Da vår datter var fire år var gul hennes yndlingsfarge, og hun hadde så inderlig lyst på et par gule sko. Vi trålet skobutikkene i nærheten av oss, men gule sko var ikke å oppdrive. Derimot var det hyllemeter på hyllemeter med blå og rosa sko.
​
Senere fikk vi en sønn som elsket kjoler. De beste var de som hadde bra snurr på skjørtet og han lette etter kjoler med dinosaurer eller biler på. Det var heller ikke å oppspore i klesbutikkene. Den kjønnede delingen av barneklær gjør det å finne en kjole med biler på eller en finskjorte med enhjørninger like umulig som å finne skatten ved enden av regnbuen.

Det er ikke bare farger og trykk som skiller jente- og gutteklær. Det er også en forskjell i størrelse og hvilke stoffer som brukes. Jenteklær er smalere og ofte litt kortere enn gutteklær, og ofte er de også laget av tynnere og mer delikate stoffer. Gutteklær er gjerne og laget av bomull, dongeri og mer hardføre stoffer. Dette påvirker foreldrenes tilbakemelding til barna; jenter med lyse tynne stoffer får oftere høre at de må være forsiktige så de ikke søler på seg eller ødelegger klærne. Dette sammen med det faktum at jenteklærne er trangere å bevege seg i bidrar til å begrense jenters kroppslige utfoldelse. At guttene får tilbud om mørke farger, biler og monstre begrenser også guttenes muligheter til å pynte seg på andre måter. De blir forberedt på en framtid med mørke dresser.

Dette er et debattinnlegget skrevet av vår seniorrådgiver Linn Bylund som var publisert på Adresseavisen 26.09.2022. Les hele debattinnlegget her.

– Vi må tilby barna et trygt og åpent rom å utforske i. Da får man tryggere barn som tar friere valg, mener Mari Aarbakke som er seniorrådgiver ved likestillingssenteret KUN.

​– Strenge kjønnsnormer begrenser barnas opplevelser, de gjør at barna bare får tilgang på «halve» verden, sa Aarbakke i sitt innlegg under konferansen Likestilte barn lærer mest! i regi av KUN.
Hun var på konferansen blant annet for å fortelle om Erasmus+-prosjektet «Fair Play».

I prosjektet, som startet opp i 2019, har KUN samarbeidet med likestillingsorganisasjoner i Estland og Tsjekkia. Målet har vært å utvikle støttemateriell for ansatte i barnehage og skole som kan bidra til en mer likestilt oppvekst for barna.
– Vi har mye erfaring fra samarbeid med barnehager, mens de estiske og tsjekkiske organisasjonene har mye erfaring fra grunnskole og videregående opplæring. Vi brenner alle for en mer likestilt barnehage og opplæringssystem. I Erasmus+-prosjektet har vi oppsummert det vi vet og som vi har lyst til at alle barnehager skal få kunnskap om, forteller Aarbakke til barnehage.no.

Les hele innlegget her!

Det er bra at ordfører i Bodø, Ida Pinnerød, viser solidaritet med fem år gamle Magnus som opplevde hets på 17. mai på grunn av sin samiske identitet. Det er også bra at ordføreren er tydelig på at rasisme og samehets ikke skal forekomme i Bodø. Det er imidlertid svært viktig at vi nå også får se at det følger handling med ordene.

Kommunene er tjenesteytere, arbeidsgivere, og laveste forvaltnings- og policyorgan. De har et ansvar for at innbyggerne som lever sine liv der, skal kunne leve trygge, gode liv. Kommunene skal derfor sørge for at rasisme ikke skjer på noen av de arenaene der kommunens tjenester tilbys, som barnehager, skoler, i helsevesenet og på fritidsarenaer. De har en plikt til å tilby likeverdige tjenester til alle borgere. Forskning viser dessuten at kommunene i likhet med andre arbeidsgivere, har en jobb å gjøre for å hindre diskriminering i ansettelser, og sikre god representasjon. Både som tjenesteyter og arbeidsgiver har dermed Bodø kommune et ansvar for å sikre at ansatte har kompetanse på hva rasisme og diskriminering er, og retningslinjer for hvordan man skal håndtere slike hendelser.

