Om prosjektet  
Dette prosjektet er et samarbeid mellom Likestillingssenteret KUN og Krisesentersekretariatet for å øke krisesentrenes kompetanse om digital vold. Vi startet arbeidet med en undersøkelse blant landets krisesentre for å kartlegge omfanget av denne formen for vold. Denne viste at bruk av teknologi ofte er en del av voldsbildet og at beboere og dagbrukere av krisesentrene opplever ulike former for digital vold:  

• Stygge og/eller truende meldinger gjennom e-post, sms, messenger o.l.  
• At rykter om bruker blir spredt på nettet. 
• At private bilder blir publisert på nett mot brukers vilje. 

• Trussel/ utpressing om publisering av bilder og annen informasjon på nett.  
• Misbruk/hacking av kontoer og profiler på sosiale medier ved at det for eksempel tas opp lån, sendes e-post og meldinger i brukers navn.  
• Avlytting og overvåking av telefon, nettbrett og PC. 
• Sporing/overvåking gjennom digitale kommunikasjonsmidler /GPS-funksjoner. 
• Kontrollerende adferd ved hjelp av internettoppkoblede teknologier i hjemmet. 

Skeive er like voldsutsatt som andre, men oppsøker hjelpetjenesten i mindre grad. Av den grunn har likestillingssenteret KUN utviklet en veileder om vold i nære relasjoner og lhbti. Veilederen er nå tilgjen-elig på arabisk, engelsk, norsk, polsk, spansk, thai og urdu.

Veilederen er rettet mot voldsutsatte og hjelpeapparatet, og sier noe om hva vold i nære relasjoner er, ulike former for vold og minoritetsstress, og hvordan hjelpetjenesten kan skape trygge rom for alle voldsutsatte.  

I arbeidet med å utvikle veilederen har vi vært så heldige å ha med oss blant annet Oslo Krisesenter, Krisesenteret i Salten - Bodø kommune,  Skeiv Ungdom - for mangfold og mot diskriminering,  og Salam Norge. 
​ 
Kontakt Marte Taylor Bye for spørsmål. 

​Den norske versjonen finnes også i trykt versjon, bestill denne her.

Likestillingssenteret KUN har ferdigstilt en rapport om menneskehandel. På tross av at det er en av de groveste formene for utnyttelse som eksisterer, er det lite kunnskap om det i Norge generelt og i Nord-Norge spesifikt.

Med dette kunnskapsgrunnlaget ønsker vi å styrke forståelsen for fenomenet menneskehandel, herunder de juridiske og politiske rammene. Et annet mål med rapporten er å kartlegge den generelle situasjonen i Salten gjennom å peke på lokale utfordringer og behov, og å komme med anbefalinger for videre arbeid.

Kort oppsummert kan vi si at menneskehandel er en form for utnyttelse av sårbare mennesker, som blir fanget i et avhengighetsforhold til den eller de som utnytter. Økonomisk sårbarhet, sosial ekskludering og avmakt gjør noen individer særlig utsatt for ulike former for menneskehandel. Generelt har vi også en mangel på sosiale tiltak for å redusere sårbarhet blant befolkningen.

Økt bevissthet er et viktig verktøy for å bekjempe menneskehandel. En styrket forståelse og kompetanse om fenomenet hos de offentlige tjenestene og hjelpeapparatet er nødvendig for å kunne forebygge og effektivt sette inn tiltak for sårbare grupper i risiko.

Rapporten er skrevet av Nezihat Bakar og Marianne Gulli. Den har blitt skrevet som en del av et prosjekt for å etablere et tverroperativt kompetanseteam (ToKt) i regionen. ToKt skal både drive kompetanseformidling og ha en operativ funksjon ved at ulike aktører kan drøfte saker på tvers av etater og sektorer. Prosjektet er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet. Les rapporten her.

Har du bodd i bo- og støttetilbud for utsatte for æresrelatert vold? Da vil vi veldig gjerne snakke med deg.
​
Vi trenger mer kunnskap om hvordan det er å flytte ut av botilbudet og starte livet i samfunnet. Vi ønsker å finne ut hva som gjør at det blir en god overgang og hvilke utfordringer du møter når du skal flytte ut og i tiden etterpå.

