|
«Forsoning skjer i relasjon til noen andre, og der oppfatter jeg at det enda er en stor jobb å gjøre».
Det er historier om barn som staten skilte fra foreldrene utelukkende på bakgrunn av deres etnisitet. Det er vår nære historie. Kommisjonen har nå lagt frem sin rapport, og det er som ventet sterk lesing. Det er historier om alvorlige overgrep, og en norsk stat som i mange år gjorde sitt ytterste for å slette alle spor av samisk, kvensk, norsk-finsk og skogfinsk kultur. Det er historier om mennesker som mistet mulighet til å lære sitt språk, om språk som er blitt borte, og om landområder som ble fratatt med makt. Det er historier om barn som staten skilte fra foreldrene utelukkende på bakgrunn av deres etnisitet. Det er vår nære historie. Så nær at det fremdeles er mange nålevende norske borgere som har dette som en sentral del av sin oppveksthistorie enten fordi de opplevde det selv, eller fordi dette rammet deres foreldre. Det er beretningen om dagens konsekvenser av en historie der målet var å presse minoriteters historie inn i et norsk narrativ, der hets og rasisme var ønsket politikk, der assimilering var et honnørord.
Les kronikken i sin helhet i Avisa Nordland skrevet av Ingjerd Hansen, nestleder, likestillingssenteret KUN
0 Comments
Les den saken publisert på Utrop her. Lytt til seniorrådgiver Ingjerd Hansen på Ettermiddagsending fra NRK Troms og Finnmark her.
Opptaket fra rapportlansering
Oppsummering av sentrale funn
Medieomtaler om rapporten
Saken mot Atle Antonsen ble henlagt «etter bevisets stilling». Det er ingen tvil om at han sa det han sa. De kan bare ikke bevise utover enhver rimelig tvil at han var aggressiv eller brukte makt. Tvilen ligger i vitneutsagnene: Ikke alle som var til stede oppfattet situasjonen som aggressiv.
Skrevet av Marianne Gulli og Anush Khadka
Les hele innlegget her - Utrop
Det er bra at ordfører i Bodø, Ida Pinnerød, viser solidaritet med fem år gamle Magnus som opplevde hets på 17. mai på grunn av sin samiske identitet. Det er også bra at ordføreren er tydelig på at rasisme og samehets ikke skal forekomme i Bodø. Det er imidlertid svært viktig at vi nå også får se at det følger handling med ordene. Kommunene er tjenesteytere, arbeidsgivere, og laveste forvaltnings- og policyorgan. De har et ansvar for at innbyggerne som lever sine liv der, skal kunne leve trygge, gode liv. Kommunene skal derfor sørge for at rasisme ikke skjer på noen av de arenaene der kommunens tjenester tilbys, som barnehager, skoler, i helsevesenet og på fritidsarenaer. De har en plikt til å tilby likeverdige tjenester til alle borgere. Forskning viser dessuten at kommunene i likhet med andre arbeidsgivere, har en jobb å gjøre for å hindre diskriminering i ansettelser, og sikre god representasjon. Både som tjenesteyter og arbeidsgiver har dermed Bodø kommune et ansvar for å sikre at ansatte har kompetanse på hva rasisme og diskriminering er, og retningslinjer for hvordan man skal håndtere slike hendelser. De fleste kommuner i Norge mener det er viktig å jobbe mot rasisme og diskriminering, men det er svært varierende hvordan det faktisk jobbes med dette. (Rambøll, 2022) Manglende kapasitet, kunnskap og kompetanse hos ansatte og politisk valgte, og holdninger blant innbyggere til mangfold, er noen av barrierene kommunene selv oppgir at de opplever i arbeidet mot rasisme og diskriminering. Dette samsvarer også med våre erfaringer. Vi har i flere år bistått kommuner i arbeidet med å forebygge diskriminering, og ser at det ofte er nødvendig med ekstra fokus på disse oppgavene for å oppnå resultater. Undersøkelsen viser i tillegg at kommunene oppgir særligstor usikkerhet rundt forebygging og bekjempelse av rasisme og diskriminering knyttet til samer og nasjonale minoriteter.
Dette debattinnlegg er publisert på Avisa Nordland 21.05.2022. Les hele innlegget her. |
|