​Likestillingssenteret KUN lyser ut inntil to masterstipender på NOK 20.000,- til studenter som ønsker å skrive masteroppgave i et likestillingsperspektiv.
 
Søknadsfrist er 1. november. ​

Søknaden skal inneholde CV og en kort oppgaveskisse på ca 3 sider, som avgrenser tema og problemstilling(er) innenfor et av områdene vi har angitt. Skissen bør innenfor de tre sidene drøfte både teoretisk innramming og metodiske grep.

Betingelser
Det vil bli utbetalt kr. 10 000,- ved inngåelse av avtale. Resterende midler utbetales når masteroppgaven er godkjent i henhold til fremlagte fremdriftsplan. De som får tildelt stipend skal ha en uke skriveopphold ved likestillingssenteret KUN i Steigen i februar 2023. Det skal i tillegg utarbeides en artikkel til bruk på likestillingssenteret KUNs hjemmeside og eventuelt medieoppslag.

Ved spørsmål, kontakt Mari Wattum  eller Karin Hovde. 

Om likestillingssenteret KUN
Likestillingssenteret KUN jobber med likestilling, inkludering og ikke-diskriminering og er en brobygger mellom forsknings- og praksisfeltet. Fra våre kontorer i Steigen og på Steinkjer jobber vi både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Et utvalg masteroppgaver skrevet av tidligere stipendvinnere finner du her.

Vi har fått mange gode søknader til KUN sitt masterstipend for 2022. Vi har valgt tre av dem;

1. Victoria Lyngstad Sveberg, masterstudent i historie ved UiO. Victoria skal skrive masteroppgave om hvordan muslimer og islam har blitt presentert og forstått i norsk avispresse siden slutten av 70-tallet.
2. Else Høgås Mohn, masterstudent i juss ved UiO. Else skal skrive masteroppgave om prostitusjon i et likestillings- og diskrimineringsrettslig perspektiv.
3. Omar Yousef, masterstudent ved NTNU. Omar skal skrive masteroppgave om hvordan fengselsbetjenter forstår sammenhenger mellom kriminalitet og maskulinitet og mellom omsorg og maskulinitet.

​Vi gratulerer alle de tre stipendvinnerne og ser frem til å samarbeide. Vi vil også takke alle søkere og ønsker det beste for deres akademiske karriere fremover.

Hvert år lyser vi ut masterstipend for studenter som skriver masteroppgave i et likestillingsperspektiv. Her er tidligere stipendvinnere:

2021
Emma Johanne Ingebrigtsen (NTNU)
Masteroppgave om kvinners økende interesse og engasjement i fiskerinæring

Karolin Elisabeth Moberg (UiB)
Masteroppgave om gutter, skolearbeid og dataspill

2020
Ingrid Thunem (UiT)
Masteroppgave om personer med funksjonsvariasjon og deres erfaringer i møte med hjelpeapparatet etter seksuelle overgrep

2019
Tore H. Thiesen (UiB)
Masteroppgave om Samtidens seksuelle forventninger: seksualitet, trakassering og #metoo

Julie Flikke (NTNU)
Masteroppgave om kjønnslikestilling, casestudiet av Førde kommune i Sunnfjordregionen

2018
Ida Johnsen Ingebrigtsen (NTNU)
Masteroppgave om likestilling i norsk utenriks- og utviklingspolitikk

Minela Kosuta (UiA)
Masteroppgave om sosial kontroll

2017
Aurora Terjesdatter Sørsveen (NTNU)
Masteroppgave om aldersbestemmelse av enslige mindreårige asylsøkere

Kristine Sommerset Bjartnes (NTNU)
Masteroppgave om likestilling i norsk integreringspolitikk

Fiskerinæringen er sterkt mannsdominert, men i tidsrommet 2013 til 2019 har det skjedd en økning fra 250 til 329 registrerte kvinnelige heltidsfiskere i Fiskermanntallet. På utdanningslinjen Fiske og fangst har også andelen jenter mer enn fordoblet seg i løpet av de siste åtte årene.

Kvinnene synes å øke deltakelsen. Er næringen klar?
Det var først i 2018 at det ble innført et lovforslag som lot kvinnelige fiskere å ta pauser under svangerskapet, og i ammeperioder etter fødselen, uten å skulle miste rettighetene sine som fisker.

Lovforslaget var stort steg for likestillingen, og en etterlengtet hjelp for de berørte fiskerne.
Likevel kan ikke et slikt lovforslag alene sikre et likestilt fiskeri. Etter lite handling for en likestilt fiskerinæring og en anerkjennelse av at dette er et problem, arbeider regjeringen nå med en strategi for å bedre likestillingen i fiskeriene.

I min mastergradsstudie intervjuet jeg åtte kvinner som arbeidet i det mannsdominerte fiskeryrket, for å studere hvordan de opplevde av kjønn gjorde seg gjeldende i deres arbeid.

