Under covid-pandemien møttes elleve personer med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom digitalt for å diskutere hvordan de ser på samfunnet og hvilke endringer de ønsker å gjøre. De brukte mobilkamera for å vise fram sin egen hverdag, og for å belyse hvilke hindre som finnes for å delta i samfunnet på linje med andre. Bildene er samlet og publisert i fotoboken "Jeg vil endre". Da boka ble lansert på Hell i november i fjor, var det første gang fotografene, som bor i ulike deler av landet, møttes fysisk. 

​I år legger vi ut på lanseringsturne! I løpet av sommeren og høsten skal vi lansere boka i seks kommuner, med bokbad og møter med kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

Her blir det bokbad: 

• Ålesund Moa bibliotek – 7. juni 17:30 – 18:30 (se opptaket her) 

• Verdal bibliotek – 6. september 18.30-19.30
• Røros bibliotek – 7. september 18.00-19.00
• Trondheim folkebibliotek – 18. oktober 18.00-19.00 
• Sarpsborg (TBA)

På bokbadene vil noen av fotografene fortelle om boka og presentere sine bilder. Det vil bli mulighet til å stille spørsmål og til å kjøpe boka. Alle arrangementene er gratis og åpne for alle. 

Du vil få møte Kari på bokbadet i Røros bibliotek 7. september 
 
I arbeidet med boka er det lagt vekt på tilgjengelighet for ulike lesere, og bildene er synstolket. Lydfiler med bildetolking og innspilt tekst er lagt inn i boka med en QR-kode. Ideen, samarbeidet og gjennomføringen bak prosjektet er likestillingssenteret KUN og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Trøndelag. Sammen med fotograf Brynhild Bye-Tiller har prosjektgruppa og fotografene utviklet metoder for fotografering med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger og ønsker. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam. 

​Spørsmål? Kontakt Marte Taylor Bye ​

– Vi må tilby barna et trygt og åpent rom å utforske i. Da får man tryggere barn som tar friere valg, mener Mari Aarbakke som er seniorrådgiver ved likestillingssenteret KUN.

​– Strenge kjønnsnormer begrenser barnas opplevelser, de gjør at barna bare får tilgang på «halve» verden, sa Aarbakke i sitt innlegg under konferansen Likestilte barn lærer mest! i regi av KUN.
Hun var på konferansen blant annet for å fortelle om Erasmus+-prosjektet «Fair Play».

I prosjektet, som startet opp i 2019, har KUN samarbeidet med likestillingsorganisasjoner i Estland og Tsjekkia. Målet har vært å utvikle støttemateriell for ansatte i barnehage og skole som kan bidra til en mer likestilt oppvekst for barna.
– Vi har mye erfaring fra samarbeid med barnehager, mens de estiske og tsjekkiske organisasjonene har mye erfaring fra grunnskole og videregående opplæring. Vi brenner alle for en mer likestilt barnehage og opplæringssystem. I Erasmus+-prosjektet har vi oppsummert det vi vet og som vi har lyst til at alle barnehager skal få kunnskap om, forteller Aarbakke til barnehage.no.

Les hele innlegget her!

​Likestillingssenteret KUN lyser ut inntil to masterstipender på NOK 20.000,- til studenter som ønsker å skrive masteroppgave i et likestillingsperspektiv.
 
Søknadsfrist er 1. november. ​

Søknaden skal inneholde CV og en kort oppgaveskisse på ca 3 sider, som avgrenser tema og problemstilling(er) innenfor et av områdene vi har angitt. Skissen bør innenfor de tre sidene drøfte både teoretisk innramming og metodiske grep.

Betingelser
Det vil bli utbetalt kr. 10 000,- ved inngåelse av avtale. Resterende midler utbetales når masteroppgaven er godkjent i henhold til fremlagte fremdriftsplan. De som får tildelt stipend skal ha en uke skriveopphold ved likestillingssenteret KUN i Steigen i februar 2023. Det skal i tillegg utarbeides en artikkel til bruk på likestillingssenteret KUNs hjemmeside og eventuelt medieoppslag.

Ved spørsmål, kontakt Mari Wattum  eller Karin Hovde. 

