KUN
  • Hjem
  • Dette tilbyr vi
  • Fagområder
    • Arbeidsliv >
      • Aktivitets-og redegjørelsesplikten (ARP)
      • HMX-kurs mot seksuell trakassering
    • Barn og oppvekst
    • Vold >
      • Fagdager - Vold
      • Foredrag - Sosial kontroll
    • Etnisitet og religion
    • Alder og funksjonsevne
    • Kjønns- og seksualitetsmangfold
    • Menn og maskulinitet
  • Prosjekter
  • English
  • Publikasjoner
    • Aktuelt
    • KUN i media
    • Masteroppgaver
    • Likestillingspodden
  • Om oss
    • Ansatte
    • Styret
    • Kontakt
    • Diskrimineringsgrunnlag
    • Bærekraftsmålene
  • Livestream

Aktuelt

KUN masterstipend 2022

7/12/2021

0 Comments

 
Picture
Vi har fått mange gode søknader til KUN sitt masterstipend for 2022. Vi har valgt tre av dem;

  1. Victoria Lyngstad Sveberg, masterstudent i historie ved UiO. Victoria skal skrive masteroppgave om hvordan muslimer og islam har blitt presentert og forstått i norsk avispresse siden slutten av 70-tallet.
  2. Else Høgås Mohn, masterstudent i juss ved UiO. Else skal skrive masteroppgave om prostitusjon i et likestillings- og diskrimineringsrettslig perspektiv.
  3. Omar Yousef, masterstudent ved NTNU. Omar skal skrive masteroppgave om hvordan fengselsbetjenter forstår sammenhenger mellom kriminalitet og maskulinitet og mellom omsorg og maskulinitet.

​Vi gratulerer alle de tre stipendvinnerne og ser frem til å samarbeide. Vi vil også takke alle søkere og ønsker det beste for deres akademiske karriere fremover.

Hvert år lyser vi ut masterstipend for studenter som skriver masteroppgave i et likestillingsperspektiv. Her er tidligere stipendvinnere:

2021
Emma Johanne Ingebrigtsen (NTNU)
Masteroppgave om kvinners økende interesse og engasjement i fiskerinæring

Karolin Elisabeth Moberg (UiB)
Masteroppgave om gutter, skolearbeid og dataspill

2020
Ingrid Thunem (UiT)
Masteroppgave om personer med funksjonsvariasjon og deres erfaringer i møte med hjelpeapparatet etter seksuelle overgrep

2019
Tore H. Thiesen (UiB)
Masteroppgave om Samtidens seksuelle forventninger: seksualitet, trakassering og #metoo

Julie Flikke (NTNU)
Masteroppgave om kjønnslikestilling, casestudiet av Førde kommune i Sunnfjordregionen

2018
Ida Johnsen Ingebrigtsen (NTNU)
Masteroppgave om likestilling i norsk utenriks- og utviklingspolitikk

Minela Kosuta (UiA)
Masteroppgave om sosial kontroll

2017
Aurora Terjesdatter Sørsveen (NTNU)
Masteroppgave om aldersbestemmelse av enslige mindreårige asylsøkere

Kristine Sommerset Bjartnes (NTNU)
Masteroppgave om likestilling i norsk integreringspolitikk
0 Comments

Fiskerinæring i endring?

20/9/2021

0 Comments

 
Emma Johanne Ingebrigtsen har skrevet masteroppgave om kvinners økende interesse og engasjement i fiskerinæringen. Ingebrigsten også fått tildelt likestillingssenteret KUNs stipend for dette arbeidet. Artikkelen under er skrevet av henne.
Av alle heltidsfiskere registrert i Fiskermanntallet i 2019, var 3 prosent kvinner. Tradisjonelle kjønnsrollemønstre har lenge preget arbeidsfordelingen i fiskeryrket, og disse henger fremdeles igjen.
Emma Johanne Ingebrigtsen Bilde: Privat
Emma Johanne Ingebrigtsen Bilde: Privat
Fiskerinæringen er sterkt mannsdominert, men i tidsrommet 2013 til 2019 har det skjedd en økning fra 250 til 329 registrerte kvinnelige heltidsfiskere i Fiskermanntallet. På utdanningslinjen Fiske og fangst har også andelen jenter mer enn fordoblet seg i løpet av de siste åtte årene.

Kvinnene synes å øke deltakelsen. Er næringen klar?
Det var først i 2018 at det ble innført et lovforslag som lot kvinnelige fiskere å ta pauser under svangerskapet, og i ammeperioder etter fødselen, uten å skulle miste rettighetene sine som fisker.

