Aktuelt
Nyheter, artikler, kronikker og innlegg
|
|
Nyheter, artikler, kronikker og innlegg
|
|
The project ‘Social and Legal Action to Combat Honor Related Abuses’ is a Bulgarian-Norwegian collaborative project conducted by the Center for Sustainable Communities Development (hereinafter CSCD), in cooperation with Women Lawyers Association and KUN Centre for Equality and Diversity. The project was carried out from September 2019 to February 2021. The main objective of the project was to contribute to competence development around the topic of honor-related violence in Bulgaria, as well as to attitude changes and improved guidelines for capturing and dealing with this type of criminal acts. The first stage of the project was aimed at building a knowledge base. CSCD conducted a survey in Bulgaria to find out the existing attitudes to and the general knowledge about honor-related violence in the society and among experts from various fields. The main findings from the conducted research study showed the importance of addressing the problematic issue of child marriage in Bulgaria. KUN Centre for Equality and Diversity contributed to the knowledge base through collecting and disseminating experiences from the work that is being done on honor-related violence in Norway, as well as by providing examples of good practice on the topic. The results of the work were presented in a literature overview and a summary of interviews with experts. During the second stage of the project the acquired knowledge on honor-related violence was disseminated. CSCD made a 20-minute film on the topic, arranged a series of digital roundtable conferences, as well as held a final online conference in Bulgaria, with participants from both civil society and support services. The present report summarizes the knowledge base that was developed by partners from Bulgaria and Norway during the first stage of the project, and consists of the following three parts: a handbook for Bulgarian experts, institutions, authorities, researchers, support services and voluntary organizations; a literature overview of Norwegian research, legislation and case law related to honor-related violence; and a summary of six interviews with experts working on various topics related to honor-related violence in Norway. The present report is a compilation of the Norwegian and Bulgarian reports.
0 Comments
Skeive er like voldsutsatt som andre, men oppsøker hjelpetjenesten i mindre grad. Av den grunn har likestillingssenteret KUN utviklet en veileder om vold i nære relasjoner og lhbti. Veilederen er rettet mot voldsutsatte og hjelpeapparatet, og sier noe om hva vold i nære relasjoner er, ulike former for vold og minoritetsstress, og hvordan skape hjelpetjenesten kan skape trygge rom for alle voldsutsatte.
I en fersk forskningsrapport fra NKVTS peker Carolina Øverlien på at vold ikke bare skjer i heterofile forhold, at det er spesifikke risikofaktorer knyttet til det å tilhøre en minoritet, og at det er viktig å gjøre unge i stand til å definere hva som er vold. Vi håper at denne veilederen kan hjelpe til med å belyse et viktig tema og bidra til økt forståelse og åpenhet om dette temaet. Med oss på laget om å utvikle veilederen har vi vært så heldige å få med oss blant annet Oslo Krisesenter, Krisesenteret i Salten - Bodø kommune, Skeiv Ungdom - for mangfold og mot diskriminering, og Organisasjonen for skeive med muslimsk bakgrunn | Salam Norge Kontakt Marte Taylor Bye for spørsmål. Last ned veilederen her. Det er en fare for at destruktive handlingsmønstre i familier og andre nære relasjoner kan eskalere i situasjonen vi er inne i , midt i en pandemi. Fagmiljøene frykter at omfanget av vold i nære relasjoner øker nå når familiene er isolerte og kanskje tror de ikke kan søke hjelp. Med denne animasjonsfilmen ønsker vi å formidle at det er hjelp å få!! Vedlagt følger også plakater på flere språk. Filmen er laget så enkel at den skal kunne nå alle grupper, uavhengig av språk og kunnskap om det norske samfunnet. Del gjerne filmen, som har et viktig budskap. Utsettes du, eller noen du kjenner for vold? Ring vold- og overgrepslinja på 116 006. Hjelpetelefonen er døgnåpen, gratis og helt anonym. Likestillingssenteret KUN har samarbeidet med Krisesenteret i Salten -The Crisis Centre in Salten – Bodø, Politiet, RVTS Midt og RVTS Nord under utviklingen av filmen. Filmen er finansiert av IMDi Målet vårt er å nå ut med informasjon om hvordan utsatte for vold kan få hjelp. Flere norske kommuner tar i bruk Bydelsmødre-metoder i dugnaden mot korona. Nøkkelpersoner med unik språklig og kulturell kompetanse skal hjelpe til med å spre viktig informasjon til sårbare grupper i flere norske kommuner. Bydelsmødres metoder blir nå brukt for å nå ut til flest mulig innbyggere.
