Tidslinje

Alle tidslinjer og historiske gjennomganger innebærer forenklinger, avgrensninger og prioriteringer. Dette er ikke en fullstendig tidslinje over historien til Norges nasjonale minoriteter og urfolk. Det er imidlertid en oversikt over hendelser som omtales i podkastene i dette prosjektet, og som fremheves av de miljøene og personene vi har hatt kontakt med, blant annet gjennom referansegruppen. Les mer.

Tidslinje

De aller fleste hendelsene er direkte omtalt i podkastene, men vi har også lagt til noe informasjon som er nødvendig for å forstå bakteppet til det som omtales der.

Urfolk i og nasjonale minoriteter i Norge har det til felles at de har vært utsatt for omfattende statlige overgrep, og knallhard fornorskningspolitikk. Språk er gått tapt og kulturer er forsvunnet. Barn er skilt fra sine foreldre, mennesker er drept og mange har mistet hjem, husdyr og livsgrunnlag. Tidslinjen setter særlig søkelys på disse hendelsene fra ca år 1800 – 1950, fordi det har hatt og fremdeles har store konsekvenser for mange som tilhører Norges nasjonale minoriteter og urfolk.

Vi har på denne nettsiden lagt mindre vekt på det som skjedde under 2. verdenskrig. Det er ikke fordi det ikke er viktig. Tvert imot bør vi alle kjenne til hva som særlig rammet Norges nasjonale minoriteter og urfolk under krigen. Det er imidlertid et omfattende tema som vi ikke hadde mulighet til å behandle inngående innenfor rammene av dette prosjektet.  Vi lenker til noen sider der de av dere som er opptatt av krigshistorien vil kunne finne mer informasjon, og håper at det en gang kommer et eget prosjekt som ser på en samlet oversikt over hvordan krigen fortonet seg fra perspektivene til Norges nasjonale minoriteter og urfolk.

Tidslinjen kan leses uten å høre podkastene, men vi anbefaler dem i sammenheng. Dere vil finne en historie om sterke folk, som har blitt utsatt for en fornorskningspolitikk som har gjort uopprettelig skade. Kunnskap om historien er nødvendig for at vi skal klare å bevare og utvikle det som er igjen av språk og kultur, som norske statlige myndigheter gjennom århundrer har gjort aktive forsøk på å utrydde.  Vi ønsker også å bidra til forståelsen for hvorfor det er så viktig at Norge har undertegnet internasjonale konvensjoner opp mot nasjonale minoriteter og urfolk, og hvorfor det er nødvendig å oppfylle de forpliktelsene vi som nasjon dermed har.
​
Vi anbefaler også ressurssiden vår for dere som vil søke mer kunnskap.

En nasjon formes (900fvt. - 1839)

900fvt. - år 1500

900 fvt. Kjelmøyafunnet, de første funn fra samiske boplasser

Det såkalt Kjelmøyafunnet er et omfattende funn av flere gjenstander fra to samiske boplasser på Kjelmøya i Varanger i Finnmark. Redskapene som er funnet, viser at det er en sommerboplass, det er fangst- og fiskeredskaper. De er funnet i skjellsand, og er svært godt bevart. Man har også funnet bumerker. 

Les mer:

•  Kjelmøyfunnene – Store norske leksikon (snl.no). 
• Deler av funnene er utstilt på Ä’vv skoltesamiske museum i Neiden: Ä´vv Skoltesamisk Museum - Tana og Varanger Museumssiida (dvmv.no)

Hør her:

900-tallet - Harald Hårfagre gifter seg med samekvinnen Snøfrid

Ifølge Snorre sine kongesagaer skal Harald Hårfagre ha blitt veldig forelsket i den vakre Snøfrid, som omtales som «Finne», det ordet som ble brukt om samene. Han skal ha vært så forelsket at han glemte sine plikter helt, og gikk rundt som en bevisstløs den tid de var sammen. Snorre skriver at de fikk fire sønner sammen, og Snøfrid regnes derfor som den norske kongeslekten sin Stam-mor. Det er usikkert hvor mye av historien rundt Snøfrid som er sann, men sikkert er det at Snorre omtaler samene flere ganger. Han omtaler dem som «finner».
​
Les mer :

