Aktuelt - KUN

Forsoning er storsamfunnets ansvar

2/6/2023

«Forsoning skjer i relasjon til noen andre, og der oppfatter jeg at det enda er en stor jobb å gjøre».

Ordene kom fra tidligere sametingspresident Aili Keskitalo, medlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen, da hun i en artikkel i Klassekampen reflekterte over hvorvidt man hadde lyktes i å engasjere det norske storsamfunnet i Sannhets- og forsoningskommisjonen arbeid.

Kommisjonen har nå lagt frem sin rapport, og det er som ventet sterk lesing. Det er historier om alvorlige overgrep, og en norsk stat som i mange år gjorde sitt ytterste for å slette alle spor av samisk, kvensk, norsk-finsk og skogfinsk kultur. Det er historier om mennesker som mistet mulighet til å lære sitt språk, om språk som er blitt borte, og om landområder som ble fratatt med makt.

Det er historier om barn som staten skilte fra foreldrene utelukkende på bakgrunn av deres etnisitet. Det er vår nære historie. Kommisjonen har nå lagt frem sin rapport, og det er som ventet sterk lesing. Det er historier om alvorlige overgrep, og en norsk stat som i mange år gjorde sitt ytterste for å slette alle spor av samisk, kvensk, norsk-finsk og skogfinsk kultur. Det er historier om mennesker som mistet mulighet til å lære sitt språk, om språk som er blitt borte, og om landområder som ble fratatt med makt. Det er historier om barn som staten skilte fra foreldrene utelukkende på bakgrunn av deres etnisitet. Det er vår nære historie. Så nær at det fremdeles er mange nålevende norske borgere som har dette som en sentral del av sin oppveksthistorie enten fordi de opplevde det selv, eller fordi dette rammet deres foreldre. Det er beretningen om dagens konsekvenser av en historie der målet var å presse minoriteters historie inn i et norsk narrativ, der hets og rasisme var ønsket politikk, der assimilering var et honnørord.

Les kronikken i sin helhet i Avisa Nordland skrevet av Ingjerd Hansen, nestleder, likestillingssenteret KUN

Vil heve kunnskapen om urfolk og nasjonale minoriteter

29/5/2023

"Kjenn oss" er et multimediaprosjekt som skal gi innblikk i historikken til nasjonale minoriteter og urfolk. I tillegg formidle noe av det som i dag oppleves som viktig for de av oss med denne bakgrunnen. Likestillingssenteret KUN i Steigen, er basen for prosjektet.

Klikk NordSalten Avis å lese hele saken skrevet av Bjørn Anders Nymoen.

Nestleder Ingjerd Hansen er prosjektleder til prosjektet "Kjenn oss". Bilde: NordSalten Avis

Fire av ti muslimer har følt at de ikke hører til i det norske samfunnet, ifølge rapport

1/5/2023

– Islamofobi, subtil rasisme, diskriminering og fordommer tror jeg er noe de fleste muslimer har erfaringer med, sier Al-Shemmari (22). Han er lokalpolitiker for Grorud Arbeiderparti.

Al-Shemmari har selv opplevd hvor vanskelig det kan være å komme inn på arbeidsmarkedet. Etter videregående søkte han på mange stillinger, men fikk alltid det samme svaret. «Takk for at du søkte, men vi valgte ikke deg denne gangen.»

Les saken i sin helhet her - Aftenposten

Nytt verktøy veileder ved opplevd rasisme

28/3/2023

Under FNs internasjonale dag mot rasisme (21. mars) lanserte Likestillingssenteret KUN en ny digital veileder på en konferanse i Bodø.

Ved hjelp av enkle tastetrykk beskriver veilederen hva man kan gjøre, hvilke rettigheter man har, og hvor man kan få hjelp når man opplever ulike former for rasisme og diskriminering i Norge.

Ingjerd Hansen, seniorrådgiver og nestleder ved Likestillingssenteret KUN, sier til Utrop:
– KUN har, gjennom vårt arbeid på ulike prosjekter, sett at det er lite kunnskap om rasisme, og kanskje særlig opp mot lov- og regelverk, men også hvor det er mulig å få bistand dersom man opplever dette.

Les saken i sin helhet her - Utrop

Digitalt veileder for håndtering av rasisme og diskriminering

21/3/2023

Under FNs internasjonale dag mot rasisme (21. mars) lanserte Likestillingssenteret KUN en ny digital veileder på en konferanse i Bodø. Ved hjelp av enkle tastetrykk beskriver veilederen hva man kan gjøre, hvilke rettigheter man har, og hvor man kan få hjelp når man opplever ulike former for rasisme og diskriminering i Norge.

KUN har, gjennom vårt arbeid på ulike prosjekter, sett at det er lite kunnskap om rasisme, og kanskje særlig opp mot lov- og regelverk, men også hvor det er mulig å få bistand dersom man opplever dette. - Seniorrådgiver Ingjerd Hansen til Utrop

Les den saken publisert på Utrop her.

