KUN
  • Hjem
  • Dette tilbyr vi
    • Kurs/Fagdag
    • Verktøy/Veileder
    • Seminar/Dialogmøte
    • Foredag/Konferanse
    • Forskning/Rapport
    • Sertifisering
    • Samfunnsdebatt
    • Stipend/Praksis
  • Fagområder
    • Alder og funksjonsevne
    • Arbeidsliv >
      • Aktivitets-og redegjørelsesplikten (ARP)
      • HMX-kurs mot seksuell trakassering
    • Barn og oppvekst
    • Etnisitet og religion
    • Kjønns- og seksualitetsmangfold
    • Menn og maskulinitet
    • Vold >
      • Fagdager - Vold
      • Foredrag - Sosial kontroll
  • Prosjekter
  • English
  • Publikasjoner
    • Aktuelt
    • KUN i media
    • Masteroppgaver
    • Høringsinnspill
  • Om oss
    • Ansatte
    • Styret
    • Kontakt
  • Likestillingspodden
  • Live

Podcast: I kjølvannet av korona

14/7/2020

0 Comments

 
Likestillingssenteret KUN har opprettet en egen podcast. Podcasten har fått navnet Likestillingspodden, og du finner oss på de fleste podcastplattformer under dette navnet.   
I juni spilte vi inn fem episoder i serien
I juni spilte vi inn fem episoder i serien "I kjølvannet av korona". Her er Lindis Sloan, programleder og Wanja Sæther, daglig leder ved Krisesenteret i Salten. Foto: Linn Braseth-Gulliksen
Vår første podcastserie har vi kalt I kjølvannet av korona. Serien består av fem episoder og handler om hvilke følger Covid-19 har hatt på samfunnet vårt. 
​

Opptakene til podcasten ble gjort i juni, og lenker til episodene vil fortløpende legges inn her etterhvert som de publiseres.

​Programleder i serien er Lindis Sloan og ansvarlig redaktør er Linn Braseth-Gulliksen. 
Episode 1: Anna Bjørshol, avdelingsdirektør for seksjon for likestilling og universell utforming i barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir og Linda Marie Rustad , direktør for Kilden kjønnsforskning.no gir et overordnet perspektiv på hvordan koronakrisen/ Covid19 har påvirket sårbare grupper.
Episode 2: Curt Rice (OsloMet Storbyuniversitetet) og Lars Kolberg (tidligere Likestillingssenteret, Hamar, nå seniorrådgiver ved likestillings- og diskrimineringsombudet) diskutere hvilke følger koronakrisen har hatt på kjønn, likestilling og arbeidsliv. ​
Episode 3: Omhandler vold i nære relasjoner og gir mange interessante perspektiver på nedstengingen av Norge og på følgene av dette. I studio har vi hatt Wanja Sæther, daglig leder ved krisesenteret i Salten.
Episode 4: Synne Lerhol, likestillingsforkjemper og tidligere generalsekretær i unge funksjonshemmede, og Sunniva Ørstavik, tidligere likestillings- og diskrimineringsombud, og nå generalsekretær i Norges handicapforbund, diskuterer funksjonshemmedes rettigheter i Norge, særlig sett i lys av Covid-19. 
Episode 5: På få dager stilte Nasreen Begum og Bydelsmødrene med korona-hjelpetelefon på 20 ulike språk, bemannet av femti frivillige kvinner.
​

- Vi så at det var viktig å holde hodet kaldt. Vi var ikke forberedt på en pandemi, men vi hadde et etablert nettverk som stilte opp, forteller Begum.
0 Comments