•  Samer og vikinger i tett samarbeid - Samiske veivisere
•  Snøfrid – den samiske stammora til den norske kongeslekta (kvinnehistorie.no)

1300-tallet - Første skriftlige nedtegnelser på Romfolkets tilstedeværelse i Europa

Rundt år 1300 finner vi de første sikre skriftlige kilder på at rom er i Europa, da rom ble holdt som slaver i Romania. Vi finner nedtegnelser også andre steder i Sør-Europa (Kreta, Italia, Frankrike etter hvert opp til Tyskland).
Les mer:

• Norske rom - HL-senteret (hlsenteret.no)

1340 - Avtalen mellom den svensk-norske kongen og kvenene

Den 16. mars i 1340 skjedde det som ble grunnlaget for den kvenske nasjonaldagen: Kong Magnus Eriksson av Norge og Sverige signerte en avtale med kvenene (birkarlene), om at kvenene skulle få beholde sine rettigheter (eiendommer) til evig tid dersom de sluttet seg til kongeriket Norge-Sverige. Fram til denne dagen hadde kvenene hatt en selvstendig organisering av jurisdiksjon og skatter. Dagen representerer en viktig milepæl i historien, og derfor ble det denne datoen som  ble valgt som kvenfolkets dag.

Les mer :

•  1250 - 1450 SENMIDDELALDER - Kvensk Finsk Riksforbund (kvenfinn.no)

1500-tallet

1505 - Den første omtalen av Rom/Romani i Nordisk sammenheng

​Den eldste nedtegnelsen om Rom/Romani i Norden finner vi i 1505. Da gikk det et brev fra den skotske kongen til danskekongen, der han bad om at et pilgrimsfølge som ble ledet av Antonius Gagino, fra det som ble kalt Lille-Egypt, måtte tas godt imot i Danmark. I 1512 finner vi den samme Antonius benevnt som grev Antonius i en omtale i Stockholms byprotokoll. 

Les mer:

•  Romernas Historia​

Hør mer:

1536 - Reformasjonen, og landsforvisning av tatere i Danmark/Norge

I 1536 ble reformasjonen innført i Danmark av kong Christian III. De første romer/romani hadde kommet som pilgrimer om lag 30 år før, og blitt tatt godt imot. I løpet av disse 30 årene endrer imidlertid holdningen seg. Siden rom/romani ikke var bofaste, men omreisende, ble de av myndighetene opplevd som vanskelige å skattlegge og derfor ansett som uønskede. Samtidig med at reformasjonen innføres, i 1536, utsteder kong Christian derfor de første utvisningsordrene. Der stod det å lese at alle som i dansk lov ble kalt tatere, skulle forlate riket innen tre måneder.  Få år senere lyser han tatere fredløse. Dette innebærer også at kirken nekter å begrave dem i signet jord, noe som var svært viktig for dem.

Les mer:

•  Romanifolk/tatere (udir.no), 
  
• Brustad, Lien, Rosvoll, Vogt: Et uønsket folk, Cappelen Damm 2017

1584 - ‘Tatere’ skal landsforvises

Den første forordningen som gjelder tatere i Norge innføres, og den fastslår at dersom tatere påtreffes, skal de landsforvises. Det er flere som sier at tater/romani har forbindelse til de som kom på denne tiden, og at noen klarte å unngå landsforvisning.  Romfolket, eller sigøynere, har røtter til de «sigøynere» som kom på 1800-tallet. ( Se Brustad, Lien, Rosvoll, Vogt: Et uønsket folk, Cappelen Damm 2017), se tidslinjen 1870-tallet.