Hvis du har bodd i bo- og støttetilbudet vil vi veldig gjerne snakke med deg – enten ansikt-til-ansikt, per telefon eller digitalt. Vi er interessert i å høre om hvordan det var å bo i botilbudet, hvordan du opplevde det å flytte ut, og hvordan det har gått med deg i tiden etterpå. Ingen andre behøver å vite at du deltar i prosjektet. Vi jobber på Likestillingssenteret KUN og NOVA på OsloMet – storbyuniversitetet (oslomet.no) . Prosjektet finansieres av Barne-, ungdoms-, og familiedepartementet.

Om dette er noe for deg, ta kontakt med en av oss så kan vi fortelle mer om prosjektet, Marte Taylor Bye, mobil: 91865154 eller Minela Košuta, mobil: 46957901

Les mer om prosjektet her. 

​Ps. Vi blir glade for om dere deler informasjonen om prosjektet videre med andre.

Ytring, holdning og handling- Forebygging av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er Justis- og beredskapsdepartementet sin årlige konferanse for å markere Norges ratifisering av Istanbulkonvensjonen – Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Likestillingssenteret KUN organiserer konferansen på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.

Å bekjempe negative kjønnsstereotypier er å bekjempe vold mot kvinner. Denne konferansen ser nærmere på sammenhengene mellom ytringer, holdninger og voldelige handlinger.
Til å gi oss nye innsikter kommer blant andre:

• Helene Uri, språkviter og forfatter. Hvem sa hva? Om språk, kjønn og makt.
• Cathrine Thorleifsson, forsker ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) Blikk mot Europa: Om kvinnehat og overmakt i den autoritære nasjonalismen.
• Sissel Meling, SARA-koordinator i Sør-Vest Politidistrikt. Å tolke faresignalene. Praktiske eksempler på voldsforebyggende arbeid i politiet.
• Ingunn Rangul Askeland, psykologspesialist/PhD, fagavdelingen ved Alternativ til Vold. Håp for den som utøver vold? Har holdninger noe å si?
• Solveig Karin Bø Vatnar, professor i psykologi og medlem av Partnerdrapsutvalget. Partnerdrap i Norge i et forebyggingsperspektiv.
• Taran Knudstad, fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet. Hvordan jobbes det mot digital vold i Europa?

Deltakelse på konferansen er gratis. Vi feirer gjenåpningen av samfunnet med en helt fysisk konferanse i store lokaler, med nydelig lunsj og rikelig anledning til å snakke med de andre deltakerne. Vel møtt til en viktig samtale om voldsforebyggende arbeid på flere nivå!
​
For eventuelle spørsmål, kontakt Mari Aarbakke, seniorrådgiver v/ likestillingssenteret KUN.

Likestillingssenteret KUN is working together with Bulgaria on an international project against violence. One of the topics discussed is child marriages.

- There was a case in Drenovets where a woman sold her 8-year-old daughter. When the boy's parents came to pick her up, she started crying for the swing because she was swinging in the yard. They unhooked the swing and took it with the girl and took her to Sofia, said 43-year-old Roza from the village of Asparuhovo.

Roza is the mother of four children and grandmother of a 5-year-old granddaughter. In her village, like many other places in Bulgary, child marriages are a tradition. If the girl is not married at the age of 12-13, she is already old and "no one is going to marry her". The honor of the family depends on so called virgin blood. 

According to tradition, the father-in-law and the mother-in-law choose the bride and usually have no pretensions about what she should be. They take the girl very young because they want to raise them by their own character, to raise and teach them as their own children. Today, the price of a daughter-in-law varies between BGN 15,000 and 20,000, and under certain conditions the money has to be returned.

Who makes the decisions?

If the daughter-in-law has stayed for 2-3 years, but she does not like her new home, she has problems with her mother-in-law or her husband, "she hits her road and leaves", a Roma meshere is made (council / court within the community). The meshere occupies neither side. Five men take part in the meshere and they decide who should pay whom and how much and whether the family should stay together or not.

Most often, under such conditions, half of the money is returned by the girl's family, as she has been working in another family´s house.

