Gabrielsen snakket om rådenes rolle, å si fra til kommunen der CRPD ikke oppfylles, og å gi råd om hvordan kommunen kan oppfylle CRPD. Etter innlegget ble Guri utfordret til å peke ut tre lavthengende frukter for kommuner som ønsker å jobbe i tråd med CRPD:

1. Involvering. Dette er et viktig grunnprinsipp i CRPD, som ofte ikke etterfølges. Hvis kommunen skal gjøre noe som vil påvirke grupper av funksjonshemmede, må dere sørge for reell medvirkning for disse gruppene.
2. Alle skal kunne velge selv hvor de vil bo, og kunne motta tjenester der. Kommunen hjelper mange ulike grupper med bolig. En del mennesker med funksjonshemming kan væreavhengige av slik hjelp gjennom et helt livsløp. Planlegg for at denne gruppen i likhet med andre skal ha mulighet til å selv velge hvor de skal bo.
3. Ha rutiner for å følge med på innbyggere i kommunen som har tvangsvedtak. Summen av tvangsvedtak, medisinering, og at de gjerne er avhengige av pårørende for å sifra gjør at denne gruppen har særlig store barrierer for åsi sin mening og bli hørt. Kommunen må derfor ha mekanismer som tar høyde for denne sårbarheten.

Møtet ble avsluttet med spørsmål og innspill fra deltakerne. Opptak av møtet kan du se her.

​Sitter du i et kommunalt råd for mennesker med funksjonsnedsettelser i Trøndelag, Rogaland og Vestland? Det er fremdeles mulig å melde seg på nettverket. Les mer om dette Her (lenke til invitasjonsskriv)

Er du festivalarrangør og ønsker å vite mer om hvordan forebygge seksuell trakassering, anbefaler vi også veilederen Trygg på festival, som vi har utviklet i samarbeid med Balansekunst, Norske konsertarrangører og KORUS.

Ta gjerne kontakt om dette er interessant for dere
Ønsker du å utarbeide en versjon i tråd med egen visuell profil, kan WOW medialab hjelpe til med dette.

Vi gratulerer Sylvi Birgitte Isaksen, som har vært vår masterstudent. Vi er så glade for at du har fullført og forsvart arbeidet ditt med suksess! Sylvis forskning fokuserer på digital ekskludering grunnet manglende tilgang til BankID, spesielt for personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne under vergemål. Sylvis arbeid har blitt møtt med et utrolig engasjement for oppgavens tematikk fra sensorene, veilederen, informantene og alle andre involverte. Som Sylvi delte med oss, skal hun fortsette å belyse temaet videre, og har fått flere invitasjoner til å presentere oppgaven sin. 

​Nedenfor kan du lese sammendraget av masteroppgaven og laste ned hele versjonen av avhandlingen.

En kvalitativ studie som undersøker manglende tilgang til BankID for personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne under vergemål. Det er gjennomført digitale individuelle semistrukturerte dybdeintervjuer med åtte alminnelige verger fra hele landet. Oppgaven undersøker hvordan det er å være verge i dagens digitaliserte samfunn med fokus på BankID, hvilke konsekvenser eID-kravet om enekontroll og det offentliges innføring av BankID-krav til sine tjenester medfører for denne gruppen, og hva som kan være potensielle løsninger for økt digital inkludering.

BankID er det mest anvendte eID-systemet i Norge, som i løpet av de siste årene har økt sitt anvendelsesområde kraftig, hvor det flere plasser er blitt en nødvendighet å ha BankID for å få tilgang til tjenester. BankID stiller et krav om enekontroll, som vil si en strengt personlig bruk der kun en selv skal ha tilgang, for å hindre økonomisk misbruk og svindel. Dette har ført til at det er flere grupper i samfunnet som ikke får tilgang til BankID, deriblant personer med kognitive funksjonsnedsettelser under vergemål. Kravet om enekontroll fører til en systematisk ekskludering og diskriminering av de mest sårbare gruppene, som opplever å bli ytterligere marginalisert og stigmatisert, noe som igjen tærer på deres allerede syltynne rettsikkerhet. De opplever enten å være totalt utestengt eller å ha store problemer med å få tilgang til viktige grunnleggende tjenester og varer. Dagens digitaliserte samfunn gjenspeiler ikke en mangfoldig befolkning og viser i liten grad muligheter for å inkludere personer med bistandsbehov.

Per dags dato er det ingen fullgode digitale vergeløsninger, noe som fører til at vergene ikke får ivaretatt vergehavernes interesser, rettigheter og behov. Å være verge i dagens samfunn fører til utfordringer og mye ekstraarbeid i en allerede krevende hverdag med mange oppgaver. Dagens mangelfulle vergeordninger og samfunnets BankID-krav har blant annet ført til vergene ofte må gi fra seg bankkortene sine og bruke sin egen BankID eller Vipps, som innebærer at de må overføre fra vergehavers konto, for å i det hele tatt få tilgang til en rekke tjenester og varer. I tillegg er de avhengig av å møte velvillige folk som ordner spesialløsninger for at de i det hele tatt skal få tilgang til informasjon på vegne av vergehaveren. Problemet med slike løsninger er at det fører til en uheldig sammenblanding av vergehaverne og vergenes liv og økonomi, i tillegg til at dette ofte er lovstridig. Dette er uheldig med tanke på sikkerheten til vergehaverne, men det er heller ikke bærekraftig for vergene.

