Likestillingskamp på bygda

Likestillingssenteret KUN har i over 30 år hatt hovedsete i Steigen i Nordland, og har hele denne tiden jobbet med å se likestilling i et Nord- og distriktsperspektiv. I disse episodene av Likestillingspodden  løfter vi temaer som viser likestillingsutfordringer i diskriktene, som ofte fortoner seg annerledes enn i de store byene. Vi håper med dette å bidra til en større samtale rundt kompleksiteten i likestillingsspørsmål i Norge.

​Prosjektet er muliggjort takket være støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Programleder er Ingjerd Hansen og redaktør er Anush Khadka.

---

Mannsrollen i distriktsperspektiv!

Hvem er bygdemannen?  Bygdemannen fremstilles ofte som en karikatur : Han som ifører seg rødruta flanellskjorte, tar geværet på skuldra og hiver seg på ATV’en. Han som ble igjen når kvinnene dro. Vi møtte sosiolog Bjørn Egil Flø til en prat om hvordan mannsrollen på bygda har endra seg de siste årene, og hva som er de reelle utfordringene for bygdemannen i dag.

---

​Åpningen av det første Sametinget!

Ikke alle var enige i at Norge skulle få sitt eget sameting, men en historisk oktoberdag i 1989 ble Sametinget åpnet. Marit Myrvoll var ansvarlig for arbeidsgruppa som fikk det høytidelige oppdraget å stå for den offisielle åpningen. Hvordan jobbet de? Hva møtte de av både velvilje og utfordringer? Og hva betydde det at Kongen meldte sin ankomst?

---

Kampen for et åpnere kirkerom

​Nils Jøran Riedl var den første som ble ordinert til prest mens han levde i et registrert partnerskap. I denne episoden av likestillingspodden forteller han om veien frem til ordinasjonen, men også livet etter. Han forteller om motgang og medgang i engasjementet for et åpnere kirkerom, med plass til alle.

---

​Samfunnsdeltakelse blant lulesamiske kvinner 

Hvorfor har lulesamiske kvinner i svært liten grad deltatt i politikk og organisert samfunnsliv? Er det noen strukturer i det lulesamiske samfunnet som kan forklare dette? Eller i forholdet mellom det lulesamiske samfunnet og majoritetssamfunnet? Og når lulesamiske kvinner først organiserte seg: Hvordan gjorde de det- og hvilken betydning har det hatt?

Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap på Orkana forlag. Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden. 

Det lulesamiske samfunnet i Norge 
I denne første episoden av denne podcasten om lulesamiske kvinners samfunnsdeltakelse går vi nærmere inn på det lulesamiske samfunnet i Norge. For å forstå den posisjonen de lulesamiske kvinnene har, og har hatt i samfunnslivet,  er det viktig å forstå hva som kjennetegner dette  samfunnet i Norge.  Vi må forstå området rundt Tysfjord, læstadianismen, sijddasamfunnet, og også forholdet til majoritetssamfunnet. ​

Duodjeforeningen som dekolonialiseringsprosjekt
I denne episoden skal vi få et innblikk i hvordan kvinnene, gjennom en duodjeforening, organiserer seg. Vi fortsetter samtalen med Harrieth Aira. På 80-tallet skjer en bevegelse. Hva var det som skjedde i 1981?  Hvorfor ble det viktig for kvinnene å starte denne foreningen?  ​

---