If the fault lies with the daughter-in-law, that is, she has found a "boyfriend" and her husband finds out, his family is likely to beat her up badly before returning her.

Kronikken ble publisert i Trønder-Avisa 02.09.20, og i Avisa Nordland 03.09.20.  

- Heldigvis finnes det også noen gode måter å håndtere varsler på. Som kunnskapssenter på likestillingsfeltet med mange års erfaring i å kurse virksomheter om forebygging og håndtering av seksuell trakassering føler vi behov for å klargjøre nettopp dette.

Først og fremst: trakassering er forbudt ved lov. Likestillingsloven og arbeidsmiljøloven gjelder for alle virksomheter, inkludert organisasjoner og partier.

Likestillingsloven (§ 13) definerer seksuell trakassering som enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller plagsom. Ordet virkning er viktig: så lenge en eller flere parter føler seg trakassert er det hverken nødvendig eller viktig å dokumentere hva intensjonen bak trakasseringen er eller har vært.

Som likestillingsombud Bjurstrøm uttaler til NRK er politiske organisasjoner et sted med økt risiko for seksuell trakassering fordi man ofte møtes på tvers av alder og generasjoner med tydelige maktrelasjoner, og fordi det ofte er alkohol med i bildet. Da er det viktig å minne om at arbeidsgivers/lederes ansvar for å trygge arbeidsmiljøet også gjelder på sosiale og feststemte arenaer, og alkohol er ingen formildende omstendighet. Med andre ord, det handler ikke om tillit eller hvorvidt noen er dyktig eller ikke. Trakassering er trakassering og ujevne maktrelasjoner er en skjerpende faktor, ikke en unnlatelse.

Ifølge Arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling (§ 2 A-6); plikt til å sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt, sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for den som varsler; og plikt til å forebygge gjengjeldelse (§ 2 A-3). I tillegg er gjengjeldelse forbudt ved lov (§ 2 A-4). Kort sagt, det skal ikke få negative konsekvenser å varsle om trakassering.

Når man blir kjent med at trakassering foregår har man plikt til å undersøke varselet og gjennomføre konkrete tiltak for å sikre et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø og hindre gjentakelse. Tydelig lederansvar avgjørende, og å ikke reagere raskt og ryddig er en av mange spirer til ukultur.
En kort sjekkliste for håndtering av varsler er:

• Ta tak i varslet
• Kall raskt inn til et møte: så varsleren får fortelle i ro og mak. Deretter kan man vurdere behov for umiddelbare tiltak. Skriv referat.
• Sikre kontradiksjon: Ha et møte med den det har blitt varslet om, for å informere om hva det gjelder og høre personen sin versjon. Skriv referat.
• Brudd må føre til reaksjoner: og reaksjonene må stå i forhold til alvoret. Hvis trakassering har skjedd kan reaksjoner være advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering, eller oppsigelse.
  
  

Å varsle er en rettighet. Det er ingen heksejakt, personangrep eller svertekampanje. Alle varsler skal tas på alvor til det motsatte er bevist, og det er en delt bevisbyrde tilknytta varsler om seksuell trakassering.
Det finnes også klare regler for varsler. Det kan varsles internt til arbeidsgiver, via tillitsvalgt, verneombud eller andre, i tråd med lovverket og virksomhetens rutiner. Du kan varsle eksternt til offentlige tilsynsmyndigheter. Du kan varsle eksternt til media dersom forholdet det varsles om er av allmenn interesse og du har varslet internt i tråd med retningslinjer. Unntaket er dersom intern varsling ikke er mulig eller hensiktsmessig.

Dette er viktig for å trygge oss alle mot svertekampanjer, der varsler blir brukt for å tråkke ned på andre for egen vinning. En slik bruk er ikke bare trakassering i seg selv, det undergraver hele varslingsretten. 
​
Å varsle er også noe som krever mye mot. Særlig når historien har vist oss at varslerne ofte går tapende ut. Ved siden av å lære hvordan et varsel ikke bør håndteres, så er en annen lekse fra helga at det både nytter og er viktig å varsle for å få bukt med strukturell trakassering.