Likestillingssenteret KUN og sykepleier Turid Saursaunet har i samarbeid med Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens og norsk sykepleierforbund videreutviklet vårt E-læringskurs for sykepleiere og annet helsepersonell om hvordan tilby god og likeverdig helsehjelp til transpersoner.
 
Det å gi god helsehjelp til en ung transperson krever annen kompetanse enn å gi god helsehjelp til en eldre transperson. E-læringskurset vårt er derfor utvidet med en med en modul for pediatri og en for geriatri. Den kompetansen som dette kurset gir vil bidra til å sikre bedre helsehjelp til transpersoner i et livsperspektiv. 


Vi vil rette en særlig takk til Aleksander Sørlie. Han har bidratt med å samle alle innspill fra workshop med referansegruppa, og forfattet tekstmateriale til kurset. Aleksander er sykepleier, transaktivist og var med å stifte Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens, som har blitt landets største organisasjon for transpersoner. Han er i dag co-host på podcasten "Trans Norge" som vi varmt anbefaler å sjekke ut!

Det har vært viktig for oss å ha en ressursgruppe sammensatt av tverrfaglig erfaring og kompetanse og vi vil benytte anledningen til å takke de vi har hatt med oss i arbeidet med å lage det som vi mener er et unikt og veldig godt arbeidsverktøy for sykepleiere som ønsker mer kompetanse på kjønnsmangfold.
 
Takk til referansegruppa vår som har bestått av:

• Christine Jentoft fra FRI
• Charlotte Høibråten og Mari Myreng fra Rosa Kompetanse 
• Janne Bromset fra Østlandsforskningen
• Helene Aksøy fra Norsk Sykepleierforbund
• Esben-Esther Pirelli Benestad - spesialist i klinisk sexologi NACS, og professor emerit i sexologi
• Luca Dalen Espseth fra Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens
• Marianne Gulli – startet som prosjektleder, jobber nå som leder i FRI Oslo Viken

E-læringsverktøyet finner du her

Sjekk ut opptaket av webinaret for lanseringen av kurset

Som Silje Håvard Bolstad (2019) formulerer det i en artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening: ​

Et slikt paradigmeskifte skal og bør medføre endringer i hvordan vi organiserer helsetilbudet. Dessverre viser materialet at dette ikke skjer. Ved siden av å ikke følge ICD-11 viser rapporten at de ikke forholder seg den internasjonale fagfellevurderte behandlingsstandarden, sammenfattet i Standards of Care versjon 8 (SoC-8). At de fortsatt krever psykiatrisk utredning av transpersoner og ikke anerkjenner ikke-binære er bare to av flere eksempler. 

Rapporten trekker også på den Nasjonale faglige retningslinjen for helsetilbudet for personer med kjønnsinkongruens. Disse ble utviklet i kjølvannet av ICD-11 med mål om å fastsette faglige anbefalinger om organisering av behandlingstilbudet. De anbefaler blant annet et desentralisert helsetilbud på lavest mulig omsorgsnivå. Dataene i rapporten tyder på at de nasjonale faglige retningslinjene er svakt implementert, og at dette kan henge sammen med at NBTK helt eksplisitt har uttrykt at de ikke er enige i en del av punktene i de retningslinjene.  

Gjennom handlingsplanen for kjønns- og seksualitetsmangfold har regjeringa forpliktet seg til å jobbe for likeverdige offentlige tjenester for transpersoner og personer med kjønnsinkongruens.  

Fra vår side er den mest sentrale lærdommen fra arbeidet med denne rapporten at helsetilbudet slik det er organisert i dag ikke gir transpersoner et trygt og verdig helsetilbud. Tvert imot, det jobber på akkord med internasjonal faglig konsensus, er ineffektivt og erfaringene er negative. Det er en uforsvarlig situasjon, som går på bekostning av transpersoner rettigheter, helse og sikkerhet. 

At rapporten har som hovedanbefaling at helsetilbudet må følge WHOs diagnosemanual og internasjonale behandlingsstandarder vitner om at dette er en situasjon som helsemyndighetene bør ta på høyeste alvor. 

