|
|
|
Likestillingssenteret KUN lyser ut inntil to masterstipender på NOK 20.000,- til studenter som ønsker å skrive masteroppgave med et likestillingsperspektiv.
Søknad sendes på e-post til post@kun.no og merkes "Masterstipend 2024". Søknaden skal inneholde CV og en kort oppgaveskisse på ca 3 sider, som avgrenser tema og problemstilling(er) innenfor et av områdene vi har angitt. Skissen bør innenfor de tre sidene drøfte både teoretisk innramming og metodiske grep. Betingelser Det vil bli utbetalt kr. 10 000,- ved inngåelse av avtale. Resterende midler utbetales når masteroppgaven er godkjent i henhold til fremlagte fremdriftsplan. De som får tildelt stipend får to uker skriveopphold ved likestillingssenteret KUN i Steigen i februar 2023. Det skal i tillegg utarbeides en artikkel til bruk på likestillingssenteret KUNs hjemmeside og eventuelt medieoppslag. Ved spørsmål, kontakt Karin Hovde, Ingjerd Hansen eller Mari Wattum Om likestillingssenteret KUN Likestillingssenteret KUN er en stiftelse som i over 30 år har jobbet for likestilling og mangfold og mot diskriminering. KUN jobber med alle diskrimineringsgrunnlagene og er en brobygger mellom forsknings- og praksisfeltet. Fra våre kontorer i Steigen og Steinkjer jobber vi både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Et utvalg masteroppgaver skrevet av tidligere stipendvinnere finner du her. Ofte stilte spørsmål
Jeg skriver masteroppgave på engelsk. Kan jeg søke om stipendet? Ja. Alle masterstudenter kan søke, også dersom man skriver på engelsk. Hvor bor jeg de to ukene skriveoppholdet varer i februar? Vi har gjesterom på KUN. Betaler KUN mat og reiseutgifter? Nei, vi betaler ikke disse utgiftene. Studentene er selv ansvarlige for å dekke reisen og mat. Jeg begynner på masteroppgave neste høst og leverer til våren etter det. Kan jeg søke om stipend nå? Vi lyser ut stipend hvert år i august med søknadsfrist i november. Du kan kun søke for den påfølgende våren.
0 Comments
Skrevet av Jacob Evje, KUNstipendiat 2023
Derfor er formålet med denne studien å undersøke forskjellene mellom transpersoner og ciskjønnede LHB-personer sine erfaringer med diskriminering, vold, og støtte i skolen, for å forstå og rette fokus mot løsninger til de særskilte problemene og behovene til transpersoner. Jeg undersøker også hvordan disse erfaringene varierer mellom Europeiske land, hvordan erfaringene er annerledes blant personer med funksjonshemninger og etnisk minoritetsbakgrunn, og forskjeller mellom transkvinner, transmenn, og ikke-binære. I denne studien brukte jeg data fra «EU LGBTI» spørreundersøkelsen, som ble utgitt i 2020, som er den største tverrnasjonale undersøkelsen om erfaringer og synspunkter til lesbiske, homofile, bifile, trans og intersex personer. Jeg analyserte da responsene fra 138,212 deltagere fra 30 Europeiske land. Jeg valgte å bruke en multilevel analyse for å undersøke variasjonene mellom ulike land basert på nivået av LHBTQ+ rettigheter i landene, som var hentet fra ILGA Europe sin «Rainbow Europe Country Ranking». Resultatene viste at transpersoner rapporterte å oppleve mer diskriminering, mer vold og følte seg litt mindre støttet på skolen enn ciskjønnede LHB-personer. Det tydes også på at disse forskjellene var gjennomgående i hele Europa, noe som betyr at disse ulikhetene vedvarer selv i land med høye nivåer av skeive rettigheter. Deltakere med etnisk minoritetsbakgrunn og funksjonshemninger opplevde generelt mer negative erfaring og hadde, sammenlignet med andre deltakere, større forskjeller mellom transpersoner og LHB- personer sine erfaringer med diskriminering og vold. Transkvinner og ikke-binære personer opplevde mer vold og mindre støtte i skolen enn transmenn. Likevel reporterte transmenn å oppleve like mye diskriminering som transkvinner og mer enn ikke-binære. Jeg håper at funnen fra denne studien bidrar til en økt satsing på å beskytte og støtte trans personer og skeive med interseksjonell minoritetsbakgrunn, da de tydelig ikke står likestilt med andre skeive selv i land som har et høyere fokus på LHBTQ+ rettigheter.