Lovforslaget var stort steg for likestillingen, og en etterlengtet hjelp for de berørte fiskerne.
Likevel kan ikke et slikt lovforslag alene sikre et likestilt fiskeri. Etter lite handling for en likestilt fiskerinæring og en anerkjennelse av at dette er et problem, arbeider regjeringen nå med en strategi for å bedre likestillingen i fiskeriene.

I min mastergradsstudie intervjuet jeg åtte kvinner som arbeidet i det mannsdominerte fiskeryrket, for å studere hvordan de opplevde av kjønn gjorde seg gjeldende i deres arbeid.

Alle informantene tilhørte kystfiskeflåten, hvor friheten og selvstendigheten ved å være egen sjef ombord på egen sjark ble høyt verdsatt. For å kunne oppnå denne frihetsfølelsen, var tilgangen på gode læremestre viktig.

Støttespillere var en avgjørende faktor for veien inn i yrket. Gode læremestre som la til rette for kvinnenes suksess virket også å ha en avgjørende effekt for hvilke muligheter, forventninger og framtidsutsikter kvinnene følte på. I mange eksempler var disse enten samboere som også drev som fiskere, andre kvinnelige fiskere i bygda eller eldre erfarne fiskere i nærmiljøet.

Med begrensninger og muligheter i ulike samfunn, er det viktig med et miljø som spiller på lag. Fortellingene til informantene viste nettopp hvordan samfunn og kultur er med på å spille inn-, og forklare hva det sosiale skal bestå av. I denne sammenhengen var samfunnet og kulturen rundt med på å vise at fiskeryrket passer både kvinner og menn.

Det ble tydelig at lokalsamfunnene langs kysten i Nord-Norge var en viktig driver, på lag med kvinnene.

For at informantene kunne forlate deres typiske «kvinneyrker» og bli fisker, var de avhengige av å bli tatt imot av næringen. I prosess med å bryte ut av det tradisjonelle, trengtes et støtteapparat. For disse kvinnene kom denne mottagelsen først i de siste tiår, og det var i kjente nettverk at støtten ble tydelig og hjelpsom.

Fra at de eldre kvinnene i deres barndom hadde opplevd å bli holdt unna deres jentedrøm om å eie egen båt, fikk de i nyere tid aktiv hjelp for å lykkes som fiskere. En kontekst hadde forandret seg. Mulighetene åpnet seg opp.

Fiskeriene er en bærebjelke for bosettingen og kystkulturen i Norge. Fisken står som viktigste ressurs i mange lokalsamfunn, er bærekraftig og bidrar til store verdiskapninger rundt om i landet.

Norgeskysten har store fortrinn og potensiale med nærheten som finnes til de rike fiskeressursene. Kystens fremtid er avhengig av at det finnes levedyktige lokalsamfunn, med muligheter for både kvinner og menn.

Selv om tall viser til en økende deltakelse blant kvinner, er kvinneandelen blant fiskere fortsatt svært lav. Det finnes mange kvinner som vil, og mange kvinner som kan.

Det stilles store håp til likestillingsstrategien som nå er satt i gang for å bedre likestillingen i fiskeriene. Det er flere faktorer som tyder på at både kvinner og menn er klare for en holdningsendring i næringen, blant annet kommer dette fram fra funn fra min masterstudie. Her huser spesielt lokalsamfunnene viktige inngangsdører for mer likestilt rekruttering inn i yrket. Lik så viktig er det at det finnes fram til disse inngangsdørene, enten det er gjennom konkrete strategier eller ved å utfordre det tradisjonelle tankesettet.

Last ned masteroppgaven i sin helhet her
Skrevet av Emma Johanne Ingebrigtsen
0 Comments

Masterstudent?

7/9/2021

0 Comments

 
Likestillingssenteret KUN lyser ut inntil to masterstipender på NOK 25.000,- til studenter som ønsker å skrive masteroppgave i et likestillingsperspektiv. Søknadsfrist er 1. november. 
Illustrasjonsbilde: Adobe Stock. Likestillingssenteret KUN lyser ut masterstipender til studenter som ønsker å skrive oppgave i et likestillingsperspektiv.  Bildet illustrerer en student foran en laptop.
Illustrasjonsbilde: Adobe Stock. Likestillingssenteret KUN lyser ut masterstipender til studenter som ønsker å skrive oppgave i et likestillingsperspektiv. Bildet illustrerer en student foran en laptop.
Vi vektlegger kunnskapsutvikling for å skape mer likestilling og inkludering. Vi ønsker derfor masteroppgaver innenfor ett av følgende områder:
  • Barn og unges oppvekstvilkår
  • Kjønnsdelte utdanningsvalg 
  • Likestilling i arbeidslivet og sosial bærekraft
  • Vern mot vold og overgrep
  • Rasisme og hatefulle ytringer
  • Kjønn- og seksualitetsmangfold

