Digital vold kan defineres som nettadferd som utgjør eller fører til overgrep mot et individs fysiske, psykiske eller emosjonelle velvære (CYBERSAFE, 2021). Distribusjon av bilder uten samtykkeDeling av intime bilder og/og videoer uten personens samtykke. Gjerningspersonen deler eller truer med å dele intime bilder av ofre for å manipulere, kontrollere, straffe eller utpresse. Denne typen digital vold kan omfatte følgende:
CybertrakasseringCybertrakassering involverer truende og trakasserende meldinger, blogginnlegg og nettsteder dedikert til å skremme og ydmyke en person. For eksempel å sende negative meldinger direkte til et offer og/eller lage nettinnhold som skildrer offeret på negative måter. «Sextorting» oppstår når noen truer med å distribuere noens private materialer hvis de ikke gir overgriperen seksuelle bilder, tjenester eller penger. Cybertrakassering kan omfatte:
NettmobbingNettmobbing kan beskrives som gjentatt atferd, rettet mot å skremme, plage og latterliggjøre offeret med bruk av digitale teknologier. For eksempel refererer «doxing» til offentliggjøring av personlig informasjon om et individ eller en organisasjon, vanligvis via Internett. Nettmobbing kan omfatte følgende:
Uønsket seksualiseringUønsket seksualisering refererer til uønsket seksuell oppmerksomhet på nettet, av både verbal og ikke-verbal karakter (uvelkommen seksuell forespørsel, kommentarer og innhold). For eksempel en jente som mottar uoppfordrede «dickpics» (bilder av en penis).
CyberstalkingCyberstalking innebærer bruk av internett (sosiale medier, databaser, søkemotorer osv.) eller andre elektroniske former for å forfølge eller trakassere en person. Stalking kan defineres som uønsket og/eller gjentatt overvåking utført av et individ eller en gruppe mennesker mot en annen person. Cyberstalking kan omfatte følgende:
Konsekvenser av digital vold Konsekvensene av digital vold blir ofte undervurdert og blir ikke tatt like alvorlig som effektene av fysisk vold. Digital vold kan forekomme når som helst, dag eller natt, og utføres av anonyme kilder. Selv om digital vold kan starte på nettet, overskrider dens negative konsekvenser for ofre og deres familier ofte det virtuelle rommet og påvirker det virkelige liv. Rapporter
Verktøy
OrganisasjonerFilmer
På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal likestillingssenteret KUN i samarbeid med Nordlandsforskning utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag for å bidra til at transpersoner har tilgang til likeverdige helse- og omsorgtjenester.
Den nye levekårsundersøkelsen Seksuell orientering, kjønn og levekår (Anderssen et al., 2021) viser at personer med kjønnsinkongruens i større grad enn cispersoner er utsatt for diskriminering, vold, seksuelle overgrep og psykiske helsevansker. Samtidig viser undersøkelsen også at personer med kjønnsinkongruens generelt også har langt større levekårsutfordringer enn henholdsvis lesbiske, homofile og heterofile. Transpersoner opplever generelt manglende helsetilbud, og møter intoleranse, diskriminering og trakassering på en rekke samfunnsarenaer. Transpersoner erfarer dessuten ofte at helsepersonell har lite kompetanse om kjønnsmangfold og kjønnsinkongruens. I møter med helsevesenet opplever mange å føle seg usynliggjort, ikke bli tatt på alvor eller lyttet til. Generell kunnskapsmangel i samfunnet som helhet, og kunnskapsmangel blant helsepersonell spesifikt, utgjør et problem for mange (Eggebø et al., 2015; Stubberud et al., 2018; van der Ros, 2014). Prosjektet ferdigstilles i løpet av 2022. Prosjektansvarlig ved likestillingssenteret KUN er Marianne Gulli Fravær av likeverdige tjenester er en konsekvens av strukturell ulikhet og diskriminering. Gjennom dialogmøter, gjennomført av KUN i 2021/2022 i Tromsø kom det frem at likeverdige tjenester til samisk befolkning er manglende eller fraværende. Dette ble fremhevet som et viktig satsningområde på dialogmøter. KUN avholdt derfor webinar om likeverdige tjenester og forebygging av samehets og diskriminering i samarbeid med Bufdir og Sametinget 5. oktober 2022. Nedenfor finner du referanse-rapport fra webinaret (blant annet med program og kontakt informasjon til alle innledere), og lenke til opptak av hele webinaret på YouTube. Les referanse rapport fra webinaret herGjennom prosjektet skal vi utvikle verktøy som både måler mangfold blant organisasjoner og peker på hvordan de kan bli enda bedre i arbeidet. Målet er å øke frivillige organisasjoners mangfolds-kompetanse og normkritikk, slik at de blir mer inkluderende for enda flere.