Samlet sett fremstår det som en situasjon som bare kan løses gjennom omfattende endringer. Vi trenger et helsetilbud som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter og sikrer likeverdige tjenester. Det bær være desentralisert, på lavest effektive omsorgsnivå, basert på informert samtykke, og følger ICD-11 og SoC-8. ​

​Derfor er formålet med denne studien å undersøke forskjellene mellom transpersoner og ciskjønnede LHB-personer sine erfaringer med diskriminering, vold, og støtte i skolen, for å forstå og rette fokus mot løsninger til de særskilte problemene og behovene til transpersoner. Jeg undersøker også hvordan disse erfaringene varierer mellom Europeiske land, hvordan erfaringene er annerledes blant personer med funksjonshemninger og etnisk minoritetsbakgrunn, og forskjeller mellom transkvinner, transmenn, og ikke-binære.
 
I denne studien brukte jeg data fra «EU LGBTI» spørreundersøkelsen, som ble utgitt i 2020, som er den største tverrnasjonale undersøkelsen om erfaringer og synspunkter til lesbiske, homofile, bifile, trans og intersex personer. Jeg analyserte da responsene fra 138,212 deltagere fra 30 Europeiske land. Jeg valgte å bruke en multilevel analyse for å undersøke variasjonene mellom ulike land basert på nivået av LHBTQ+ rettigheter i landene, som var hentet fra ILGA Europe sin «Rainbow Europe Country Ranking».

​Resultatene viste at transpersoner rapporterte å oppleve mer diskriminering, mer vold og følte seg litt mindre støttet på skolen enn ciskjønnede LHB-personer. Det tydes også på at disse forskjellene var gjennomgående i hele Europa, noe som betyr at disse ulikhetene vedvarer selv i land med høye nivåer av skeive rettigheter.
 
Deltakere med etnisk minoritetsbakgrunn og funksjonshemninger opplevde generelt mer negative erfaring og hadde, sammenlignet med andre deltakere, større forskjeller mellom transpersoner og LHB- personer sine erfaringer med diskriminering og vold. Transkvinner og ikke-binære personer opplevde mer vold og mindre støtte i skolen enn transmenn. Likevel reporterte transmenn å oppleve like mye diskriminering som transkvinner og mer enn ikke-binære.

​Jeg håper at funnen fra denne studien bidrar til en økt satsing på å beskytte og støtte trans personer og skeive med interseksjonell minoritetsbakgrunn, da de tydelig ikke står likestilt med andre skeive selv i land som har et høyere fokus på LHBTQ+ rettigheter.

​Minoritetsnorske gutter og menn opplever ofte negative forventninger i kombinasjon med krav om å ta seg sammen. Resultatet kan bli en tristhet, redsel og ensomhet som aldri blir synlig for de som er satt til å hjelpe.

Mange minoritetsnorske gutter får ikke den støtten de trenger, verken hjemme eller på skolen. Det kan være unge menn som er utagerende, har utfordringer med rus, slåss mye og sliter med konsentrasjonen, kommer for sent, plager andre på skolen, har dårlig kontakt med lærere og andre voksne eller oppleves som respektløse og vanskelige å bygge tillit til. Men vi må huske at de også er mye mer enn dette.

Følgende sitater er fra en av fagarbeiderne som uttaler seg i rapporten Invadert og forlatt (2021):

Gjennom artikkelen skal vi trekke frem noen av hovedfunnene fra rapporten, med vekt på de unge mennenes møter med ansatte i skole og hjelpeapparat.

​Les hele artikkelen publisert på Bedre Skole, Tidsskrift for lærere og skoleledere, 2/2022, s.24

Skeive er like voldsutsatt som andre, men oppsøker hjelpetjenesten i mindre grad. Av den grunn har likestillingssenteret KUN utviklet en veileder om vold i nære relasjoner og lhbti. Veilederen er nå tilgjen-elig på arabisk, engelsk, norsk, polsk, spansk, thai og urdu.

Veilederen er rettet mot voldsutsatte og hjelpeapparatet, og sier noe om hva vold i nære relasjoner er, ulike former for vold og minoritetsstress, og hvordan hjelpetjenesten kan skape trygge rom for alle voldsutsatte.  

I arbeidet med å utvikle veilederen har vi vært så heldige å ha med oss blant annet Oslo Krisesenter, Krisesenteret i Salten - Bodø kommune,  Skeiv Ungdom - for mangfold og mot diskriminering,  og Salam Norge. 
​ 
Kontakt Marte Taylor Bye for spørsmål. 

​Den norske versjonen finnes også i trykt versjon, bestill denne her.

