|
|
|
Saken mot Atle Antonsen ble henlagt «etter bevisets stilling». Det er ingen tvil om at han sa det han sa. De kan bare ikke bevise utover enhver rimelig tvil at han var aggressiv eller brukte makt. Tvilen ligger i vitneutsagnene: Ikke alle som var til stede oppfattet situasjonen som aggressiv.
Skrevet av Marianne Gulli og Anush Khadka
Les hele innlegget her - Utrop
0 Comments
 Det er bra at ordfører i Bodø, Ida Pinnerød, viser solidaritet med fem år gamle Magnus som opplevde hets på 17. mai på grunn av sin samiske identitet. Det er også bra at ordføreren er tydelig på at rasisme og samehets ikke skal forekomme i Bodø. Det er imidlertid svært viktig at vi nå også får se at det følger handling med ordene. Kommunene er tjenesteytere, arbeidsgivere, og laveste forvaltnings- og policyorgan. De har et ansvar for at innbyggerne som lever sine liv der, skal kunne leve trygge, gode liv. Kommunene skal derfor sørge for at rasisme ikke skjer på noen av de arenaene der kommunens tjenester tilbys, som barnehager, skoler, i helsevesenet og på fritidsarenaer. De har en plikt til å tilby likeverdige tjenester til alle borgere. Forskning viser dessuten at kommunene i likhet med andre arbeidsgivere, har en jobb å gjøre for å hindre diskriminering i ansettelser, og sikre god representasjon. Både som tjenesteyter og arbeidsgiver har dermed Bodø kommune et ansvar for å sikre at ansatte har kompetanse på hva rasisme og diskriminering er, og retningslinjer for hvordan man skal håndtere slike hendelser. De fleste kommuner i Norge mener det er viktig å jobbe mot rasisme og diskriminering, men det er svært varierende hvordan det faktisk jobbes med dette. (Rambøll, 2022) Manglende kapasitet, kunnskap og kompetanse hos ansatte og politisk valgte, og holdninger blant innbyggere til mangfold, er noen av barrierene kommunene selv oppgir at de opplever i arbeidet mot rasisme og diskriminering. Dette samsvarer også med våre erfaringer. Vi har i flere år bistått kommuner i arbeidet med å forebygge diskriminering, og ser at det ofte er nødvendig med ekstra fokus på disse oppgavene for å oppnå resultater. Undersøkelsen viser i tillegg at kommunene oppgir særligstor usikkerhet rundt forebygging og bekjempelse av rasisme og diskriminering knyttet til samer og nasjonale minoriteter.
Dette debattinnlegg er publisert på Avisa Nordland 21.05.2022. Les hele innlegget her.  Trykk på bildet å lese hele artikkelen. Minoritetsnorske gutter og menn opplever ofte negative forventninger i kombinasjon med krav om å ta seg sammen. Resultatet kan bli en tristhet, redsel og ensomhet som aldri blir synlig for de som er satt til å hjelpe. Mange minoritetsnorske gutter får ikke den støtten de trenger, verken hjemme eller på skolen. Det kan være unge menn som er utagerende, har utfordringer med rus, slåss mye og sliter med konsentrasjonen, kommer for sent, plager andre på skolen, har dårlig kontakt med lærere og andre voksne eller oppleves som respektløse og vanskelige å bygge tillit til. Men vi må huske at de også er mye mer enn dette. Følgende sitater er fra en av fagarbeiderne som uttaler seg i rapporten Invadert og forlatt (2021): «Disse guttene sliter veldig med troen på seg selv. Og det kommer dessverre mye ifra skolen, fordi verdien til en elev blir satt på karakterer. Og dette her er gutter som gjerne ikke får mye hjelp hjemmefra med skolearbeidet. Det er ikke status i miljøet de er i å være god på skolen. Og når de ikke gjerne vet hvordan de legger inn innsatsen selv, og lærerne til slutt ikke orker å legge inn innsatsen hos dem, for det krever mer å se disse guttene.» Gjennom artikkelen skal vi trekke frem noen av hovedfunnene fra rapporten, med vekt på de unge mennenes møter med ansatte i skole og hjelpeapparat.
