Category: Alder Og Funksjonsevne

Hatkriminalitet mot funksjonshemmede!

6/2/2023

Tema for denne episoden av Likestillingspodden er det årelange arbeidet for anerkjennelse av at også funksjonshemmede utsettes for hatkriminalitet i Norge – og at dette skulle synliggjøres i straffeloven. I spissen for denne viktige kampen i norsk likestillingshistorie stod kriminolog Berit Vegheim. Hun er leder for stiftelsen Stopp diskrimineringen, og en av de som kan mest om hatkriminalitet i Norge. Og det var der vi startet da vi traff henne til en samtale, med å be om en utdyping av hva hatkriminalitet egentlig er -

coverbilde av Likestillingspodden med Berit Vegheim

Det er normalt med funksjonsvariasjon det finnes ikke noe land i verden uten funksjonsvariasjon det finnes ikke noe land i verden uten at det er kvinner og menn og at folk har ulike kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk på seksuelle orienteringer og forskjellige livssyn og forskjellige all ting ikke sant og det finnes heller ikke noe land i verden hvor det ikke er folk som har ulik funksjonsevne funksjonsvariasjon i alle verdens land det er helt normalt alt dette hører til i et naturlig menneskelig mangfold men det er en krevende øvelse og egentlig så savner jeg altså det som smerter mest er egentlig at vi da aldri får de debattene ut i offentligheten for dette interesserer ikke media seg for så vi får på en måte aldri konfrontert majoriteten vi hvorfor majoriteten holder oss fast i dette når majoriteten har tatt sitt oppgjør med seg selv med alt det andre det er jeg som blir liksom nødt til å svare på det bestandig men det er jo ikke jeg som har svaret det majoriteten som har svaret
-Berit Vegheim

Dette er kun en autogenerert transkribert tekst til episoden, publisert på oppfordring, for tilgjengelighet.

Berit: hatkriminalitet sånn som vi definerer det i den norske straffeloven så er det kriminalitet altså kriminelle handlinger som er motivert av noens nasjonalitet eller etnisitet eller hudfarge eller religion eller annet livssyn seksuell orientering kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og funksjonsnedsatte ja så det er det er de gruppene som er spesifikt tatt inn i straffeloven men det er ikke sånn å ta kriminalitet på en måte da er ferdig definert fordi det er jo ulike straffelover i ulike land så kjønn kunne for eksempel også vært der

Ingjerd: men i Norge er det ikke det

Berit: nei i Norge er det ikke det og det og det kunne vært andre minoriteter som for eksempel folk som gotere som kler seg i svart og ser altså på grunn av utseendemessig at du velger et uttrykk eller et utseende så langt har ikke vi gått og sånn at det er mange muligheter til å gjøre denne bedre

Ingjerd: og det som denne de skolen jo skal handle om det var at funksjonsevne først ble tatt inn som et grunnlag i det norske straffeloven i tjuetretten etter en lang tids kamp ja vi går rett på sak vi berit før vi forteller om denne kampen og hva som egentlig skjedde, men hvorfor var det så vanskelig å få aksept i Norge for at funksjonshemmede skulle ha dette vernet

Berit: ja det er jo dyktig da å se at det er et internasjonalt fenomen liksom sånn at vi ikke gjør dette til et sånt Norsk spesifikt fenomen det var den samme kampen i alle land at først og fremst så vil du få vernet du kommer jo også fra rasediskrimineringskonvensjon på sekstitallet ikke sant sånn at den banet vei for i det hele tatt å få denne typen lovgivning at man altså hadde en lovgivning hvor rasisme ble lagt vekt på i men når det gjaldt kriminalitet og så var det jo da naturlig at utledet av det så blir det etnisitet og hudfarge og så blir det livssyn og så videre men funksjonshemmede har aldri vært oppfattet som en gruppe som trenger et sånt vern fordi at man på en måte har et helt annet syn på det som skjer med funksjonshemmede da hadde vi jo et vern i straffeloven da på den tiden som sånn sett kunne fange opp noe av dette som vi nå har et mer eksplisitt vern for da vi hadde et vern som forsterket av straffen hvis det var begått mot en forsvarsløs person så du kan si vi ble jo møtt av det da at det fantes jo et vern der ikke sant ja