Skeiv er en grafisk novelle om og av skeive med minoritetsbakgrunn. ​

Boka kan leses digitalt via knappen på høyre side. Ønsker du å bestille et eller flere eksemplarer av boka til deg selv, din familie eller til din arbeidsplass? ​

- Til uken går Pride av stabelen. Det er en god anledning til å feire kjønns- og seksualitetsmangfold og lære om vår felles historie. Det er heldigvis lenge siden det var forbudt å være skeiv i Norge, men rommet for hvem vi kan være, elske og hvordan vi kan leve er fortsatt smalt, skriver Linn Bylund (seniorrådgiver), Marianne Gulli (rådgiver) og Fredrik Langeland (seniorrådgiver) ved Likestillingssenteret KUN i en kronikk publisert i Harstad Tidende 03.09. 

I teksten under argumenterer Bylund, Gulli og Langeland for hvorfor det er behov for kompetanseheving og kommunale handlingsplaner på feltet.

Hvorfor trengs det kommunale handlingsplaner på feltet?

All forskning viser at det har skjedd en bedring i livssituasjonen for homofile og lesbiske de siste tiårene. Det er viktig. Samtidig vet vi at diskriminering og levekårsproblemer fortsatt er et problem.

- Vi vet at negative holdninger til personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet fortsatt eksisterer.

- Transpersoner møter utestengning, trakassering og diskriminering; ï arbeid og utdanning, utelivet og fritidsaktiviteter, i møte med helsevesen og offentlige tjenester.

- Selv om de fleste skeive opplever å ha god helse vet vi at depresjon og angst, selvmordstanker og selvmordsforsøk er betydelig høyere blant lesbiske, homofile og bifile enn blant heterofile. For transpersoner er tallene enda høyere.

- Vi vet at bifile og homofile elever blir mobbet i langt større grad enn heterofile, og at homo fortsatt er et av de mest brukte skjellsordene blant ungdomsskoleelever.

- Idretten er et område der kjønn spiller en viktig rolle. Hvor mange mannlige toppidretts lagutøvere har egentlig stått frem som homofile de siste årene?

- Vi vet at mange eldre velger å gå inn i skapet igjen, både grunnet reell diskriminering og kunnskapsmangel, så vel som frykten for slike reaksjoner i møte med eldreomsorg.

I tillegg kommer utfordringene med sammensatt diskriminering som f.eks. skeive personer med innvandrerbakgrunn, og skeive som er samiske opplever.

- Forskning viser at skeive med minoritetsbakgrunn er en særlig sårbar gruppe, de risikerer både å bli utsatt for rasisme og homofobi.

- Flere unge med funksjonsnedsettelser møter barrierer for å leve ut sin seksualitet åpent og trygt. For mennesker med nedsatte funksjonsevner er seksualitet generelt og det å gi rom for seksuelt mangfold forskjellig kjønnsidentitet spesielt et «ukjent» område.

Dette er bare noen eksempler på hvorfor det å utvide rommet er viktig for alle, ikke bare for de av oss som er skeive. Dette er også eksempler på livsfaser og situasjoner der vi mennesker er i kontakt med kommunale tjenester. Da er det viktig å spørre oss: Hvordan er kompetansen til ansatte i barnehage og skole i kommunen? Hva med på helsestasjonen eller sykehjemmet? Hvordan er kunnskapen om god tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse?

Hvorfor trengs det mer kompetanseheving?

Likestillingssenteret KUN har i flere år forsket på og utviklet tiltak for mer og bedre likestilling. Rapporten Den eneste skeive i bygda (2018) fokuserer særlig på unge skeives bruk av kommunale helsetjenester, med vekt på helsesykepleiers rolle.

Vi finner at både skeive og helsesykepleiere ønsker mer skeiv kompetanse i helsetjenestene. Flere helsesykepleiere snakket dessuten om denne kunnskapen som en «ferskvare», som stadig må oppdateres for å være relevant i arbeidet med ungdommer.

Unge skeive forteller at de i liten grad har snakket med helsesykepleier om kjønn og seksualitet, eller det å være skeiv. De sier at de gjerne skulle brukt denne tjenesten mer. Med mer kompetanse når det gjelder kjønns- og seksualitetsmangfold, ville man kanskje i større grad enn i dag kommet i dialog, og tilbudt en åpen dør og et rom som føles trygt.