Om likestillingssenteret KUN
Likestillingssenteret KUN jobber med likestilling, inkludering og ikke-diskriminering og er en brobygger mellom forsknings- og praksisfeltet. Fra våre kontorer i Steigen og på Steinkjer jobber vi både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Et utvalg masteroppgaver skrevet av tidligere stipendvinnere finner du her.

Det er bra at ordfører i Bodø, Ida Pinnerød, viser solidaritet med fem år gamle Magnus som opplevde hets på 17. mai på grunn av sin samiske identitet. Det er også bra at ordføreren er tydelig på at rasisme og samehets ikke skal forekomme i Bodø. Det er imidlertid svært viktig at vi nå også får se at det følger handling med ordene.

Kommunene er tjenesteytere, arbeidsgivere, og laveste forvaltnings- og policyorgan. De har et ansvar for at innbyggerne som lever sine liv der, skal kunne leve trygge, gode liv. Kommunene skal derfor sørge for at rasisme ikke skjer på noen av de arenaene der kommunens tjenester tilbys, som barnehager, skoler, i helsevesenet og på fritidsarenaer. De har en plikt til å tilby likeverdige tjenester til alle borgere. Forskning viser dessuten at kommunene i likhet med andre arbeidsgivere, har en jobb å gjøre for å hindre diskriminering i ansettelser, og sikre god representasjon. Både som tjenesteyter og arbeidsgiver har dermed Bodø kommune et ansvar for å sikre at ansatte har kompetanse på hva rasisme og diskriminering er, og retningslinjer for hvordan man skal håndtere slike hendelser.

​Minoritetsnorske gutter og menn opplever ofte negative forventninger i kombinasjon med krav om å ta seg sammen. Resultatet kan bli en tristhet, redsel og ensomhet som aldri blir synlig for de som er satt til å hjelpe.

Mange minoritetsnorske gutter får ikke den støtten de trenger, verken hjemme eller på skolen. Det kan være unge menn som er utagerende, har utfordringer med rus, slåss mye og sliter med konsentrasjonen, kommer for sent, plager andre på skolen, har dårlig kontakt med lærere og andre voksne eller oppleves som respektløse og vanskelige å bygge tillit til. Men vi må huske at de også er mye mer enn dette.

Følgende sitater er fra en av fagarbeiderne som uttaler seg i rapporten Invadert og forlatt (2021):

Gjennom artikkelen skal vi trekke frem noen av hovedfunnene fra rapporten, med vekt på de unge mennenes møter med ansatte i skole og hjelpeapparat.

​Les hele artikkelen publisert på Bedre Skole, Tidsskrift for lærere og skoleledere, 2/2022, s.24

Som kompetansesentre som jobber praktisk med likestilling, ser vi at det trengs en bredere forståelse av hva som er menn og gutters likestillingsutfordringer. Det er også viktig å begynne tidlig med bevisstgjøring om hvordan trange maskulinitetsnormer kan begrense gutters liv.

Hva skal til for at flere grupper av menn og gutter skal leve gode liv og oppleve å være en ressurs i samfunnet?
For å komme dit må et større mangfold og menn og gutter synliggjøres. For hvem er menn?

​Den første assosiasjonen til ordet «mann», er gjerne at han er middelaldrende, har lys hud, er gift med en kvinne, har barn og er i jobb. Dette er noe satt på spissen, men det er heller ikke tatt helt ut av lufta. Den første vi tenker på er ikke Adil på 85 år som har bodd halve livet i Pakistan og halve livet i Norge.

Det er heller ikke Petter på 45 som ble definert som jente ved fødselen og har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. Eller Arild på 15 som er blind, eller Lars på 4 som blir utsatt for vold fra moren sin. Ved å synliggjøre mangfoldet av menn og gutter vil vi også få en mer nyansert forståelse av hvilke likestillingsutfordringer menn opplever. Les kronikken i sin helhet her.

Før dette har Nertila jobbet som rådgiver ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder. Hun har også jobbet som rådgiver i NAV. Nertila har fullført master i offentlig politikk og ledelse fra Universitet i Agder i 2011.  I tillegg er hun engasjert i ulike frivillige verv i likestilling, inkludering og mangfoldsfeltet

Vi er glade for å ha henne med på laget!