Arbeid mot menneskehandel i Salten 2020

12/7/2020

0 Comments

 
Det skal i løpet av 2020 etableres et tverroperativt kompetanseteam mot menneskehandel i Salten-området.
Illustrasjonsbilde for prosjektet tverroperativt kompetanseteam mot menneskehandel i Salten-området i 2020. Bildet viser en kvinne som sitter med ryggen til på en seng, foran et vindu. Foto: Adobe stock.
Illustrasjonsbilde for prosjektet tverroperativt kompetanseteam mot menneskehandel i Salten-området i 2020. Foto: Adobe stock.
I Nordland er det generelt lav kunnskap og kompetanse om menneskehandel, også når det gjelder omfang. Menneskehandel er et komplekst fenomen, som endrer sin art og form og tilpasser seg i nye forhold, manifesterer seg i nye former for utnyttelse. Med nye former for menneskehandel dukker det opp nye utfordringer, spesielt knyttet til å oppdage og identifisere, samt å bistå ofrene og straffeforfølge gjerningsmennene. Med dette prosjektet ønsker vi å øke kunnskap og kompetansen blant befolkningen for å avdekke og forebygge menneskehandel i Salten området slik at flere ofre kan identifiseres og får bistand og hjelpen de har behov for å komme ut av den vanskelige situasjonen de befinner seg i. Dette kan ikke oppnås uten styrket og målrettet innsats mot menneskehandel. Dette prosjektet har som mål å etablere et Tverroperativt Kompetanseteam (ToKt) i Salten hvor flere lokale aktorer blir involvert i arbeidet med bekjempelsen av menneskehandel.
​
Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2016) legger opp til flere tiltak som skal ha som mål å bekjempe menneskehandel, og som skal bistå ofrene og etablere koordinert innsats av både offentlig og frivillige organisasjoner. Handlingsplanen skal bl.a. bidra til styrket og målrettet innsats mot menneskehandel, bidra til økt kunnskap for å avdekke og forebygge menneskehandel, og ikke minst styrke internasjonalt samarbeid mot menneskehandel. Norge har også som mål å være en pådriver for å styrke, samordne og gjennomføre det globale regelverket mot menneskehandel, og dette kan ikke oppnås og implementeres uten lokal og nasjonal innsats. Norge har et enda større mål som innebærer FNs bærekraftsmålene, som skal utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Dette kan heller ikke oppnås uten å bekjempe menneskehandel både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

I 2020 er målet å etablere et system for tverretatlig og tverrfaglig innsats i arbeidet mot menneskehandel gjennom opprettelse av ToKt med mål om å etablere en koordinatorfunksjon i Salten fra 2022.
Målet er gjennom ToKt er å øke kompetansen for å avdekke flere utsatte og gjerningspersoner, forebygge menneskehandel, og yte samordnet og helhetlig bistand til antatte ofre innenfor rammen av det de har krav på.

Målgruppen for prosjektet er
  • Antatte ofre for menneskehandel
  • Relevante ansatte kommunal sektor 
  • Relevante aktører i offentlig og privat næringsliv
  • Frivillige - og interesseorganisasjoner
  • Tillitsvalgte og vernetjeneste
Deltakere i tverroperativt kompetanseteam består av faste representanter:
  • Koordinering av prosjektet: likestillingssenteret KUN
  • Menneskehandel gruppe, Nordland politidistrikt
  • Politiet i Nordland, A-krim
  • Spesialkonsulent RVTS, med fagområde menneskehandel
  • Leder av Krisesenteret i Salten
  • Kirkens Bymisjon
  • NAV Nordland - Kontroll
  • Barneverntjenesten
  • Oppfølgingstjenesten
  • Utekontakten
  • Skatteetaten, menneskehandel kontakten
  • Arbeidstilsynet, menneskehandel kontakten
Sammensetningen vil endres etter behov.
 
Tverroperativt kompetanseteam skal:
  • Bygge egen kompetanse for å kunne ivareta oppgaver og for å kunne gi god og riktig råd og veiledning
  • Drive kompetanseformidling
  • Ha overordnet kunnskap om menneskehandel i regionen
  • Være oppdatert på det som skjer på menneskehandel -feltet
  • Besitte tilstrekkelig kompetanse for å kunne følge opp ofre på en god måte
  • Besitte tilstrekkelig kompetanse for å gi veiledning og råd til aktører som har behov for det
  • Gjennom kunnskapsformidling bidra til å gjøre aktører og befolkningen i kommunen i stand til å tenke tanken og avdekke og forebygge menneskehandel
 
Prosjektet skal i 2020 gjennomføres  med følgende aktiviteter:
  • Kartlegge omfanget av alle typer menneskehandel i regionen
  • Gjennomføre fire møter i året i ToKt, der to av møtene også skal ha kompetansehevende tiltak for teamet
  • Arrangere en fagdag i året for å drive kompetanseformidling til andre aktuelle aktører
 
Prosjektet er finansiert av Justis – og beredskapsdepartementet.
Kontakt hos likestillingssenteret KUN er Nezihat Bakar.
0 Comments

God  helse , ikke sosial kontroll 2019 - 2021

12/7/2020

0 Comments

 
Likestillingssenteret KUN og Mental Helse Ungdom skal gjennom et prosjekt kartlegge hvor vanlig negativ sosial kontroll er blant unge menn med minoritetsetnisk bakgrunn, samt kartlegge de psykiske helsekonsekvensene av sosial kontroll. I løpet av prosjektet skal det produseres en rapport og en veileder for hvordan tematikken kan tas opp i statlige og kommunale organer, med fokus på skole, helsevesen i tillegg til religiøse miljøer.
Illustrasjonsbilde for prosjektet God  helse, ikke sosial kontroll 2019 - 2021. Bildet viser en ung mann som sitter foroverlent og folder hendene over en bok. Foto: Adobe stock
Illustrasjonsbilde for prosjektet God helse, ikke sosial kontroll 2019 - 2021. Foto: Adobe stock
Gjennom en årrekke har det blitt rapportert om at unge kvinner med minoritetsetnisk bakgrunn utsettes for negativ sosial kontroll. Flere tiltak har blitt satt i gang for å møte dette problemet. At unge menn med minoritetsetnisk bakgrunn utsettes for lignende sosial kontroll har det vært adskillig mindre fokus på.

