1940 - 1945
I dette prosjektet har vi ikke gått grundig inn i historien til Norges nasjonale minoriteter og urfolk under krigen. Dette er svært viktige år, så viktige at vi mener det er et eget prosjekt, og dermed faller utenfor rammene av dette prosjektet. Vi oppfordrer imidlertid alle til å søke informasjon om andre verdenskrig, og gode steder å starte kan være å kontakte, eller sjekke ut nettstedene til følgende muséer/ressurssentre:
Her finner man både informasjon om Holocaust som særlig rammet jøder og rom ( se blant annet her Fakta på lørdag – Holocaust - Tidsvitner – NRK TV), om nedbrenning av Nord-Norge som særlig rammet samer og kvener, men også om den innsatsen som flere av Norges nasjonale minoriteter og urfolk bidrog med under krigen , herunder innsatsen til de samiske grenselosene. Mange kvener ble på grunn av Finland sin kobling til russland, uglesett av Gestapo, som man kan lære mer om for eksempel her : NRK TV – En kven i grenseland
Det anbefales også å søke på NRK TV sitt arkiv for flere dokumentarer
1945 - 1955
1945 - Jødiske krigsflyktninger returnerer fra Sverige
Ut på høsten 1945 returnerer noen av jødene som hadde flyktet til Sverige under krigen, tilbake til Oslo. Det jødiske museet i Oslo har dokumenter som viser at de var svært i tvil om hvorvidt de faktisk kunne risikere å komme tilbake. De hadde et ønske om å bygge opp igjen menigheten og et liv i Norge, men var svært bekymret fordi antisemittismen fremdeles stod så sterkt i Norge. Dette kommer frem i bevarte møtereferater, fra møtene de holdt i Sverige før avreise til Norge.
De fem jødiske fangene som overlevde Buchenwald (konsentrasjonsleir) ble for eksempel ikke hentet av de hvite bussene, men måtte betale hjemreisen sin selv. Ble de ikke sett som norske? Les mer her: Remember us unto life (jodiskmuseumoslo.no) Og her: Snublesteiner Hør mer her: 1945 (og et par år etter) - Samiske grenseloser stemples som landssvikere
Under krigen var flere samer, som kjente grenseovergangene mellom Norge og Sverige godt, svært aktive som grenseloser. De fikk flyktninger trygt over grensen mellom Norge og Sverige. Bare i Tysfjord anslås det at om lag 3000 personer ble loset over grensen. Dette var svært farefulle oppdrag, gjennomført med fare for egne liv, hver gang. I tillegg til å vær psykisk krevende var det også svært fysisk krevende – i alle slags vær og føreforhold.
Etter krigen opplevde flere av grenselosene å bli beskyldt urettmessig for både tyveri, samarbeid med tyskere, og at de hadde overlatt flyktninger til seg selv. Etter alt de hadde ofret under krigen, opplevde de nå å få opprettet landssviksak mot seg. Mange av de som opplevde dette fikk aldri en beklagelse, og det ble svært tungt å bære. De snakket derfor aldri om det de hadde gjort, som reddet livet til flere tusen mennesker. Les mer i denne boken: GRENSELOS I GRENSELAND (arran.no) Se denne sterke dokumentaren: Grenselosene i Tysfjord – NRK 1946 - Kvener i Kvænangen får ikke lån hos husbanken
For å forstå det som skjer rett etter krigen i Kvænangen må vi tilbake til 1865, og den politikken som gjorde flere kvener til leilendinger på egen jord. Frem til krigen hadde mange bodd på gårdene sine, uten å tenke særlig over dette. Situasjonen endres brutalt etter krigen, da alt brennes ned (den brente jords taktikk). Kvenene hadde ingenting når de kom tilbake, i likhet med svært mange andre i nord. Husbanken opprettes i 1946 – landet skulle gjenoppbygges. For å få lån måtte du ha hjemmel til egen eiendom. Men i Kvænangen var alt brent – også de tinglyste papirene som viste at de kvenske bøndene i realiteten eide egne eiendommer, på tross av statens politikk. Staten stod derfor nå formelt som eier. De fikk derfor ikke lån i husbanken, men staten kom da inn og sa at de kvenske bøndene kunne få kjøpe eiendommen av dem, eller de kunne få leiekontrakt som viste at de hadde hjemmel ti lå bo der. Folk hadde svært lite, og ikke råd til å kjøpe, og slik ble det til at de leide den gården som brente dokumenter ville vist var deres egen- noe de nå ikke kunne bevise. Den uvissheten gjelder den dag i dag. Uretten har ført til at det er en uavklart situasjon på hvem som skal eie hva. Det gjelder alt fra bosted til fiskerett, og er noe av det sannhets og forskningskommisjonen fikk høre om.
