​Hurra! Doavisa har fått midler fra Stiftelsen Dam til å dra på skoleturné!
​
I 2025 skal vi besøke ungdoms- og videregåendeskoler i fire landsdeler i Norge. Målet med turneen er å høyne kunnskapen hos ungdommer vi møter på tema som kropp, seksualitet, identitet, psykisk helse, og samtykke og å samle innspill fra ungdommene om hva de synes er viktig å lære mer om på disse temaene. Vi kommer både til å tilby workshops til ungdommene vi besøker på disse temaene og vi har med oss ei campingvogn hvor ungdommene får gå inn i og skrive sine innspill på vegger og tak. De vil og få mulighet til å komme med sine innspill digitalt via QR kode.

På turneen ønsker vi å ha høy grad av brukermedvirkning og oppsøkende virksomhet. Dette innebærer at ungdommenes ønsker og erfaringer skal være sterkt representert i vår turné.

Vi samarbeider med lokale sanitetsforeninger som vil bidra til å skape en fin ramme rundt vårt skolebesøk og vi vil og invitere ordfører, lokalpolitikere, oppvekstledelsen, ungdomskontakter, SLT koordinator, helsesykepleier og andre relevante i kommunene til å komme og besøke campingvogna og høre hva ungdommene synes er viktig på de utvalgte temaene.

I etterkant av turneen vil vi utvikle nye utgaver av Doavisa basert på de innspillene vi har fått fra ungdommene vi har møtt på turneen.

Følg Doavisa på Facebook og Instagram for å få oppdateringer om skoleturneen.
 
Mer om Doavisa:
Doavisa er et samarbeidsprosjekt mellom Steinkjer Unge Kvinners Sanitetsforening og likestillingssenter KUN med støtte fra Norske Kvinners Sanitetsforening.

Doavisa er ei doavis for ungdom om tema som ungdom selv har identifisert at de ønsker mer kunnskap om.
​
Det finnes per i dag 8 utgaver av doavisa for ungdomsskoler og 8 utgaver av doavisa for videregående
skoler og det er i dag over 150 skoler i Norge som allerede har Doavisa hengende på sine dovegger. Doavisa er et nyskapende produkt i norsk sammenheng. Eneste Doavisa utarbeidet direkte for ungdomsskole og Videregående og med en høy grad av brukermedvirkning fra ungdommene selv. Doavisa er også en konkret og effektiv måte å nå fram til ungdom uten å måtte ta av undervisningstiden deres.

​Likestillingssenteret KUN og FFO Trøndelag skal i samarbeid med FFO Vestland og FFO Rogaland jobbe for å gi mer kunnskap om CRPD ( convention on the rights of persons with disabilities) til kommunale råd.

Vi har fått midler fra Barne-, ungdom- og familiedirektoratet (Bufdir) for å utvikle en plattform hvor de kommunale rådene får muligheten til å dele erfaringer på tvers av kommune- og fylkesgrenser, og hvor de får oppdatert og praktisk kunnskap om CRPD i form av frokostwebinarer, CRPD nyheter (korte filmer og tekster) og podcaster.
​
Målet med prosjektet er å styrke de kommunale rådenes mulighet til å bidra til implementering av CRPD i kommunen gjennom; økt kunnskap om konvensjonen, spre konkrete verktøy for å kartlegge egen kommune, drive pådriverarbeid og sikre medvirkning fra gruppen rådene skal representere.
 
Dette prosjektet bygger videre på det arbeidet KUN og FFO Trøndelag har gjort de siste fire årene i pilotprosjektet "Bedring av levekår for mennesker med nedsatt funksjonsevne gjennom brukermedvirkning og implementering av FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i kommunene".

I 2019 utviklet vi en veileder og et kartleggingsverktøy for de kommunale rådenes arbeid med CRPD i samarbeid med fire utvalgte råd i Trøndelag.

Den praktiske implementeringen startet i 2020, og i perioden 2020 –2022 har vi gjennomført opplæringswebinarer om CRPD for kommunale råd i samtlige fylker (med unntak fra Viken). Hensikten med webinarene var å øke kompetansen hos medlemmer av råd og andre.