Alle informantene tilhørte kystfiskeflåten, hvor friheten og selvstendigheten ved å være egen sjef ombord på egen sjark ble høyt verdsatt. For å kunne oppnå denne frihetsfølelsen, var tilgangen på gode læremestre viktig.

Støttespillere var en avgjørende faktor for veien inn i yrket. Gode læremestre som la til rette for kvinnenes suksess virket også å ha en avgjørende effekt for hvilke muligheter, forventninger og framtidsutsikter kvinnene følte på. I mange eksempler var disse enten samboere som også drev som fiskere, andre kvinnelige fiskere i bygda eller eldre erfarne fiskere i nærmiljøet.

Med begrensninger og muligheter i ulike samfunn, er det viktig med et miljø som spiller på lag. Fortellingene til informantene viste nettopp hvordan samfunn og kultur er med på å spille inn-, og forklare hva det sosiale skal bestå av. I denne sammenhengen var samfunnet og kulturen rundt med på å vise at fiskeryrket passer både kvinner og menn.

Det ble tydelig at lokalsamfunnene langs kysten i Nord-Norge var en viktig driver, på lag med kvinnene.

For at informantene kunne forlate deres typiske «kvinneyrker» og bli fisker, var de avhengige av å bli tatt imot av næringen. I prosess med å bryte ut av det tradisjonelle, trengtes et støtteapparat. For disse kvinnene kom denne mottagelsen først i de siste tiår, og det var i kjente nettverk at støtten ble tydelig og hjelpsom.

Fra at de eldre kvinnene i deres barndom hadde opplevd å bli holdt unna deres jentedrøm om å eie egen båt, fikk de i nyere tid aktiv hjelp for å lykkes som fiskere. En kontekst hadde forandret seg. Mulighetene åpnet seg opp.

Fiskeriene er en bærebjelke for bosettingen og kystkulturen i Norge. Fisken står som viktigste ressurs i mange lokalsamfunn, er bærekraftig og bidrar til store verdiskapninger rundt om i landet.

Norgeskysten har store fortrinn og potensiale med nærheten som finnes til de rike fiskeressursene. Kystens fremtid er avhengig av at det finnes levedyktige lokalsamfunn, med muligheter for både kvinner og menn.

Selv om tall viser til en økende deltakelse blant kvinner, er kvinneandelen blant fiskere fortsatt svært lav. Det finnes mange kvinner som vil, og mange kvinner som kan.

Det stilles store håp til likestillingsstrategien som nå er satt i gang for å bedre likestillingen i fiskeriene. Det er flere faktorer som tyder på at både kvinner og menn er klare for en holdningsendring i næringen, blant annet kommer dette fram fra funn fra min masterstudie. Her huser spesielt lokalsamfunnene viktige inngangsdører for mer likestilt rekruttering inn i yrket. Lik så viktig er det at det finnes fram til disse inngangsdørene, enten det er gjennom konkrete strategier eller ved å utfordre det tradisjonelle tankesettet.

Last ned masteroppgaven i sin helhet her

Vi vektlegger kunnskapsutvikling for å skape mer likestilling og inkludering. Vi ønsker derfor masteroppgaver innenfor ett av følgende områder:

• Barn og unges oppvekstvilkår
• Kjønnsdelte utdanningsvalg 
  
• Likestilling i arbeidslivet og sosial bærekraft
• Vern mot vold og overgrep
• Rasisme og hatefulle ytringer
• Kjønn- og seksualitetsmangfold

Søknad sendes på e-post til post@kun.no og merkes "Masterstipend". Søknaden skal inneholde CV og en kort oppgaveskisse på ca 3 sider, som avgrenser tema og problemstilling(er) innenfor et av områdene vi har angitt. Skissen bør innenfor de tre sidene drøfte både teoretisk innramming og metodiske grep.

Søknadsfrist 1. november 2021.

Betingelser
Det vil bli utbetalt kr. 12 500,- ved inngåelse av avtale. Resterende midler utbetales når masteroppgaven er godkjent i henhold til fremlagte fremdriftsplan. De som får tildelt stipend skal ha et 14-dagers skriveopphold ved KUN i Steigen i januar/februar 2022. Det skal i tillegg utarbeides en artikkel til bruk på likestillingssenteret KUNs hjemmeside og eventuelt medieoppslag.

Ved spørsmål, kontakt Mari Wattum  eller Karin Hovde. 

Om likestillingssenteret KUN
Likestillingssenteret KUN jobber med likestilling, inkludering og ikke-diskriminering og er en brobygger mellom forsknings- og praksisfeltet. Fra våre kontorer i Steigen og på Steinkjer jobber vi både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. www.kun.no

Et utvalg masteroppgaver skrevet av tidligere stipendvinnere finner du her.

