16. mars er det kvenfolkets dag, og KUN vil gratulere alle kvener med dagen! Dagen ble etablert som kvenfolkets dag i 2014, og blir nå feiret på forskjellige måter rundt om i landet. Norsk Kveners Forbund har en oversikt over hvordan dagen feires rundt i landet. Nytt av året er også at kvenfolkets flagg nå er vedtatt.

For de av oss som ikke har muligheten til å delta direkte i feiringen, kan vi bruke dagen til å lære mer. For fremdeles er det slik at svært mange ikke kjenner til kvenene eller kvensk historie, som også er en del av Norge, og særlig Nord-Norges historie. Kvener (eller norskfinner, som noen foretrekker å kalle seg) er en av fem nasjonale minoriteter i Norge, en status de oppnådde i 1998 (de andre nasjonale minoritetene er jøder, skogfinner, rom og romanifolk/tatere).

Kvenene har sine røtter i Finland og Nord-Sverige, og kom til Finnmark og Nord-Troms fra 1500-tallet og videre utover. Man kan ikke snakke om innvandring i tradisjonell forstand fordi grensene mellom landene ikke var trukket opp på dette tidspunktet. Kvenene som bosatte seg i det som i dag er Norge utgjorde en viktig del av det trespråklige samfunnet i nord.

Omtrent 10 000 personer i Troms og Finnmark oppgir at de snakker kvensk og/eller finsk.[2] Likevel er antallet som skriver og leser kvensk langt lavere, og det er få eller ingen unge som vokser opp med kvensk som morsmål i dag. Det forsøker blant annet Kvensk Institutt i Børselv i Porsanger kommune å gjøre noe med, ved å arrangere språkreir der barn får mulighet til å tilegne seg tapt tospråklighet i barnehagen.[3] I tillegg kan man ta kvenskkurs rundt i landet, og man kan studere kvensk ved Universitetet i Tromsø.

Vi ønsker alle en flott feiring av Kvenfolkets dag! Hyvvää kvääninkansan päivä!
 
For de som ønsker å lære mer om kvener anbefaler vi følgende nettressurser:

• Kainun Institutti / Kvensk Instiutt: http://www.kvenskinstitutt.no/
• Norske Kveners Forbund: http://kvener.no/
• NRK sine nye kvensider: https://www.nrk.no/kvensk/ 
• NRK: Museum, et program om Kvensk Institutt sitt arbeid for å redde kvensk språk og kultur: https://radio.nrk.no/serie/museum/DOOF01000717/18-02-2017#
• Kvenske matoppskrifter: https://issuu.com/kvenskinstitutt/docs/kainunreseptii
• Ruikan Kaiku, den kvenske avisa: http://ruijan-kaiku.no/
• Vadsø museum – Ruija kvenmuseum: http://www.varangermuseum.no/om-varanger-museum/avdelinger/vadso-museum/

 
[1] http://www.kvenskinstitutt.no/sprak/

[2] http://kvener.no/sprak/

[3] http://www.kvenskinstitutt.no/sprak/revitalisering/sprakreir/

[4] http://ruijan-kaiku.no/2017-et-samisk-og-kvensk-festar/

Hvordan kan vi legge til rette for at unge og gamle pensjonister kan leve gode og aktive liv? KUNs "verktøykasse" av erfaringer kan gi gode svar!

"Eldrebølgen" blir omtalt som en av de største samfunnsutfordringene i vår tid. Politikere og samfunnsanalytikere bekymrer seg for hvordan vi skal finansiere velferdsstaten når en stadig større andel av oss er pensjonister og tjenestemottakere i stedet for lønnsarbeidere. En del av løsningen på denne utfordringen er å erkjenne at eldre også er en stor ressurs i arbeidslivet, i familien og i sivilsamfunnet. Pensjonister bidrar til fellesskapet blant annet i form av omsorg og hjelp til barn, barnebarn og naboer og drift av frivillige organisasjoner. Selv om dette ikke måles i brutto nasjonalprodukt og yrkesdeltakelse, er det en helt nødvendig og uvurderlig del av økonomien.

Spørsmålet vi må stille oss er hvordan vi som samfunn legger til rette for at unge og gamle pensjonister kan leve gode og aktive liv. Dette spørsmålet er utgangspunktet for flere av KUNs siste prosjekter, hvor vi også mener å ha funnet noen av svarene.
 
I prosjektet «Aktiv 60 +», utført i samarbeid med eldrerådet i Trøndelag, undersøkte vi hvilke hindringer og muligheter eldre på Steinkjer møter i sine liv. Undersøkelsen viste at det er en rekke enkle tiltak som kan iverksettes for at eldre skal få gode muligheter til samfunnsdeltakelse. Et grep kan være å bytte ut betegnelser som «seniordans» og «seniortreff» med mer inkluderende merkelapper. Mange av de eldre vi snakket med fortalte at de ikke deltok i slike aktiviteter. «Så gammel er jeg da ikke», var gjerne begrunnelsen.

"Seniortreff? Nei, takk! Så gammel er jeg da ikke!"

Dårlig helse, for livspartneren eller for egen del, viste seg også å være et hinder for deltakelse. Det er naturlig at helsen blir dårligere med alderen. Men likevel, eller kanskje nettopp på grunn av dette, er tilrettelegging nødvendig. Det kan være så enkelt som å sørge for transporttilbud. Avlastningsordninger for syk partner er også sentralt. En annen ting mange eldre ønsker seg er assistanse for å kunne benytte seg av digital kommunikasjon og tjenester. Hva med å organisere «datahjemmehjelpen», for eksempel i regi videregåendeelever som har IT som valgfag?

Vi på KUN er opptatt av å spre kunnskap fra dette og liknende prosjekter, slik at kommunene bedre kan planlegge og organisere gode tilbud til innbyggerne. I samarbeid med folkehelsekoordinatorene i Meråker, Stjørdal, Verdal/Levanger, Steinkjer og Nærøy har vi derfor arrangert tverrfaglige fagdager om hvordan man kan tilrettelegge for at eldre kan leve gode og aktive liv. Vi kan også tilby fagdager til din kommune, så ikke nøl med å kontakte oss dersom kommunen ønsker verktøy til å planlegge for framtida.

"Hvilke muligheter og utfordringer det byr på å bli gammel i spredtbygde kommuner i nord, som Steigen og Tana?"
 
KUN var også partner i forskningsprosjektet Å eldes hjemme (Ageing at Home), finansiert av Norges Forskningsråd. I dette prosjektet så man på hvilke muligheter og utfordringer det byr på å bli gammel i spredtbygde strøk i distrikts-Norge, og så på løsninger på hvordan hjemmetjenesten i kommunene kan bli bedre på å tilrettelegge for gode og aktive liv. Prosjektet ble ledet av Mai Camilla Munkejord ved UiT Norges Arktiske Universitet, og Steigen og Tana var samarbeidskommuner. I Steigen er prosjektet videreført med finansiering fra Fylkesmannen i Nordland, og man ser på hvordan sosial omsorg kan inkorporeres i tjenestene til hjemmeboende eldre.
 
I Norge har kommunene et stort og viktig ansvar for å tilby gode tjenester og tilrettelegging for den eldre befolkningen. I andre land med mindre utbygd velferdsstat, er ansvaret i større grad overlatt til familien og frivillig sektor. I samarbeid med den slovenske organisasjonen Centre for Health and Development Murska Sobota har vi gjennomført prosjektet To Health. Formålet har vært å undersøke hvordan sivilsamfunnet i Pomurje-regionen i Slovenia kan bidra til å bedre helse og levekår blant eldre.

av ​Linn Rotvold Bylund​