​I 2022- 2023 har vi jobbet med å utvikle et e-læringsverktøy som vil lanseres høsten 2023.

Vi har også hatt fysiske fagdager om CRPD for kommunale råd i Rogaland og Trøndelag. Her har vi fått verdifulle tilbakemeldinger på hva de trenger for å fortsette sitt arbeid med implementering av CRPD i praksis. For oss er det viktig at det arbeidet vi gjør møter rådenes behov og at vi jobber på deres premisser.

​Kan et aktivitetssenter også være digitalt? Og kan et digitalt aktivitetssenter være et supplement til et ordinært aktivitetssenter? Disse spørsmålene ønsket vi å se nærmere på i pilotprosjektet «Digitalt aktivitetssenter» som har vært et samarbeidsprosjekt mellom Pensjonistforbundet og likestillingssenteret KUN.

​Målgruppe for prosjektet har vært hjemmeboende pensjonister. Annenhver uke fra september 2022 til mai 2023 har en gruppe på 10-20 hjemmeboende pensjonister møttes på teams. Målet med digitalt aktivitetssenter har vært å skape en arena for sosialisering og læring i samarbeid med deltakerne. Vi har samlet erfaringer som kan være nyttig for andre som ønsker å starte opp et digitalt aktivitetssenter.
 
Vi har hatt totalt 20 møter, hvorav fem av disse har vært fysiske møter og de andre har vært digitale.  Tema har vært styrt av deltakernes ønsker, og har vært en blanding av foredrag med eksterne foredragsholdere, interaktive øvelser og anbefalinger til hverandre.

Mediaoppslag
- Vil heve kunnskapen om urfolk og nasjonale minoriteter  (Nordsalten Avis)
- ​Forsoning er storsamfunnets ansvar (Avisa Nordland)

Stalking er en form for vold i nære relasjoner også omtalt som partnervold. Det innbefatter trakassering, trusler og overvåking og det er problematisk å benevne dette som noe annet enn vold. Stalking er ekstremt ødeleggende for den som utsettes for det. Studier viser at ofre for stalking viser tegn til økt angst, høyere nivåer av stress og psykisk belastning. I tillegg rammer stalking flest kvinner, og sårbare grupper som kjennetegnes av dårligere sosiodemografiske forhold og psykisk helse enn resten av befolkingen. 

I Norge defineres stalking som «personforfølgelse» og rammes av straffeloven. Det er likevel vanskelig å domfelle personer som bryter loven fordi stalkeren ofte gjør det på måter som er vanskelig å dokumentere.  Vi trenger mer kunnskap og økt bevisstgjøring av de ulike instansene i samfunnet om stalking som begrep, men også en økt innsats i forebygging av stalking som fenomen på lik linje med andre former for vold.  Vi skal derfor invitere alle relevante aktører til en nasjonal konferanse som skal gi innsikt i hva stalking er, hvilke følger den får og hvordan det kan forebygges. I tillegg skal vi ha fire regionale fagdager hvor krisesenter og politi møtes for å øke kunnskap, koordinere og styrke nettverk. Tema her vil være noe fenomenforståelse, men først og fremst diskusjon om praksis rundt dette voldsfenomenet.

Målet med prosjektet er å bidra til bedre forebyggende arbeid mot stalking, økt forståelse av dette som et voldsfenomen og eventuelt et bedre hjelpetilbud for dem som opplever stalking. 

Prosjektleder: Tanya Skjønhaug, prosjektmedarbeidere: Kirill Gurvich, Nertila Stringa

Likestillingssenteret, i samarbeid med Batteriet, arrangerer en markering av den internasjonale mannsdagen i Bodø.
Dette arrangementet vil belyse ulike temaer og perspektiver knyttet til likestilling sett fra menns og gutters ståsted. Vi vil invitere forskere, akademikere, tjenesteleverandører og andre relevante deltakere til å delta i en inspirerende dag med deling av innsikt og erfaringer knyttet til temaet. Vårt arrangement vil ha fokus på menns mentale helse, og programmet vil inkludere faglige og praktiske innlegg. Dette arrangementet er for alle mennene som bor i Bodø. 
 