Siden oppstarten i 2016 har bydelsmødrene i Oslo hatt stor suksess med å komme i kontakt med familier som det offentlige ofte har vanskelig for å nå, og koronapandemien har for alvor vist hvor stort behov det er for deres kompetanse. Siden Norge stengte i mars har bydelsmødrene har hatt over 1500 samtaler med folk om tema som smittevern, permittering og dagpenger, stenging og gjenåpning av skoler og barnehager, fysisk og psykisk helse – på folks egne morsmål. Innsatsen har bidratt til å begrense smittespredningen i Oslo, og det har gitt folk en viktig støtte i en vanskelig tid. - Uten dere hadde ikke den viktige informasjonen om smittevern, skolestenginger og støtteordninger nådd så mange så fort. Men det gjorde den, fordi folk stoler på dere. Det gjorde den, fordi dere snakker over 40 språk til sammen. Det gjorde den, fordi dere bemannet en hjelpetelefon som folk kunne ringe til fra hele landet. For meg er dette frivillighet på sitt beste, sa statsminister Erna Solberg i sin takk til de frivillige bydelsmødrene før sommeren. Den nasjonale dugnaden er på ingen måte over. De siste ukene har vi fått en kraftig smitteoppblomstring, og hver uke kommer myndighetene med nye råd og regler. Når reglene også varierer fra kommune til kommune, kan det være vanskelig å holde seg oppdatert, og særlig om man ikke behersker norsk. Nå har fem kommuner i Trøndelag og på Vestlandet tatt i bruk Bydelsmødres metode for å sørge for at alle innbyggere får med seg viktig informasjon, og vet hvor de kan gå for å få hjelp når de trenger det. Kommunene Bømlo, Kvam, Steinkjer, Grong og Levanger er med i det IMDi-støttede prosjektet «Koronainformasjon via regionale nøkkelpersoner», og har samlet hver sin gjeng engasjerte frivillige som snakker mange språk, er gode samtalepartnere, og etter hvert skal få god oversikt over kommunens tjenester og tilbud. Prosjektet er et samarbeid mellom Bydelsmødre Norge og likestillingssenteret KUN. Bydelsmødrenes metoder Samtale: Bydelsmødrene møter folk der de er – på butikken, i moskeen, når de henter i barnehagen. Når en bydelsmor har en samtale med en kvinne, skal hun først finne ut om kvinnens utfordringer eller ønsker, for deretter å finne en løsning sammen med kvinnen selv. Tiltaket kan anses som hjelp til selvhjelp. Brobygging: Bydelsmødre er brobyggere mellom lokalsamfunnet og det offentlige. For deler av minoritetsbefolkninga kan det være vanskelig å finne informasjon om bydelens/kommunens tjenester, for eksempel på grunn av språkvansker og lite kunnskap om det offentlige Norge. Gjennom grunnutdannelsen har bydelsmødrene tilegnet seg kunnskap om de ulike tjenesteområdene i bydelen/kommunen, og kan dermed henvise folk til de riktige instansene. Nettverk: Bydelsmødre bruker sine store nettverk til å spre informasjon, og skaper samtidig egne nettverk for kvinner. De er synlige rollemodeller, og bidraget er en inspirasjon og motivasjon for andre foreldre i lokalområdet. Bydelmødrene skal være kjente fjes, som representerer kunnskap, tillit og trygghet. Viktig informasjonsarbeid Siden Bydelsmødre Norge har innhentet informasjon fra alle samtalene de frivillige har hatt med folk siden mars, sitter vi med et kunnskapsgrunnlag om hva innvandrerbefolkningen sliter med og hvilken informasjon de trenger. I dette prosjektet vil vi, i samarbeid med KUN, bruke den kompetansen, erfaringen og nettverkene vi sitter med til å bidra til god formidling av myndighetenes informasjon om koronaviruset – inkludert informasjon om de helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvensene. Målet er å ruste nøkkelpersoner med ulik kulturell bakgrunn og språkkompetanse til å drive informasjonsarbeid i sine nettverk, slik bydelsmødrene gjør i Oslo. Nøkkelpersonene går gjennom en opplæring med fokus på temaer som smittevern, arbeidsliv, NAV, barn og unge, og psykisk helse. De lærer om hvordan man kan formidle informasjon til andre, hvordan ivareta fysisk og psykisk helse, de sosiale og økonomiske konsekvensene pandemien har, og hvordan man best mulig snakker med barn om korona. Gjennom opplæringen vil nøkkelpersonene få kunnskap om smittevern, hvordan finne oppdatert informasjon på ulike språk, hvordan snakke med andre om temaer relatert til korona på en god måte, og hvor man kan få hjelp og støtte om spørsmål relatert til koronasituasjonen. Deretter går de ut i sine nærmiljøer som trygge brobyggere, som særlig kan nå ut til kvinner og familier som ikke snakker godt norsk, og som kanskje mangler tillit til norske myndigheter. Nøkkelpersonene bruker sine nettverk, og kommunenes tjenester