Les hele artikkelen publisert på Bedre Skole, Tidsskrift for lærere og skoleledere, 2/2022, s.24 Innledningsvis vil vi påpeke at det er positivt og viktig at regjeringen ønsker å prioritere arbeid mot rasisme, og vektlegger betydningen av å lytte til stemmer ulike steder i landet ved å dra på innspillsturné. Likestillingssenteret KUN jobber med alle diskrimineringsgrunnlag for å fremme økt likestilling i samfunnet. Vi har lang erfaring med å være brobygger mellom forsknings- og praksisfeltet, og benytter ulike metoder for å skape et bredere mangfold i samfunnet. Vi bidrar til at stemmer som vanligvis ikke er en del av likestillings- og mangfoldsdebatten blir styrket og synliggjort.
Departementet har bedt om å få særlig innspill på diskriminering på vei inn i og gjennom arbeidslivet, men også rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion som rammer ungdommers deltakelse på ulike samfunnsarenaer. Rasisme, diskriminering, hatkriminalitet, muslimhat og samehets dekker et bredt spekter av opplevelser. Det spenner fra det klart straffbare til det som er innenfor det lovlige, men som likevel kan ha store konsekvenser for individer og grupper. En fellesnevner er likevel at det mangler tilbud der man kan få hjelp. Det eksisterende tilbudet ikke er ikke tilstrekkelig. Mangel på lavterskeltilbud ved opplevd rasisme beskrives som et stort savn. Det finnes noe kompetanse, kapasitet og prioritering av arbeid mot rasisme og diskriminering, kanskje særlig i Oslo-området, men vi ser en stor mangel i resten av landet, særlig i Nord-Norge og distrikts-Norge ellers. Alle innbyggere i Norge bør få likeverdige tilbud uavhengig av hvor de bor.
Personer med samisk, etnisk eller religiøs minoritetsbakgrunn forteller at deres erfaringer bagatelliseres eller bortforklares. Det er manglende forståelse i samfunnet på at rasisme og diskriminering faktisk forekommer. I arbeidslivet gjelder dette gjelder i forhold til forbigåelse ved stillingsopprykk, hatefulle ytringer, holdninger på arbeidsplassen og erfaringer med rasisme fra kollegaer og brukere. Det er stort behov for kompetanse. Ungdommer møter rasisme på skole, i fritidstilbud, i det offentlige rom og på sosiale media. Ungdomstiden er i utgangspunktet en sårbar prosess for mange, og det å oppleve rasisme kan bidra til en sterk opplevelse av å være alene, og å ikke høre til, at det er noe feil ved en selv. I saker der elever sier fra om rasisme, løses ofte konflikten som en konflikt med likeverdige parter. Et av tiltakene som da settes inn kan være at alle skal lære mer om ulike kulturer og eller trosretninger, og eleven som er utsatt for mobbingen blir satt som representanter for deres kultur, tro og identitet. Det legger ofte bør til byrden og skaper minoritetsstress. Det er dermed behov for å øke kompetanse hos dem som jobber med barn og unge, særlig på skolene, om hva rasisme er, hvordan det kan bidra til minoritetsstress, og hvordan både individer og omgivelser kan håndtere dette. En tydelig tilbakemelding vi får i samtlige av våre prosjekter er også at medias negative vinkling av minoriteter og urbefolkning, og lite moderering av kommentarfeltet og innlegg, bidrar til normalisering av å omtale minoriteter på negativ og nedlatende måte. Vi ønsker på bakgrunn av dette å gi følgende innspill til tiltak:
 Vi søker informanter! Er du norsk rom? Da vil vi gjerne snakke med deg.
Likestillingssenteret KUN gjør en undersøkelse om hvordan det er å være norsk rom i Norge i dag. Vi vil gjerne høre mer om romers livssituasjon, opplevelser med diskriminering, og tilgang til utdanning, arbeid og helsetjenester i Norge. Intervjuet kan gjøres enten ansikt-til-ansikt, per telefon eller digitalt. Intervjuer ansikt-til-ansikt kan gjøres hos Romano kher eller et annet sted som passer for deg. Du vil være helt anonym og ingen andre behøver å vite at du deltar i prosjektet. Intervjuer kan gjøres på norsk eller engelsk. Prosjektet er finansiert av EØS-midlene. Vil du vite mer om prosjektet eller kan du tenke deg å bli intervjuet, ta gjerne kontakt med:
 Diskriminering betyr at man ikke får like muligheter og rettigheter på grunn av for eksempel sin religion. Vi ønsker å snakke med muslimer i hele landet for å få mer kunnskap om hva slags diskriminering muslimer er utsatte for i Norge i dag og hvilke konsekvenser det har for de av oss som er muslimer og for samfunnet.
