​Rapporten sammenstiller og videreformidler kunnskap som har vært kjent for mange over lang tid. Så først og fremst er vi takknemlig til alle informantene som har delt sine historier og erfaringer, nok en gang. Vi er også takknemlige over å ha tatt del i arbeidet med rapporten. Vi har lært utrolig mye og har et sterkt ønske om at kunnskapen blir fulgt opp.   Rapporten viser blant annet hvordan brukere eller foresatte ikke har tillit til den nasjonale behandlingstjenesten (NBTK). Tvert imot beskrives den som en portvokter som forvalter en maktposisjon uten å ta hensyn til deres reelle behov.  ​ Gjennomgående i materialet er behovet for et behandlingstilbud som er desentralisert og bygger på informert samtykke. Ett behandlingstilbud organisert på denne måten står i motsetning til dagens organisering. Portvokter-funksjonen er allerede nevnt. En annen sentral utfordring er at behandlingstjenesten ikke forholder seg til WHOs diagnosemanual – på tross av at den relevante diagnoseendringen tredde i kraft allerede i 2018.

Rapporten er skrevet av Nordlandsforskning og KUN har vært en del av forskergruppen. Den er skrevet på oppdrag fra Bufdir, som en del av den forrige regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold.    Formålet er å bidra med kunnskap med for å sikre bedre helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens og likeverdige tjenester. ​ Ny rapport: manglende tillit til helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens | Bufdir Ny rapport: manglende tillit til helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens – NRK ​

Med ICD-11 blir kjønnsidentitet fjernet fra kapittelet om psykiske lidelser. Dette er et paradigmeskifte for den faglige forståelsen av kjønnsmangfold. (…) Den omfattende diagnoseendringen gjenspeiler en endring i internasjonal faglig konsensus, og har åpenbare implikasjoner for hvordan helsetjenestene organiseres, hvem som får tilgang til behandling, og hva slags kompetanse helsepersonell skal inneha.

Arbeidet med likestilling, inkludering og mangfold er viktig for fylkeskommunen og Trøndelag på mange måter, og for landet for øvrig. Det forebygger utenforskap og bidrar til å tette gapet mellom behovet for og tilgangen på arbeidskraft og kompetanse. Dessuten tror jeg vi blir bedre mennesker hvis vi får et større mangfold rundt oss,sier organisasjonsdirektør og prosjekteier, Knut Erik Ballestad.

Alle arbeidsgivere skal, innenfor sin virksomhet, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, eller kombinasjoner av disse grunnlagene, og søke å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Arbeidet skal blant annet omfatte områdene rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv.
Likestillingsloven § 26.

«Forsoning skjer i relasjon til noen andre, og der oppfatter jeg at det enda er en stor jobb å gjøre».

Ordene kom fra tidligere sametingspresident Aili Keskitalo, medlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen, da hun i en artikkel i Klassekampen reflekterte over hvorvidt man hadde lyktes i å engasjere det norske storsamfunnet i Sannhets- og forsoningskommisjonen arbeid. ​Kommisjonen har nå lagt frem sin rapport, og det er som ventet sterk lesing. Det er historier om alvorlige overgrep, og en norsk stat som i mange år gjorde sitt ytterste for å slette alle spor av samisk, kvensk, norsk-finsk og skogfinsk kultur. Det er historier om mennesker som mistet mulighet til å lære sitt språk, om språk som er blitt borte, og om landområder som ble fratatt med makt.