kan henvise personer videre til nøkkelpersonene. I alle de fem kommunene er nøkkelpersonene godt i gang med opplæringen. De frivillige brobyggerne har bakgrunn fra til sammen 23 ulike land, og snakker 20 ulike språk i tillegg til norsk: Amharisk, arabisk, bangla, dari, engelsk, farsi, fransk, hindi, kurdisk, litauisk, polsk, rumensk, russisk, somali, spansk, swahili, tagalog, thai, tigrinja og tyrkisk Undervisningsmateriell er utviklet av Bydelsmødre Norge og KUN, og i kommunene Grong, Kvam og Levanger, blir undervisningen en del av grunnutdannelsen til de kommende bydelsmødrene. For hvert tema i opplæringen får de frivillige en brosjyre der de finner nyttig informasjon på mange språk, hentet fra regjeringen.no, IMDi, Helsenorge.no, FHI, Bufdir, Udir, Redd Barna, Ung.no, og kommunen man bor i. Brosjyren er kort og lettlest, og inneholder QR-koder man kan scanne med telefonen for å komme til riktig informasjon. Brosjyrene kan brukes av alle, og i Levanger kommune er de også blitt delt med Flyktningetjenesten, og med alle lærere på voksenopplæringen, der de brukes i undervisning.
I dag, 19. november er den internasjonale mannsdagen. Likestillingssenteret KUN har benyttet anledningen til å slippe første episode i vår nye miniserie som handler om mannsperspektivet innenfor likestilling.
- Snakk om det mann!
Dette er tittelen på vår nye podcastserie, og i episodene som kommer vil vi se nærmere på menns utfordringer sett fra et likestillingsperspektiv.
Har vi glemt gutter og menn i likestillingspolitikken og likestillingsarbeidet i Norge? Tar vi på oss kjønnsbriller som gjør at vi overser de utfordringene som gutter og menn sliter med? Og hva er det egentlig som er menns likestillingsutfordringer? Å markere mannsdagen handler ikke om å krangle om hvilke av kjønnene som har det verst, men om å anerkjenne at også menn har utfordringer. Blant disse utfordringene finner vi at menn er overrepresentert på selvmordsstatistikken, at vold og seksuelle overgrep mot menn er tabubelagt og lite snakka om, at menn er dårligere enn kvinner til å ta vare på helsa si, det er blant annet manglende fokus på prostatakreft. Rasisme og islamofobi rammer menn annerledes enn kvinner: menn med minoritetsbakgrunn mistenkeliggjøres og diskrimineres. Menn topper også voldsutøver- og kriminalitetsstatistikken, og reintegrering i samfunnet er vanskelig. Trange maskulinitets- og kjønnsroller er begrensende for oss alle, også menn. Episode en i vår miniserie om mannsperspektivet slippes på nettopp mannsdagen. Det er fordi vi mener det er viktig å bruke denne dagen til å snakke om ulike likestillingsutfordringer for menn. Ikke bare på mannsdagen, man kanskje særlig da. Menn og utenforskap
Episode 2 slippes torsdag 26. november. Da skal Fredrik Langeland, seniorrådgiver ved likestillingssenteret KUN, snakke om menn og utenforskap.
- Det går helt fint an å ha to mødre, for det har jo Brillebjørn. Det går an å være sterkest som jente, for det er Pippi Langstrømpe. Bøker har stor makt til å definere hva som er mulig, vanlig og ønskelig, og vi bør være bevisste på å vise barn mange forskjellige historier og rollemodeller. Likestillingssenteret KUN, Stormen bibliotek og Steinkjer bibliotek inviterer til Bokbadebalje – om barnelitteratur som bryter med kjønnsstereotypier, normaliserer mangfold og utvider mulighetsrommet for barn. Målgruppen er biblioteker, forlag og bokhandlere, barnehager, foreldre og alle andre som leser sammen med barn. Program: Hvem kan vi være, og hvem bør vi være? v/ Mari Helenedatter Aarbakke, seniorrådgiver ved likestillingssenteret KUN. Om normer for kjønn og likestilling i barnelitteratur. Foredraget ser på hvilke normer som finnes, hvordan litteratur kan bekrefte eller utfordre normene, og hvordan vi kan bruke bøker av begge slag til å utvide barns univers. Et forlag som vil forandre – OLIKA tenker mangfold og normkreativitet i alt de gjør! v/ Kristina Henkel, likestillingsrådgiver og prosjektleder i OLIKA Forlag. Bokbadebalje – hvordan lage barnebøker som både bryter og begeistrer? Intervju med de to barnebokforfatterne Tom Erik Fure og Maria Parr. Hvordan kan vi fremme et mangfold gjennom litteraturen? Hva kjøper vi inn, hvordan stiller vi ut, hva bruker vi i konkurranser og høytlesning? Tipser vi om litteratur på bakgrunn av leserens kjønn alene? Til sammen sitter vi på mange løsninger til hvordan et større mangfold av bøker kan glede nye lesere. Merk: Noe av innholdet i den opprinnelige videoen var kun tilgjengelig ut 2020. En redigert versjon er derfor lagt ut, i hht avtale om opphavsrett.
