Masteroppgaven undersøker hvordan et utvalg middels-/høyt presterende gutter på videregående skole balanserer tidsbruk mellom dataspill og skolearbeid. ​

Bakgrunnen for studien er en global tendens som viser at gutter i gjennomsnitt oppnår lavere karakterer enn jenter. Samtidig ser man også at gutter gjennomsnittlig bruker mindre tid på lekser og mer tid på dataspill på fritiden. Få studier har til nå undersøkt sammenhengen mellom disse fenomenene, og da stort sett gjennom bruk av kvantitative undersøkelser. Formålet med denne oppgaven var derfor å bidra økt kvalitativ kunnskap om gutters beskrivelser av egen tidsbruk på disse to aktivitetene, og synliggjøre guttenes egne perspektiver i diskusjonen om denne typen kjønnsforskjeller.
 
På grunn av et begrenset kvalitativt forskningsgrunnlag, så jeg det som hensiktsmessig å benytte et eksplorativt og empirinært forskningsdesign. Formålet med analysen har således vært begrepsutvikling og teorigenerering fremfor teoritesting. For å belyse problemstillingen har jeg gjennomført 12 individuelle kvalitative semi-strukturerte forskningsintervju med 8 gutter og 4 mødre. 

Ved å rette fokuset mot tidsbruk har det meldt seg begrepsmessige og epistemologiske spørsmål som er velkjent fra tidsbruksundersøkelser (Wærness 2010). Funn fra studien tyder på at den allerede foreliggende gjennomsnittsforskningen ikke fanger opp komplekse variasjoner som eksempelvis multitasking, ved tradisjonell måling av tidsbruk på skolearbeid. Datamaterialet viser også at misforståelser i terminologi kan få følger når gutter svarer i spørreundersøkelser, om tidsbruk på skolearbeid.
 
Datamaterialet tyder også på at dataspill kan fungere som en hegemonisk aktivitet i guttenes fritid. Så fort guttene ikke har forpliktende aktiviteter som opptar tiden deres, vender de tilbake til datamaskinene. Til tross for at ingen av guttene i utvalget hadde konkrete regler eller tidsrammer for skolearbeid eller dataspill, har studien gjennom å intervjue både guttene og deres mødre, avdekket to aktiviteter som fungerer balanserende på den hegemoniske aktiviteten dataspill: organiserte fritidsaktiviteter og strukturerte familieaktiviteter. Informantene gav inntrykk av at disse aktivitetene fungerte mer balanserende enn regler og tidsrammer, som i større grad så ut til å skape konflikter. Datamaterialet viser tendenser til at foreldres involvering i guttenes tidsbruk kan være kjønnet. Mødrenes foreldrepraksiser i dette utvalget ser derimot ut til å være mindre klasseavhengig enn anglo-amerikansk forskningslitteratur om «mothering» tilsier.
 
Det viste seg å være store variasjoner i hvordan guttene balanserte fritiden mellom skolearbeid og dataspill. Til tross for et lite utvalg avdekket de individuelle dybdeintervjuene tre ulike balansetyper: Den balanserte spilleren, den tilfredse spilleren, den ambivalente spilleren. Typologien bidrar til å nyansere bildet av hvordan guttene balanserer de to ulike aktivitetene på fritiden. 
 
Spillverdenen, og da særlig plattformen Discord, ble beskrevet av samtlige informanter som en svært sosial arena. Gjennom sammenligninger mellom guttene og mødrenes intervjumateriale har studien funnet at det eksisterer en kontinuitet mellom sosialiseringen som skjer i guttenes virtuelle verden og i mødrenes beskrivelser av egen ungdomstid. Kontinuiteten kommer til syne gjennom sosiale nettverk forankret i tradisjonelle, kontekstuelle institusjoner, men også i form av frihetsfølelsen og former for sosialisering. 
 
Ved å se informantenes beskrivelser i lys av kjønnede strukturer fremkom det at guttenes digitale sosiale arena var svært kjønnssegregert. Gjennom maskulin grensesetting holdes jenter ute fra de digitale gutterommene. Det viste seg at gutter har en garantert overordnet plass i spillverdenens hierarki og dermed blir kontrasten stor mellom toppen i den virtuelle verden og til bunnen av skolestatistikken i den fysiske verden. Til tross for dette eksisterte det en underliggende «ubekymret letthet» tilknyttet skolearbeidet hos guttene, som kan ses i sammenheng med kjønnede strukturer innen utdanning og arbeid. Studien viser hvordan både informantene og deres mødre internaliserer samfunnets kjønnede strukturer, og rettferdiggjør lite bruk av tid på skolearbeid. I kampen om tidsbruk vinner den maskuline spillverden overlegent over det feminine skolearbeidet.