Les mer her: brente jords taktikk – Store norske leksikon (snl.no) Hør mer her: 1947 - Den finske regjeringen tilbyr skoltesamene to landsbyer
Under vinterkrigen ble den finske grensekorridoren, der skoltesamene bodde, evakuert. Etter krigen, i 1947, ble Petsjenga formelt avstått til Sovjetunionen. Riksgrensen fra Pasvikdalen til Grense Jakobselv ble igjen den norske grensen mot Russland. Skoltesamene ble tilbudt to landsbyer av den finske regjeringen. Skolteloven var vedtatt, og skoltesamene fikk derfor hus og midler til å skape næring. Dette blir avgjørende for at det skoltesamiske ikke er helt utryddet. Løsningen var ikke uproblematisk, fordi det bodde allerede en nordsamisk befolkning der og man måtte finne en samhørighet, men det ble i alle fall en mulighet for skoltesamene til å ivareta språk og kultur.
Hør mer her: 1948 - Norge undertegner Verdenserklæringen om menneskerettigheter
Verdenserklæringen om menneskerettigheter, eller FNs Menneskerettighetserklæring, vedtas i Paris 10 desember 1948. Norge er et av landene som undertegner.
Les mer her: FNs verdenserklæring om menneskerettigheter 1951 - Det blir forbudt for tatere å reise med hest
Dyrevernsloven kommer i 1951 med et tillegg som sier at det skal være forbudt for tatere å reise med hest. Dette ble fremstilt som et dyrevernstiltak, men var i realiteten et klart forsøk på å hindre taterne i å reise rundt – altså å stoppe et grunnleggende trekk ved kulturen. (Dette er selv etter hva krigen hadde vist av grusomheter mot minoriteter, fremdeles en tid da tvangssterilisering pågår og Norsk misjon blant hjemløse er aktive). Lovforslaget gikk imot ledende veterinærers anbefaling, men ble likevel innført av Stortinget. Det hastet så mye for myndigheten å få dette lovforslaget gjennom at de ikke ventet til den nye dyrevernsloven skulle komme noen få år senere, men innførte forbudet som et tillegg til daværende lov. For flere taterfamilier var hesten et familiemedlem. Flere opplevde at hesten ble tatt fra dem, noe som blant annet er dokumentert på Glomdalsmuseet med historier. Dette forbudet ble opphevet først i 1973.
Les mer her: Hesteforbud for «omstreifere» - Norgeshistorie Hør mer her: 1953 - Vergerådsloven erstattes av Lov om Barnevern
I forbindelse med at vergerådsloven opphørte og at Norge i stedet fikk lov om barnevern i 1951, ble barn av tatere særskilt diskutert i Stortinget. Sosialkomiteen skrev i denne forbindelse i sin innstilling at loven fremdeles måtte ha fullt fokus på assimileringen av taterbarn.
Se mer her: NRK TV – En tater på vandring Hør mer her:
1956 - 1970
1956 - Sigøynerparagrafen i fremmedloven oppheves
Først 11 år etter krigen, og hele 8 år etter at Norge hadde undertegnet FNs menneskerettighetserklæring, blir ble den såkalte «sigøynerparagrafen» i fremmedloven av 1927 opphevet. Dette skjer etter at Czardas Josef og hans familie, som returnerte til Norge i 1954 ,hadde blitt utsatt for rasisme av både politi og myndigheter i det som ble en stor mediesak i 1955. Flere rom som skulle i et bryllup ble da avvist på Fornebu. Flere engasjerte seg etter dette for å få bort paragrafen, herunder Dagbladets redaktør Helge Seip. Begrunnelsen for avskaffelsen var at Stortinget nå anså den å være rasediskriminerende (Ot. prp. nr. 1. 1956).