Detaljert program og påmeldingsinformasjon vil bli kunngjort snart. Bli med oss for å bidra til mangfold og styrke menns mentale helse!

Prosjektet er finansiert av Bufdir. 

Kontakt prosjektansvarlig: Kirill Gurvich 

Målet med prosjektet er å skape trygge og inkluderende idrettslag hvor alle har mulighet til å delta. Likestillingssenteret KUN og Nordland Idrettskrets utfyller hverandre i kompetanse og verktøy i dette arbeidet. Til sammen har vi et stort nettverk og oversikt over gode eksempler omkring i landet. ​

Prosjektet bygger på følgende prinsipper:

• Helhetlig inkludering. Å være inkluderende innebærer at alle er velkomne uavhengig av hvem de er og hva de er født som. Å jobbe helhetlig med inkludering i et idrettslag betyr åjobbe aktivt med inkludering på alle nivåer; fra visjon og vedtekter til hver enkelt utøver.
• Lokal tilpasning.. De fleste Idrettslag i Norge er små og mange sliter med knappe ressurser både når det gjelder folk og tid. Dette er vårt utgangspunkt og vi skal tilpasse prosessen til hvert idrettslag slik at vi møter dere der dere er
• Samskaping. Mangfold og inkludering i idrett forutsetter et samarbeid mellom kommune, skole og barnehage, idrettsråd, hvert enkelt idrettslag og idrettskretsen, med mål om å skape nye løsninger sammen.  
• Bygge videre på eksisterende modeller og tiltak. Det er allerede gjort mye bra inkluderingsarbeid i idretts-Norge. Det vil vi ta med oss inn i prosjektet.

Prosjektansvarlig hos KUN: Linn Bylund

Hvem er bygdemannen?  Bygdemannen fremstilles ofte som en karikatur : Han som ifører seg rødruta flanellskjorte, tar geværet på skuldra og hiver seg på ATV’en. Han som ble igjen når kvinnene dro. Vi møtte sosiolog Bjørn Egil Flø til en prat om hvordan mannsrollen på bygda har endra seg de siste årene, og hva som er de reelle utfordringene for bygdemannen i dag.

Ikke alle var enige i at Norge skulle få sitt eget sameting, men en historisk oktoberdag i 1989 ble Sametinget åpnet. Marit Myrvoll var ansvarlig for arbeidsgruppa som fikk det høytidelige oppdraget å stå for den offisielle åpningen. Hvordan jobbet de? Hva møtte de av både velvilje og utfordringer? Og hva betydde det at Kongen meldte sin ankomst?

​Nils Jøran Riedl var den første som ble ordinert til prest mens han levde i et registrert partnerskap. I denne episoden av likestillingspodden forteller han om veien frem til ordinasjonen, men også livet etter. Han forteller om motgang og medgang i engasjementet for et åpnere kirkerom, med plass til alle.

Hvorfor har lulesamiske kvinner i svært liten grad deltatt i politikk og organisert samfunnsliv? Er det noen strukturer i det lulesamiske samfunnet som kan forklare dette? Eller i forholdet mellom det lulesamiske samfunnet og majoritetssamfunnet? Og når lulesamiske kvinner først organiserte seg: Hvordan gjorde de det- og hvilken betydning har det hatt?

Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap på Orkana forlag. Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden. 

​God rådgivning og kunnskapsbaserte overdragelsesprosesser i landbruket er en nøkkelfaktor for å oppnå landbrukspolitiske mål både for verdiskaping og levende bygder. Hvordan kan rådgivningsapparatet ved generasjonsskifte også legge til rette for utvikling av det enkelte gårdsbruk ved å ha mere oppmerksomhet rettet mot de samlede menneskelige ressursene på gården?  Det ønsker vi å få svar på i denne piloten.