Last ned masteroppgaven i sin helhet her

Likestillingssenteret KUN og Mental Helse Ungdom lanserer i dag en rapport om begrensningser av unge minoritetsnorske menn og konsekvenser for deres psykiske helse. 

Sosial kontroll har vært et hyppig debattert tema de siste årene, men det vi vet om sosial kontroll blant både menn og kvinner er primært gjennom fortellingene til unge kvinner.  Fordi det finnes lite forskning på menn og gutter så mangler vi språk for det de går gjennom, og det gjør at vi ikke fanger opp hva som skjer 
I rapporten "Invadert og forlatt" ønsker vi å bringe frem stemmene og perspektivene til unge minoritetsnorske menn. Vi bygger på et rikt datamateriale: unge menn har delt positive og mer utfordrende livssituasjoner, og deres erfaring med ulike former for kontroll og press, både i familien, i nærmiljøet og i storsamfunnet.
​Les rapporten her: Invadert og forlatt- Sosial kontroll og psykisk helse blant unge minoritetsmenn.

Skeive er like voldsutsatt som andre, men oppsøker hjelpetjenester i mindre grad. Barrierer for å oppsøke hjelp kan skyldes tidligere negative erfaringer med hjelpeapparet, minoritetsstress, eller myter om kjønn, seksualitet og vold.

 Dette webinaret er beregnet på deg som jobber med voldsutsatte og gir en innføring i forskning på temaet, samt praktiske tips for å sikre inkluderende og likeverdige tjenester til alle voldsutsatte.  

Innledere er Carolina Øverlien fra NKVTS, Elisabeth Stubberud fra NTNU, Nanna Klingenberg fra Rosa kompetanse, Turid Saursaunet, Esra Ummak fra UiO. Vi vil også ha en panelsamtale om hvordan sikre en god praksis som ivaretar alle voldsutsatte, med erfaringer fra praksisfeltet. 

Program:
12.30   Velkommen 
12. 40  Hva sier forskningen om vold i nære relasjoner og LHTBI og voldsutsatthet blant doble minoriteter?
Carolina Øverlien, NKVTS
Elisabeth Stubberud, NTNU
Esra Ummak, UiO
13. 20   Pause
13.30   Likeverdige tjenester 
Rosa kompetanse v/ Nanna Klingenberg
Turid Saursaunet, sykepleier og utvikler av e-læringsverktøy om likeverdige helsetjenester for transpersoner
14.00   Panelsamtale: hvordan sikre en god praksis som ivaretar alle voldsutsatte?
14.30   Slutt

Om innlederne:

Carolina Øverlien er forskningsleder ved NKVTS. Carolina Øverlien er forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hun publiserte nylig artikkelen «Young People’s Experiences of Violence and Abuse in Same-sex Relationships: Understandings and Challenges» i Nordic Journal of Social Research.
Elisabeth Stubberud er førsteamanuensis ved institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Hun er medforfatter i en fersk rapport som en del av en landsdekkende undersøkelse av levekår blant skeive, (seksuell_orientering_kjonnsmangfold_og_levekar_resultater_fra_sporreundersokelsen_2020.pdf (bufdir.no) og vil presentere sine funn om voldsutsatthet blant skeive med innvandrerbakgrunn, basert på et kapittel fra antologien “Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge”, som kom ut i 2020
Esra Ummak er gjesteforsker ved psykologisk fakultet ved UiO, hvor hen jobber med vold i nære relasjoner og LHBTI, sosial identitet, psykisk helse og interseksjonalitet.
Nanna Klingenberg er tiltaksleder i Rosa kompetanse helse og sosial, som tilbyr kurs for helsevesenet om normer, kjønn, identitet og en inkluderende praksis. Klingenberg er utdannet sosionom og spesialist i sexologisk rådgiving.
Turid Saursaunet er utdannet sykepleier og skrev sin bachelor om sykepleie i møte med transpersoner.  Hun har sammen med KUN utviklet et nettkurs om likeverdige helsetjenester for transpersoner. 
 
Du kan lese mer om vold i nære relasjoner og LHBTI i vår veileder (Skeiv og voldsutsatt? - KUN), som er finansiert av Bufdir og ble lansert i mars i år. 

Meld deg på her, vi sender deg lenke til webinaret noen dager i forkant.

Ønsker du mer informasjon om veilederen eller webinaret, kontakt Marte Taylor Bye .