Les mer her: a_bli_dem_kvit_hl_senteretpdf_lavoppl.pdf (nhri.no) Hør mer her: 1956 - De første norske rom returnerer for å bo i Norge etter 2.verdenskrig
Etter at sigøynerparagrafen oppheves i den nye fremmedloven, kommer de første norske rom tilbake til Norge. Noen hadde som nevnt kommet før, blant annet Czardas Josef og hans familie i 1954, men paragrafen som forbød sigøynere gjorde dem til ulovlige i landet. Nå kunne de komme lovlig inn i landet. Det var i hovedsak tre brødre av Karoli-slekten, samt Frans Josef, med sine familier, som ankom. Som en skjebnens ironi tildeles de etter hvert den såkalte «Gassverktomta» i Oslo som oppholdssted.
Hør mer her: 1958 - Solör-Värmland finnkulturforening stiftes
Solör-Värmland finnkulturforening blir stiftet den 15.juni dette året. Dette har vært og er en viktig organisasjon for bevaring av skogfinsk kultur. Målsetningen er å tilrettelegge for vennskap og samarbeid mellom skogfinske områder i Norden, og arbeide for å bevare Finnkulturen i de samme bygdene.
Hør mer her: 1959 - Innstilling fra Komiteen til å utrede samespørsmål starter et brudd med fornorskningspolitikken
I 1956 oppnevnte det daværende kirke og undervisningsdepartementet den såkalte Komiteen til å utrede samespørsmål (Samekomiteen) . Komiteen ble nedsatt i en erkjennelse av at den knallharde fornorskningslinjen ikke kunne fortsette. Språkforsker Asbjørn Nordheim, som var medforfatter på Lappisk ordbok, ble utnevnt som formann. I 1959 leverer så komiteen sin innstilling, og den vakte stor oppsikt fordi den markerte et klart brudd på fornorskningslinjen og den inntil da klare målsetningen om assimilering. Innstillingen vektla i stedet integrering, med mål om «likeverd i fellesskapet». Ifølge biografien om Nesheim i store norske leksikon (snl) skal han ha skrevet følgende som svar på angrepene mot innstillingen:
“Komiteen har i sin innstilling lagt vekt på å bøte på gammel urett og stake ut veier som kan føre til kulturell og økonomisk framgang for samene,” I snl står det videre: «Komiteen gikk i sitt grunnsyn inn for at samene skulle integreres i rikets sosiale og økonomiske struktur med sikte på å oppnå likeverd i fellesskapet. Videre gikk man inn for å konsolidere samiske bosetningsområder, og det ble foreslått visse administrative særordninger og kulturverntiltak for å motvirke assimilasjon og for å gjøre det mulig for samene å leve videre som bærere av en minoritetskultur innenfor det norske samfunnet» Debattensom fulgte i Stortinget om denne innstillingen, 1963, markerer et vendepunkt i norsk samepolitikk. Les mer her: samenes historie – Store norske leksikon (snl.no) og her: Undervisning i samisk språk og kultur ved folke- og framhaldsskolen og realskoler i samedistrikter (skuvla.info) 1961 - Antisemittisme i Europa fører til ny norsk lovgivning
Norge får i 1961 sitt første spor av hatkrimlovgivning. Dette skjer på bakgrunn av en oppblomstring av antisemittiske strømninger først i Tyskland, med spredning videre i Europa, herunder den såkalte hakekorskampanjen. Disse strømningene førte til opprettelsen av FNs Rasediskrimineringskommisjon, og her i Norge fikk vi et nytt annet ledd i straffelovens §135 som skulle verne mot hatefulle ytringer. Dette ble forløperen til den såkalte rasismeparagrafen som kom i 1970.