NAKMI gav i 2017 ut rapporten Mental Health Challenges of Immigrants in Norway. I rapporten kommer det blant annet frem det er ønskelig med mer kunnskap om forekomst av psykisk uhelse blant både voksne og unge minoritetsetniske nordmenn. Det er også indikasjoner på at unge minoritetsetniske menn har dårligere psykisk helse enn majoritetsnordmenn i samme aldersgruppe, og at de unge minoritetsetniske nordmennene er i høy-risiko sone for å utvikle emosjonelle problemer. Det kommer også frem at unge minoritetsetniske nordmenn og særlig unge menn med denne bakgrunnen underbruker både første- og andrelinjetjenesten sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Det samme finner vi igjen i Immigrants’ utilization of specialist mental healthcare according to age, country of origin, and migration history: a nation- wide register study in Norway2 hvor det står at barn av flyktninger og migranter har en signifikant lavere bruk av spesialisthelsetjenesten sammenlignet med majoritetsnordmenn i samme aldersgruppe. Dette gjaldt spesielt barn og unge fra Polen, Somalia, Sri Lanka og Vietnam.

4. desember 2017 i et intervju på NRK3 fortalte minoritetsrådgiver Gudmund Rype i Buskerud at 75% av unge menn med minoritetsetnisk bakgrunn som tok kontakt med han var gutter som fortalte om beinhard sosial kontroll fra sin familie. Den sosiale kontrollen dreide seg om blant annet om yrkesvalg og valg av ektefelle. Guttene har rapportert om norske kjærester som de ikke turte å presentere for familien fordi flere av deres foreldre alt hadde avtale om at guttene skulle giftes bort til en jente bosatt i deres opprinnelsesland. Det ble også rapportert om vold hvis guttene ikke fikk toppkarakterer på skolen. I flere tilfeller fortelles det om foreldre som sender sine barn på såkalte «koranskoler» for kulturrehabilitering i frykt for at barnet har blitt for «norsk» hva angår væremåte og verdier, eller hvis barnet kommer skeivt ut i samfunnet og bruker alkohol, narkotika eller kommer på kant med loven.

Store deler av utfordringen ligger i hvordan besteforeldre- og foreldregenerasjonens menn (og noen kvinner) ser på kjønnsroller, skam, ære og verdier. Likestillingssenteret KUN mener det er behov for å kartlegge de unge mennene og hvordan de opplever sin familiehverdag i lys av de samme verdiene og holdningene.

På bakgrunn av denne kunnskapen kan verdifulle og målrettede psykisk helse-tiltak og intervensjoner igangsettes. Den potensielle helsegevinsten på individ-, gruppe-, og samfunnsnivå kan være enorm.
 
Gjennomføring
På bakgrunn av dette gjennomfører likestillingssenteret KUN i samarbeid med Mental Helse Ungdom et prosjekt som skal kartlegge hvor vanlig informanter fra målgruppen opplever at negativ sosial kontroll er og psykisk helse- konsekvensene av sosial kontroll i tillegg skal det produseres en rapport og en veileder for hvordan tematikken kan tas opp i statlige og kommunale organer, med fokus på skole, helsevesen i tillegg til religiøse miljøer.

​Kartleggingen utføres med henholdsvis en kunnskapsinnhenting av eksisterende kunnskap i Norden og kvalitative dybdeintervjuer (enkeltintervjuer)med målgruppa og fokusgruppeintervju med voksenpersoner som befinner seg i målgruppas sfære.
 
Mål
Målsettingen for prosjektet er at alle barn og unge i Norge skal ha en best mulig psykisk helse. Derfor fokuserer vi på unge minoritetsetniske menns psykiske helse. Vi vil skape kunnskap om:
  1. hvor vanlig informanter fra målgruppen opplever at negativ sosial kontroll er gjennom å innhente kunnskap om helsekonsekvenser av sosial tvang og gjennomføring av kvalitative undersøkelser,
  2. hvordan negativ sosial kontroll påvirker den psykiske helsen gjennom å innhente kunnskap om helsekonsekvenser av sosial tvang og gjennomføring av kvalitative undersøkelser,
  3. i samarbeid med målgruppen utvikle en veileder for å skape dialog og spre kunnskap gjennom kompetanseheving hos foreldre, skole og religiøse miljøer
Effektmål
  • Gjennom kartleggingen lage et kunnskapsgrunnlag som belyser hvordan gruppa har det.
  • Aktuelle statlige, kommunale, fylkeskommunale og private aktører kan bruke det nye kunnskapsgrunnlaget for å skape flere og mer målrettede psykisk helse-tiltak og