Likestillingssenteret KUN lyser ut inntil to masterstipender på NOK 20.000,- til studenter som ønsker å skrive masteroppgave i et likestillingsperspektiv. Søknadsfrist er 1. november 2022
Søknaden skal inneholde CV og en kort oppgaveskisse på ca 3 sider, som avgrenser tema og problemstilling(er) innenfor et av områdene vi har angitt. Skissen bør innenfor de tre sidene drøfte både teoretisk innramming og metodiske grep.
Betingelser Det vil bli utbetalt kr. 10 000,- ved inngåelse av avtale. Resterende midler utbetales når masteroppgaven er godkjent i henhold til fremlagte fremdriftsplan. De som får tildelt stipend skal ha en uke skriveopphold ved likestillingssenteret KUN i Steigen i februar 2023. Det skal i tillegg utarbeides en artikkel til bruk på likestillingssenteret KUNs hjemmeside og eventuelt medieoppslag. Ved spørsmål, kontakt Mari Wattum eller Karin Hovde. Om likestillingssenteret KUN Likestillingssenteret KUN jobber med likestilling, inkludering og ikke-diskriminering og er en brobygger mellom forsknings- og praksisfeltet. Fra våre kontorer i Steigen og på Steinkjer jobber vi både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Et utvalg masteroppgaver skrevet av tidligere stipendvinnere finner du her. Prostituerte er en gruppe som lever på siden av samfunnet. Det er en svært sammensatt gruppe som består av individer med ulik bakgrunn og ulike livsvilkår. Likevel blir prostituerte som regel definert ut fra sin virksomhet: å selge seksuelle tjenester mot vederlag. Dette henger det et stort stigma ved. Prostitusjon rokker ved vår moral og vårt forhold til seksualitet, kropp, kjønn og frivillighet. Det er et fenomen det er vanskelig å forholde seg til. Dette reflekteres både ved at prostituerte sjelden høres i samfunnsdebatten og ved at prostituertes rettigheter har fått liten plass i lovverket.
Jeg så på skatterettslige og erstatningsrettslige kilder og konfronterte dem med kvinnerettslige hensyn og internasjonale menneskerettigheter. Dette gjorde jeg for å undersøke om håndhevingsorganene supplerte lovverket med disse kildene for å tilrettelegge mer for prostituertes livsvilkår. Jeg valgte en kvinnerettslig analyse fordi de aller fleste prostituerte, i dag og historisk sett, er kvinner. Det finnes mange menn, transpersoner og ikke-binære som selger seksuelle tjenester, men tradisjonelt har prostituerte oftest vært kvinner. Dermed er holdningene til prostituerte ofte tett knyttet sammen med kvinnesyn. Prostituertes rettigheter blir derfor et kvinnerettslig tema. I tillegg så jeg nærmere på internasjonale menneskerettigheter som verner prostituerte, kvinner generelt, og kvinner spesielt mot vold. Grunnen til dette er at de fleste prostituerte er mer utsatt for vold og overgrep. Staten plikter dermed å utvise en særlig sensitivitet i situasjoner der prostituerte har blitt utsatt for vold. I tråd med den tradisjonelle kvinnerettslige metode, tok jeg utgangspunkt i tre kildegrunnlag. Jeg kontaktet aktører på prostitusjonsfeltet for å få et innblikk i prostituertes liv og rettslige stilling, jeg tolket tradisjonelle rettskilder i deres håndtering av prostitusjon og jeg konfronterte disse tradisjonelle rettskildene med kvinnerettslige hensyn og internasjonale menneskerettigheter. Jeg startet med å kontakte ulike aktører i prostitusjonsfeltet. Aktørene jeg kontaktet var Pro Sentret, PION, Nadheim, Fri Bergen, ROSA, Gatejuristen Bergen og JURK. Av hensyn til avhandlingens begrensninger, var ikke dette empiriske undersøkelser, men kun samtaler for å få et innblikk i de rettslige utfordringene prostituerte møter. Dette arbeidet bidro på den ene siden til at jeg fikk en forståelse av hvordan prostituerte påvirkes av regler som formelt er kjønnsnøytrale. Det bidro også til at jeg så hvordan prostituertes rettsstilling på ett felt ble påvirket av reguleringen på et annet felt.