Hør mer her: 1962 - Sigøynerutvalget opprettes
I 1962 opprettet Sosialdepartementet et kontaktutvalg som skulle koordinere mulige hjelpetiltak overfor norsk rom, det såkalte «sigøynerutvalget». Dette markerer også at rom blir sett på som en egen gruppe, med andre utfordringer enn det som var knyttet til det såkalte «omstreiferproblemet», som i første omgang hadde vært rettet mot romani/tater-gruppen. Arbeidet resulterte i en innstilling om tiltak for sigøynere (Stortingsmelding nr 37 1972-73 Om tiltak for de norske sigøynere). Ansvaret for tiltakene ble i hovedsak overført til Oslo kommune, der Avdeling for sigøynersaker fra 1973 arbeidet med bosetting, veiledning og økonomisk bistand med mer, med sikte på integrering i det norske samfunnet.
Les mer her : Norske rom - HL-senteret (hlsenteret.no)
1970 - 1990
1970 - Finnskogdagene arrangeres for første gang
Trekkspillartist og komponist Kjetil Skaslien fra Grue, la sammen med Forfatter Åsta Holt en plan om å markere finnskogkulturen. Sammen kom de opp med idéen om å arrangere Finnskogdagene. I starten hadde disse dagene ikke bare skogfinsk innhold, men dette har blitt stadig sterkere betont ettersom årene har gått. Finnskogdagene var, i tillegg til en feiring, også et arrangement der man tok et oppgjør med urett, og ble vekket til å erkjenner sin kultur overfor seg selv, og dessuten vise denne kulturen til andre. Det kom ut av dette at man årlig erklærer republikken Finnskogen. Dette var et opprør, og en måte å si fra om at man ikke fikk sin del av storsamfunnets goder.
Les mer om finnskogdagene her: Finnskogdagene – Svullrya – Grue Finnskog Hør mer i podcasten her: 1970 - Norge ratifiserer FNs rasediskrimineringskonvensjon
FNs rasediskrimineringskonvensjon forbyr diskriminering på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse. Formelt heter denne konvensjonen ICERD, som står for "International Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination". ICERD forplikter statene til å forby og bekjempe denne typen diskriminering med alle egnete midler.
FNs rasediskrimineringskonvensjon ble vedtatt av FNs Generalforsamling i 1965 og trådte i kraft i 1969. Norge ratifiserte konvensjonen i 1970. Konvensjonen er inkorporert i norsk lov gjennom likestillings- og diskrimineringsloven. Les mer her: FNs konvensjon mot rasediskriminering (ICERD) - regjeringen.n 1971 - Den første verdenskongressen for rom , med norsk deltakelse
Den internasjonale romdagen ble innstiftet på den første verdenskongressen for rom. Denne ble avholdt i London i 1971. Også personer fra Norge deltok, herunder Tore-Jarl Bielenberg, som da var gift med den norsk-romske artisten Raya Bielenberg.
Les mer her: World Roma Congress - History of the World Roma Congress 1971 1972 - Norge ratifiserer FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter bygger på verdenserklæringen om menneskerettigheter, og ble vedtatt i 1966. Norge ratifiserte konvensjonen i 1972. En sentral artikkel for nasjonale minoriteter og urfolk er artikkel 27, der det heter at personer som tilhører etniske, religiøse eller språklige minoriteter ikke skal «nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk». FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter skal sikre grunnleggende sivile og politiske rettigheter, som retten til ytringsfrihet og valgfrihet.
Les mer her: Konvensjon om sivile og politiske rettigheter (fn.no) 1978 -1982 - Folkeaksjonen mot utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget
Denne saken er en av de viktigste symbolsakene i norsk samisk historie. Regjeringa, energimyndighetene og Finnmark fylkesting gikk inn for utbygging av Alta-Kautokeino vassdraget. Denne utbygginga ville få svært negative konsekvenser for samenes reindrift, og dermed også samisk kultur. I 1978 ble folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeinovassdraget etablert. Det ble tatt i bruk sivil ulydighet ved at man nektet å flytte seg for anleggsmaskinene. Det ble satt opp telt foran Stortinget, enkelte av aksjonistene sultestreiket. Over hele landet engasjerte folk seg og gikk i demonstrasjonstog. Utbyggingssaken ble tatt for retten, men høyesterett erklærte til slutt utbyggingen for ulovlig.