Lytt til seniorrådgiver Ingjerd Hansen på Ettermiddagsending fra NRK Troms og Finnmark her.

AN slaktes i kvinnerapport: – Pinlig

8/3/2023

Likestillingssenteret KUN i Steigen har vurdert likestillingen i Avisa Nordland.

I anledning kvinnedagen 8. mars har Avisa Nordland bedt likestillingssenteret KUN i Steigen om å vurdere likestillingen i vårt redaksjonelle produkt.
KUN har til sammen analysert tolv utgaver av Avisa Nordlands papiravis. Seks av disse er fra januar, og seks er fra februar. To av avisene de har sett på er lørdagsutgaver.

Her er noen av KUNs funn:

75 prosent av de redaksjonelt ansatte i Avisa Nordland er menn. 25 prosent er kvinner
8 av 12 hovedoppslag er skrevet av menn
I de fleste tilfeller er det menn som skriver de største artiklene
Mannlige journalister skriver om sport, politikk, biler, boligmarked, veier, utbygging, trening og skole
Kvinnelige journalister skriver om familie, barn, helse, gründere, kjærlighet, vær, musikk- og matfestivaler, skole og barnehage

Les saken i sin helhet her - Avisa Nordland

Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge

7/3/2023

Denne rapporten presenterer funn fra en studie om diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge. Diskriminering kan skje på bakgrunn av ulike grunnlag eller kombinasjoner av disse, og spørsmålet om overlapping mellom religiøs identitet og synlighet som minoritet inngår som del av rapportens interseksjonelle perspektiv.

Rapporten er utarbeidet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og Likestillingssenteret KUN, på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Studien bygger på tidligere kvantitative undersøkelser i 2017 og 2022 om holdninger til jøder og muslimer. Rapporten inkluderer også kvalitative intervjuer med personer som identifiserer seg som muslimer og som er rekruttert på bakgrunn av sine egne erfaringer med diskriminering.

Les rapporten i sin helhet her

førsteside av rapporten

Opptaket fra rapportlansering

Oppsummering av sentrale funn

Undersøkelsen viser at ulike former for diskrimineringserfaringer skaper en grunnleggende opplevelse av å bli ekskludert fra et norsk «vi». Det er variasjoner i erfaringene når det kommer til omfang og alvorlighetsgrad av diskriminering. Noen dreier seg om direkte diskriminering og hets, andre om sosial ekskludering eller møter med stereotypiske forestillinger.
Spørreundersøkelsen fra 2022 viser at møter med negative holdninger er en utbredt erfaring blant muslimer i Norge. 43 prosent av respondentene har opplevd en følelse av ikke å høre til i det norske samfunnet «ofte» eller «noen ganger» i løpet av de siste 12 månedene, og 33 prosent svarer at de noen ganger skjuler sin religiøse identitet av frykt for negative holdninger. Utdypende analyser av respondentenes egne beskrivelser i åpne svaralternativ, der respondentene kunne skrive fritt, viser at ekskludering fra det norske fellesskapet utgjør et grunnmotiv i negative erfaringer blant muslimer.
Det kvalitative materiale gir innsikt i ulike typer diskrimineringserfaringer og hvor de har funnet sted, hvordan de oppleves og hvilke konsekvenser disse erfaringene har fått. Arbeidslivet trekkes frem gjennomgående som en arena der mange har opplevd diskriminering. Beskrivelsene spenner fra ansettelsesprosesser, opplevelser av å bli forbigått i interne opprykk, møter med fordommer, hets fra kunder og klienter, til fordomsfulle kommentarer fra kolleger. Rapporten viser at dette kan indikerer mangelfulle rutiner både for å håndtere diskrimineringserfaringer internt på arbeidsplassen, og for å støtte opp om arbeidstakere som utsettes for negative holdninger i møte med publikum eller klienter.
Det offentlige rom (kollektivtransport, butikklokaler, gatebilde og lignende) trekkes også frem som en sentral arena hvor diskriminering forekommer. I den kvantitative undersøkelsen oppgir 25 prosent av de spurte at de har opplevd trakassering de siste 12 månedene.
Et tredje område er skole og utdanning hvor det rapporteres om et bredt spekter av negative erfaringer, fra trakassering fra medelever til opplevelser av læreres ignoranse eller direkte antagonisme overfor islam. I forbindelse med utdanningssektoren som arena vises det samtidig også til positive opplevelser av å bli møtt som en ressurs.
I spørreundersøkelsen i 2022 oppga 21 prosent at de hadde erfaringer med diskriminering i møte med offentlige institusjoner på bakgrunn av sin religiøse identitet, en økning fra 15 prosent i 2017. Yngre opplever dette i sterkere grad enn eldre.
Undersøkelsen finner også at mediene oppleves som en kilde til negative forestillinger om muslimer. Det kvantitative materialet fra 2022 viser at 83 prosent svarer at de mener islam «ofte» eller «noen ganger» fremstilles fordomsfullt i mediene. I de åpne svaralternativene om årsak til negative holdninger, pekes det ofte på mediene som hovedårsak.
De erfaringsbaserte fortellingene beskriver en utsatthet for diskriminering knyttet til synlighet, og særlig gjelder dette bruk av hijab og det å ha et muslimsk navn i forbindelse med jobbsøknader. Det å ha mørk hud eller skjegg ble også nevnt som former for synlighet som gjorde muslimer utsatt.
Informanter beskriver at det er en psykisk belastning å oppleve diskriminering. Et grunnmotiv i erfaringsfortellingene er situasjoner som «forbigås i stillhet», med referanse til informantenes egne manglende motsvar og til eventuelle vitners. Hvordan en erfaring håndteres, påvirker hvordan den internaliseres, og dermed hva slags konsekvenser den har.
Flere informanter oppga også at de «jobber hardere og smiler mer» som en strategi for å unngå mulig ekskludering. Beskrivelser av å yte ekstra er tydelig i materialet og indikerer at bevisstheten om at fordommer mot muslimer er utbredt, i seg selv kan virke inn på opplevelser av egen muslimsk identitet. For noen av informantene, var sosial tilbaketrekking en konsekvens av diskrimineringserfaringer, for eksempel ved å slutte å gå på fester, unngikk visse diskusjoner på jobb eller holdt seg til egne miljøer.
Det er eksempler i materialet på mistillit til norske institusjoner, men dette er ikke et fremtredende trekk. I større grad er det flere som sier de har mistet tillit til sjefer eller mellomledere, eller er skeptiske til medienes troverdighet, på bakgrunn av sine opplevelser.