​Minoritetsnorske gutter og menn opplever ofte negative forventninger i kombinasjon med krav om å ta seg sammen. Resultatet kan bli en tristhet, redsel og ensomhet som aldri blir synlig for de som er satt til å hjelpe.

Mange minoritetsnorske gutter får ikke den støtten de trenger, verken hjemme eller på skolen. Det kan være unge menn som er utagerende, har utfordringer med rus, slåss mye og sliter med konsentrasjonen, kommer for sent, plager andre på skolen, har dårlig kontakt med lærere og andre voksne eller oppleves som respektløse og vanskelige å bygge tillit til. Men vi må huske at de også er mye mer enn dette.

Følgende sitater er fra en av fagarbeiderne som uttaler seg i rapporten Invadert og forlatt (2021):

Gjennom artikkelen skal vi trekke frem noen av hovedfunnene fra rapporten, med vekt på de unge mennenes møter med ansatte i skole og hjelpeapparat.

​Les hele artikkelen publisert på Bedre Skole, Tidsskrift for lærere og skoleledere, 2/2022, s.24

Som kompetansesentre som jobber praktisk med likestilling, ser vi at det trengs en bredere forståelse av hva som er menn og gutters likestillingsutfordringer. Det er også viktig å begynne tidlig med bevisstgjøring om hvordan trange maskulinitetsnormer kan begrense gutters liv.

Hva skal til for at flere grupper av menn og gutter skal leve gode liv og oppleve å være en ressurs i samfunnet?
For å komme dit må et større mangfold og menn og gutter synliggjøres. For hvem er menn?

​Den første assosiasjonen til ordet «mann», er gjerne at han er middelaldrende, har lys hud, er gift med en kvinne, har barn og er i jobb. Dette er noe satt på spissen, men det er heller ikke tatt helt ut av lufta. Den første vi tenker på er ikke Adil på 85 år som har bodd halve livet i Pakistan og halve livet i Norge.

Det er heller ikke Petter på 45 som ble definert som jente ved fødselen og har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. Eller Arild på 15 som er blind, eller Lars på 4 som blir utsatt for vold fra moren sin. Ved å synliggjøre mangfoldet av menn og gutter vil vi også få en mer nyansert forståelse av hvilke likestillingsutfordringer menn opplever. Les kronikken i sin helhet her.

Fredag 24. juni lanserte vi vår jubileumsbok Å Snu Strømmen i et lite arrangement i våre kontorer i Steigen og Steinkjer. Hovedarrangementet som var planlagt i Oslo ble avlyst på grunn av sykdom.

Mari Wattum, leder i likestillingssenteret KUN startet lanseringen og leste opp hilsen sendt fra styreleder Hilde Bjørkhaug.

Etter det fikk Lindis Sloan, en av forfatterne av boken ordet til å si lite om boken. ​Hun er også seniorrådgiver i KUN og har jobbet i KUN siden 2003.

På slutten av lanseringen delte Aase Refsnes, ordfører i Steigen, tankene hennes etter å ha lest boka og gjendiktet det hun har skrevet i boka.

I denne boken blir du kjent med mennesker og organisasjoner som har bidratt til å gjøre Norge og verden mer likestilt de siste tretti årene. Historiene går ut ifra et litt uvanlig hus i fjæra i en fjord i Nordland. ​Er du interessert i å lese boken eller bli kjent med arbeidet vårt, ikke glem å skrive til oss. 