Intervensjoner
  • Aktuelle statlige, kommunale, fylkeskommunale og private aktører kan benytte veilederen til å komme i dialog med primær- og sekundærmålgruppe.
  • Bedrede forhold mellom målgruppe, foreldre, helsevesen, religiøse miljøer og skole vil føre til en bedre psykisk helse på individ- og gruppenivå for primærmålgruppen.
Resultatmål
  • Vi har kunnskap om helsekonsekvenser av sosial tvang.
  • Vi har resultater fra kvalitativ metode (10 dybdeintervjuer med unge i alder 18-26 år og 1 fokusgruppeintervju med voksenpersoner i deres sfære) som gir oss mer kunnskap om negativ sosial kontroll av unge minoritetsetniske menn og deres psykiske helse.
  • Vi har en rapport som sammenfatter funn og resultater fra kartleggingen.
  • Vi har en hovedlansering i Oslo med påfølgende debatt, og lansering og debatt i Trondheim.
  • Vi har utviklet veileder for kommunikasjon, informasjon og myndiggjøring for primær- og sekundærmålgruppa.
  • Vi har produsert en rapport på bakgrunn av alle funn og erfaringer vi har gjort underveis i prosjektet.
  • Veilederen og rapporten deles fritt med alle som ønsker å benytte det og vil være tilgjengelig i trykket form og digitalt.
 
Målgruppe
Prosjektets målgruppe er todelt. For innhenting av data til kartlegging som skal resultere i rapport og veileder er unge menn med minoritetsetnisk bakgrunn i aldersgruppen 18-26 år som snakker godt norsk og enten er innvandret selv eller har to foreldre med innvandrerbakgrunn. Målgruppe for rapport og veileder er statlige og kommunale organer, med fokus på skole, helsevesen i tillegg til religiøse miljøer.
 
Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam
Prosjektgruppe likestillingssenteret KUN: Fredrik, Nezihat, Marianne og Minela
0 Comments

Fagdager om vold

12/7/2020

0 Comments

 
Bildet er er illustrasjonsbilde for dagdaer om vold. Bildet viser et barn som sitter på gulvet med foreldre som krangler og er fysiske i bakgrunnen. Foto: Shutterstock
Illustrasjonsbilde. Foto: Shutterstock
Likestillingssenteret KUN skal arrangere 6 fagdager i kommuner i Nordland og Trøndelag med tema vold. 
Bakgrunn
Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem. Avvergeplikten ansvarliggjør alle til å avverge kriminelle handlinger, og å gripe inn dersom man mistenker at noen kommer til å bli utsatt for vold. En undersøkelse gjennomført på oppdrag av Bufdir i 2017/2018, viser at 74% av befolkningen ikke kjenner til avvergeplikten, og at så lite som en av ti ansatte i helsevesenet oppgir at de kjenner til plikten, og vet hva den innebærer.
Krisesenterloven gir kommunene har et helhetlig ansvar for arbeidet mot vold i nære relasjoner. Distriktskommuner med få innbyggere har ofte ikke handlingsplaner mot vold og heller ikke SLT koordinatorer.(Sandmo og Nymoen 2019) Et kjennetegn ved bygdesamfunn, er det man kan kalle ‘flertrådete relasjoner’. Med færre innbyggere, er det større sannsynlighet for å møte de samme folkene på flere ulike arenaer. Dette er både en styrke og en svakhet. Det gir mulighet for tettere samarbeid mellom ulike etater og sektorer i kommunen, men dette skjer nødvendigvis ikke. Det gir også noen utfordringer når det gjelder å tørre å handle ut fra mistanker og å tørre å se volden.   
KUN har, etter å ha gjennomført fagdager i distriktskommuner i flere å,r sett at det er stort behov for kompetanse om vold, og for å legge til rette for tverrfaglig samarbeid i forebyggingsarbeidet. Med fagdager og temakvelder om vold i nære relasjoner ønsker vi å gjøre ansatte i kommuneapparatet og frivilligheten bedre i stand til å se, reagere på og forebygger vold i nære relasjoner.
 
Målgruppe
Målgruppen for fagdagen er ansatte i helsevesen, skole, barnehage, NAV, barnevern, flyktningtjenesten i distriktskommuner i Trøndelag og Nordland. Målgruppe for kveldsmøte er personer som møter barn gjennom jobb eller fritidsaktiviteter i de samme fylkene.
 