Likestillingssenteret KUN is working together with Bulgary on an international project against violence. One of the topics discussed is child marriages. - I paid for a virgin, and you gave her to me dishonored - There was a case in Drenovets where a woman sold her 8-year-old daughter. When the boy's parents came to pick her up, she started crying for the swing because she was swinging in the yard. They unhooked the swing and took it with the girl and took her to Sofia, said 43-year-old Roza from the village of Asparuhovo. Roza is the mother of four children and grandmother of a 5-year-old granddaughter. In her village, like many other places in Bulgary, child marriages are a tradition. If the girl is not married at the age of 12-13, she is already old and "no one is going to marry her". The honor of the family depends on so called virgin blood. According to tradition, the father-in-law and the mother-in-law choose the bride and usually have no pretensions about what she should be. They take the girl very young because they want to raise them by their own character, to raise and teach them as their own children. Today, the price of a daughter-in-law varies between BGN 15,000 and 20,000, and under certain conditions the money has to be returned. Who makes the decisions? If the daughter-in-law has stayed for 2-3 years, but she does not like her new home, she has problems with her mother-in-law or her husband, "she hits her road and leaves", a Roma meshere is made (council / court within the community). The meshere occupies neither side. Five men take part in the meshere and they decide who should pay whom and how much and whether the family should stay together or not. Most often, under such conditions, half of the money is returned by the girl's family, as she has been working in another family´s house. If the fault lies with the daughter-in-law, that is, she has found a "boyfriend" and her husband finds out, his family is likely to beat her up badly before returning her. If she finds a "boyfriend" and her husband finds out, his family will return her. Before they return her she is beaten as much as all people in the world – both dead and alive. The Roma meshere forces the parents of the girl to return the money to the penny, because the fault lies with their daughter. We do not go to the Bulgarian court, we have 5 men who we call meshere to whom we pay. They are our court, says Rosa. - My first cousin was sold in Serbia when she was 12 years old. She stayed there for 2-3 years and then escaped and returned to Bulgary. There she was taught to lie, to steal, to go to other countries - to Germany, France. They had paid a lot of money for her. By paying money, they do whatever they want with you. - At the age of 17-18, the bride will perhaps form her own opinions and refuse to steal. In that case her husband will tell her: "I gave money for you and you have to make it for me", adds Roza, who is also a representative of this minority. However, she didn’t let anyone to pay for her and she says that she married her husband, because they both chose each other. She didn’t have to prove her honor to anyone, but there are other girls who are not so lucky. - For us, honor is a very big thing. Being honest and playing with the shirt is a kind of grace. The whole village praises the mother and father for "guarding" their daughter. The custom is that on the wedding day, when the newlyweds go to bed, their families line up under the window and wait to hear a scream. Then the groom shows the shirt - a white sheet or other type of white cloth, on which the old men immediately throw rakia (a typical Bulgarian traditional alkohol). - If the girl was a virgin, the blood on the sheet should look like a "freshly blossomed May rose," but if it darkens, it means it's from a finger or a vein. If so, the groom's family will claim half the money returned as they consider the girl dishonored. Roza thinks that most young girls hide before their wedding because they don´t want to get married.