I tillegg er utfordringene personer med nedsatt funksjonsevne og urfolksbakgrunn møter fortsatt lite omtalt og forsket på. Det finnes generelt lite systematisert kunnskap om nedsatt funksjonsevne knyttet til urfolk i Norden. Vi oppfordrer derfor til å sette dette temaet høyt på agendaen fremover, både gjennom forskning, i arbeid med handlingsplaner og i tjenesteutvikling. 

Regjeringen ga ut en pressemelding i går som sa at alle fire likestillingssentrene i Norge (Likestillingssenteret KUN, Senter for likestilling, Likestillingssenteret og Reform – Ressurssenter for menn) får økte budsjetter i 2022. Regjeringa styrket bevilgningen for 2022 med fem millioner kroner til 21,4 millioner kroner.

- Kvinner og menn har ikke like muligheter i Norge. Friheten til å leve egne selvstendige liv er ikke likt fordelt og kjønn er en viktig årsak til dette. Det skal vi gjøre noe med og derfor styrker vi nå de aktørene som bidrar til likestilling i praksis, sier Anette Trettebergstuen, Kultur- og likestillingsminister.  

Nå fordeles midlene. Mest øker bevilgningen til Senter for likestilling ved Universitet i Agder. I tillegg legges det opp til at KUN, Likestillingssenteret og Reform blir tildelt 5,9 mill. kroner hver i 2022, dette er en økning på 20,6 prosent for de to førstnevnte sentrene og 26,5 prosent for Reform, sammenlignet med 2021.

- Vi er veldig fornøyd med at Regjeringen anerkjenner arbeidet vi og de andre likestillingssentrene gjør og øker grunntilskuddet i 2022, sier Mari Wattum, daglig leder hos KUN. Hun sier i en kommentar til Avisa Nordland at grunntilskuddet er avgjørende for at KUN kan bidra med langsiktig, målrettet og systematisk arbeid for likestilling. Les saken her.

Likestillingssentrene og Reform skal drive langsiktig pådriver- og utviklingsarbeid for likestilling. Sentrene skal bygge sin virksomhet på beste tilgjengelige kunnskap og formidle og bidra til at nasjonale faglige råd blir tatt i bruk.
 
Sentrene har også et ansvar for å frembringe et erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag og forvalte kompetanse om praktisk likestillingsarbeid. Videre skal sentrene være oppdaterte på, utvikle og formidle kunnskap om alle diskrimineringsgrunnlag.

Nyhetssak om «Invadert og forlatt» ble en av ti mest leste sakene på Kilden kjønnsforsking.no i 2021.
​
«Invadert og forlatt» rapporten skrevet av våre rådgivere Minela Košuta og Marianne Guili ser på hvilke begrensninger av livet unge minoritetsnorske menn opplever, og hvordan det påvirker deres psykiske helse. Det er første rapporten som ser på menns erfaringer i sammenheng med deres psykiske helse og den bygger på intervjuer med ti unge menn. Rapporten viser hvordan informantene opplever sammensatte prosesser av forventninger, press og vold som utspiller seg i interaksjon mellom enkeltpersoner, familiene og storsamfunnet.
 
 Hovedpoeng

• Unge minoritetsnorske menn er invadert med forventninger, fordommer og stereotypier.
• Rasisme er for mange den sterkeste begrensningen de møter.
• Sterotypiene om dem usynliggjør utfordringene deres og reduserer dem til problematiske minoritetsmenn
• De blir i stor grad forlatt til å håndtere utfordringene de møter selv.
• Begrensningene de opplever har konsekvenser for deres psykiske helse
• Begrepet «negativ sosial kontroll» er utilstrekkelig som verktøy for å se guttene.
• Vi trenger mer erfaringsbasert kompetanse i skole og hjelpeapparat.
• Guttene må sikres medvirkning over beslutninger som angår deres liv.
• Vi trenger et mer nyansert bilde av guttene og prosessene som påvirker deres og unge menneskers liv generelt.

Rapporten er gitt ut av likestillingssenteret KUN og Mental Helse Ungdom (MHU), med støtte fra Stiftelsen Dam.