Søknad sendes på e-post til post@kun.no og merkes "Masterstipend". Søknaden skal inneholde CV og en kort oppgaveskisse på ca 3 sider, som avgrenser tema og problemstilling(er) innenfor et av områdene vi har angitt. Skissen bør innenfor de tre sidene drøfte både teoretisk innramming og metodiske grep.

Søknadsfrist 1. november 2021.

Betingelser
Det vil bli utbetalt kr. 12 500,- ved inngåelse av avtale. Resterende midler utbetales når masteroppgaven er godkjent i henhold til fremlagte fremdriftsplan. De som får tildelt stipend skal ha et 14-dagers skriveopphold ved KUN i Steigen i januar/februar 2022. Det skal i tillegg utarbeides en artikkel til bruk på likestillingssenteret KUNs hjemmeside og eventuelt medieoppslag.

Ved spørsmål, kontakt Mari Wattum  eller Karin Hovde. 

Om likestillingssenteret KUN
Likestillingssenteret KUN jobber med likestilling, inkludering og ikke-diskriminering og er en brobygger mellom forsknings- og praksisfeltet. Fra våre kontorer i Steigen og på Steinkjer jobber vi både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. www.kun.no

Et utvalg masteroppgaver skrevet av tidligere stipendvinnere finner du her.
0 Comments

Masteroppgave om Gutter, skolearbeid og dataspill

25/8/2021

0 Comments

 
Karolin Elisabeth Moberg har skrevet masteroppgave om Gutter, skolearbeid og dataspill. Moberg har også fått tildelt likestillingssenteret KUNs stipend for dette arbeidet. Foto: privat.
Karolin Elisabeth Moberg har skrevet masteroppgave om Gutter, skolearbeid og dataspill. Moberg har også fått tildelt likestillingssenteret KUNs stipend for dette arbeidet. Foto: privat.
Masteroppgaven undersøker hvordan et utvalg middels-/høyt presterende gutter på videregående skole balanserer tidsbruk mellom dataspill og skolearbeid. ​

Bakgrunnen for studien er en global tendens som viser at gutter i gjennomsnitt oppnår lavere karakterer enn jenter. Samtidig ser man også at gutter gjennomsnittlig bruker mindre tid på lekser og mer tid på dataspill på fritiden. Få studier har til nå undersøkt sammenhengen mellom disse fenomenene, og da stort sett gjennom bruk av kvantitative undersøkelser. Formålet med denne oppgaven var derfor å bidra økt kvalitativ kunnskap om gutters beskrivelser av egen tidsbruk på disse to aktivitetene, og synliggjøre guttenes egne perspektiver i diskusjonen om denne typen kjønnsforskjeller.
 
På grunn av et begrenset kvalitativt forskningsgrunnlag, så jeg det som hensiktsmessig å benytte et eksplorativt og empirinært forskningsdesign. Formålet med analysen har således vært begrepsutvikling og teorigenerering fremfor teoritesting. For å belyse problemstillingen har jeg gjennomført 12 individuelle kvalitative semi-strukturerte forskningsintervju med 8 gutter og 4 mødre. 

Ved å rette fokuset mot tidsbruk har det meldt seg begrepsmessige og epistemologiske spørsmål som er velkjent fra tidsbruksundersøkelser (Wærness 2010). Funn fra studien tyder på at den allerede foreliggende gjennomsnittsforskningen ikke fanger opp komplekse variasjoner som eksempelvis multitasking, ved tradisjonell måling av tidsbruk på skolearbeid. Datamaterialet viser også at misforståelser i terminologi kan få følger når gutter svarer i spørreundersøkelser, om tidsbruk på skolearbeid.
 
Datamaterialet tyder også på at dataspill kan fungere som en hegemonisk aktivitet i guttenes fritid. Så fort guttene ikke har forpliktende aktiviteter som opptar tiden deres, vender de tilbake til datamaskinene. Til tross for at ingen av guttene i utvalget hadde konkrete regler eller tidsrammer for skolearbeid eller dataspill, har studien gjennom å intervjue både guttene og deres mødre, avdekket to aktiviteter som fungerer balanserende på den hegemoniske aktiviteten dataspill: organiserte fritidsaktiviteter og strukturerte familieaktiviteter. Informantene gav inntrykk av at disse aktivitetene fungerte mer balanserende enn regler og tidsrammer, som i større grad så ut til å skape konflikter. Datamaterialet viser tendenser til at foreldres involvering i guttenes tidsbruk kan være kjønnet. Mødrenes foreldrepraksiser i dette utvalget ser derimot ut til å være mindre klasseavhengig enn anglo-amerikansk forskningslitteratur om «mothering» tilsier.
 