​Hvis du også ønsker å søke om masterstipend, følg denne lenken for mer informasjon.

Fantastiske nyheter fra Anine Skuggevik Foss, en av våre stipendmottakere! Hun har nå fullført sin mastergrad i Likestilling og mangfold ved NTNU i Trondheim med strålende tilbakemeldinger. Oppgaven hennes ble rost for høy grad av akademisk skriving, selvstendighet og refleksjon, og hun oppnådde gode funn gjennom diskursanalyse. Gratulerer så mye, Anine! Vi er utrolig stolte av deg og ønsker deg lykke til med å finne drømmejobben din i Oslo.

Hva skrev Anine om? Du kan lese sammendraget av masteroppgaven nedenfor og laste ned den fullstendige versjonen via lenken.

Masteroppgave om ungdommers forståelse og forhandling av kjønnsnormer gjennom reklamer på Snapchat
​
Denne masteroppgaven tar for seg ungdommers forståelse og forhandling av kjønnsnormer gjennom reklamer på Snapchat. Det empiriske materiale er hentet fra seks fokusgruppeintervjuer med totalt 23 ungdommer mellom 16-19 år. Formålet med oppgaven er å belyse mulighetsrommet ungdommene har å forhandle om kjønn, gjennom en app som er en stor del av deres hverdagsliv. Forskningen som er gjort i denne oppgaven tar høyde for at flere ungdommer blir hørt i et sårt trengt forskningsområde om ungdom, kjønn, sosiale medier og oppvekstsvilkår.
 
Analysekapitlene i oppgaven har en diskurspsykologisk tilnærming, hvor konseptene «subjektposisjon» og «fortolkningsrepertoar» blir brukt som verktøy for å forstå ungdommenes utsagn som noe mer enn bare utrykk for ytringer. Denne masteroppgaven viser hvordan ungdommene tolker reklamene som en binær inndeling («gutt» og «jente»), og hvordan de stiller seg kritisk til det snevre stereotypiske budskapet i reklamene. Likevel ser man hvordan ungdommene relaterer til deler av denne kjønnede fremstillingen, ved at de forholder seg til aspekter av femininitet og maskulinitet i eget liv. De tre analysekapitlene er strukturert etter ungdommenes italesettinger som omhandler maskulinitet og guttahumor, femininitet og skjønnhet, og normbrytning.
 
Butlers performativitetsteori og heteroseksuelle matrise (1999) trer tydelig frem som en etablert norm i ungdommenes forhandlinger om kjønn. Ungdommene forhandler aktivt om mannlighet og kvinnelighet, og toleransen for normbrudd blir brukt som en preferanse for aksept i forhold til heteroseksualiteten som forstås som det «naturlige» og ønskelige, hvor det å ikke falle utenfor oppleves som viktig for ungdommene. Overordnet viser denne studien hvordan ungdommene forhandler om kjønn i et trangt mulighetsrom, og hvordan de internaliserte normene belyser en ulikestilling mellom alle kjønn, spesielt for de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

Les mer om masterstipendet her 

Vil du være med oss å bygge opp et senter som skal å øke innsatsen og styrke kunnskapen om likestilling, mangfold og ikke-diskriminering i offentlig og privat sektor i Vestlandsregionen? 

Likestillingssenteret KUN skal etablere et regionalt senter for likestilling med kontorsted Bergen for regionen Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal som skal: 

• drive langsiktig pådriverarbeid for likestilling
• formidle faglige råd og bidra til at de blir tatt i bruk
• utvikle og spre kunnskap om likestilling på alle diskrimineringsgrunnlag

Vi ser etter deg som er en lagspiller og nettverksbygger som trives med en variert arbeidshverdag!

​Du vil være prosjektleder / prosjektmedarbeider for etablering av senteret. Arbeidsoppgaver vil innebære dialog og informasjonsarbeid, tjeneste- og virksomhetsutvikling, kurs og undervisning. Det må påregnes en del reiseaktivitet.

Søknadsfrist: 1. juli 2024 - Søknad sendes til [email protected] med kopi til [email protected]

KUN legger vekt på mangfold på arbeidsplassen og oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke - uavhengig av alder, seksuell orientering, kjønn og kjønnsidentitet, funksjonsnedsettelse, nasjonal eller etnisk bakgrunn med mer.

Har du spørsmål angående stillingen? 
Ta kontakt med daglig leder Mari Wattum på
​Tlf: 992 64 784 / E-post: [email protected]

Vi ønsker å introdusere vår nye kollega, Ada Klubben, som bringer med seg en imponerende akademisk bakgrunn og omfattende erfaring innen mangfold og inkludering. Ada har en bachelor i Business med spesialisering på Human Resource Management, og en master i Likestilling og mangfold.