Årsmelding 2021 er klar nå. Takk til alle som har støttet opp og samarbeidet med oss i 2021. Vi har valgt grønt tema for i år siden vi har blitt miljøfyrtårn sertifisert virksomhet. 

Dette skriver daglig leder Mari Wattum blant annet i sin innledning til Årsmelding for 2021, og fortsetter;
- Likestillingssenteret KUN har høy aktivitet og god kvalitet i arbeidet. I 2021 har vi feiret 30 års jubileum og årsmeldinga viser bredden av KUN sin virksomhet, både i arbeidet våre meget kompetente ansatte har utført, men også i form av et godt nettverk med våre samarbeidspartnere. Samtidig ble også 2021 preget av koronaepedemien, der fysiske møter var begrenset og den digitale kunnskapen måtte videreutvikles.   
 
Følg linken for å lese årsmeldingen vår. Spre den gjerne videre til andre som kan være interessert.

Den 8. mars hadde Arbeids- og inkluderingsdepartementet - Norge invitert kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn i Regjeringens representasjonsbolig til å snakke om dagens likestillingsutfordringer og løsninger. Vår rådgiver Minela Kosuta deltok i arrangement. Her er et sammendrag av hva hun sa på arrangementet.
​
Takk til Arbeids- og inkluderingsdepartementet - Norge for invitasjonen for å komme med innspill på likestillingsutfordringer som trengs å jobbes med. Det er en stor inspirasjon å møte så mange kloke damer! Særlig takk til Nancy L. Herz som var en så god og varm vertskap.

Sånn overordnet ønsker meg en inkluderende feministisk, interseksjonell og antirasistisk politikk på arbeidsliv og integrering fra denne regjeringen. En politikk som kan bidra til bedre levekår for hele befolkningen.

Helt konkret ønsker jeg:
- Mer fokus på hvordan rasisme holder minoritetskvinner utenfor arbeidslivet, og konsekvenser av det. Mangfold har blitt et begrep som gir legitimitet til organisasjoner, og en rekke sertifisering på mangfold gir større fortjeneste til bedrifter. Det at en organisasjon er sertifisert eller setter seg visjon og mål for å ha mangfold, betyr dessverre ikke automatisk at vi får bedre arbeidsvilkår på jobbene eller at det er mindre diskriminering. I praksis medfører det i mange tilfeller bare at arbeidsgivere bare anerkjenner at deres ansatte er forskjellige. Vi trenger å komme oss videre herfra. Veldig mange tiltak går på å gjøre dem som står utenfor arbeidslivet mer attraktive, men jeg ønsker større fokus på arbeidsgivers holdninger og handlinger.

- At vold minoritetskvinner utsettes for ikke blir behandlet som spesiell vold og et integreringsproblem. Vi har egen handlingsplan for vold i nære relasjoner som tar for seg vold mot kvinner (majoritetsnorske, samiske, kvinner fra lukkede trossamfunn) også har vi i tillegg handlingsplan mot æresrelatert vold, tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Volden som havner innenfor denne rammen knyttes til integrering, innvandring og kultur og dermed leter man også etter tiltak innenfor disse rammene.

De siste årene har jeg jobbet med "negativ sosial kontroll". Slik jeg ser det så er det en utfordring når vi snakker om denne tematikken så snakker vi om grupper av mennesker, fremfor innhold og mekanismer i det. Hvordan det snakkes og skrives nasjonalt, i offentlig debatt og i politiske dokumenter, gjenspeiler seg altså i hvem som blir sett og får hjelp. Konsekvensen, slik jeg ser det er at personer som opplever like ting, men har forskjellig bakgrunn får forskjellige tilbud og hjelp. Vi kaller det negativ sosial kontroll når det gjelder innvandrere, særlig muslimer, og psykisk vold når det gjelder andre grupper. Hva bidrar dette til?

​Steigen Bibliotek hadde arrangert fredsmarkering i Steigen på 9. mars for å markere støtte til folket i Ukraina, og snakke om den nye og ustabile situasjonen i Europa. Vår rådgiver Helene Rød representerte likestillingssenteret KUN i arrangement. Her er apellen hennes.
​
​Jeg heter Helene og skal si noen ord på vegne av Likestillingssenteret KUN.

Det er godt å se at så mange har møtt opp her i dag for å markere støtte til folk i Ukraina.
Vi i Likestillingssenteret KUN fordømmer Russlands militære angrep på Ukraina, og står sammen med folket i Ukraina i denne forferdelige tiden.

Det er mange ting vi kunne sagt om situasjonen i Ukraina. I dag ønsker vi å sette søkelys på rasismen og diskrimineringen som mange opplever i forbindelse med krigen: i Norge, i Ukraina, og i Europa.