Til slutt foretok jeg en rettspolitisk analyse av hvordan prostituerte blir møtt av retten. Jeg fant at tilsynelatende nøytrale rettsregler rammet prostituerte hardere enn andre grupper. Jeg fant også at håndhevingsorganene etter min mening ikke la tilstrekkelig vekt på kvinnerettslige hensyn og internasjonale menneskerettigheter for å bøte på dette. Jeg kritiserer lovverket for å ikke romme prostituertes rettslige utfordringer og kritiserer lovgiver for å ha en berøringsangst knyttet til rettslige aspekter ved prostituertes liv. Skrevet av Else Høgås Mohn
Else har fått tildelt likestillingssenteret KUNs stipend 2022 for dette arbeidet.
 Vi har fått mange gode søknader til KUN sitt masterstipend for 2022. Vi har valgt tre av dem;
Vi gratulerer alle de tre stipendvinnerne og ser frem til å samarbeide. Vi vil også takke alle søkere og ønsker det beste for deres akademiske karriere fremover. Hvert år lyser vi ut masterstipend for studenter som skriver masteroppgave i et likestillingsperspektiv. Her er tidligere stipendvinnere: 2021 Emma Johanne Ingebrigtsen (NTNU) Masteroppgave om kvinners økende interesse og engasjement i fiskerinæring Karolin Elisabeth Moberg (UiB) Masteroppgave om gutter, skolearbeid og dataspill 2020 Ingrid Thunem (UiT) Masteroppgave om personer med funksjonsvariasjon og deres erfaringer i møte med hjelpeapparatet etter seksuelle overgrep 2019 Tore H. Thiesen (UiB) Masteroppgave om Samtidens seksuelle forventninger: seksualitet, trakassering og #metoo Julie Flikke (NTNU) Masteroppgave om kjønnslikestilling, casestudiet av Førde kommune i Sunnfjordregionen 2018 Ida Johnsen Ingebrigtsen (NTNU) Masteroppgave om likestilling i norsk utenriks- og utviklingspolitikk Minela Kosuta (UiA) Masteroppgave om sosial kontroll 2017 Aurora Terjesdatter Sørsveen (NTNU) Masteroppgave om aldersbestemmelse av enslige mindreårige asylsøkere Kristine Sommerset Bjartnes (NTNU) Masteroppgave om likestilling i norsk integreringspolitikk
Fiskerinæringen er sterkt mannsdominert, men i tidsrommet 2013 til 2019 har det skjedd en økning fra 250 til 329 registrerte kvinnelige heltidsfiskere i Fiskermanntallet. På utdanningslinjen Fiske og fangst har også andelen jenter mer enn fordoblet seg i løpet av de siste åtte årene. Kvinnene synes å øke deltakelsen. Er næringen klar? Det var først i 2018 at det ble innført et lovforslag som lot kvinnelige fiskere å ta pauser under svangerskapet, og i ammeperioder etter fødselen, uten å skulle miste rettighetene sine som fisker. Lovforslaget var stort steg for likestillingen, og en etterlengtet hjelp for de berørte fiskerne. Likevel kan ikke et slikt lovforslag alene sikre et likestilt fiskeri. Etter lite handling for en likestilt fiskerinæring og en anerkjennelse av at dette er et problem, arbeider regjeringen nå med en strategi for å bedre likestillingen i fiskeriene. I min mastergradsstudie intervjuet jeg åtte kvinner som arbeidet i det mannsdominerte fiskeryrket, for å studere hvordan de opplevde av kjønn gjorde seg gjeldende i deres arbeid. Alle informantene tilhørte kystfiskeflåten, hvor friheten og selvstendigheten ved å være egen sjef ombord på egen sjark ble høyt verdsatt. For å kunne oppnå denne frihetsfølelsen, var tilgangen på gode læremestre viktig. Støttespillere var en avgjørende faktor for veien inn i yrket. Gode læremestre som la til rette for kvinnenes suksess virket også