Alle trenger et sted der man kan være den man er. Så disse erfaringene har overføringsverdi til flere deler av en persons livsløp. For å lykkes er det viktig å begynne tidlig, iverksette tiltak som møter personene gjennom hele livet. Ikke minst kompetanse, kompetanse, kompetanse til å møte disse situasjonene på best mulig måte

Slik skaper vi gode møter med skeive gjennom hele livet
Slik vi ser det, er det tre forutsetninger som ligger til grunn for gode møter mellom skeive og alle som jobber mennesker. De tre forutsetningene henger sammen, og gode møter avhenger av at alle tre faktorer i større eller mindre grad er til stede.

Den ene er profesjonskunnskap: lytte, støtte, bekrefte. Dette er kunnskapen profesjonsutøvere som jobber med mennesker har med seg allerede – og man kommer langt med denne.

Den andre er kunnskap om å bryte med normer for kjønn og seksualitet. Man må faktisk ha et minimum av kunnskap for å ha gode møter med unge skeive.

Den siste forutsetningen handler om det å skape trygge rom. Man kommer langt med kunnskap, men også visuelle markører, som prideflagg og inkluderende informasjonsmateriell og lignende, kan ha stor symboleffekt og sende ut beskjed om at her er det trygt å snakke om kjønn og seksualitet.

Derfor er det så viktig at man har arrangementer som Harstad Pride, som markerer at byen er et trygt sted for alle, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Men hva skal vi gjøre de øvrige 362 dagene i året?

Sett skeiv politikk på agendaen
Politikk påvirker de av oss som er skeive sine liv der vi er og bor. Derfor er det fantastisk at dette er året der Harstad skal vedta sin handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold. Dette vil bidra til å styrke kunnskapen om kjønnsmangfold og rettighetene i forbindelse med seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering. I tillegg er det en god anledning til å knytte til seg relevant fagmiljø, frivillige organisasjoner og etablere et godt samarbeid med den skeive befolkningen i kommunen. Det er et arbeid som forplikter, både politisk og økonomisk. Men til gjengjeld er det et viktig steg på veien mot at Harstad blir et enda tryggere og bedre sted for alle som bor her. God Pride!

Velkommen til fagdag: Ung og skeiv på bygda

Tirsdag 12. mars
kl 9 - 15
Snåsa hotell
​Invitasjon på sørsamisk (pdf)

Mental Helse Ungdom, KUN og SANKS, vil i samarbeid med Bufdir og Saemien Sijte, invitere til en lærerik dag med fokus på å reflektere rundt og øke kompetansen på LHBTQ- relaterte tema og samisk kulturforståelse. Fagdagen er hovedsakelig rettet mot ansatte i primærhelsetjenesten, alle som jobber med barn og unge eller som møter barn og unge gjennom frivillig arbeid.
 
KUN vil presentere resultater fra forskningsprosjektet «The only gay in the village», som har sett på kommuners helsetjenester og informasjon til skeive unge og unge voksne, hvor fem av kommunene i prosjektet er i forvaltningsområdet for samisk språk.
 
Sexolog, sykepleier og prosjektleder i Amathea Ingunn Eriksen kommer for å fortelle om de erfaringene hun har fra mange års arbeid med unge skeive og for å gi oss den kompetansen vi trenger  for å møte unge skeive på en god måte i vårt arbeid, især unge skeive som er samiske.

Det er ingen kursavgift, lunsj og kaffe er inkludert.

Program
09:00 Kaffeprat
09:15 Velkommen v/ Kommunen / MHU
09:30 LHBTQ eller skeiv, hva mener vi egentlig? v/Marius Oliver Rønning, Leder i
          Minoritetsutvalget
10.00 Skeivt møte med kommunen? Funn fra forskningsprosjektet «The only gay in the
          village»  v/KUN
10.35 Pause
10.45 Erfaringer med å være ung skeiv og samisk v/ Ole Henrik Bjørkmo Lifjell, leder i SUPU    
11.00 Hvordan sikre bedre tjenester til unge skeive?
Samtale med sexolog Ingunn Eriksen, Ole Henrik Bjørkmo leder i SUPU og KUN.
Spørsmål og svar fra salen.
11:30 Lunsj
12:15 Det må vi bare snakke om! v/ Sexolog Ingunn Eriksen  
13.30 Kaffepause
13.45 Praktiske øvelser
Gjennomgang av egen arbeidshverdag: hvilke grep/endringer kan vi ta innenfor rammene av det vi har tilgjengelig for å sikre bedre tjenester?
14.45 Oppsummering og avslutning. 
​15.00 ​Slutt