Mål
Målet med fagdager om vold i nære relasjoner er å:
  • Sikre at utsatte og utøvere av vold i distriktskommuner i større grad får nødvendig hjelp gjennom å øke kompetansen i førstelinjetjenesten.
  • Lage en arena for tverrfaglige diskusjoner og samarbeid om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner.
  • Legge grunnlag for utarbeidelse og oppfølging av kommunale handlingsplaner.
  • Bidra til likeverdige offentlige tjenester i hele landet.
Målet med åpne kveldsmøter om vold er å:
  • Øke den generelle bevisstheten om vold mot barn i lokalbefolkningen.
  • Mobilisere lokalsamfunnet til voldsforbyggende arbeid.
 
Fagdagene er finansiert av Konfliktrådet
Kontakt hos likestillingssenteret KUN: Marte Taylor Bye
0 Comments

Identitet, psykisk helse og mobbing

9/7/2020

0 Comments

 
Til høsten arrangeres det fagdager i Grong, Røros og Hamarøy med fokus på identitet, psykisk helse og mobbing.
Illustrasjonsbilde for ung og homofil person. Kilde: Adobestock
Illustrasjonsbilde. Kilde: Adobestock

Samisk Nasjonalt Kompetansesenter (SANKS) og likestillingssenteret KUN skal høsten 2020 arrangere tre fagdager om forebygging av mobbing med fokus på identitet og psykisk helse. Målgruppen er sektorer, profesjoner og frivillige lag og foreninger som jobber med barn og unge i Nordland og Trøndelag fylker. Målsettingen er å skape dialog og bidra til forebygging av mobbing gjennom økt kunnskap og kulturforståelse. 

Til enhver tid mobbes om lag 63 000 barn og unge i Norge (Folkehelseinstituttet, 2016). Forskning viser at kjønn, seksualitet og kjønnsuttrykk er noen av de mest sårbare feltene som finnes for ung identitet. Særlig problematisk kan det være i minoritetsmiljøer hvor tydelig markerte tradisjonelle kjønnsroller er en del av de kulturelle kjennetegnene. 

Hvordan er det å lure på om man er skeiv i ei lita samisk bygd? Hvilke rollemodeller har du, og hvordan blir du møtt om du går til helsesøster og lurer på om du er en chappa nieida og ikke en chappa ganda? Hva bør alle ungdommer vite? Vi mener det er viktig å ha en fagdag hvor identitetsbasert mobbing, herunder fokus på kjønn og seksualitet i samiske områder, står i fokus, og hvor det er rom for ungdommene selv, skole og helsetjenester og frivillig sektor til å møtes og snakke om det som er viktig for dem. 

Bakgrunn 
I fagdagene vil vi fokusere særlig på seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og etnisk identitet. Det er behov for å skape en bredere forståelse for hvorfor det er et tema som henger tett sammen med psykisk helse, trivsel og utviklingen av et sunt selvbilde og sosialt samspill for alle barn og unge, ikke bare de som definerer seg som noe annet enn cis-personer (altså personer som identifiserer seg med det kjønnet de ble tildelt ved fødsel) og heterofile. Det er viktig å etablere en felles forståelse over temaene kjønn og seksualitet som er så omgripende i utvikling av mobbing. Videre er det viktig å ha evnen til å sette dette inn i en samisk kontekst, med den kulturforståelsen det krever. 

Forskning viser at kjønnsidentitet og seksuell orientering er noe barn selv blir klar over svært tidlig. Homofile gutter er gjerne klar over sin orientering allerede i femårsalderen, og barn med en annen kjønnsidentitet enn det samfunnet forventer kan ha kjennskap til egen «annerledeshet» fra tre- til seksårs alder (Barneombudene i Norden, 2006). Dette gjør arbeidet i barnehage og skole ekstra viktig. Dersom disse barna ikke har språk til å beskrive egen identitet, vil denne «annerledesheten» kunne befeste seg som en følelse av at «noe er galt med meg». De voksenpersonene som til daglig møter barn gjennom lek, samtale og samhandling må ha kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold, slik at de voksne best mulig kan sørge for at alle barn får sin identitet speilet i den virkeligheten barnehage og skole representerer. Dette vet vi er viktig for trivsel, utvikling og psykisk helse. 

Tall fra Ungdata-undersøkelser fra 2017 viser at Nordland og Trøndelag fylker har veldig høy andel mobbing. I Nordland og Trøndelag oppgir hhv 9 og 10 % av ungdomsskoleelevene at de blir plaget, ertet eller frosset ut av andre flere ganger i måneden, mens gjennomsnittet for hele landet ligger på 7 %. I en rapport fra barneombudene i Norden (2008) viser det seg at samiske barn fortsatt i dagens Norge mobbes fordi de er samer, imidlertid er de fleste stolt over sin samiske kultur og identitet, til tross for at det ikke alltid er like lett for samiske barn og unge å stå fram med sin samiske bakgrunn. Enkelte barn opplever også fordommer innad i det samiske samfunnet der de ikke alltid føler seg akseptert som «gode nok samer». Det å vokse opp som en minoritet i en minoritet kan være særlig sårbart for barn og unge. Lulesamer og sørsamer er to samiske minoritetsgrupper. Dobbelt minoritetsstatus kan føre til dobbel diskriminering og mobbing. 