Det er kjent at frivillighet er en viktig skole i demokrati og bidrar til å bygge fellesskap og tillit. Likevel vet vi at blant annet personer med innvandrerbakgrunn, personer med funksjonsvariasjoner eller andre minoriteter har en lavere deltakelse i frivillige organisasjoner og er utsatt for diskriminering. Selv om det har kommet flere og stadig bedre verktøy de siste årene så er det fortsatt manglende kunnskap om hvorfor noen organisasjoner lykkes og andre ikke. Gjennom prosjektet skal vi
Prosjektet er nyskapende ved at det inkluderer flere diskrimineringsgrunnlag samtidig, som for eksempel: kjønn, seksualitet, minoritetsbakgrunn og funksjonsvariasjoner og - ikke minst - hvordan disse samspiller. Ved å bruke en normkritisk tilnærming endrer vi fokus fra de som skal bli inkludert til de som skal inkludere. Vi ønsker å fokusere på hvordan organisasjonene også kan endre sin praksis og tenke nytt for å kunne være en bedre organisasjon for enda flere. Prosjektet er et samarbeid mellom Frivillighet Norge, KFUK-KFUM, LNU, Unge funksjonshemmede og KUN Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam. Prosjektansvarlig hos KUN er Marianne Gulli. «Større mangfold- firere valg» er et nasjonalt prosjekt i samarbeid med Senter for likestilling, Likestillingssenteret, Reform -ressurssenter for menn, og Likestillingssenteret KUN.
Prosjektet er finansiert av Kulturdepartementet og er en del av regjeringens nye Strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked 2021–2024. I den likestillingspolitiske redegjørelsen for 2020 fastslo kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja, at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet får konsekvenser for kjønnsforskjeller i lønn, arbeidsforhold, arbeidstid, karriereutvikling og ulikhet. For den enkelte kan forventninger om hva slags utdanning og yrke som passer, begrense karrierevalget. På samfunnsnivå har det blant annet konsekvenser for arbeidskraftsbehovet. Formålet med prosjektet er et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked gjennom at ungdom tar mer bevisste og kunnskapsbaserte utdanningsvalg. Prosjektet tar utgangspunkt i tre regioner innenfor fylkene Agder, Viken og Trøndelag, hvor samarbeidspartnere og målgruppa er de som gir veiledning i karrierevalg og elever som allerede har valgt utradisjonelt. Prosjektet vil ferdigstilles i 2022. Prosjektansvarlig hos likestillingssenteret KUN er Tanya Skjønhaug
Da fotoboka “Jeg vil endre” ble lansert på Hell i november i fjor, var det første gangen fotografene, som bor i ulike deler av landet, møttes fysisk. Til felles har de det at de lever med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. “Jeg vil endre” baserer seg på photovoice-metoden. Fotografene bruker bilder tatt med mobilkamera for å vise fram sin egen hverdag, og for å belyse hvilke hindre som finnes for å delta i samfunnet på linje med andre.