Medieomtaler om rapporten

Aftenposten - Fire av ti muslimer har følt at de ikke hører til i det norske samfunnet, ifølge rapport
NRK Radio EKKO - Vanskelig å være synlig muslim i Norge
NRK Radio Dagens - Rapport om muslimer i Norge
Utrop -Én av tre har skjult sin muslimske identitet i frykt
Nettavisen - Nesten halvparten av muslimer i Norge opplever å ikke høre til i det norske samfunnet

Vanskelig å være synlig muslim i Norge

7/3/2023

Ny studie går i dybden på muslimers erfaringer med diskriminering. Studien bygger på et stort materiale og gir et rikt innblikk i ulike erfaringer med å leve som muslim i Norge i dag. Den gir også ny kunnskap om hvilke konsekvenser negative erfaringer har for den enkelte.

Rapporten er utarbeidet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og Likestillingssenteret KUN, på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Studien bygger på tidligere kvantitative undersøkelser i 2017 og 2022 om holdninger til jøder og muslimer. Rapporten inkluderer også kvalitative intervjuer med personer som identifiserer seg som muslimer og som er rekruttert på bakgrunn av sine egne erfaringer med diskriminering.

Les rapporten i sin helhet her

Øynene som ser

16/1/2023

Saken mot Atle Antonsen ble henlagt «etter bevisets stilling». Det er ingen tvil om at han sa det han sa. De kan bare ikke bevise utover enhver rimelig tvil at han var aggressiv eller brukte makt. Tvilen ligger i vitneutsagnene: Ikke alle som var til stede oppfattet situasjonen som aggressiv.

Skrevet av Marianne Gulli og Anush Khadka

Ok … Se for deg følgende: Du er på en bar. En godt voksen mann, tydelig beruset, går bort til en yngre kvinne. Han oppfører seg ubehagelig. Kvinnen gir tydelig uttrykk for at hun ikke ønsker hans tilstedeværelse, men han gir seg ikke. Han liker å flørte med damer. Kanskje streife brystene deres litt, hviske noen ord om hvor deilige de er og hvor klar han er for å vise hvor deilig han er. Når hun avviser han blir han sinna, og roper til henne at horer som deg ikke har noe der å gjøre. Denne mannen er kjent som en morsom fyr. Kompisene hans som er sammen med ham vet jo at han er glad i damer og – joda – kan være litt breial i fylla.

Øynene som ser

Les hele innlegget her - Utrop

likestillingssenteret KUN
Org.nr 969 983 451
Telefon: +47 75 77 90 50
E-post: post@kun.no

Om oss
Ansatte
English
Last ned KUNs logo her

Post - og besøksadresse
likestillingssenteret KUN
Nordfoldveien 101
N-8286 Nordfold

Avdelingskontor Steinkjer
likestillingssenteret KUN
Skolegata 22
N-7713 Steinkjer

Publikasjoner
Kalender
Dette tilbyr vi
Prosjekter
Likestilingspodden
Nyhetsbrev
Stipend/Praksis
Ledige stillinger
Medieoppslag

Nettredaktør: Anush Khadka

Illustratør: Thea Jacobsen

Utvikler: V design AS

Personvernregler