Kjønnsidentitet og seksuell orientering er noe som ofte fører til mobbing. Det å være homofil i samiske miljøer er svært tabubelagt, og homofile samer kan oppleve dobbelt diskriminering. Mange samer sliter med sin identitet som homofil og lever i skjul med sin legning. For enkelte homofile/lesbiske samer kan lokalsamfunnets syn på homofile oppfattes som at de må velge mellom å leve ut sin legning eller å leve som en del av det samiske samfunnet. Å måtte velge mellom to så grunnleggende identiteter kan for mange føles som et umulig valg, og det kan føre til økt mentalt stressnivå. 

I verste fall kan psykiske utfordringer føre til selvmord og selvmordsforsøk. Høy forekomst av selvmord blant unge menn er et av flere fellestrekk når det gjelder selvmordsproblematikken i arktiske strøk og da særlig blant urfolk. 
Det registreres i snitt 530 selvmord i året i Norge, og blant disse er i underkant av 400 menn. Nordland har en selvmordsrate på 13,3 og Trøndelag 11,5 per 100 000 innbyggere, mot landsgjennomsnittet på 12. Ung i Nord-studien viste at forekomsten var spesiell høy blant unge samer (15-24 år) og da særlig blant samiske unge menn (anslått til 53 per 100 000 personer/år). 

Forekomsten er særlig høy blant unge samiske menn. Det er derfor viktig å at hjelpeapparatet har kompetanse både om sårbarheten, så de kan fange opp risikofaktorer, men også ha kulturell kompetansen. Noen samer som oppsøker helsevesenet opplever det som en belastning å forklare og belære hjelperen i stedet for å bli forstått. Det kan oppleves som tungt når man har søkt hjelp for sine psykiske vansker. I tillegg har samiske gutter, på lik linje med andre menn, en høyere terskel for å oppsøke hjelp, de er styrt av normen om at menn skal være sterke og klare seg selv.

Alle mennesker har rett til å ha tilgang til likeverdige tjenester. Derfor er kompetanse om kultur og kjønnsidentitet viktig del av å kunne tilby likeverdige tjenestetilbud.
0 Comments

Bydelsmødre blir nasjonale

2/7/2020

0 Comments

 
Fartun Mohammed kom til Norge som alenemor for ti år siden. Foto: Bydelsmødre sentralt
Fartun Mohammed kom til Norge som alenemor for ti år siden. Foto: Bydelsmødre sentralt
- Jeg satt på det lille rommet på mottaket og gråt og gråt. Jeg kjente ingen, og jeg følte at ingen hjalp oss. Hadde jeg kunnet, hadde jeg reist tilbake til Mogadishu med én gang, forteller Fartun Mohammed. ​
For 10 år siden kom hun som alenemor fra Somalia til Norge, og hun bor nå i Grong kommune i Trøndelag. Snart skal hun bli en av brobyggerne som skal hjelpe minoritetskvinner i samme situasjon, når Grong blir én av fire nye kommuner som etablerer Bydelsmødre i 2020.  

​- Det er så vanskelig når du ikke vet noen ting. Første kvelden ante vi ikke hvor butikken var, og barna var sultne. Jeg synes det var skummelt, forteller Fartun. Da hun først kom til Norge, bodde hun og de to barna hennes ett år på mottak i Tromsø. Hun beskriver det som “tomt”. Etter tre måneder ble hun kjent med en mann fra Somalia som hjalp dem med å finne det de trengte og bli bedre kjent med byen.
- Vi hadde samme bakgrunn. Han forsto hva vi manglet og hvordan han kunne hjelpe oss, sier hun. Etter året i Tromsø kom hun og barna til Grong, og har trivdes godt der siden. Nå håper Fartun at hun som “bygdemor” kan hjelpe andre som synes det er vanskelig å navigere i et nytt samfunn. 
 
Grong er først ut av fire nye kommuner som etablerer Bydelsmødre-tiltaket i løpet av høsten i år. Snart kommer Levanger, Kvam og Drammen kommune etter. I den lille trønder-kommunen med i underkant av 2400 innbyggere, skal det altså hete “Bygdemødre”.  Håpet er at når bygdemødrene er i gang med sitt arbeid i Grong, skal ingen der oppleve det Fartun opplevde som ny i Norge, forteller prosjektkoordinator Karin Nordstad.
- I alle fall håper vi at mange vil kjenne seg mer trygga og ivaretatt, og at det vil ta kortere tid før folk får oversikt over både Grong-samfunnet og Norgessamfunnet.