Nå legger vi ut på lanseringsturne! I løpet av våren og høsten skal vi lansere boka i seks kommuner. Vi kommer til å ha bokbad og møter med kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. “Jeg vil endre” er en bok vi er stolte av. Hele produksjonen av boka, fotokurs, diskusjoner om tema, tekstproduksjon og utvelgelse av bilder foregikk på zoom. Bokproduksjonen skapte en arena for utveksling av erfaringer i en tid preget av isolasjon og smittevernstiltak. Sammen med fotograf Brynhild Bye-Tiller har prosjektgruppa og fotografene utviklet metoder for fotografering med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger og ønsker. Vi har lagt vekt på tilgjengelighet for ulike lesere, og bildene er synstolket. Lydfiler med bildetolking og innspilt tekst er lagt inn i boka med en QR-kode. Oss bekjent er det ikke mange andre fotobøker som er gitt ut i Norge som er synstolket. Vi har en tredelt målsetting i dette prosjektet:
Opplysninger om tid og sted blir lagt ut fortløpende, så snart det er klart. Prosjekteier er FFO Trøndelag, i samarbeid med likestillingssenteret KUN. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam. Kontaktperson hos likestillingssenteret KUN er Marte Taylor Bye. Se fotoboka og opptak fra lanseringa her.
På oppdrag fra IMDi skal Holocaustsenteret og KUN gjennomføre en studie på diskriminering av muslimer, samfunnsdeltagelse og tilhørighet. Gjennom kvantitativ og kvalitativ metode skal vi finne ut av hva som kjennetegner negative erfaringer som muslimer opplever i det norske samfunnet, og på hvilken måte påvirker erfaringer med diskriminering, hets eller rasisme muslimers deltakelse og tilhørighet til ulike samfunnsområder?
Prosjektet vil ferdigstilles i 2022. Prosjektansvarlig på KUN er Minela Kosuta
Oppdatering
Rapporten - Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge er lanseret nå! Denne rapporten presenterer funn fra en studie om diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge. Diskriminering kan skje på bakgrunn av ulike grunnlag eller kombinasjoner av disse, og spørsmålet om overlapping mellom religiøs identitet og synlighet som minoritet inngår som del av rapportens interseksjonelle perspektiv. Studien bygger på tidligere kvantitative undersøkelser i 2017 og 2022 om holdninger til jøder og muslimer. Rapporten inkluderer også kvalitative intervjuer med personer som identifiserer seg som muslimer og som er rekruttert på bakgrunn av sine egne erfaringer med diskriminering. Les rapporten i sin helhet her Noen medieomtaler om rapporten
Se opptaket fra rapportlansering
Likestillingssenteret KUN og Falstadsenteret avholdt den 25. oktober 2022 en fagsamling på Faltstadsenteret om hvordan vi kan jobbe for mangfold, og mot rasisme og diskriminering, i Trøndelag. Bakgrunnen for fagdagen var blant annet dette: Retten til å tro er grunnlovsfestet i Norge, og at ingen skal bli utsatt for rasisme og diskriminering på bakgrunn av sin religion og livssyn verner den internasjonale rasismekonvensjonen artikkel 5 og den norske likestillingsloven mot. I Norge har vi et mangfold av religioner, med den norske kirke som fortsatt den største. Men det er ikke bare mangfoldet som har økt, det har dessverre hatet, konspirasjonsteorier og utenforskap også. Hatet mot muslimer og jøder skaper store utfordringer for samfunnet. Derfor trengs det særlig innsats for å bekjempe og forebygge antisemittisme og muslimfiendtlighet Formålet med fagsamlingen var:
Deltakerne var overveiende ansatte i kommuner og offentlige etater i Trøndelag, med noen representanter fra trossamfunn og frivilligheten.
Likestillingssenteret KUN og LARGO skal kartlegge romkvinners situasjon i Norge og Bulgaria og danne nettverk med romkvinner som skal synliggjøre deres perspektiver. Hovedmålet med prosjektet er å bidra til myndiggjøring av romkvinner i Bulgaria. Gjennom prosjektet skal vi blant annet:
Målgruppen i prosjektet er hovedsakelig romkvinner i Bulgaria. Likestillingssenteret KUN samarbeider med LARGO og prosjektet er finansiert av Active Citizens Fund Bulgaria. Prosjektansvarlig hos KUN er Helene Rød. RapportGjennom prosjektet skal vi gjennomføre en nettverkssamling blant skeive i Sápmi, for erfaringsutveksling og organisasjonsutvikling. Målet er å styrke den skeive samiske organiseringen og på den måten bygge opp flere og bedre møteplasser for hele Sápmi. På sikt vil flere møteplasser og en sterkere skeiv samisk organisering bidra til mer åpenhet og kunnskap, både blant skeive samer, men også befolkningen ellers.