1586 - Tidlige skriftlige spor av kvenske stedsnavn i Nord-Norge

Skattemanntall fra 1500-tall viser bosetning i Kvænangen,  og de antatt eldste dokumenterte kvenske stedsnavna i Nord-Norge er fra slutten av 1500- tallet. «I svenske skattelister finner er det oppført navnet ”Nauono fiordh” fra 1586. I dette navnet er hovedleddet, her skrevet som -uono, identisk med kvensk og finsk vuono ’fjord’. Det samiske fjordnavnet er Návuonna, og det kvenske parallellnavnet skriver vi i dag som Naavuono». 

Les mer:

• ​ Kvenske stedsnavn – Norsk namnelag

​Hør mer:

1589 -Det innføres dødsstraff for ledere av taterfølger

Klikk her for å redigere.

Les mer:

• ​ Tatere/romanifolk – en folkegruppe med lange røtter i Norge - Norgeshistorie

1600-tallet

1640 - Skogfinnenes migrasjon til Norge

Skogfinnene er et folk som kom fra Savolax og Tavastland i Finland. Det var svedjebrukere, som opprinnelig kom fra Russland etter å ha fulgt den russiske taigaen. Det er noe usikkerhet rundt det eksakte årstallet, men vi vet at de første kom til Norge på 1630- 1640 tallet. Til Sverige kom de første skogfinnene over Botnviken en gang på 1500-tallet. Skogfinnene drev svedjebruk, som var svært arealkrevende, og det var blant annet mangel på areal som gjorde at det ble sendt speidere over til Norge, og de slår seg ned her.

Se og les mer:

•  skogfinner – Store norske leksikon (snl.no)
•  NRK TV – Fremmed blod

Hør mer her:

1643 - Inkvisisjonene, de såkalte «fantejaktene», innføres

I 1643 innføres såkalte inkvisisjoner mot alle som ble mistenkt for å være løsgjengere eller tiggere, det vil si personer som ikke hadde fast bosted eller arbeid. Dette rammet særlig tatere, og det som enkelte steder ble regelrett jakt på tatere, fikk navnet «fantejakter». Hver bygd hadde en utnevnt person som skulle sørge for å holde løsgjengere borte, en såkalt stodderfogd. Samtidig ble det også innført krav om reisepass. Det vil si at man måtte ha papirer fra myndighetene på at man fikk reise fra en bygd eller by til en annen. Det blir med dette svært mye vanskeligere for de som ble kalt tatere å drive med handel og tilby tjenester på gårdene.

Les mer:

•  romani – folkegruppe – Store norske leksikon (snl.no)

Hør mer her:

1687 - Christian Vs norske lov innføres, strenge restriksjoner mot jøder og tatere

Inntil Christian den Vs lov ble innført, hadde jøder hatt rettigheter, riktignok begrensede, til å reise inn i Norge.  Da kong Christian den vs lov av 1687 trådte i kraft i 1688, ble disse rettighetene avskaffet. Det står tydelig at jøder nektes adgang til Norge med mindre de får spesiell dispensasjon:  Ingen Jøde maa sig her i Riget indbegive, eller sig finde lade, uden Kongens særdelis Lejdebrev under tusinde Rixdalers Straf af hver Person, som uden forskrefven Lejdebrev betrædis.Jøder som oppholdt seg ulovlig i Norge skulle fengsles og utvises.
​
Også Tatere omtales i loven,  som Tatere, som omløbe og besvige Folk med deris Bedrægeri, Løgn, Tyveri og Troldom . Det slås fast at dersom tatere påtreffes så skal de pågripes og føres til stedets «øvrighet». De skal fratas alle eiendeler og deres ledere skal straffes med døden. De skal deretter dra fra Norge, og dersom de deretter igjen påtreffes i riket, etter utvisning, kan det medføre døden.  

Les mer:

• ​ Chr. Vs NORSKE LOV: Tredie Bog. 22 Cap. - Institutt for arkeologi, konservering og historie (uio.no).