Likevel førte denne saken til et drastisk skille i norsk samepolitikk. Både sameloven og sametinget kan sees som et direkte resultat av aksjonistenes innsats i den såkalte Altasaken. Det er skrevet svært mye om denne saken – søk gjerne informasjon selv. Se gjerne filmen Ellos eatnu – La elva leve. Et startpunkt for søk kan være her: Alta-saken – Store norske leksikon (snl.no), Se mer her: Alta-saken – et spill i makt og avmakt – NRK TV Hør gjerne: 1981 - Duodjeforeningen i tysfjord etableres
I 1981 går noen kvinner sammen i Tysfjord og starter Duodjeforeningen. Dette skal bli et viktig prosjekt for å ivareta lulesamisk kultur i Norge, og er en del av den samiske oppvåkningen mot årelang fornorskning, som nå begynner å vise seg flere steder i landet. Det er med ettertidens øyne sett, et klart dekolonialiseringsprosjekt. Harrieth Aira, som har studert denne foreningen, beskriver at kolonialisering er mer enn landområder. Det har også skjedd en kolonialisering av sinnet, ved at man har tatt bort samisk kultur og språk fra mennesket. Dekolonialiseringsprosjektet er dermed også å ta tilbake kultur og språk, slik Duodjeforeningen i Tysfjord gjorde.
Les mer her: Samiske kvinner og samfunnsdeltagelse. En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap – Orkana Forlag Hør mer her: 1989 - ILO-konvensjon nr 169 (om urfolks rettigheter) vedtas i Geneve
ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, ble vedtatt i 1989. Norge hadde sendt en stor delegasjon som deltok i utformingen i Genève i juni i 1989, og de gjorde en viktig innsats for innholdet i konvensjonen. Dette er det viktigste traktatverket som omhandler urfolk. Den fastslår særrettigheter til urfolk og stammefolk, og ikke minst: Den forplikter stater til å konsultere med disse folkegrupper i alle saker som berører deres kulturelle arv og livsform. Konvensjonen ble ratifisert av Norge den 20. juni 1990.
Les mer her: ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Og her: ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater - regjeringen.no Hør mer her: 1989 - Åpningen av det første norske sametinget
Den 9.oktober 1989 åpnet kong Olav det første Norske sametinget, i Kautokeino. Målsetningen med sametinget er følgende: «Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv».
Kong Harald sa dette om sametinget i sin åpningstale i 1997: Norsk samepolitikk er de siste tiårene snudd fra å være en aktiv fornorskningspolitikk til å være en politikk som har som siktemål å verne og utvikle den samiske kulturen. Et viktig moment i denne sammenheng er at samene selv skal være den aktive part i å forme sin egen fremtid og utvikle det samiske samfunnet. Som et resultat av samenes egne bestrebelser gjennom de samepolitiske organisasjoner fikk samene i 1989 sitt eget Sameting. Det at samene selv skal forme det samiske samfunnet og den samiske kulturen betyr at samene selv skal ha mulighet til å definere hvilke verdier og holdninger som skal ligge til grunn for utviklingen. Les mer her: Om Sametinget - Sametinget Les kongens tale ved åpningen av sametinget her: H. M. Kongens tale ved åpningen av det 1. Sameting - Sametinget Hør mer her:
1990 - 2023
1997 - Kongen beklager til samene
Under åpningen av det tredje sametinget i 1997 kom endelig den beklagelsen svært mange hadde ventet på. Da gikk kong Harald på talerstolen, og beklaget formelt de overgrep den norske staten hadde påført samene med en knallhard fornorskningspolitikk. Kongen sa følgende i sin tale:
Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk - nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk. Den norske stat har derfor et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal kunne bygge et sterkt og levedyktig samfunn. Dette er en hevdvunnen rett basert på samenes tilstedeværelse i sine områder som går langt tilbake i tiden Les mer her: H. M. Kongens tale ved åpningen av det 3. Sameting - Sametinget Hør mer her: 1998 - Jøder, romani (tatere), rom (sigøynere), kvener (norskfinner) og skogfinner får status som nasjonal minoritet i Norge
Jøder, romani (tatere), rom (sigøynere), kvener (norskfinner) og skogfinner har siden 1998 hatt status som nasjonale minoriteter i Norge. Dette kom som en konsekvens av at Norge dette året ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter av 1995. Utgangspunktet for Europarådets vedtak om en rammekonvensjon var en bevissthet om at minoriteter har vært diskriminert og forfulgt, og et ønske om å styrke menneskerettighetsarbeidet overfor disse gruppene.
