Les den saken publisert på Utrop her. 

Lytt til seniorrådgiver Ingjerd Hansen på Ettermiddagsending fra NRK Troms og Finnmark her.

Opptaket fra rapportlansering

Oppsummering av sentrale funn

• Undersøkelsen viser at ulike former for diskrimineringserfaringer skaper en grunnleggende opplevelse av å bli ekskludert fra et norsk «vi». Det er variasjoner i erfaringene når det kommer til omfang og alvorlighetsgrad av diskriminering. Noen dreier seg om direkte diskriminering og hets, andre om sosial ekskludering eller møter med stereotypiske forestillinger.
• Spørreundersøkelsen fra 2022 viser at møter med negative holdninger er en utbredt erfaring blant muslimer i Norge. 43 prosent av respondentene har opplevd en følelse av ikke å høre til i det norske samfunnet «ofte» eller «noen ganger» i løpet av de siste 12 månedene, og 33 prosent svarer at de noen ganger skjuler sin religiøse identitet av frykt for negative holdninger. Utdypende analyser av respondentenes egne beskrivelser i åpne svaralternativ, der respondentene kunne skrive fritt, viser at ekskludering fra det norske fellesskapet utgjør et grunnmotiv i negative erfaringer blant muslimer.
• Det kvalitative materiale gir innsikt i ulike typer diskrimineringserfaringer og hvor de har funnet sted, hvordan de oppleves og hvilke konsekvenser disse erfaringene har fått. Arbeidslivet trekkes frem gjennomgående som en arena der mange har opplevd diskriminering. Beskrivelsene spenner fra ansettelsesprosesser, opplevelser av å bli forbigått i interne opprykk, møter med fordommer, hets fra kunder og klienter, til fordomsfulle kommentarer fra kolleger. Rapporten viser at dette kan indikerer mangelfulle rutiner både for å håndtere diskrimineringserfaringer internt på arbeidsplassen, og for å støtte opp om arbeidstakere som utsettes for negative holdninger i møte med publikum eller klienter.
• Det offentlige rom (kollektivtransport, butikklokaler, gatebilde og lignende) trekkes også frem som en sentral arena hvor diskriminering forekommer. I den kvantitative undersøkelsen oppgir 25 prosent av de spurte at de har opplevd trakassering de siste 12 månedene.
• Et tredje område er skole og utdanning hvor det rapporteres om et bredt spekter av negative erfaringer, fra trakassering fra medelever til opplevelser av læreres ignoranse eller direkte antagonisme overfor islam. I forbindelse med utdanningssektoren som arena vises det samtidig også til positive opplevelser av å bli møtt som en ressurs.
• I spørreundersøkelsen i 2022 oppga 21 prosent at de hadde erfaringer med diskriminering i møte med offentlige institusjoner på bakgrunn av sin religiøse identitet, en økning fra 15 prosent i 2017. Yngre opplever dette i sterkere grad enn eldre.
• Undersøkelsen finner også at mediene oppleves som en kilde til negative forestillinger om muslimer. Det kvantitative materialet fra 2022 viser at 83 prosent svarer at de mener islam «ofte» eller «noen ganger» fremstilles fordomsfullt i mediene. I de åpne svaralternativene om årsak til negative holdninger, pekes det ofte på mediene som hovedårsak.
• De erfaringsbaserte fortellingene beskriver en utsatthet for diskriminering knyttet til synlighet, og særlig gjelder dette bruk av hijab og det å ha et muslimsk navn i forbindelse med jobbsøknader. Det å ha mørk hud eller skjegg ble også nevnt som former for synlighet som gjorde muslimer utsatt.
• Informanter beskriver at det er en psykisk belastning å oppleve diskriminering. Et grunnmotiv i erfaringsfortellingene er situasjoner som «forbigås i stillhet», med referanse til informantenes egne manglende motsvar og til eventuelle vitners. Hvordan en erfaring håndteres, påvirker hvordan den internaliseres, og dermed hva slags konsekvenser den har.
• Flere informanter oppga også at de «jobber hardere og smiler mer» som en strategi for å unngå mulig ekskludering. Beskrivelser av å yte ekstra er tydelig i materialet og indikerer at bevisstheten om at fordommer mot muslimer er utbredt, i seg selv kan virke inn på opplevelser av egen muslimsk identitet. For noen av informantene, var sosial tilbaketrekking en konsekvens av diskrimineringserfaringer, for eksempel ved å slutte å gå på fester, unngikk visse diskusjoner på jobb eller holdt seg til egne miljøer.
• Det er eksempler i materialet på mistillit til norske institusjoner, men dette er ikke et fremtredende trekk. I større grad er det flere som sier de har mistet tillit til sjefer eller mellomledere, eller er skeptiske til medienes troverdighet, på bakgrunn av sine opplevelser.

Medieomtaler om rapporten

• ​Aftenposten - ​Fire av ti muslimer har følt at de ikke hører til i det norske samfunnet, ifølge rapport​
• NRK Radio EKKO - Vanskelig å være synlig muslim i Norge
• NRK Radio Dagens - Rapport om muslimer i Norge
• ​Utrop -Én av tre har skjult sin muslimske identitet i frykt
• Nettavisen - Nesten halvparten av muslimer i Norge opplever å ikke høre til i det norske samfunnet

Saken mot Atle Antonsen ble henlagt «etter bevisets stilling». Det er ingen tvil om at han sa det han sa. De kan bare ikke bevise utover enhver rimelig tvil at han var aggressiv eller brukte makt. Tvilen ligger i vitneutsagnene: Ikke alle som var til stede oppfattet situasjonen som aggressiv.

Skrevet av Marianne Gulli og Anush Khadka

Les hele innlegget her - Utrop

Det er bra at ordfører i Bodø, Ida Pinnerød, viser solidaritet med fem år gamle Magnus som opplevde hets på 17. mai på grunn av sin samiske identitet. Det er også bra at ordføreren er tydelig på at rasisme og samehets ikke skal forekomme i Bodø. Det er imidlertid svært viktig at vi nå også får se at det følger handling med ordene.

Kommunene er tjenesteytere, arbeidsgivere, og laveste forvaltnings- og policyorgan. De har et ansvar for at innbyggerne som lever sine liv der, skal kunne leve trygge, gode liv. Kommunene skal derfor sørge for at rasisme ikke skjer på noen av de arenaene der kommunens tjenester tilbys, som barnehager, skoler, i helsevesenet og på fritidsarenaer. De har en plikt til å tilby likeverdige tjenester til alle borgere. Forskning viser dessuten at kommunene i likhet med andre arbeidsgivere, har en jobb å gjøre for å hindre diskriminering i ansettelser, og sikre god representasjon. Både som tjenesteyter og arbeidsgiver har dermed Bodø kommune et ansvar for å sikre at ansatte har kompetanse på hva rasisme og diskriminering er, og retningslinjer for hvordan man skal håndtere slike hendelser.