Hør mer her:

1700-tallet

1700-tallet - Fornorskning av skogfinske navn i Norge

​Norske prester nekter å skrive inn svenske og finske navn inn i kirkebøkene. På denne tiden var det slett ikke uvanlig at prestene hadde sterke meninger om hva som skulle, og ikke skulle, stå i kirkebøkene, og de hadde makten til å bestemme dette. På Finnskogen ble det derfor en praksis at skogfinske navn måtte fornorskes for å kunne skrives inn i norske kirkebøker, det gjaldt både fornavn og etternavn. Mange skogfinner tok da norske navn for å kunne bli registrert i Norge, noe som var nødvendig i mange henseende for å kunne bo her. Pekka Reisinen ble til Per Larsen. Pekka ble til Per, og Reisinen ble erstattet med sønn av Lars ,- Larsen. På den måten mistet man verdifull informasjon om slekt og tilhørighet. Noe er borte for alltid, men som vi senere skal se (se 1820) klarte man senere finne tilbake noen av dem.

Hør mer her:

1700-tallet - Danskekongen oppmuntrer til bosetting i nord.

​På begynnelsen av 1700-tallet har man ikke landegrenser i nord mellom Finland, Sverige og Norge. Det er heller ikke mange som bord i nordområdene, og svært få gårder der folk er bofaste. Norge ligger under den danske kongen, og han vil at folk skal rydde grunn og bygge gårder og bosette seg i nord, i et spill som skal sikre at nordområdene forblir norske. Samtidig opplever Finland befolkningsvekst, og det blir knapt med jord og dermed mat der. Mange fra Finland søker derfor nye områder å bosette seg på. Det kommer derfor mange fra Finland i denne perioden som slår seg ned i det som i dag er Troms og Finnmark.  Det var også tidligere kjente vandringsveier fra øst mot vest, og den samiske befolkningen var i området, men nå kommer en stor andel mennesker over for å rydde jord og bosette seg permanent. 

Hør mer her:

1716 - Samemisjonens bestyrer får oppdrag å bekjempe Trolldom og avguderi blant samer

Det pietistiske prestelauget «Syvstjernen», besluttet å innlede en misjonsvirksomhet blant samene i Nord-Norge. Blant de som tilhørte lauget var Kong Fredrik IV av Danmark/Norge.  I 1716 blir presten Thomas von Westen bestyrer. Målet var å omvende de såkalte naturmenneskene til Gud, og dermed overvinne det de måtte drive med av trolldom og avguderi, som det ble kalt.  Med seg hadde han også presten Jens Kildal. De samlet blant annet inn samiske trommer som de mente var ukristelige.  Westen dokumenterte mye av det han ble fortalt om symbolene, og tok med notater og trommer til København. Dessverre gikk alt dette tapt i Bybrannen i København i 1793.

Les mer:

•  Thomas v. Westens undersøkelser til Runebommens forklaring – heimskringla.no​​

Hør mer her:

1751 - Anna Thomasdatter blir født

​Nedtegnelsene fra Anna Thomasdatter sine fortellinger er en av de rikeste kildene vi har på umesamisk historie i Norge. Hun beskrev levende både klesdrakter og hvordan man levde i det umesamiske området midt i Norge.

Hør mer her:

1751 - Grensetraktaten i 1751, med den såkalte Lappekodisillen

Før 1751 eksisterte det ingen nedtegnede grenser helt nord, mellom det som nå er Norge, Sverige, Finland og Russland. Dette endres med grensetraktaten av 1751. Norge lå på denne tiden under Danskekongen, og Finland tilhørte Sverige. Inntil nå har den samiske befolkningen kunnet bevege seg fritt i nordområdene, i det som heter Sápmi, uten å måtte ta hensyn til nasjonsgrenser.