Nettverkssamlingen vil samle deltakere fra finsk, svensk og norsk side. En slik samling har to hovedformål
Prosjektet er finansiert av Nordisk Ministeråd, og er et samarbeid mellom Likestillingssenteret KUN, Garmeres, Norge, Sameföreningen i Stockholm, Sverige og Suomi Sami Nuorat, Finland. Prosjektleder ved KUN er Marianne Gulli. Fagdager: Fagdager om vold i nære relasjoner er tverrfaglige samlinger i distriktskommuner i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.
Gjennom årene er det utviklet et omfattende system for å forebygge vold, ta vare på offer og gi straff og behandling til overgripere. Vi vet også mye om hvem som er sårbare grupper, samt hva som trengs for å gi god behandling og stoppe vold. Utfordringen er koordinering og videreutvikling av tjenestene. Ett viktig tiltak er å etablere arenaer hvor kunnskapen når ut til de som trenger den. Målet med fagdagene har vært å bidra til at utsatte for og utøvere av vold i nære relasjoner i større grad får nødvendig hjelp. Det har vi gjort gjennom å øke kunnskap og kompetanse om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner i førstelinjetjenesten, og å legge til rette for tverrfaglige diskusjoner for å inspirere til mer systematisk arbeid mot vold, og mer jevnlig oppdatering av ulike profesjonsgrupper. Et langsiktig mål er å etablere rutiner for årlige interkommunale fagdager for å oppdatere førstelinjetjenesten på tema vold. Fagdagene er finansiert av Sekretariatet for konfliktrådene. E-læringskurs: Utvikling av e-læringskurs som skal øke kompetansen blant sykepleiere og annet
helsepersonell på tematikk som omfatter transpersoner, kjønnsinkongruens og forståelse for og kunnskap om kjønnsidentitet. Målet er å bidra til bedre pasientopplevelser og et mer likeverdig helsetilbud for transpersoner og personer med kjønnsinkongruens. E-læringskurset vil bli testet av sykepleierstudenter i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund og Nord Universitet og vil bli gjort tilgjengelig for relevante aktører. Vi samarbeider med sykepleier Turid Saursaunet som er ansatt ved Levanger Sykehus. Hun har skrevet bacheloroppgave om «Transpersoners møte med helsevesenet». Kurset er finansiert av Helsedirektoratet
Likestillingssenteret KUN tilbyr tilpassede kurs for din arbeidsplass. Kurset kan holdes for hele arbeidsplassen, for ledelsen, eller for HR og tillitsvalgte, og kan vare fra to timer til en hel dag. Vi bruker relevante caser og engasjerende oppgaver, med fokus på konkrete løsninger og gode rutiner. HMX er et kurs som hjelper din arbeidsplass med å forebygge seksuell trakassering gjennom å:
Tilbakemeldinger fra noen av våre kunder:
Ta kontakt
HMX-kurset er utviklet av de fire likestillingssentrene i Norge og tilbys i hele landet. Last ned HMX-brosjyren, eller ta kontakt med Karin Hovde eller Mari Aarbakke for en uforpliktende samtale om hvordan vi kan skreddersy kurset til din arbeidsplass. KUN samarbeider med Bufdir og regionale aktører for å arrangere dialogmøter. Dialogmøter er tiltak 8
i handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion (2020-2023). Dialogmøte 2020 ble gjennomført i Bodø 8.oktober. På møte delte regionale aktører erfaringer og refleksjoner med rasisme og diskriminering. De snakket om hvordan rasisme og diskriminering har negative konsekvenser på individ-, gruppe- og samfunnsnivå og om hvordan dette påvirker mulighetene til deltakelse og tilhørighet i samfunnet, som igjen fører til utenforskap som konsekvens av å bli forskjellsbehandlet, utestengt, og ikke inkludert. Det er tydelig at det er behov for å snakke mer om rasisme og diskriminering. Møtet løftet frem følgende oppfølgingspunkter:
|