- However, when they live together girls seem to forget they have ever said this, claiming that they want to stay married. She gets used to him, she loves him, because he is her first one. How much does childhood costs? According to the report of the United Nations Population Fund (UNFPA) "Against My Will - Defying The Practices That Harm Women And Girls And Undermine Equality" in Bulgary there are no official statistics on the annual number of child marriages that take place in our country. But from this and other stories that you will see in the film prepared for the project, it is clear that their number is not small. Child marriages are almost universally banned, yet they happen 33,000 times a day, every day, all around the world. An estimated 650 million girls and women alive today were married as children, and by 2030, another 150 million girls under the age of 18 will be married. The World Bank found that in just 12 countries where child marriage is prevalent, the loss of human capital would amount to $63 billion between 2017 and 2030, much more than these countries received in official development assistance. The end of this practice is important not only for the communities where it is applied, but also for the well-being of the society as a whole. Follow the project website for more information about the project or follow www.activecitizensfund.bg This article was created with the financial support of the Active Citizens Fund Bulgaria under the Financial Mechanism of the European Economic Area. The responsibility for the content of the document lies with the Center for Sustainable Communities Development and under no circumstances can it be assumed that this document reflects the official opinion of the European Economic Area Financial Mechanism and the Operator of the Active Citizens Fund Bulgaria. Istanbulkonferansen ble holdt på Thon Hotell Opera i Oslo 26.10.2020. Konferansen ble direktestreamet, og her er opptakene fra konferansen. Fra programmet til konferansen Voldsforebyggende arbeid i krisetider. Offisiell åpning ved statssekretær Hilde Barstad Vilkårene for voldsforebyggende arbeid i Europa – en konvensjon i krise? Via Teams: Kriminologiprofessor Monika Płatek, Universitetet i Warszawa Sivilsamfunnets skyggerapport om voldsarbeidet i Norge – funn og anbefalinger. Tiril Vold Hansen, Krisesentersekretariatet, Ida Hansen, Norske Kvinners Sanitetsforening og Veronika Wiese i Juridisk rådgivning for kvinner. Hva vet vi om vold i nære relasjoner under og etter lockdown i Norge? Linda Rustad, direktør ved Kilden kjønnsforskning.no Rapport fra fronten; historier fra en ny krisesenterhverdag. Wanja Sæther, leder for Krisesenteret i Salten Om danske nødkrisesenter under pandemien. Via Teams: Lisbeth Jessen, direktør ved krisesenteret Danner Den nye normalen. Hvilke ekstraordinære tiltak bør bli rutine? Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Rapport fra Sverige. Via Teams: Karin Sandell, informasjonssjef ved Nationellt centrum för kvinnofrid, Uppsala universitet En konvensjon for alle tider – om vold i krisetid og fredstid. Via Teams: Margunn Bjørnholt, Forsker I ved NKVTS Skyggerapportører oppsummerer konferansen. Hva tar vi med oss fra dagen? Tiril Vold Hansen, Krisesentersekretariatet og Ida Hansen, Norske Kvinners Sanitetsforening Konferansier: Mari Helenedatter Aarbakke, likestillingssenteret KUN Vi hadde mange tekniske utfordringer under konferansen, både fra scenen og med streamingen. Av den grunn er det dårlig lyd under siste del av konferansen.
Hvordan ser hverdagen ut for mennesker i Norge som lever med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer, samt pårørende? Hva ønsker de å endre? Og hvordan kan man bruke fotografi for å skape endring? Dette er noen av spørsmålene FFO Trøndelag i samarbeid med likestillingssenteret KUN ønsker å finne svar på i prosjektet ‘Jeg vil endre’.
I ‘Jeg vil endre’ skal deltakere med funksjonsnedsettelser diskutere funksjonshemmedes rettigheter og egne erfaringer, og uttrykke disse gjennom bilder. Deltakerne vil få fotokurs med kunstner og fotograf Brynhild Bye-Tiller, som også har lang erfaring med deltakende fotografi og bruk av ulike metoder for medvirkning. Deltakerne vil få i oppgave å fotografere ulike bildetemaer i hverdagen. Bildene i prosjektet vil resultere i en digital fotoutstilling og fotobok som lanseres desember 2021. -Med prosjektet ønsker vi å skape digitale møteplasser og sosiale nettverk. Det finnes mange barrierer i samfunnet som gjør det vanskelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne å delta aktivt, og med begrensninger på fysiske møteplasser nå under korona-epidemien opplever mange økt isolasjon og ensomhet, sier Kari Frøseth Johansen, som er prosjektansvarlig i FFO. - Jeg vil endre vil være en møteplass, hvor man kan bli kjent med andre og lære om foto som metode for å si sin mening. Vi kommer til å bruke konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som utgangspunkt for diskusjoner og fotooppgaver, avslutter Frøseth Johansen. Prosjektgruppa består av FFO Trøndelag og likestillingssenteret KUN, og prosjektet er finansiert av stiftelsen DAM. |
Kategorier
All
Arkiv
March 2021
|
Post - og besøksadresse
KUN Nordfoldveien 101 N-8286 Nordfold |
Avdelingskontor Steinkjer
KUN Skolegata 22 N-7713 Steinkjer |