Den nye Bygdemødre-gruppa består av 10 kvinner fra Grong med somalisk, kurdisk, eritreisk, syrisk og polsk bakgrunn. De hadde første samling i grunnutdannelsen onsdag forrige uke, og Nordstad forteller at hun sitter igjen med en veldig god følelse.
- Det er en fin blanding av folk med i gruppa. Og dette er damer som vet hva som trengs. Hva de selv trengte å vite da de var nye her. De som er nye i Grong i dag, vil ha veldig godt av å treffe noen som har vært gjennom det samme og som kanskje har samme bakgrunn som dem, forteller hun. 
 
Stort behov i resten av Norge 
I samarbeid med Likestillingssenteret KUN har Bydelsmødre Norge siden 2019 jobbet med å tilpasse konseptet til distriktene. Prosjektet heter “Bydelsmødre i Bygde-Norge" og er støttet av IMDi og NAV.
- Dette prosjektet kom til verden fordi vi i KUN har jobbet mye med inkludering i små distriktskommuner, og gjort oss mange tanker og erfaringer om hva som må på plass for å få til en god inkluderingsprosess i en kommune. De tingene jeg har sett at virkelig trengs, er nettopp mange av de tingene som bydelsmødrene i Oslo har lyktes med, forteller Linn Bylund, seniorrådgiver ved likestillingssenteret KUN. - Dette handler om likepersonsarbeid, god organisering, og det å treffe folk der de er, mener hun.

- I større kommuner finnes det ofte interesseorganisasjoner for ulike deler av innvandrerbefolkningen. For eksempel polsk forening eller muslimsk forening, som kommunen kan bruke som kontaktpunkt for å nå ut med informasjon. Disse har vi ikke på bygda. Ofte er det relativt små forhold, større avstander, og organisering er vanskeligere. Derfor ser vi at Bydelsmødre dekker et behov ved at de på slutten av løpet blir stiftet som en egen forening, og at de nettopp skal jobbe med å spre informasjon. Gjennom grunnutdannelsen får de god og riktig kunnskap, og de driver med likekvinnearbeid. Vi ser at ulike innvandrergrupper kommer i kontakt med kommunen på ulik måte, derfor er det viktig at man rekrutterer kvinner som har ulik bakgrunn, snakker ulike språk og er bosatt på forskjellige steder i kommunen. Ved å ha bygdemødre tilgjengelige der folk faktisk bor får man til de uformelle samtalene som er så viktige i Bydelsmødre-konseptet, sier hun.  
 
Hvor viktige disse samtalene er, har kanskje aldri vært så tydelig som de siste månedene. Det samme kan sies om bydelsmødrenes språklige og interkulturelle kompetanse. Midt i mars etablerte Bydelsmødre Norge en hjelpetelefon for korona, der 50 frivillige bydelsmødre var å treffe på 24 ulike språk. Disse har hatt over 600 samtaler med familier om temaer knyttet til koronasituasjonen. De har informert om smitteverntiltak, dagpenger, hjemmeskole, og skole- og barnehageåpning. Hjelpetelefonen var etablert som et tilbud til Oslo-befolkninga, men måtte raskt utvides. Det kom inn samtaler fra hele Norge.  
 


Bilde av noen av bygdemødrene i Grong under sin andre samling. Foto: Bydelsmødre sentralt.
Her er bygdemødrene i Grong under sin andre samling. Foto: Bydelsmødre sentralt.
– Innsatsen bygger både enkeltmennesker og samfunnet 
- Uten dere hadde ikke viktig informasjon om smittevern, skolestenging og støtteordninger nådd så mange så fort. Men det gjorde den, fordi folk stoler på dere, og fordi dere bemannet en hjelpetelefon folk kunne ringe til fra hele landet, sa statsminister Erna Solberg om bydelsmødrenes innsats i sin hilsen ved sommeravslutningen i juni. Solberg var også klar på at dette er en jobb som ikke er viktig bare når vi står overfor en pandemi.
- Mange fortjener ros for innsatsen, men jeg må si at jeg er veldig stolt av dere. For jeg vet hvilken formidabel jobb dere gjør til vanlig – for integrering, for likestilling og for kvinnehelse. Det er en innsats som bygger både enkeltmennesker og samfunnet.  
 
