Likestillingssenteret KUN har i over 30 år hatt hovedsete i Steigen i Nordland, og har hele denne tiden jobbet med å se likestilling i et Nord- og distriktsperspektiv. I disse episodene av Likestillingspodden løfter vi temaer som viser likestillingsutfordringer i diskriktene, som ofte fortoner seg annerledes enn i de store byene. Vi håper med dette å bidra til en større samtale rundt kompleksiteten i likestillingsspørsmål i Norge.
1. Mannsrollen i distriktsperspektiv
Hvem er bygdemannen? Bygdemannen fremstilles ofte som en karikatur : Han som ifører seg rødruta flanellskjorte, tar geværet på skuldra og hiver seg på ATV’en. Han som ble igjen når kvinnene dro.
2. Åpningen av det første Sametinget
Ikke alle var enige i at Norge skulle få sitt eget sameting, men en historisk oktoberdag i 1989 ble Sametinget åpnet.
3. Samisk identitet i et lite bygdesamfunn
Hvorfor har lulesamiske kvinner i svært liten grad deltatt i politikk og organisert samfunnsliv? Er det noen strukturer i det lulesamiske samfunnet som kan forklare dette? Eller i forholdet mellom det lulesamiske samfunnet og majoritetssamfunnet? Og når lulesamiske kvinner først organiserte seg: Hvordan gjorde de det- og hvilken betydning har det hatt? Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap på Orkana forlag. Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden.
4. Kampen for et åpnere kirkerom
Nils Jøran Riedl var den første som ble ordinert til prest mens han levde i et registrert partnerskap.
5. Jødisk historie i Midt- og Nord-Norge
Når vi tenker på jødisk historie i Norge, så tenker vi kanskje primært på jødene i Oslo, men hvordan var egentlig livet til jødene i midt og Nord Norge før andre verdenskrig? Hvem var de første jødiske familiene som kom? Hvordan livnærte de seg og hvordan ble de møtt av det norske samfunnet?
6. Brynjulf Jung Tjønn: Om tilhørighet og utenforskap
Brynjulf Jung Tjønn er leder av den norske Forfatterforening. Han har mottatt flere priser, blant annet Ungdommens kritikerpris Brageprisen og P2-lytternes romanpris. I særlig 2 av bøkene sine Kinamann fra 2011 og Kvit, norsk mann fra 2022 skriver han om opplevelser knyttet til det å være utenlandsadoptert i Norge. Han skriver om oppveksten på bygda Feios i Sogn. Han skriver om ønsket om å være en del av majoriteten, usikkerheten ved å kjenne seg annerledes. Han beskriver møtet med rasisme som han selv prøver å bortforklare fordi han ikke har andre rundt seg som forstår.
7. Hva er grønn kolonialisme?
Hva er egentlig grønn kolonialisme? Eva Maria Fjellheim er doktorgradskandidat på senter for samiske studier ved UiT, Norges arktiske universitet og har nylig mottatt Emma Goldman prisen for sin forskning.
8. Å bryte glasstaket i skogbruket
Merete Furuberg er kanskje best kjent for folk i Norge som tidligere leder i Norsk Bonde og småbrukarlag. Men er hun også en kvinne som har brutt glasstaket gjentatte ganger, og blant annet var hun første kvinne i verden som tok doktorgrad i skogbrukets driftsteknikk.
Prosjektet er muliggjort takket være støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.
Programleder er Ingjerd Hansen og redaktør er Anush Khadka. Comments are closed.
|