Er du muslim og har opplevd diskriminering? Da vil vi gjerne snakke med deg Vi er interessert i alle typer erfaringer: fra blikk, kommentarer og at man ikke blir lyttet til, til erfaringer med hat og vold. Du kan fortelle oss om både store og små hendelser, noe som skjedde en gang eller som du har opplevd flere ganger. Kriterier for å være med i studien er:
Intervjuer kan gjøres på norsk, engelsk, arabisk, bosnisk eller russisk. Vi kan også ordne tolking ved behov. Prosjektet er finansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og utføres av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og likestillingssenteret KUN. Vil du vite mer om prosjektet eller bidra til intervju så kan du ta kontakt med Vibeke Moe Prosjektleder og forsker vibeke.moe@hlsenteret.no 932 65 053 Minela Kosuta Forsker vibeke.moe@hlsenteret.no 469 57 901  Nyhetssak om «Invadert og forlatt» ble en av ti mest leste sakene på Kilden kjønnsforsking.no i 2021. «Invadert og forlatt» rapporten skrevet av våre rådgivere Minela Košuta og Marianne Guili ser på hvilke begrensninger av livet unge minoritetsnorske menn opplever, og hvordan det påvirker deres psykiske helse. Det er første rapporten som ser på menns erfaringer i sammenheng med deres psykiske helse og den bygger på intervjuer med ti unge menn. Rapporten viser hvordan informantene opplever sammensatte prosesser av forventninger, press og vold som utspiller seg i interaksjon mellom enkeltpersoner, familiene og storsamfunnet. Hovedpoeng
Rapporten er gitt ut av likestillingssenteret KUN og Mental Helse Ungdom (MHU), med støtte fra Stiftelsen Dam.
 Bydelsmødre Norge og KUN feirer at tre år med prosjektsamarbeid er over med jubileumswebinar. De siste tre årene har Bydelsmødre samarbeidet med likestillingssenteret KUN for å se på hvordan bydelsmødremetodikken kan tilpasses midre distriktskommuner.
Vi har jobbet med å finne gode metoder som passer mindre steder og kan nå feire at kommunene Kvam, Levanger og Grong er de første kommunene utenfor Oslo som har egne bydelsmødreforeninger! I jubileumswebinaret kan du høre med om hva bydelsmødre er og hva vi har gjort i prosjektet. Bydelsmødre er primært kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn, som gjør en frivillig innsats i lokalområdet for å støtte kvinner, som ofte er isolerte og som det etablerte systemet kan ha vanskeligheter med å nå. Bydelsmødre er utvalgte kvinner, med stort nettverk, som kan flere språk og som brenner for å skape en forskjell i andre kvinner og deres familiers liv. De går gjennom et omfattende opplæringsprogram om temaer som familie, helse og samfunn. Etter fullført opplæring går de ut som synlige og trygge brobyggere mellom det offentlige og sine lokal samfunn.  Siden 2019 har Bydelsmødre samarbeidet med Likestillingssenteret KUN og tre pilotkommuner om å utvikle "Bydelsmødre i Bygde-Norge". Sammen med pilotkommunene Kvam-, Levanger og Grong kommune har vi jobbet med å tilpasse Bydelsmødre-konseptet til distriktskommuner. Bydelsmødre er primært kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn, som gjør en frivillig innsats i lokalområdet for å støtte kvinner, som ofte er isolerte og som det etablerte systemet kan ha vanskeligheter med å nå. Bydelsmødre er utvalgte kvinner, med stort nettverk, som kan flere språk og som brenner for å skape en forskjell i andre kvinner og deres familiers liv. De går gjennom et omfattende opplæringsprogram om temaer som familie, helse og samfunn. Etter fullført opplæring går de ut som synlige og trygge brobyggere mellom det offentlige og sine lokal samfunn. Vi ser allerede gode effekter av arbeidet med å starte opp Bydelsmødreforeninger utenfor Oslo og våre erfaringer ønsker vi å dele med dere på webinaret vi arrangerer 25. november kl. 17:00 - 18:00. Program
17:00- Velkommen v/Nasreen Begum (organisasjonsleder Bydelsmødre Norge) 17:10- Bydelsmødre til bygde-Norge kort fortalt 17:20- Bydelsmødrene forteller 17:40- Kommunene dele av sine erfaringer 18:00- Takk for i dag! Vel møtt! |
Fagområder
All
Arkiv
February 2023
|
RSS Feed