å ha en avgjørende effekt for hvilke muligheter, forventninger og framtidsutsikter kvinnene følte på. I mange eksempler var disse enten samboere som også drev som fiskere, andre kvinnelige fiskere i bygda eller eldre erfarne fiskere i nærmiljøet. Med begrensninger og muligheter i ulike samfunn, er det viktig med et miljø som spiller på lag. Fortellingene til informantene viste nettopp hvordan samfunn og kultur er med på å spille inn-, og forklare hva det sosiale skal bestå av. I denne sammenhengen var samfunnet og kulturen rundt med på å vise at fiskeryrket passer både kvinner og menn. Det ble tydelig at lokalsamfunnene langs kysten i Nord-Norge var en viktig driver, på lag med kvinnene. For at informantene kunne forlate deres typiske «kvinneyrker» og bli fisker, var de avhengige av å bli tatt imot av næringen. I prosess med å bryte ut av det tradisjonelle, trengtes et støtteapparat. For disse kvinnene kom denne mottagelsen først i de siste tiår, og det var i kjente nettverk at støtten ble tydelig og hjelpsom. Fra at de eldre kvinnene i deres barndom hadde opplevd å bli holdt unna deres jentedrøm om å eie egen båt, fikk de i nyere tid aktiv hjelp for å lykkes som fiskere. En kontekst hadde forandret seg. Mulighetene åpnet seg opp. Fiskeriene er en bærebjelke for bosettingen og kystkulturen i Norge. Fisken står som viktigste ressurs i mange lokalsamfunn, er bærekraftig og bidrar til store verdiskapninger rundt om i landet. Norgeskysten har store fortrinn og potensiale med nærheten som finnes til de rike fiskeressursene. Kystens fremtid er avhengig av at det finnes levedyktige lokalsamfunn, med muligheter for både kvinner og menn. Selv om tall viser til en økende deltakelse blant kvinner, er kvinneandelen blant fiskere fortsatt svært lav. Det finnes mange kvinner som vil, og mange kvinner som kan. Det stilles store håp til likestillingsstrategien som nå er satt i gang for å bedre likestillingen i fiskeriene. Det er flere faktorer som tyder på at både kvinner og menn er klare for en holdningsendring i næringen, blant annet kommer dette fram fra funn fra min masterstudie. Her huser spesielt lokalsamfunnene viktige inngangsdører for mer likestilt rekruttering inn i yrket. Lik så viktig er det at det finnes fram til disse inngangsdørene, enten det er gjennom konkrete strategier eller ved å utfordre det tradisjonelle tankesettet. Last ned masteroppgaven i sin helhet her Skrevet av Emma Johanne Ingebrigtsen
Likestillingssenteret KUN lyser ut inntil to masterstipender på NOK 25.000,- til studenter som ønsker å skrive masteroppgave i et likestillingsperspektiv. Søknadsfrist er 1. november.  Illustrasjonsbilde: Adobe Stock. Likestillingssenteret KUN lyser ut masterstipender til studenter som ønsker å skrive oppgave i et likestillingsperspektiv. Bildet illustrerer en student foran en laptop. Vi vektlegger kunnskapsutvikling for å skape mer likestilling og inkludering. Vi ønsker derfor masteroppgaver innenfor ett av følgende områder:
Søknad sendes på e-post til post@kun.no og merkes "Masterstipend". Søknaden skal inneholde CV og en kort oppgaveskisse på ca 3 sider, som avgrenser tema og problemstilling(er) innenfor et av områdene vi har angitt. Skissen bør innenfor de tre sidene drøfte både teoretisk innramming og metodiske grep. Søknadsfrist 1. november 2021. Betingelser Det vil bli utbetalt kr. 12 500,- ved inngåelse av avtale. Resterende midler utbetales når masteroppgaven er godkjent i henhold til fremlagte fremdriftsplan. De som får tildelt stipend skal ha et 14-dagers skriveopphold ved KUN i Steigen i januar/februar 2022. Det skal i tillegg utarbeides en artikkel til bruk på likestillingssenteret KUNs hjemmeside og eventuelt medieoppslag. Ved spørsmål, kontakt Mari Wattum eller Karin Hovde. Om likestillingssenteret KUN Likestillingssenteret KUN jobber med likestilling, inkludering og ikke-diskriminering og er en brobygger mellom forsknings- og praksisfeltet. Fra våre kontorer i Steigen og på Steinkjer jobber vi både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. www.kun.no Et utvalg masteroppgaver skrevet av tidligere stipendvinnere finner du her.  Karolin Elisabeth Moberg har skrevet masteroppgave om Gutter, skolearbeid og dataspill. Moberg har også fått tildelt likestillingssenteret KUNs stipend for dette arbeidet. Foto: privat. Masteroppgaven undersøker hvordan et utvalg middels-/høyt presterende gutter på videregående skole balanserer tidsbruk mellom dataspill og skolearbeid.
Bakgrunnen for studien er en global tendens som viser at gutter i gjennomsnitt oppnår lavere karakterer enn jenter. Samtidig ser man også at gutter gjennomsnittlig bruker mindre tid på lekser og mer tid på dataspill på fritiden. Få studier har til nå undersøkt sammenhengen mellom disse fenomenene, og da stort sett gjennom bruk av kvantitative undersøkelser. Formålet med denne oppgaven var derfor å bidra økt kvalitativ kunnskap om gutters beskrivelser av egen tidsbruk på disse to aktivitetene, og synliggjøre guttenes egne perspektiver i diskusjonen om denne typen kjønnsforskjeller. På grunn av et begrenset kvalitativt forskningsgrunnlag, så jeg det som hensiktsmessig å benytte et eksplorativt og empirinært forskningsdesign. Formålet med analysen har således vært begrepsutvikling og teorigenerering fremfor teoritesting. For å belyse problemstillingen har jeg gjennomført 12 individuelle kvalitative semi-strukturerte forskningsintervju med 8 gutter og 4 mødre. Ved å rette fokuset mot tidsbruk har det meldt seg begrepsmessige og epistemologiske spørsmål som er velkjent fra tidsbruksundersøkelser (Wærness 2010). Funn fra studien tyder på at den allerede foreliggende gjennomsnittsforskningen ikke fanger opp komplekse variasjoner som eksempelvis multitasking, ved tradisjonell måling av tidsbruk på skolearbeid. Datamaterialet viser også at misforståelser i terminologi kan få følger når gutter svarer i spørreundersøkelser, om tidsbruk på skolearbeid. Datamaterialet tyder også på at dataspill kan fungere som en hegemonisk aktivitet i guttenes fritid. Så fort guttene ikke har forpliktende aktiviteter som opptar tiden deres, vender de tilbake til datamaskinene. Til tross for at ingen av guttene i utvalget hadde konkrete regler eller tidsrammer for skolearbeid eller dataspill, har studien gjennom å intervjue både guttene og deres mødre, avdekket to aktiviteter som fungerer balanserende på den hegemoniske aktiviteten dataspill: organiserte fritidsaktiviteter og strukturerte familieaktiviteter. Informantene gav inntrykk av at disse aktivitetene fungerte mer balanserende enn regler og tidsrammer, som i større grad så ut til å skape konflikter. Datamaterialet viser tendenser til at foreldres involvering i guttenes tidsbruk kan være kjønnet. Mødrenes foreldrepraksiser