Vi lever i et samfunn der det fortsatt er store forskjeller mellom gutter og jenter. Forskjeller som blir med inn i voksenlivet og skaper ulikheter i økonomi, makt og arbeidsfordeling i det norske samfunnet.

​Barnehageforskning viser at barn behandles ulikt ut fra for eksempel kjønn og etnisitet; gutter får gjennomgående mer oppmerksomhet enn jenter, og barn som innfrir forventningene våre til hvordan gutter og jenter «skal være» får mer positiv oppmerksomhet enn barn som bryter med kjønnsnormer. Majoritetsspråklige barn får også mer oppmerksomhet enn minoritetsspråklige barn.
 
Likestillingssenteret KUN arbeider for å øke mulighetene for at barn som vokser opp i Norge skal få en mer likestilt barndom. Nå har vi samlet et knippe kloke hoder til konferanse i juni for å snakke om nettopp likestilling i barnehagen og hvordan vi kan arbeide for å gi våre barn mer likestilte oppvekstvilkår. Kom og bli med i diskusjonen du og!

Nasjonal konferanse om kjønnssensitiv pedagogikk i barnehagen
 
Denne konferansen er for deg som jobber i barnehage, er barnehagekoordinator i kommunen, jobber med utforming av rammeverk og opplæringsmateriale til barnehager, er forelder til et barn i barnehage eller generelt er interessert i at barn skal få en likestilt oppvekst.

Dato: 14. juni 
Tid: 09.00 - 14.00 inkludert lunsj
Sted: Felix konferansesenter, Bryggetorget 3, 0250 Oslo
​
Likestilte barn lærer mest!

Program:
​08.30 Registrering og kaffe
09.00 Velkommen v/ Likestillingssenteret KUN

09.05 Kjønnssensitiv pedagogikk – hva og hvordan? 
Erfaringer fra Erasmus+ prosjektet «Fair Play»
v/ Mari Aarbakke, seniorrådgiver likestillingssenteret KUN

09.40 Kjønnsmønstre i barnehagen - slik studentene ser det
v/ Aud Torill Meland førsteamanuensis ved UiS.

10.20 Hvordan rekruttere og beholde menn til yrker i barnehagen?
Ole Nordfjell, fagsjef Reform, ressurssenter for menn

11.00 Pause

11.30 Likestilling og likeverd i barnehagen
v/ Kari Emilsen, Dosent, Seksjon for samfunnsfag

12.10 Kjønnsmangfold, seksuell orientering og inkluderende praksis,
v/ Linn Yttervik, rådgiver Rosa kompetanse barnehage,
og Sunniva Jarmann, Leder Rosa kompetanse barnehage

13.00 – Felles lunsj og mingling

Deltakelse på konferansen er gratis.

For eventuelle spørsmål, kontakt Linn Bylund, seniorrådgiver v/ likestillingssenteret KUN.

​Begrenset antall plasser. Dersom du blir forhindret fra å delta ber vi om at du melder deg av til post@kun.no innen 07. juni.

Kronikk: - Barn og unges oppvekst er i flyttet til digitale medier, der voksne ikke er til stede. Hva gjør vi med det? 
​​

Kronikken ble blant annet publisert i Vårt Land 01.10.2020 og er skrevet av Mari Wattum, daglig leder, Likestillingssenteret KUN, Åsta Einstabland, daglig leder, Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, Are Saastad, daglig leder, Reform – ressurssenter for menn, Goro Ree-Lindstad, direktør, Likestillingssenteret
 
Barn og unge i Norge bruker mye tid på digitale medier, hver eneste dag. EU Kids online-undersøkelsen fra 2018 viste at barn og unge i gjennomsnitt bruker rundt fire timer på ulike skjermaktiviteter. Ofte formidler disse mediene svært trange normer for hvordan unge skal være, og hvordan de skal te seg. For mange kan resultatet bli vanskeligere liv, blant annet i form av ensomhet, isolasjon, mobbing og kroppsbildeforstyrrelser. For noen kan belastningene gå på livet løs.
 
I 2019 lanserte regjeringen NOUen «Jenterom, gutterom og mulighetsrom». UngIdag-utvalget, ledet av Loveleen Brenna, utredet de ulike arenaene barn og unge lever sine liv, og satte det i et kjønnsperspektiv. Utredningen avdekket at hva slags kjønn barna har, har stor betydning for hva de fyller tiden sin med, hva de lærer - og hvordan de blir møtt av andre.
 
Kjønnsstereotypier rammer både gutter og jenter. Jenter forteller at de føler press på å være flinke på skolen, være tynne, veltrente og sminket. Jenter opplever også strenge krav til å være flinke og pene, og de rapporterer en høy grad av psykiske utfordringer.
 
Gutter forteller at de føler press på å ikke være «skolenerder». I stedet skal de være flinke i kroppsøving, være tøffe, sterke og ha en muskuløs kropp. De skal ikke vise for mye følelser, for ellers kalles de «homo». Barn og ungdom som ikke føler seg hjemme i kjønnet de fikk tildelt ved fødselen, er ekstra sårbare i møte med kjønnsnormene.
 
Sosiale medier, pornografi, dataspill og reklame spiller i stor grad på tradisjonelle kjønnsnormer. I Barn og medier-undersøkelsen fra 2020 oppgir halvparten av tenåringene at de ser porno på nett. Blant ungdommene som oppgir at de ser på porno, forteller 60 % at de begynte å se porno før de fylte 13 år. Men når tenåringsforeldre blir spurt, oppgir bare 12 % at deres barn har sett porno på internett. Vi vet altså alt for lite om dette.
 
Vi må innse at mange barn og unge lærer om sex og seksualitet gjennom porno. I møte med seksualisert innhold på nett er barn og ungdom stort sett overlatt til seg selv. Å se porno og å dele nakenbilder er vanlig. For mange kan dette oppleves som spennende og positivt. Samtidig kan det gjøre barn og ungdom sårbare, og utsatte.
 
Voksnes redsel som kommer til uttrykk gjennom advarsler, forbud og pekefinger fører fort til forvirring og skam. De som vokser opp i dag trenger foresatte og lærere som har innsikt i hva som skjer på skjerm-mediene, og som kan prate med barn og unge på en måte som ikke skremmer, men som gjør dem i stand til å håndtere det de møter. 
 
Det samlede trykket av kjønnsstereotypier i de digitale mediene, som UngIDag-utvalget satte fingeren på, får konsekvenser både for utvikling av identitet, selvfølelse, ferdigheter og valg. Utvalgets hovedkonklusjon var et kompetanseløft slik at lærere kan kvalifiseres om hvordan barn og ungdom kan gis god opplæring om kropp, kjønn og seksualitet.
 
Som kompetansemiljøer på likestillingsfeltet støtter vi behovet for tidlig innsats for å skape et mer likestilt samfunn, og et kompetanseløft for ansatte i opplæringssektoren. Det er særlig viktig at seksuelle mediepraksiser som sex og porno i større grad tematiseres i skolen, og at barn allerede i barnehagen lærer om kropp og grenser.
 
Etter at UngIDag-utvalget la fram sin viktige og gode rapport, er har det dessverre blitt stille om den. Dersom rapporten legges i skuffen, svikter vi de unge.
 
Vi forventer derfor at en satsing på et kompetanseløft i barnehage og skole følges opp i statsbudsjettet for 2021.