|
Minela Košuta var masterstipendiat på KUN våren 2018, med et to ukers studieopphold i Steigen. Hun har nettopp blitt ferdig med graden sin i sosiologi og sosialt arbeid, ved universitetet i Agder. Tittelen på masteroppgaven er «Av og til kunne jeg ønske jeg hadde en hijab å skylde på eller noe som gjør meg synlig», og er en institusjonell etnografisk studie av sosial kontroll. Finnes her som pdf.
Minela oppsummerer oppgaven sin slik: Masteroppgaven handler om sosial kontroll, som er et gammelt sosiologisk fenomen, men som har vært mye diskutert i offentligheten i det siste. Alle mennesker er utsatt og utøver sosial kontroll, men det er når den kontrollen blir for mye for den enkelte jeg har studert. Dette har jeg gjort ved kvalitative intervjuer med mennesker som har erfaring med sosial kontroll. Jeg intervjuet syv mennesker som har erfaring med for mye sosial kontroll i ungdomstiden, slik de selv definerer det. Tre av disse har opplevd for mye kontroll i kristne menigheter, og tre har opplevd kontroll fra folk med samme landbakgrunn. I tillegg intervjuet jeg en mor som har blitt fortalt av det offentlige hjelpeapparatet at hun har utøvd for mye sosial kontroll mot barnet sitt. Funnene i min studie viser at sosial kontroll gjøres på en mangfold av måter. Den fysiske kontrollen mine informanter har opplevd er fysisk vold, stedlig kontroll, påvirkning av utdanning og arbeid, kontroll av tid og krefter, hva folk gjør med kroppene sine og hvilke relasjoner folk inngår i. Sosial kontroll handler til syvende og sist å kontrollere at folk tenker riktig slik at de handler riktig, og alle mine informanter har også opplevd mental og emosjonell kontroll. Forestillinger om kjønn styrer også mine informanters hverdagsliv. Jenter skal være stille, lydige og hjelpe mødre med husarbeid og omsorgsarbeid. Guttene forventes å skulle bestemme og ha makt, men dette var noe mine mannlige informanter opplevde som ubehagelig og som de ikke ville ha. Noen måter å gjøre sosial kontroll på som kommer frem i denne oppgaven er klart ulovlige i forhold til lover og regler som gjelder i Norge. I mitt materiale så har disse formene for sosial kontroll i større grad blitt fanget opp av hjelpeapparatet. Andre former for sosial kontroll som kan forstås som «oppdragelse» er imidlertid ikke så lette å se, verken for de som utsettes for den eller de som eventuelt skal definere den og gjøre noe med den. Mine informanter med innvandrerbakgrunn har blitt sett av hjelpeapparatet i mye større grad enn de informantene som har vært en del av kristne menigheter, selv om disse har vært utsatt for mye sterkere og mer alvorlig «kontroll» enn informantene med innvandrerbakgrunn. For noen måtte det et selvmordsforsøk til før hjelpeapparatet grep inn. Andre søkte hjelp, men opplevde ikke å bli forstått.
0 Comments
|
|