Riksgrensen mellom Norge og Sverige fastsettes i 1751, og dette har store konsekvenser for samene i Sápmi.  Deres behov ble imidlertid tatt hensyn til, ved den såkalte Lappekodisillen. Dette var et tillegg til grensetraktaten som skulle avklare rettssituasjonen til samene som bodde i området. De forflyttet seg mellom blant annet vinter og sommerbosteder, og hadde rein som beitet på tvers av det som nå ble de nye grensene. Lappekodisillen sikret retten til å drive med reindrift på tvers av grensene uten at det skulle være «nogen Anledning til Trette og Misforstaaelse» med hensyn til flyttinger over grensen». Lappekodisillen anerkjente dermed samene som egen folkegruppe og ansees som et viktig dokument også i dag, og refereres fortsatt til i spørsmål knyttet til samenes særrettigheter. 
​
Se og les mer:

•  Grensearkiv ca. 1750 - Arkivverket
• Lappekodisillen – Store norske leksikon (snl.no)
• Lappekodisillen - Norgeshistorie. 

Hør mer her:

1800-tallet

1800-tallet - Den lille istid: Nød på Finnskogen, tap av skjøter på gård

​Mot slutten av 1700-tallet og starten av 1800-tallet opplevde flere steder i Norge nød, og Finnskogen var intet unntak. Denne perioden sammenfalt med det som kalles den lille istid, som skapte utfordrende klimaforhold for bøndene. Mange avlinger mislyktes, og dette tvang flere til å kjøpe såkorn på kreditt. For de som ikke kunne tilbakebetale lånet, resulterte det i tapet av eierskap (tap av skjøte) til egen gård. Mange måtte deretter leie tilbake sin egen jord. En betydelig aktør som kjøpte opp gårder i stor skala var Ankerske Fideikomiss.

Hør mer her:

1814 - Norge får sin grunnlov, der jøder nektes adgang til riket

I 1814 fikk Norge sin første grunnlov, hvor religionsparagrafen, §2, fastslo at kristendommen skulle være Norges statsreligion. Den presiserte også hva man dermed ikke ville ha, og mer spesifikt het det: Jesuiter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget . Denne paragrafen omtales derfor også ofte som Jødeparagrafen. Grunnloven av 1814 markerer med dette en ytterligere innstramming fra en allerede streng lovtekst mot jøder i Chr Vs lov av 1687, fordi jøder ikke engang kunne få adgang til riket med såkalt leidebrev. Var man jøde hadde man nå ingen adgang til Norge. 

Les mer: 

• ​Jødeparagrafen – Store norske leksikon (snl.no)

Hør mer her:

1820 - «Finnskogens Apostel» Carl Axel Gottlund, dokumenterer skogfinsk liv på Finnskogen

Carl Axel Gottlund var en svensk/finsk filolog som gjennomførte flere studiereiser i de svenske og norske Finnskogene rundt 1820/1821. Hans dagbok er i dag en av skogfinnenes viktigste kilde til egen historie. Han skrev om språket, renhold, klær, og ikke minst: Han intervjuet de som bodde i området om hvilken slekt de tilhørte. Som nevnt tidligere i tidslinjen ble skogfinnene nektet registrering i kirkebøkene dersom de ikke tok norske navn. Gottlund skrev ned deres finske slektsnavn, slik at man den dag i dag kan finne ut hvilken finsk slekt man kommer fra. Gottlund skrev ikke dette bare i sine egne dagbøker, han gikk inn i kirkene og skrev inn de finske slektsnavnene i kirkebøkene i Finnskogen. På den måten bevarte han viktig historie for ettertiden. Han jobbet også for at man skulle få egne kirker, slik at man kunne følge gudstjenester på eget språk.

Les mer: 

•  ​Carl Axel Gottlund | Finnskogarna
•  Carl Axel Gottlund - Värmlands Museum (varmlandsmuseum.se)

Hør mer her:

1821 - Folkemøtet på Finnskogen

​På et folkemøte på Revholt gård på Finnskogen i november 1821, la Carl Axel Gottlund frem forslag om at det skulle opprettes et eget amt på norsk og svensk side av Finnskogen, som skulle ha en form for selvstyre. Han foreslo at det skulle sendes en ekspedisjon til svenskekongen, som kunne legge frem et slikt krav, og dessuten et krav om egne kirker. Det ble også drøftet muligheter for å kjøpe tilbake gårder som var tapt.