Det viste seg å være store variasjoner i hvordan guttene balanserte fritiden mellom skolearbeid og dataspill. Til tross for et lite utvalg avdekket de individuelle dybdeintervjuene tre ulike balansetyper: Den balanserte spilleren, den tilfredse spilleren, den ambivalente spilleren. Typologien bidrar til å nyansere bildet av hvordan guttene balanserer de to ulike aktivitetene på fritiden. 
 
Spillverdenen, og da særlig plattformen Discord, ble beskrevet av samtlige informanter som en svært sosial arena. Gjennom sammenligninger mellom guttene og mødrenes intervjumateriale har studien funnet at det eksisterer en kontinuitet mellom sosialiseringen som skjer i guttenes virtuelle verden og i mødrenes beskrivelser av egen ungdomstid. Kontinuiteten kommer til syne gjennom sosiale nettverk forankret i tradisjonelle, kontekstuelle institusjoner, men også i form av frihetsfølelsen og former for sosialisering. 
 
Ved å se informantenes beskrivelser i lys av kjønnede strukturer fremkom det at guttenes digitale sosiale arena var svært kjønnssegregert. Gjennom maskulin grensesetting holdes jenter ute fra de digitale gutterommene. Det viste seg at gutter har en garantert overordnet plass i spillverdenens hierarki og dermed blir kontrasten stor mellom toppen i den virtuelle verden og til bunnen av skolestatistikken i den fysiske verden. Til tross for dette eksisterte det en underliggende «ubekymret letthet» tilknyttet skolearbeidet hos guttene, som kan ses i sammenheng med kjønnede strukturer innen utdanning og arbeid. Studien viser hvordan både informantene og deres mødre internaliserer samfunnets kjønnede strukturer, og rettferdiggjør lite bruk av tid på skolearbeid. I kampen om tidsbruk vinner den maskuline spillverden overlegent over det feminine skolearbeidet.

Last ned masteroppgaven i sin helhet her



0 Comments

    Kategorier

    All
    Alderdom
    Arbeidsliv
    Barn Og Oppvekst
    Debatt
    Diskriminering
    Funksjonshemmede
    Helse
    Inkludering
    Kjønn
    KUN I Media
    KUNstipend
    Ledig Stilling
    Likestilling
    Mangfold
    Overgrep
    Psykisk Helse
    Rasisme
    Seksualitet
    Seksuell Trakassering
    Skjermbruk
    Vold

    RSS Feed

    Arkiv

    May 2022
    April 2022
    March 2022
    February 2022
    December 2021
    November 2021
    October 2021
    September 2021
    August 2021
    June 2021
    May 2021
    March 2021
    February 2021
    January 2021
    December 2020
    November 2020
    October 2020
    September 2020
    August 2020
    July 2020
    June 2020
    April 2020
    March 2020
    October 2019
    February 2019
    August 2018
    March 2018
    February 2018
    January 2018
    October 2017
    September 2017

Picture
KONTAKT
Tlf +47 75 77 90 50
E-post: post@kun.no
Org.nr 969 983 451
Post - og besøksadresse
KUN
Nordfoldveien 101

N-8286 Nordfold
Avdelingskontor Steinkjer
KUN​
Skolegata 22
N-7713 Steinkjer
Personvernregler
Website by V design AS
  • Hjem
  • Dette tilbyr vi
  • Fagområder
    • Arbeidsliv >
      • Aktivitets-og redegjørelsesplikten (ARP)
      • HMX-kurs mot seksuell trakassering
    • Barn og oppvekst
    • Vold >
      • Fagdager - Vold
      • Foredrag - Sosial kontroll
    • Etnisitet og religion
    • Alder og funksjonsevne
    • Kjønns- og seksualitetsmangfold
    • Menn og maskulinitet
  • Prosjekter
  • English
  • Publikasjoner
    • Aktuelt
    • KUN i media
    • Masteroppgaver
    • Likestillingspodden
  • Om oss
    • Ansatte
    • Styret
    • Kontakt
    • Diskrimineringsgrunnlag
    • Bærekraftsmålene
  • Livestream