Masteroppgaven undersøker hvordan et utvalg middels-/høyt presterende gutter på videregående skole balanserer tidsbruk mellom dataspill og skolearbeid. ​

Bakgrunnen for studien er en global tendens som viser at gutter i gjennomsnitt oppnår lavere karakterer enn jenter. Samtidig ser man også at gutter gjennomsnittlig bruker mindre tid på lekser og mer tid på dataspill på fritiden. Få studier har til nå undersøkt sammenhengen mellom disse fenomenene, og da stort sett gjennom bruk av kvantitative undersøkelser. Formålet med denne oppgaven var derfor å bidra økt kvalitativ kunnskap om gutters beskrivelser av egen tidsbruk på disse to aktivitetene, og synliggjøre guttenes egne perspektiver i diskusjonen om denne typen kjønnsforskjeller.
 
På grunn av et begrenset kvalitativt forskningsgrunnlag, så jeg det som hensiktsmessig å benytte et eksplorativt og empirinært forskningsdesign. Formålet med analysen har således vært begrepsutvikling og teorigenerering fremfor teoritesting. For å belyse problemstillingen har jeg gjennomført 12 individuelle kvalitative semi-strukturerte forskningsintervju med 8 gutter og 4 mødre. 

Ved å rette fokuset mot tidsbruk har det meldt seg begrepsmessige og epistemologiske spørsmål som er velkjent fra tidsbruksundersøkelser (Wærness 2010). Funn fra studien tyder på at den allerede foreliggende gjennomsnittsforskningen ikke fanger opp komplekse variasjoner som eksempelvis multitasking, ved tradisjonell måling av tidsbruk på skolearbeid. Datamaterialet viser også at misforståelser i terminologi kan få følger når gutter svarer i spørreundersøkelser, om tidsbruk på skolearbeid.
 
Datamaterialet tyder også på at dataspill kan fungere som en hegemonisk aktivitet i guttenes fritid. Så fort guttene ikke har forpliktende aktiviteter som opptar tiden deres, vender de tilbake til datamaskinene. Til tross for at ingen av guttene i utvalget hadde konkrete regler eller tidsrammer for skolearbeid eller dataspill, har studien gjennom å intervjue både guttene og deres mødre, avdekket to aktiviteter som fungerer balanserende på den hegemoniske aktiviteten dataspill: organiserte fritidsaktiviteter og strukturerte familieaktiviteter. Informantene gav inntrykk av at disse aktivitetene fungerte mer balanserende enn regler og tidsrammer, som i større grad så ut til å skape konflikter. Datamaterialet viser tendenser til at foreldres involvering i guttenes tidsbruk kan være kjønnet. Mødrenes foreldrepraksiser i dette utvalget ser derimot ut til å være mindre klasseavhengig enn anglo-amerikansk forskningslitteratur om «mothering» tilsier.
 
Det viste seg å være store variasjoner i hvordan guttene balanserte fritiden mellom skolearbeid og dataspill. Til tross for et lite utvalg avdekket de individuelle dybdeintervjuene tre ulike balansetyper: Den balanserte spilleren, den tilfredse spilleren, den ambivalente spilleren. Typologien bidrar til å nyansere bildet av hvordan guttene balanserer de to ulike aktivitetene på fritiden. 
 
Spillverdenen, og da særlig plattformen Discord, ble beskrevet av samtlige informanter som en svært sosial arena. Gjennom sammenligninger mellom guttene og mødrenes intervjumateriale har studien funnet at det eksisterer en kontinuitet mellom sosialiseringen som skjer i guttenes virtuelle verden og i mødrenes beskrivelser av egen ungdomstid. Kontinuiteten kommer til syne gjennom sosiale nettverk forankret i tradisjonelle, kontekstuelle institusjoner, men også i form av frihetsfølelsen og former for sosialisering. 
 
Ved å se informantenes beskrivelser i lys av kjønnede strukturer fremkom det at guttenes digitale sosiale arena var svært kjønnssegregert. Gjennom maskulin grensesetting holdes jenter ute fra de digitale gutterommene. Det viste seg at gutter har en garantert overordnet plass i spillverdenens hierarki og dermed blir kontrasten stor mellom toppen i den virtuelle verden og til bunnen av skolestatistikken i den fysiske verden. Til tross for dette eksisterte det en underliggende «ubekymret letthet» tilknyttet skolearbeidet hos guttene, som kan ses i sammenheng med kjønnede strukturer innen utdanning og arbeid. Studien viser hvordan både informantene og deres mødre internaliserer samfunnets kjønnede strukturer, og rettferdiggjør lite bruk av tid på skolearbeid. I kampen om tidsbruk vinner den maskuline spillverden overlegent over det feminine skolearbeidet.

