|
Skrevet av Jacob Evje, KUNstipendiat 2023
Derfor er formålet med denne studien å undersøke forskjellene mellom transpersoner og ciskjønnede LHB-personer sine erfaringer med diskriminering, vold, og støtte i skolen, for å forstå og rette fokus mot løsninger til de særskilte problemene og behovene til transpersoner. Jeg undersøker også hvordan disse erfaringene varierer mellom Europeiske land, hvordan erfaringene er annerledes blant personer med funksjonshemninger og etnisk minoritetsbakgrunn, og forskjeller mellom transkvinner, transmenn, og ikke-binære. I denne studien brukte jeg data fra «EU LGBTI» spørreundersøkelsen, som ble utgitt i 2020, som er den største tverrnasjonale undersøkelsen om erfaringer og synspunkter til lesbiske, homofile, bifile, trans og intersex personer. Jeg analyserte da responsene fra 138,212 deltagere fra 30 Europeiske land. Jeg valgte å bruke en multilevel analyse for å undersøke variasjonene mellom ulike land basert på nivået av LHBTQ+ rettigheter i landene, som var hentet fra ILGA Europe sin «Rainbow Europe Country Ranking». Resultatene viste at transpersoner rapporterte å oppleve mer diskriminering, mer vold og følte seg litt mindre støttet på skolen enn ciskjønnede LHB-personer. Det tydes også på at disse forskjellene var gjennomgående i hele Europa, noe som betyr at disse ulikhetene vedvarer selv i land med høye nivåer av skeive rettigheter. Deltakere med etnisk minoritetsbakgrunn og funksjonshemninger opplevde generelt mer negative erfaring og hadde, sammenlignet med andre deltakere, større forskjeller mellom transpersoner og LHB- personer sine erfaringer med diskriminering og vold. Transkvinner og ikke-binære personer opplevde mer vold og mindre støtte i skolen enn transmenn. Likevel reporterte transmenn å oppleve like mye diskriminering som transkvinner og mer enn ikke-binære. Jeg håper at funnen fra denne studien bidrar til en økt satsing på å beskytte og støtte trans personer og skeive med interseksjonell minoritetsbakgrunn, da de tydelig ikke står likestilt med andre skeive selv i land som har et høyere fokus på LHBTQ+ rettigheter.
0 Comments
«Forsoning skjer i relasjon til noen andre, og der oppfatter jeg at det enda er en stor jobb å gjøre».
Det er historier om barn som staten skilte fra foreldrene utelukkende på bakgrunn av deres etnisitet. Det er vår nære historie. Kommisjonen har nå lagt frem sin rapport, og det er som ventet sterk lesing. Det er historier om alvorlige overgrep, og en norsk stat som i mange år gjorde sitt ytterste for å slette alle spor av samisk, kvensk, norsk-finsk og skogfinsk kultur. Det er historier om mennesker som mistet mulighet til å lære sitt språk, om språk som er blitt borte, og om landområder som ble fratatt med makt. Det er historier om barn som staten skilte fra foreldrene utelukkende på bakgrunn av deres etnisitet. Det er vår nære historie. Så nær at det fremdeles er mange nålevende norske borgere som har dette som en sentral del av sin oppveksthistorie enten fordi de opplevde det selv, eller fordi dette rammet deres foreldre. Det er beretningen om dagens konsekvenser av en historie der målet var å presse minoriteters historie inn i et norsk narrativ, der hets og rasisme var ønsket politikk, der assimilering var et honnørord.
Les kronikken i sin helhet i Avisa Nordland skrevet av Ingjerd Hansen, nestleder, likestillingssenteret KUN |
Fagområder
All
Om oss
Ansatte English Last ned KUNs logo her Publikasjoner Kalender Dette tilbyr vi Prosjekter Likestilingspodden Nyhetsbrev Arkiv
September 2024
|