Hør mer her:

1823 - Tolvmannamarsjen, en skogfinsk triumf

I 1823 la 12 skogfinske menn fra norsk og svensk side av Finnskogen ut på en viktig marsj,  mot Stockholm.  Målet var å møte svenskekongen (som også Norge på denne tiden var underlagt), Karl XIV Johan, og de fikk audiens hos ham den 4.mai. Det er denne hendelsen som er blitt kjent som tolvmannamarsjen.

Under møtet presenterte de 12 mennene flere forslag. Selv om kongen ikke godkjente ideen om å gjøre Finnskogen til et eget amt, gikk han med på en annen løsning som Carl Axel Gottlund hadde vært med på å foreslå. Det Ankerske Fideikomiss eide mye av Finnskogen fordi bøndene på grunn av harde tider hadde måttet overdra eiendom da de ikke kunne betale gjeld. Ankerske fideikomiss gikk konkurs i 1819, og det ble foreslått at kongen skulle kjøpe konkursboet så bøndene på sin side igjen kunne kjøpe tilbake jord fra kongen, og nedbetale et lån over tid. Dette fikk de gjennom. Fra 1824 kunne de første gårdene får kjøpe tilbake skjøtene og bli selveiere.

Les mer:

• TOLVMANNAMARSJEN - et jubileum (skogfinneforeningen.no)

Hør mer her:

1826 - Grensekonvensjonen mellom Norge og Russland får store konsekvenser for skoltesamene

Et område i det som i dag er grenseområdet mellom Norge og Russland, har og har hatt stor betydning for skoltesamene. Dette området ble frem til starten av 1800-tallet betraktet som et slags fellesområde for Norge og Russland, noe som hadde fungert i praksis i et par hundre år.  I 1826 har det bygd seg opp en konflikt om hvem som i realiteten eide området. Den russiske tsaren ville ha store deler av Finnmark og den dansk norske kongen ville ha Kola.  Et kart som var et kompromiss ble foreslått i 1825, og på bakgrunn av dette ble grensekonvensjonen mellom Norge og Russland undertegnet i mai 1826. 

Landområder som tegnes på kart må imidlertid gås opp, og grensemerking ble foretatt sommeren 1826. Dette gjaldt særlig områdene Petsjenga, Pasvik og Neiden. Opprinnelig skulle grensen gå langs Pasvikelva, den russiske delegasjonen nektet å  flytte kirken og husene fra Boris Gleb. Dette stedet var vårboplassen til pasviksamene, og ble ansett å være hellig plass for skoltesamene. Russernes krav ble imøtegått og grensen lagt så den inkluderte Boris Gleb i Russland. Den ble dermed satt lenger øst enn opprinnelig tegnet, i Grense-Jakobselv i stedet for Pasvikelva. Grensen blir delt på langs, noe som ble svært vanskelig da senteret for hele siidaen var elva. 

I Neiden blir grensa delt på tvers – og man mister vinterboplassen og reinområdene, og dermed muligheten til å flytte etter sesong slik man var vant til. Det ble en landegrense mellom sommer og vinterboplassene. Dette betydde at skoltesamene der ikke lenger kunne leve på den samme halvnomadiske måten.

Skoltesamene i området måtte dermed velge i hvilket land hvor man ville bo, og man måtte da også bestemme seg for hvilken av næringene man ville satse på. I tillegg fikk det konsekvenser for religion, for i Russland stod den ortodokse kristendommen sterkt, i Norge var man lutheranere. Skoltesamene bosatte seg på begge sider av grensen.
 
Se og mer: 

• Kart over grensedragningen: Saaʹmijânnam – Borders: 1826 | Nordregio
• Arven i Grenselandet : https://tv.nrk.no/program/FFMR00000389
• NRK TV – Oldemors lue

Hør mer her:

Fornorsking (1840 - 1939)

Etterkrigstiden (1940 - 2023)