Last ned masteroppgaven i sin helhet her

KUN lyser ut inntil to masterstipender på NOK 25.000,- til studenter som ønsker å skrive masteroppgave i et likestillingsperspektiv
 
Vi vektlegger kunnskapsutvikling for å skape mer likestilling og mer inkludering, vi ønsker derfor masteroppgaver innenfor ett av følgende områder:

• Barn og unges oppvekstvilkår
• Likestilling i arbeidslivet
• Vern mot vold og overgrep
• Likestilling i regional utvikling

Søknad sendes på e-post til post@kun.no og merkes med "Masterstipend". Søknaden skal inneholde en CV, og en kort oppgave-skisse på ca. 3 sider, som avgrenser tema og problemstilling(er) innenfor et av områdene vi har angitt. Skissen bør innenfor de tre sidene både drøfte teoretisk innramming og metodiske grep.

Søknadsfrist 1. november 2020.

Betingelser
Det vil bli utbetalt kr. 12 500,- ved inngåelse av avtale. Resterende midler vil bli utbetalt når masteroppgaven er godkjent i henhold til fremlagte fremdriftsplan. De som får tildelt stipend skal ha et 14-dagers skriveopphold ved KUN i Steigen i januar/februar 2020. Det skal i tillegg utarbeides en artikkel til bruk på KUN sin hjemmeside og evt. som medieoppslag.

Ved spørsmål, kontakt Mari Wattum mari.wattum@kun.no eller Karin Hovde karin.hovde@kun.no. 

Om KUN
KUN jobber med likestilling, inkludering og ikke-diskriminering og er en brobygger mellom forsknings- og praksisfeltet. Fra våre kontorer i Steigen og på Steinkjer jobber vi både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. www.kun.no

Et utvalg masteroppgaver skrevet av tidligere stipendvinnere finner du her.
​

Minela Košuta var masterstipendiat på KUN våren 2018, med et to ukers studieopphold i Steigen. Hun har nettopp blitt ferdig med graden sin i sosiologi og sosialt arbeid, ved universitetet i Agder. Tittelen på masteroppgaven er «Av og til kunne jeg ønske jeg hadde en hijab å skylde på eller noe som gjør meg synlig», og er en institusjonell etnografisk studie av sosial kontroll. Finnes her som pdf. 

Minela oppsummerer oppgaven sin slik:
 
Masteroppgaven handler om sosial kontroll, som er et gammelt sosiologisk fenomen, men som har vært mye diskutert i offentligheten i det siste. Alle mennesker er utsatt og utøver sosial kontroll, men det er når den kontrollen blir for mye for den enkelte jeg har studert. Dette har jeg gjort ved kvalitative intervjuer med mennesker som har erfaring med sosial kontroll. Jeg intervjuet syv mennesker som har erfaring med for mye sosial kontroll i ungdomstiden, slik de selv definerer det. Tre av disse har opplevd for mye kontroll i kristne menigheter, og tre har opplevd kontroll fra folk med samme landbakgrunn. I tillegg intervjuet jeg en mor som har blitt fortalt av det offentlige hjelpeapparatet at hun har utøvd for mye sosial kontroll mot barnet sitt.

Funnene i min studie viser at sosial kontroll gjøres på en mangfold av måter. Den fysiske kontrollen mine informanter har opplevd er fysisk vold, stedlig kontroll, påvirkning av utdanning og arbeid, kontroll av tid og krefter, hva folk gjør med kroppene sine og hvilke relasjoner folk inngår i. Sosial kontroll handler til syvende og sist å kontrollere at folk tenker riktig slik at de handler riktig, og alle mine informanter har også opplevd mental og emosjonell kontroll. Forestillinger om kjønn styrer også mine informanters hverdagsliv. Jenter skal være stille, lydige og hjelpe mødre med husarbeid og omsorgsarbeid. Guttene forventes å skulle bestemme og ha makt, men dette var noe mine mannlige informanter opplevde som ubehagelig og som de ikke ville ha.

Noen måter å gjøre sosial kontroll på som kommer frem i denne oppgaven er klart ulovlige i forhold til lover og regler som gjelder i Norge. I mitt materiale så har disse formene for sosial kontroll i større grad blitt fanget opp av hjelpeapparatet. Andre former for sosial kontroll som kan forstås som «oppdragelse» er imidlertid ikke så lette å se, verken for de som utsettes for den eller de som eventuelt skal definere den og gjøre noe med den. Mine informanter med innvandrerbakgrunn har blitt sett av hjelpeapparatet i mye større grad enn de informantene som har vært en del av kristne menigheter, selv om disse har vært utsatt for mye sterkere og mer alvorlig «kontroll» enn informantene med innvandrerbakgrunn. For noen måtte det et selvmordsforsøk til før hjelpeapparatet grep inn. Andre søkte hjelp, men opplevde ikke å bli forstått.​