Master om aldersbestemmelse av enslige mindreårige asylsøkere

Aurora Terjesdatter Sørsveen var masterstipendiat på KUN høsten 2017, med et to ukers studieopphold i Steigen. Hun avsluttet sin mastergrad i filosofi (Mphil in childhood studies) ved NTNU våren 2018. Hennes oppgave er en kvalitativ intervjustudie om aldersbestemmelse av enslige mindreårige asylsøkere og har tittelen  ‘The ageless’: Age-disputed unaccompanied minor asylum seekers  – caught between constructions of childhood and adulthood. Oppgaven kan leses som pdf her.

​Aurora oppsummerer oppgaven sin slik:
​Enslige mindreårige asylsøkere er en gruppe (ofte udokumenterte) unge som har fått økende oppmerksomhet av media og forskere. Stadig flere enslige mindreårige har søkt asyl i Europa de siste årene. For å finne deres ukjente alder har myndigheter intensivert bruk av aldersbestemmelse. Det gjøres for at enslige mindreårige skal motta korrekt behandling, rettigheter og omsorg. Norge benytter seg av både medisinsk og ikke-medisinsk aldersbestemmelse. De er ofte basert på røntgen av håndledd og tenner, og visuelle vurderinger av ansatte i asylmyndighetene.
 
Aldersbestemmelse er en særlig omstridt praksis. Det er derfor viktig få kunnskap om tankegangen bak denne, og hvorfor enslige mindreårige blir sett på som de gjør. Oppgaven tar utgangspunkt i forståelsen av sosial konstruksjon innenfor Childhood Studies, og interseksjonalitet. Oppgaven utforsker hvordan relevante aktører i det norske asylfeltet forstår enslige mindreårige og deres alder. Den vurderer hvordan dominerende forståelser av alder avgjør om enslige mindreårige blir ansett som barn eller voksne. Videre undersøker den hvordan utbredte diskurser om enslige mindreårige påvirker deres tilgang på juridiske rettigheter 

Oppgaven viser at enslige mindreårige blir vurdert på bakgrunn av kunnskap definert i det globale nord. Dette inkluderer blant annet fastsatte ideer om kropp, kroppsspråk, modenhet, og sosial og kulturell bakgrunn. Deres alder vurderes ofte basert på vestlige forståelser av hvordan man skal opptre, både gjennom kroppen sin og hvordan man presenterer seg selv. Man tar nødvendigvis ikke høyde for sosioøkonomisk bakgrunn, etnisitet og kjønn. Fysisk utseende tillegges mye vekt for om enslige mindreårige blir ansett som barn eller voksne.

​Et hovedfunn fra studien er at enslige mindreårige sjelden ser ut til å bli hørt innenfor asylsystemet. Selv om retten til å bli hørt er nedfelt i både barnekonvensjonen og utlendingsloven, så overskygges dette av diskursive forståelser av grupper og subjektive vurderinger som gjøres av ansatte innenfor asylmyndighetene.