Ole Fredrik Einarsen er en pionér i norsk skeiv historie. I 1980 mistet han jobben i den norske kirke da han gav ut en boken «Homofil - Guds barn». Han tok saken til arbeidsretten, den første i sin sak i Norge - og vant. I denne episoden tar Ole Fredrik oss med tilbake til 80-tallet og den kampen han stod i da, og vi trekker linjene frem til nåtida. Hva kan historien lære oss om det å være skeiv – og troende –som har relevans også i dag?

Jødene er en av Norges fem nasjonale minoriteter. Hva er deres historie i Norge? Hvordan har det vært å vokse opp i etterkrigstiden som norsk jøde? Hvordan forholde seg til alle kontroversene, som spørsmålet Israel Palestina, eller debatten rundt koshermat?
​
Likestillingspodden møtte forstander emeritus i Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn hjemme i hagen hans for å få svar på disse – og flere spørsmål, om jødisk liv i Norge

Podkast er støttet av Bufdir. ​

Når vi tenker på jødisk historie i Norge, så tenker vi kanskje primært på jødene i Oslo, men hvordan var egentlig livet til jødene i midt og Nord Norge før andre verdenskrig? Hvem var de første jødiske familiene som kom? Hvordan livnærte de seg og hvordan ble de møtt av det norske samfunnet? Likestillingspodden møtte Rune Frøhaug, som er formidler på ⁠Jødisk Museum i Trondheim⁠ og en av de som kan mest om nordenfjellske jøders historie i Norge.

Skogfinnene er en av våre nasjonale minoriteter i Norge, men hvem er de? Hva er den skogfinske historien, og  hva er viktig i den skogfinske kulturen? Ikke minst: Hva er viktig for den skogfinske minoriteten i Norge i dag? Likestillingssenteret KUN sitt prosjekt «⁠Kjenn oss⁠» skal bidra til kompetanseheving om våre nasjonale minoriteter og urfolk, og i denne episoden av Likestillingspodden tok vi turen til Finnskogen og møtte Dag Raaberg,  direktør på ⁠Norsk Skogfinsk Museum⁠. Han er en av dem som kan mest om det skogfinske i Norge, og deler her av sin kunnskap med oss.

Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap.

​Aira sin studie er nybrottsarbeid. Aldri før er det gitt en sammenstilling der man ser på lulesamisk kvinners posisjon i Norge, og deres deltakelse i samfunnsorganer.  Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden.  ​

Det lulesamiske samfunnet i Norge 
I denne første episoden av denne podcasten om lulesamiske kvinners samfunnsdeltakelse går vi nærmere inn på det lulesamiske samfunnet i Norge. For å forstå den posisjonen de lulesamiske kvinnene har, og har hatt i samfunnslivet,  er det viktig å forstå hva som kjennetegner dette  samfunnet i Norge.  Vi må forstå området rundt Tysfjord, læstadianismen, sijddasamfunnet, og også forholdet til majoritetssamfunnet. ​

Duodjeforeningen som dekolonialiseringsprosjekt
I denne episoden skal vi få et innblikk i hvordan kvinnene, gjennom en duodjeforening, organiserer seg. Vi fortsetter samtalen med Harrieth Aira. På 80-tallet skjer en bevegelse. Hva var det som skjedde i 1981?  Hvorfor ble det viktig for kvinnene å starte denne foreningen?  ​

​​Tema for denne episoden av Likestillingspodden er kampen for å få endret juridisk kjønn uten å måtte foreta omfattende medisinske inngrep. Sentralt i denne kampen stod Jeanette Solstad Remø. Vi får høre om oppveksten som John i en liten by på Sunmøre, og om livet som ubåtkaptein i Barentshavet under den kalde krigen med klærne til Jeanette gjemt dypt inne i en safe. Vi får høre om mot og vilje til å ville være seg selv helt og fullt, og hvordan dette var med på å bidra til en svært viktig endring:  Muligheten til å få pass og andre offisielle papirer som viser hvem man faktisk er, og ikke hvem samfunnet mener man bør være.​

9.oktober 1989 er en merkedag i norsk politisk historie. Da ble det første sametinget høytidelig åpnet. Marit Myrvoll var leder av arbeidsgruppen som hadde ansvaret for åpningen. I denne episoden av Likestillingspodden forteller hun om både åpningen, og den hektiske innspurten frem mot den store dagen.

Tema for denne episoden av Likestillingspodden er det årelange arbeidet for anerkjennelse av at også funksjonshemmede utsettes for hatkriminalitet i Norge – og at dette skulle synliggjøres i straffeloven. I spissen for denne viktige kampen i norsk likestillingshistorie stod kriminolog Berit Vegheim. Hun er leder for stiftelsen Stopp diskrimineringen, og en av de som kan mest om hatkriminalitet i Norge. Og det var der vi startet da vi traff henne til en samtale, med å be om en utdyping av hva hatkriminalitet egentlig er - ​

​Norske romer, eller sigøynere som de historisk ble kalt, har levd i Norge siden midten av 1800-tallet. Rom er en av de fem norske nasjonale minoritetene. De har en relativt kort men svært dramatisk historie her i landet. I denne episoden møter vi Safira Josef som er barnebarnet til Frans Josef, en av de svært få norske romene som overlevde Holocaust. Sammen med henne er Kari Gran som er virksomhetsleder på Romano Kher, det romske kultursenteret som ble opprettet etter at norsk rom endelig fikk sin beklagelse for de overgrep den norske stat har begått mot dem. Hvorfor kom egentlig denne beklagelsen? Hva er historien til norsk rom, og hva er viktig for dem å formidle om sin kultur?

Denne episoden av Likestillingspodden handler om borgerrettighetskampen i Norge fra 70-tallet og frem til i dag. Akhenaton Al-Madi Oddvar De Leon, eller Aki som han ofte kalles, som har vært en sentral aktør i denne kampen.
Aki ble født i England. Hans mor var norsk, hans far var en kjent calypso sanger  fra Trinidad. Aki vokste opp delvis i England og delvis på Trinidad. Men en dag i 1979 ankommer en 20 år gammel mann med stor afro Norge for å starte jobb og studier. Likestillingspodden møtte Aki på hans kontor til en samtale om disse første årene i Norge, og hvorfor han tidlig startet et arbeid for minoriteters rettigheter her i landet. Noe av svaret ligger nok i det Norge han møtte i 1979.

I 1973 uteksaminerte politiskolen Norges første kull med operativt utdannede politikvinner. Det var imidlertid en hake: kvinnene måtte bære skjørt, sommer som vinter. Gro Smedsrud var en av disse kvinnene. Hun ble senere første kvinne i flere lederstillinger i politiet, herunder som Oslos første kvinnelige stasjonssjef. I denne episoden av Likestillingspodden forteller Gro om det å være kvinne i politiet, og om kampen for å få lov til å gå med bukser. Trykk her for å lese autogenerert transkribert tekst til episoden.