i dette utvalget ser derimot ut til å være mindre klasseavhengig enn anglo-amerikansk forskningslitteratur om «mothering» tilsier. Det viste seg å være store variasjoner i hvordan guttene balanserte fritiden mellom skolearbeid og dataspill. Til tross for et lite utvalg avdekket de individuelle dybdeintervjuene tre ulike balansetyper: Den balanserte spilleren, den tilfredse spilleren, den ambivalente spilleren. Typologien bidrar til å nyansere bildet av hvordan guttene balanserer de to ulike aktivitetene på fritiden. Spillverdenen, og da særlig plattformen Discord, ble beskrevet av samtlige informanter som en svært sosial arena. Gjennom sammenligninger mellom guttene og mødrenes intervjumateriale har studien funnet at det eksisterer en kontinuitet mellom sosialiseringen som skjer i guttenes virtuelle verden og i mødrenes beskrivelser av egen ungdomstid. Kontinuiteten kommer til syne gjennom sosiale nettverk forankret i tradisjonelle, kontekstuelle institusjoner, men også i form av frihetsfølelsen og former for sosialisering. Ved å se informantenes beskrivelser i lys av kjønnede strukturer fremkom det at guttenes digitale sosiale arena var svært kjønnssegregert. Gjennom maskulin grensesetting holdes jenter ute fra de digitale gutterommene. Det viste seg at gutter har en garantert overordnet plass i spillverdenens hierarki og dermed blir kontrasten stor mellom toppen i den virtuelle verden og til bunnen av skolestatistikken i den fysiske verden. Til tross for dette eksisterte det en underliggende «ubekymret letthet» tilknyttet skolearbeidet hos guttene, som kan ses i sammenheng med kjønnede strukturer innen utdanning og arbeid. Studien viser hvordan både informantene og deres mødre internaliserer samfunnets kjønnede strukturer, og rettferdiggjør lite bruk av tid på skolearbeid. I kampen om tidsbruk vinner den maskuline spillverden overlegent over det feminine skolearbeidet. Last ned masteroppgaven i sin helhet her  KUN lyser ut inntil to masterstipender på NOK 25.000,- til studenter som ønsker å skrive masteroppgave i et likestillingsperspektiv
Vi vektlegger kunnskapsutvikling for å skape mer likestilling og mer inkludering, vi ønsker derfor masteroppgaver innenfor ett av følgende områder:
Søknad sendes på e-post til post@kun.no og merkes med "Masterstipend". Søknaden skal inneholde en CV, og en kort oppgave-skisse på ca. 3 sider, som avgrenser tema og problemstilling(er) innenfor et av områdene vi har angitt. Skissen bør innenfor de tre sidene både drøfte teoretisk innramming og metodiske grep. Søknadsfrist 1. november 2020. Betingelser Det vil bli utbetalt kr. 12 500,- ved inngåelse av avtale. Resterende midler vil bli utbetalt når masteroppgaven er godkjent i henhold til fremlagte fremdriftsplan. De som får tildelt stipend skal ha et 14-dagers skriveopphold ved KUN i Steigen i januar/februar 2020. Det skal i tillegg utarbeides en artikkel til bruk på KUN sin hjemmeside og evt. som medieoppslag. Ved spørsmål, kontakt Mari Wattum mari.wattum@kun.no eller Karin Hovde karin.hovde@kun.no. Om KUN KUN jobber med likestilling, inkludering og ikke-diskriminering og er en brobygger mellom forsknings- og praksisfeltet. Fra våre kontorer i Steigen og på Steinkjer jobber vi både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. www.kun.no Et utvalg masteroppgaver skrevet av tidligere stipendvinnere finner du her. |
|
RSS Feed