Dag Raaberg,  direktør på ⁠Norsk Skogfinsk Museum⁠. Han er en av dem som kan mest om det skogfinske i Norge, og deler her av sin kunnskap med oss.

Fotoboka ⁠Jeg vil endre⁠ er laget av 11 fotografer som alle lever med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Ideen til boka oppsto under korona, og målet var å skape en digital møteplass for mennesker med nedsatt funksjonsevne, med foto som felles aktivitet. Som tema for prosjektet tok fotogruppa for seg hvilke samfunnsskapte hindringer du kan møte når du lever med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom, og hva som skal til for å fjerne disse barrierene for å delta. I denne videopodkasten har Ingjerd Hansen invitert Remi Drageset, Maiken Kvåle og Guri Lorås, tre av fotografene til en prat. ​

Nils Jøran Riedl var den første som ble ordinert til prest mens han levde i et registrert partnerskap. I denne episoden av likestillingspodden forteller han om veien frem til ordinasjonen, men også livet etter. Han forteller om motgang og medgang i engasjementet for et åpnere kirkerom, med plass til alle.

Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap.

​Aira sin studie er nybrottsarbeid. Aldri før er det gitt en sammenstilling der man ser på lulesamisk kvinners posisjon i Norge, og deres deltakelse i samfunnsorganer.  Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden.  ​

Det lulesamiske samfunnet i Norge 
I denne første episoden av denne podcasten om lulesamiske kvinners samfunnsdeltakelse går vi nærmere inn på det lulesamiske samfunnet i Norge. For å forstå den posisjonen de lulesamiske kvinnene har, og har hatt i samfunnslivet,  er det viktig å forstå hva som kjennetegner dette  samfunnet i Norge.  Vi må forstå området rundt Tysfjord, læstadianismen, sijddasamfunnet, og også forholdet til majoritetssamfunnet. ​

Duodjeforeningen som dekolonialiseringsprosjekt
I denne episoden skal vi få et innblikk i hvordan kvinnene, gjennom en duodjeforening, organiserer seg. Vi fortsetter samtalen med Harrieth Aira. På 80-tallet skjer en bevegelse. Hva var det som skjedde i 1981?  Hvorfor ble det viktig for kvinnene å starte denne foreningen?  ​

Hva gjør det med deg når du som tenåring får kjennskap til at du er mer enn bare norsk?  Dette skjedde med Linn Iren Oland. En ettermiddag, midt i tenårene, oppdaget hun ut at hun er av reisende folk, eller såkalt romani tater. Hun har siden gravd dypt i historien for å forstå hva dette innebærer. Det har vekket et stort engasjement, og i denne episoden av Likestillingspodden deler Linn Iren med oss av sin kunnskap og rettferdighetskamp. ​​

​​Tema for denne episoden av Likestillingspodden er kampen for å få endret juridisk kjønn uten å måtte foreta omfattende medisinske inngrep. Sentralt i denne kampen stod Jeanette Solstad Remø. Vi får høre om oppveksten som John i en liten by på Sunmøre, og om livet som ubåtkaptein i Barentshavet under den kalde krigen med klærne til Jeanette gjemt dypt inne i en safe. Vi får høre om mot og vilje til å ville være seg selv helt og fullt, og hvordan dette var med på å bidra til en svært viktig endring:  Muligheten til å få pass og andre offisielle papirer som viser hvem man faktisk er, og ikke hvem samfunnet mener man bør være.​

9.oktober 1989 er en merkedag i norsk politisk historie. Da ble det første sametinget høytidelig åpnet. Marit Myrvoll var leder av arbeidsgruppen som hadde ansvaret for åpningen. I denne episoden av Likestillingspodden forteller hun om både åpningen, og den hektiske innspurten frem mot den store dagen.

Tema for denne episoden av Likestillingspodden er det årelange arbeidet for anerkjennelse av at også funksjonshemmede utsettes for hatkriminalitet i Norge – og at dette skulle synliggjøres i straffeloven. I spissen for denne viktige kampen i norsk likestillingshistorie stod kriminolog Berit Vegheim. Hun er leder for stiftelsen Stopp diskrimineringen, og en av de som kan mest om hatkriminalitet i Norge. Og det var der vi startet da vi traff henne til en samtale, med å be om en utdyping av hva hatkriminalitet egentlig er - ​

Tema for denne episoden er Bygdemannen. Hvem er han? I forbindelse med mannsdagen møtte vi  sosiolog Bjørn Egil Flø til en prat om hvordan mannsrollen på bygda har endra seg de siste årene – og om han kjenner igjen han som ofte karikeres når vi snakker om Bygdemannen: Han som ifører seg rødruta flanellskjorte, tar geværet på skuldra og hiver seg på ATV’en. Han som ble igjen når kvinnene dro.

​Norske romer, eller sigøynere som de historisk ble kalt, har levd i Norge siden midten av 1800-tallet. Rom er en av de fem norske nasjonale minoritetene. De har en relativt kort men svært dramatisk historie her i landet. I denne episoden møter vi Safira Josef som er barnebarnet til Frans Josef, en av de svært få norske romene som overlevde Holocaust. Sammen med henne er Kari Gran som er virksomhetsleder på Romano Kher, det romske kultursenteret som ble opprettet etter at norsk rom endelig fikk sin beklagelse for de overgrep den norske stat har begått mot dem. Hvorfor kom egentlig denne beklagelsen? Hva er historien til norsk rom, og hva er viktig for dem å formidle om sin kultur?

I denne «hva er» bonusepisoden spør vi: hva er rasisme med en av Norges fremste eksperter på temaet. Forsker Cora Alexa Døving har publisert flere artikler på temaet, og også skrevet boken «hva er RASISME» sammen med Sindre Bangstad. Høsten 2022 kom boken «⁠Rasisme, fenomenet, forskningen og erfaringene⁠» som Døving har vært redaktør for.  Vi møtte ⁠Cora Alexa Døving⁠ på hennes kontor på Holocoust-senteret i Oslo.  I denne bonusepisoden skal vi på 10 minutter forsøke å gi dere essensen i hva dette store temaet rasisme er, og hvordan den arter seg i Norge i dag.