Det er viktig å skille mellom russiske myndigheter og det russiske folket. Hverken russiske barn i Norge eller russere flest har skyld i krigen. Allikevel opplever Russere i Norge og andre steder i verden rasisme og diskriminering på grunn av situasjonen i Ukraina. Ingen skal oppleve hets på grunn av en konflikt de aldri har ønsket eller bedt om å bli en del av.
Mange barn og voksne på flukt fra Ukraina opplever også rasisme og diskriminering. Mange studenter fra Afrika, Midtøsten og Asia forteller om rasisme på veien ut av Ukraina. Flere voksne og barn med annet etnisk opphav enn ukrainsk og europeisk, har blitt nektet å krysse grensa til Polen for å søke om beskyttelse. Alle har lik rett til å søke beskyttelse – uavhengig av hvem du er, hvor du kommer fra eller hvordan du ser ut.

Russlands angrep på Ukraina har også avslørt den systematiske rasismen i europeiske staters flyktning- og asylpolitikk. Det er veldig bra at Europeiske land og innbyggere har vist støtte til ofrene i krigen og stått klare til å hjelpe flyktningene fra Ukraina. Men det er allerede millioner av mennesker på flukt i verden fra andre land enn Ukraina, og mange har vært på flukt lenge. Hvorfor har vi ikke engasjert oss like mye for dem? Det ser ut som at noen flyktninger er mer verdt enn andre. Sånn skal det ikke være. Vi må være klare til å hjelpe alle flyktninger – uavhengig av opprinnelsesland, hudfarge eller religion.

Det skal vi også gjøre her i Steigen.

Likestillingssenteret KUN holdt åpent hus i anledning kvinnedagen. Mari Wattum, daglig leder ved likestillingssenteret KUN, ønsket gjestene velkommen og informerte om våre pågående prosjekter. Vår rådgiver Helene Rød holdt en presentasjon om hvordan koronapandemien har påvirket tilgang til trygg abort.

Gerd Rikardsen, leder i Leiranger Sanitetsforening, fortalte om Norske Kvinners Sanitetsforening og deres arbeid. Til slutt var vi så heldige å få høre noen ord fra Aase Refsnes, ordfører i Steigen kommune. Hun satte fokus på rettssikkerhet for voldtektsutsatte, samtykkelov og reell prioritering av kvinnehelse. 
​
Vi er glade for at så mange deltok på arrangementet og vil takke alle deltakerne. Nordsalten Avis har publisert en sak om arrangementet. Du kan lese den her.

Regjeringen ga ut en pressemelding i går som sa at alle fire likestillingssentrene i Norge (Likestillingssenteret KUN, Senter for likestilling, Likestillingssenteret og Reform – Ressurssenter for menn) får økte budsjetter i 2022. Regjeringa styrket bevilgningen for 2022 med fem millioner kroner til 21,4 millioner kroner.

- Kvinner og menn har ikke like muligheter i Norge. Friheten til å leve egne selvstendige liv er ikke likt fordelt og kjønn er en viktig årsak til dette. Det skal vi gjøre noe med og derfor styrker vi nå de aktørene som bidrar til likestilling i praksis, sier Anette Trettebergstuen, Kultur- og likestillingsminister.  

Nå fordeles midlene. Mest øker bevilgningen til Senter for likestilling ved Universitet i Agder. I tillegg legges det opp til at KUN, Likestillingssenteret og Reform blir tildelt 5,9 mill. kroner hver i 2022, dette er en økning på 20,6 prosent for de to førstnevnte sentrene og 26,5 prosent for Reform, sammenlignet med 2021.

- Vi er veldig fornøyd med at Regjeringen anerkjenner arbeidet vi og de andre likestillingssentrene gjør og øker grunntilskuddet i 2022, sier Mari Wattum, daglig leder hos KUN. Hun sier i en kommentar til Avisa Nordland at grunntilskuddet er avgjørende for at KUN kan bidra med langsiktig, målrettet og systematisk arbeid for likestilling. Les saken her.

Likestillingssentrene og Reform skal drive langsiktig pådriver- og utviklingsarbeid for likestilling. Sentrene skal bygge sin virksomhet på beste tilgjengelige kunnskap og formidle og bidra til at nasjonale faglige råd blir tatt i bruk.
 
Sentrene har også et ansvar for å frembringe et erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag og forvalte kompetanse om praktisk likestillingsarbeid. Videre skal sentrene være oppdaterte på, utvikle og formidle kunnskap om alle diskrimineringsgrunnlag.