|
|
|
Prostituerte er en gruppe som lever på siden av samfunnet. Det er en svært sammensatt gruppe som består av individer med ulik bakgrunn og ulike livsvilkår. Likevel blir prostituerte som regel definert ut fra sin virksomhet: å selge seksuelle tjenester mot vederlag. Dette henger det et stort stigma ved. Prostitusjon rokker ved vår moral og vårt forhold til seksualitet, kropp, kjønn og frivillighet. Det er et fenomen det er vanskelig å forholde seg til. Dette reflekteres både ved at prostituerte sjelden høres i samfunnsdebatten og ved at prostituertes rettigheter har fått liten plass i lovverket.
Jeg så på skatterettslige og erstatningsrettslige kilder og konfronterte dem med kvinnerettslige hensyn og internasjonale menneskerettigheter. Dette gjorde jeg for å undersøke om håndhevingsorganene supplerte lovverket med disse kildene for å tilrettelegge mer for prostituertes livsvilkår. Jeg valgte en kvinnerettslig analyse fordi de aller fleste prostituerte, i dag og historisk sett, er kvinner. Det finnes mange menn, transpersoner og ikke-binære som selger seksuelle tjenester, men tradisjonelt har prostituerte oftest vært kvinner. Dermed er holdningene til prostituerte ofte tett knyttet sammen med kvinnesyn. Prostituertes rettigheter blir derfor et kvinnerettslig tema. I tillegg så jeg nærmere på internasjonale menneskerettigheter som verner prostituerte, kvinner generelt, og kvinner spesielt mot vold. Grunnen til dette er at de fleste prostituerte er mer utsatt for vold og overgrep. Staten plikter dermed å utvise en særlig sensitivitet i situasjoner der prostituerte har blitt utsatt for vold. I tråd med den tradisjonelle kvinnerettslige metode, tok jeg utgangspunkt i tre kildegrunnlag. Jeg kontaktet aktører på prostitusjonsfeltet for å få et innblikk i prostituertes liv og rettslige stilling, jeg tolket tradisjonelle rettskilder i deres håndtering av prostitusjon og jeg konfronterte disse tradisjonelle rettskildene med kvinnerettslige hensyn og internasjonale menneskerettigheter. Jeg startet med å kontakte ulike aktører i prostitusjonsfeltet. Aktørene jeg kontaktet var Pro Sentret, PION, Nadheim, Fri Bergen, ROSA, Gatejuristen Bergen og JURK. Av hensyn til avhandlingens begrensninger, var ikke dette empiriske undersøkelser, men kun samtaler for å få et innblikk i de rettslige utfordringene prostituerte møter. Dette arbeidet bidro på den ene siden til at jeg fikk en forståelse av hvordan prostituerte påvirkes av regler som formelt er kjønnsnøytrale. Det bidro også til at jeg så hvordan prostituertes rettsstilling på ett felt ble påvirket av reguleringen på et annet felt.
Til slutt foretok jeg en rettspolitisk analyse av hvordan prostituerte blir møtt av retten. Jeg fant at tilsynelatende nøytrale rettsregler rammet prostituerte hardere enn andre grupper. Jeg fant også at håndhevingsorganene etter min mening ikke la tilstrekkelig vekt på kvinnerettslige hensyn og internasjonale menneskerettigheter for å bøte på dette. Jeg kritiserer lovverket for å ikke romme prostituertes rettslige utfordringer og kritiserer lovgiver for å ha en berøringsangst knyttet til rettslige aspekter ved prostituertes liv. Skrevet av Else Høgås Mohn
Else har fått tildelt likestillingssenteret KUNs stipend 2022 for dette arbeidet.
0 Comments
Ingjerd har jobbet som seniorrådgiver mangfold ved Oslo politidistrikt der hun har arbeidet med å bygge opp det utadrettede mangfoldsarbeidet i Oslo politidistrikt, herunder opplæringsprogram for ansatte, nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet, politiets kontakt med ulike minoritetsmiljøer og organisasjoner, og politiets deltakelse i Pride.
Før dette jobbet Ingjerd som rådgiver i Organisasjonen mot offentlig diskriminering. Hun har i mange år vært tilknyttet politihøyskolen som foreleser, veileder for studenter og sensor, og vært ansvarlig for flere fagrapporter på hatkriminalitet, mangfold og diskriminering. Vi er glade for å ha henne med på laget!  Vi lever i et samfunn der det fortsatt er store forskjeller mellom gutter og jenter. Forskjeller som blir med inn i voksenlivet og skaper ulikheter i økonomi, makt og arbeidsfordeling i det norske samfunnet.
Barnehageforskning viser at barn behandles ulikt ut fra for eksempel kjønn og etnisitet; gutter får gjennomgående mer oppmerksomhet enn jenter, og barn som innfrir forventningene våre til hvordan gutter og jenter «skal være» får mer positiv oppmerksomhet enn barn som bryter med kjønnsnormer. Majoritetsspråklige barn får også mer oppmerksomhet enn minoritetsspråklige barn. Likestillingssenteret KUN arbeider for å øke mulighetene for at barn som vokser opp i Norge skal få en mer likestilt barndom. Nå har vi samlet et knippe kloke hoder til konferanse i juni for å snakke om nettopp likestilling i barnehagen og hvordan vi kan arbeide for å gi våre barn mer likestilte oppvekstvilkår. Kom og bli med i diskusjonen du og! Nasjonal konferanse om kjønnssensitiv pedagogikk i barnehagen Denne konferansen er for deg som jobber i barnehage, er barnehagekoordinator i kommunen, jobber med utforming av rammeverk og opplæringsmateriale til barnehager, er forelder til et barn i barnehage eller generelt er interessert i at barn skal få en likestilt oppvekst. Dato: 14. juni Tid: 09.00 - 14.00 inkludert lunsj Sted: Felix konferansesenter, Bryggetorget 3, 0250 Oslo Likestilte barn lærer mest! Program: (Speakers) 08.30 Registrering og kaffe 09.00 Velkommen v/ Likestillingssenteret KUN 09.05 Kjønnssensitiv pedagogikk – hva og hvordan? Erfaringer fra Erasmus+ prosjektet «Fair Play» v/ Mari Aarbakke, seniorrådgiver likestillingssenteret KUN 09.40 Kjønnsmønstre i barnehagen - slik studentene ser det v/ Aud Torill Meland førsteamanuensis ved UiS. 10.20 Hvordan rekruttere og beholde menn til yrker i barnehagen? Ole Nordfjell, fagsjef Reform, ressurssenter for menn 11.00 Pause 11.30 Likestilling og likeverd i barnehagen v/ Kari Emilsen, Dosent, Seksjon for samfunnsfag 12.10 Kjønnsmangfold, seksuell orientering og inkluderende praksis, v/ Linn Yttervik, rådgiver Rosa kompetanse barnehage, og Sunniva Jarmann, Leder Rosa kompetanse barnehage 13.00 – Felles lunsj og mingling Deltakelse på konferansen er gratis. For eventuelle spørsmål, kontakt Linn Bylund, seniorrådgiver v/ likestillingssenteret KUN. Begrenset antall plasser. Dersom du blir forhindret fra å delta ber vi om at du melder deg av til post@kun.no innen 07. juni. |
|
RSS Feed