Innspill til Regjeringens handlingsplan om rasisme og diskriminering

Innledningsvis vil vi påpeke at det er positivt og viktig at regjeringen ønsker å prioritere arbeid mot rasisme, og vektlegger betydningen av å lytte til stemmer ulike steder i landet ved å dra på innspillsturné.  ​

Likestillingssenteret KUN jobber med alle diskrimineringsgrunnlag for å fremme økt likestilling i samfunnet. Vi har lang erfaring med å være brobygger mellom forsknings- og praksisfeltet, og benytter ulike metoder for å skape et bredere mangfold i samfunnet. Vi bidrar til at stemmer som vanligvis ikke er en del av likestillings- og mangfoldsdebatten blir styrket og synliggjort.  ​

De siste årene har vi blant annet på oppdrag fra Bufdir avholdt flere dialogmøter mot rasisme der vi har skapt en møteplass for kommuner, frivillige, og de av oss som har opplevd rasisme og diskriminering, mer spesifikt opp mot antisemittisme, muslimfiendtlighet og samehets. Vi er også involvert i flere forskningsprosjekter, og har i denne forbindelse gjennomført mange intervjuer med informanter som har opplevd rasisme og diskriminering. Vi vil formidle kort utfordringer vi ser, og forslag til tiltak.  ​

Departementet har bedt om å få særlig innspill på diskriminering på vei inn i og gjennom arbeidslivet, men også rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion som rammer ungdommers deltakelse på ulike samfunnsarenaer.  Rasisme, diskriminering, hatkriminalitet, muslimhat og samehets dekker et bredt spekter av opplevelser. Det spenner fra det klart straffbare til det som er innenfor det lovlige, men som likevel kan ha store konsekvenser for individer og grupper. En fellesnevner er likevel at det mangler tilbud der man kan få hjelp. Det eksisterende tilbudet ikke er ikke tilstrekkelig.  Mangel på lavterskeltilbud ved opplevd rasisme beskrives som et stort savn. Det finnes noe kompetanse, kapasitet og prioritering av arbeid mot rasisme og diskriminering, kanskje særlig i Oslo-området, men vi ser en stor mangel i resten av landet, særlig i Nord-Norge og distrikts-Norge ellers. Alle innbyggere i Norge bør få likeverdige tilbud uavhengig av hvor de bor. 
 
Personer med samisk, etnisk eller religiøs minoritetsbakgrunn forteller at deres erfaringer bagatelliseres eller bortforklares. Det er manglende forståelse i samfunnet på at rasisme og diskriminering faktisk forekommer. I arbeidslivet gjelder dette gjelder i forhold til forbigåelse ved stillingsopprykk, hatefulle ytringer, holdninger på arbeidsplassen og erfaringer med rasisme fra kollegaer og brukere.  Det er stort behov for kompetanse. 
 
Ungdommer møter rasisme på skole, i fritidstilbud, i det offentlige rom og på sosiale media. Ungdomstiden er i utgangspunktet en sårbar prosess for mange, og det å oppleve rasisme kan bidra til en sterk opplevelse av å være alene, og å ikke høre til, at det er noe feil ved en selv. I saker der elever sier fra om rasisme, løses ofte konflikten som en konflikt med likeverdige parter. Et av tiltakene som da settes inn kan være at alle skal lære mer om ulike kulturer og eller trosretninger, og eleven som er utsatt for mobbingen blir satt som representanter for deres kultur, tro og identitet. Det legger ofte bør til byrden og skaper minoritetsstress.  Det er dermed behov for å øke kompetanse hos dem som jobber med barn og unge, særlig på skolene, om hva rasisme er, hvordan det kan bidra til minoritetsstress, og hvordan både individer og omgivelser kan håndtere dette.   
 
En tydelig tilbakemelding vi får i samtlige av våre prosjekter er også at medias negative vinkling av minoriteter og urbefolkning, og lite moderering av kommentarfeltet og innlegg, bidrar til normalisering av å omtale minoriteter på negativ og nedlatende måte.   
 
Vi ønsker på bakgrunn av dette å gi følgende innspill til tiltak:

• ​Vi ønsker et overordnet fokus i handlingsplanen på behov for holdnings- og handlings-endring i majoritetssamfunnet. Ansvaret på å bekjempe rasisme og diskriminering kan ikke legges på de av oss som er ofre for rasismen. Dette gjelder også arbeid med holdningsendring i majoritetsbefolkning for å forebygge samehets. Den samiske befolkningen har i alt for lang tid selv fått ansvar selv for å bekjempe rasismen og hatet de møter.  ​
• Det bør generelt settes av midler til lavterskeltilbud for personer som opplever rasisme og diskriminering. I dag er det midler satt av til forebygging, men svært lite hjelp å få dersom man faktisk opplever rasisme og trenger hjelp. Vi vil spesielt fremheve behovet for å styrke hjelpetilbud i Nord - og distrikts Norge. Organisasjoner som kan bistå de av oss som utsettes for rasisme er geografisk skjevt fordelt. Også organisasjoner som skal dekke nasjonalt, dekker i liten grad Nord- og Midt- Norge. Her er det særskilt utfordringer både opp mot urbefolkning, men også arbeidsinnvandrere og familiegjenforente. 
• Kommunene må få styrket kompetanse på deres ansvar som arbeidsgiver, og det må utlyses midler til kommuner som vil prioritere strategisk arbeid med antirasisme, gjerne med et tydelig distriktsfokus.
• Arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner må få mer kunnskap til å jobbe med antirasisme, og kunnskap om hvordan håndtere rasisme når det oppstår, herunder minoritetsstress. Varslingsrutiner bør omhandle rutiner ved rasisme. Det bør også avsettes midler til kompetanseheving blant verneombud og tillitsvalgte. Det er behov for innhenting av mer kunnskap om anonyme søknaders effekt på å hindre diskriminering i arbeidslivet. ​
• Det er behov for økt kunnskap om og kompetanse på håndtering av minoritetsstress, slik at hjelpere kan bistå når elever og arbeidstakere opplever dette .
• Det er behov for kunnskapsutvikling på tiltak rettet mot diskriminering i utelivet og på fritidsarenaer.
• Politiet må jobbe langt bedre tillitsskapende, og særlig ut mot minoritetsungdomsmiljøer, slik at man får tillit til at politiet kan bistå dersom man opplever hatkriminalitet.   
• Mange anmelder/melder ikke fra til politiet, LDO eller diskrimineringsnemda. Vi trenger å høre deres stemmer hvorfor de ikke gjør det, og fra de som gjør det hva som var bra/kunne vært bedre. Kunnskapsutvikling på mestring/ passivitet ved opplevd rasisme er viktig for å utvikle bedre hjelpeapparat for diskriminerte.   
• Det er behov for flere tiltak rettet mot arbeidsinnvandrere. De faller ofte utenfor, blir utnyttet, diskriminert og kjenner ikke til sine rettigheter.  
• Interseksjonalitetsfokuset bør styrkes i kunnskapsutvikling og dermed også i støtteordninger.