Det kan se ut som om mange har fått øynene opp for verdien av bydelsmødrenes arbeid som brobyggere. Interessen for konseptet har vært enorm, og hittil har Bydelsmødre Norge hatt kontakt med 16 nye kommuner som ønsker å lære mer om hvordan de frivillige kan arbeide hos dem. De fire første pilotkommunene vil selv bidra til å tilpasse grunnutdannelsen til de behovene de ser lokalt. Det er også kommunene selv som velger hvem som skal komme inn som forelesere under utdannelsen. Linn Bylund i KUN forteller at når Levanger for eksempel innfører et nytt fritidskort for alle kommunens innbyggere i høst, vil det være nyttig å lære de kommende bydelsmødrene om dette, slik at det kommer fortere i bruk blant større deler av befolkningen når det lanseres.
- Det kan være helt andre ting som for eksempel er viktige å fokusere på i Kvam kommune, og som man tror det kan bli mange samtaler og spørsmål om. Det er også behov for litt tilpasning ut fra hvor store avstander det er og hvor tilgjengelig kollektivtransport er, sier hun. I Oslo møtes bydelsmødrene én gang i uka over 17 uker under grunnutdannelsen. I Grong skal dette kuttes ned til 10 ganger, og andre steder kan det bli aktuelt med fire større helgesamlinger i stedet. Uansett skal kvinnene som går gjennom grunnutdannelsen få inngående kunnskap om temaer som foreldreskap, arbeid, helse og kommunens mange tjenester.  
 
- På første samling ble jeg kjent med andre damer, og det virker veldig bra. Jeg tror det blir fint om vi kan komme i kontakt med dem som står litt utenfor, forteller Fartun Mohammed fra Grong.
- Jeg vet at mange kanskje ikke er så sosiale og har vansker med språket. Vi snakker jo også bare somali hjemme, og jeg skjønner at mange sliter. Jeg har selv vært ny i Grong, og da møtte jeg mange hyggelige mennesker som hjalp meg med det jeg trengte. Jeg håper at jeg også kan hjelpe noen andre, sier den kommende bygdemoren.  

Forfatter: Sigrid Sivertsen Haugan, kommunikasjonsrådgiver Bydelsmødre sentralt
0 Comments

    Fagområder

    All
    Alder Og Funksjonsevne
    Arbeidsliv
    Barn Og Oppvekst
    Etnisitet Og Religion
    Høringsinnspill
    International Projects
    Kjønns Og Seksualitetsmangfold
    KUN I Media
    KUNstipend
    Ledig Stilling
    Menn Og Maskulinitet
    Vold

    RSS Feed

    Arkiv

    March 2023
    February 2023
    January 2023
    October 2022
    September 2022
    August 2022
    July 2022
    May 2022
    April 2022
    March 2022
    February 2022
    January 2022
    December 2021
    November 2021
    October 2021
    September 2021
    August 2021
    June 2021
    May 2021
    March 2021
    February 2021
    January 2021
    December 2020
    November 2020
    October 2020
    September 2020
    August 2020
    July 2020
    June 2020
    April 2020
    March 2020
    February 2020
    January 2020
    October 2019
    September 2019
    July 2019
    February 2019
    August 2018
    July 2018
    June 2018
    May 2018
    April 2018
    March 2018
    February 2018
    January 2018
    November 2017
    October 2017
    September 2017
    August 2017
    July 2017
    May 2017
    February 2017
    January 2017
    May 2016
    March 2016
    February 2016
    January 2016
    February 2015
    December 2014
    March 2014
    January 2014

likestillingssenteret KUN
Org.nr 969 983 451
Telefon: +47 75 77 90 50
E-post: post@kun.no

Om oss
Kontakt oss
​Ansatte
English
Post - og besøksadresse
likestillingssenteret KUN
Nordfoldveien 101
N-8286 Nordfold

​Avdelingskontor Steinkjer
likestillingssenteret KUN​
Skolegata 22
N-7713 Steinkjer
Publikasjoner
Kalender
Dette tilbyr vi
Prosjekter
Likestilingspodden​
Nyhetsbrev
Stipend/Praksis
Ledige stillinger
Medieoppslag
Personvernregler
​Illustratør: Thea Jacobsen
Utvikler: V design AS
  • Hjem
  • Dette tilbyr vi
    • Kurs/Fagdag
    • Verktøy/Veileder
    • Seminar/Dialogmøte
    • Foredag/Konferanse
    • Forskning/Rapport
    • Sertifisering
    • Samfunnsdebatt
    • Stipend/Praksis
  • Fagområder
    • Alder og funksjonsevne
    • Arbeidsliv >
      • Aktivitets-og redegjørelsesplikten (ARP)
      • HMX-kurs mot seksuell trakassering
    • Barn og oppvekst
    • Etnisitet og religion
    • Kjønns- og seksualitetsmangfold
    • Menn og maskulinitet
    • Vold >
      • Fagdager - Vold
      • Foredrag - Sosial kontroll
  • Prosjekter
  • English
  • Publikasjoner
    • Aktuelt
    • KUN i media
    • Masteroppgaver
    • Høringsinnspill
  • Om oss
    • Ansatte
    • Styret
    • Kontakt
  • Likestillingspodden
  • Live