Den Europeiske pakten om regions- og minoritetsspråk ble vedtatt 5. november 1992, og trådte også i kraft for Norges del i 1998, nærmere bestemt 1. mars 1998. Les mer her: Europarådets rammekonvensjon - regjeringen.no Og her: nasjonale minoriteter i Norge – Store norske leksikon (snl.no) 2015 - NOU’en som skulle se på norske myndigheters behandling av tater Romani folket utgis
NOUen assimilering og motstand utgis. Dette var en NOU som skulle se på myndighetenes behandling av tater Romani folket. Denne NOUen skapte mye splittelse, og konflikt i romani/tater gruppen. Mange ønsket ikke rapporten og var redd for hva den kunne føre til, andre mente det var viktig å sette i gang tiltak. Det har fra tater/Romani-miljøene i Norge vært knytta sterk kritikk av myndighetene i håndteringen av denne NOUen, og måten både rapport og forberedelse til lansering ble håndtert på
NOU’en finner du her: NOU 2015: 7 - regjeringen.no Hør mer her: 2015 - Statsminister Erna Solberg beklager til norsk rom
På romfolkets nasjonaldag 8 april, i 2015, kom statsminister Erna Solberg med en offisiell beklagelse for den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført i tiårene både før og etter andre verdenskrig. Hun beklaget også de fatale følgene denne politikken fikk for norske rom under Holocaust. Samme dag gjorde hun det klart at myndighetene ville gi en form for kollektiv oppreising, og dermed ble prosessen med Romano Kher senteret, som ble åpnet i 2018, startet.
Les mer her: Solberg beklager rasistisk rom-politikk – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet Hør mer her: 2022 - Skogfinnenes offisielle flagg ble vedtatt
Dette skjedde i et samarbeid av skogfinske organisasjoner i Norge og Sverige, og ble offentliggjort 29. desember 2022
Les mer her: Skogfinnenes flagg (skogfinneforeningen.no) Hør mer her: 2023 - Sannhets og forsoningskommisjonen legger frem sin rapport
Stortinget nedsatte denne kommisjonen i 2018 og den hadde følgende oppgaver
Les rapporten her: stortinget.no/globalassets/pdf/sannhets--og-forsoningskommisjonen/rapport-til-stortinget-fra-sannhets--og-forsoningskommisjonen.pdf Comments are closed.
|
Om Kjenn oss«Kjenn oss» er et prosjekt som vil bidra til å heve kompetansen om Norges nasjonale minoriteter og urfolk. De formelle betegnelsene på nasjonale minoriteter er: Kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, romer, romanifolk/tatere. De samiske gruppene med lang historie i Norge er: Skoltesamer, nordsamer, lulesamer, pitesamer, umesamer, sørsamer. Les mer. Navn som også er benyttet i dette prosjektet:
Medlemmer av de ulike gruppene bruker av og til andre navn enn de offisielle, på seg selv. Navn som benyttes i dette prosjektet er Av romer: Rom, sigøyner. Av romanifolk/tatere: Reisende I tillegg har betegnelsene endret seg i det offisielle Norge. I tidslinjen finner dere eksempler på at Samene ble kalt finner, Romer ble kalt sigøinere, og romani/ taler ble kalt Tatter, tater, splint og fant. Skoltesamer er også kjent under samlebetegnelsen Østsamer. Se mer her: Nasjonale minoriteter - regjeringen.no Se mer for kart over de ulike språkene her : samer – Store norske leksikon (snl.no) |