I samarbeid mellom Sintef InnoCamp, likestillingssenteret KUN, Norsk landbruksrådgivning, SMN1, Jon Rannem, Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget skal piloten:

1. Gi kunnskap om dagens rådgivingspraksis og innspill til hvordan generasjonsskifteprosessen kan ivareta de samlede menneskelige ressursene på gården.
2. Forankre et hovedprosjekt for utvikling av en nasjonal veileder.

​
Prosjektledere er Torgunn Sollid-Bolås fra Sintef InnoCamp og Karin Hovde fra likestillingssenteret KUN

​På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal likestillingssenteret KUN i samarbeid med Nordlandsforskning utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag for å bidra til at transpersoner har tilgang til likeverdige helse- og omsorgtjenester.
 
Den nye levekårsundersøkelsen Seksuell orientering, kjønn og levekår (Anderssen et al., 2021) viser at personer med kjønnsinkongruens i større grad enn cispersoner er utsatt for diskriminering, vold, seksuelle overgrep og psykiske helsevansker. Samtidig viser undersøkelsen også at personer med kjønnsinkongruens generelt også har langt større levekårsutfordringer enn henholdsvis lesbiske, homofile og heterofile.  Transpersoner opplever generelt manglende helsetilbud, og møter intoleranse, diskriminering og trakassering på en rekke samfunnsarenaer. Transpersoner erfarer dessuten ofte at helsepersonell har lite kompetanse om kjønnsmangfold og kjønnsinkongruens. I møter med helsevesenet opplever mange å føle seg usynliggjort, ikke bli tatt på alvor eller lyttet til. Generell kunnskapsmangel i samfunnet som helhet, og kunnskapsmangel blant helsepersonell spesifikt, utgjør et problem for mange (Eggebø et al., 2015; Stubberud et al., 2018; van der Ros, 2014).  
 
Prosjektet ferdigstilles i løpet av 2022.

Prosjektansvarlig ved likestillingssenteret KUN er Marianne Gulli

Fravær av likeverdige tjenester er en konsekvens av strukturell ulikhet og diskriminering. Gjennom dialogmøter, gjennomført av KUN i 2021/2022 i Tromsø kom det frem at likeverdige tjenester til samisk befolkning er manglende eller fraværende. Dette ble fremhevet som et viktig satsningområde på dialogmøter. 
KUN avholdt derfor webinar om likeverdige tjenester og forebygging av samehets og diskriminering i samarbeid med Bufdir og Sametinget 5. oktober 2022. Nedenfor finner du referanse-rapport fra webinaret (blant annet med program og kontakt informasjon til alle innledere), og lenke til opptak av hele webinaret på YouTube. 

​

Filmprosjekt: Likestillingssenteret KUN og FFO Trøndelag skal, i samarbeid med Ingrid Thunem, lage tre kampanjefilmer og en informasjonsbrosjyre om likestilt universell utforming.

Vi ønsker med dette prosjektet å lage inspirerende og humoristiske kampanjefilmer som utfordrer normen for hvem det skal tilpasses for. Filmene vil bidra til å skape en bevisstgjøring om diskriminering av funksjonshemmede i samfunnet. Ved å snu situasjonen vil mennesker uten funksjonshemming kjenne på den strukturelle diskrimineringen mennesker med nedsatt funksjonsevne utsettes for.

Informasjonsbrosjyren vi ønsker å utvikle vil gi informasjon til kommunalt ansatte som har ansvar for universell utforming i kommuner og på arbeidsplasser til å tenke likestilling og inkludering først når de skal jobbe med universell utforming.

Brukermedvirkning er viktig i utarbeidelsen av filmene. Vi vil derfor arrangere tre universelt utformede workshops i starten av prosjektet med brukerrepresentanter og interesseorganisasjoner innenfor følgende områder: sansetap, nedsatt bevegelighet og psykisk helse. Disse workshopene vil danne grunnlaget for fokus og manus til de tre kampanjefilmene vi skal produsere i prosjektet.

Prosjektet er et samarbeid mellom Likestillingssenteret KUN, FFO Trøndelag og Ingrid Thunem. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam.

​Prosjektansvarlig hos KUN er Nertila Stringa.