Ingjerd: men hvorfor var det har vel vært en sånn ordlyd særlig sårbare ikke sant altså hva er den store forskjellen på at man har et vern fordi man er forsvarsløs og det at vi kaller det for at nei her er det begått hatkriminalitet ja før var det så viktig

Berit: jo det er jo veldig viktig fordi at det å å snakke om at folk er forsvarsløse det impliserer jo at det er kjennetegn ved denne personen som er sånn iboende særlig klebet til funksjonshemmede at man er svak sårbar stakkarslig og så videre mens det gjør jo at på en måte er offerets trekk da som kommer i fokus men hat kriminalitet gjelder egentlig grupper av personer på grunn av deres særlige kjennetegn og særtrekk ved at forakten retter seg mot en hel gruppe av personer på grunnlag av deres hudfarge eller livssyn eller funksjonsevne ikke sant sånn at det er gruppen som får dette vernet og da uttrykker samfunnet samtidig at det er viktig det er et stort samfunnsproblem at vi i vårt samfunn har sånne holdninger til befolkningsgrupper mens hvis du holder på å kleber til til sånn forsvarsløs person så vil du hele tiden bare gjøre det til enkeltstående tragiske beklagelige tilfeller sånn som media og fortsatt gjør

Ingjerd: så istedenfor at det handler om individet så må altså samfunnet nå ta et ansvar og da sier vi jo hva samtidig i samfunnet i det norske samfunnet i dag så finnes det holdninger mot funksjonshemmede sånn overhodet ikke er stuerene og det må vi gjøre noe med altså det er det som ligger II det å få et vern under hatkriminalitet lovgivningen nå

Berit: ja det er jo det altså du kan si at dette er sånn som jeg sier så er det viktig å holde det fast hele tiden at det er et internasjonalt trekk altså det er mønster internasjonalt fordi at det vi pleier å si er jo det at det er jo ganske utrolig fordi funksjonshemmede har jo vært en minoritet i hele verdenshistorien som har vært utsatt for særlig grove overgrep og maktmisbruk og undertrykking og alle slag i alle samfunn og alle religioner og etnisiteter i hele verdenshistorien så det burde jo egentlig være nå senest voldsomt mynt på under annen verdenskrig ikke sant da nazistene fikk virkelig satt dette i system for å utrydde denne typen personer så og så kommer vi liksom til vår tid hvor samfunnene forsøker på en måte å si at ja men det er ikke sånn nå nei nå overdriver dere nei men sånn er det jo ikke nå ja det er greit det var før men nå er det ikke sånn lenger ja ikke sant altså man vil ikke tro det fordi at man mener liksom at når dit vi har kommet nå så kan det ikke finne sånne det kan ikke finnes for akt lenger og alle vil jo funksjonshemmede vel og sånn og så velger man rett og slett og det er man mest komfortabel med og se fullstendig forbi det og bort fra det å gjøre det heller til at dessverre du var så uheldig å være på feil sted til feil tid og det var så lett å angripe deg

Ingjerd: jeg husker et foredrag du holdt for mange år siden det er sikkert 15 år siden og da sa du nettopp det du ser det ikke før du tror det du brukte dette uttrykket hvor og det er jo kanskje det at vi har så vanskelig for å ta innover seg at man i det hele tatt skal ha dårlig holdninger overfor gruppen med nedsatt funksjonsevne men da er i hvert fall det til uttrykkelig satt på dagsorden og vi går litt tilbake for jeg er jo interessert i din motivasjon for å jobbe med dette Berit det er ingen hemmelighet at på dette feltet så er det en person som skal ha mye av æren for at dette grunnlaget kom inn i straffeloven og det er det og din bakgrunn er jo at du starter på institutt for kriminologi på 80 tallet og var en av pionerne på det faget og det vil jo da si at du hadde tidlig en grunnleggende forståelse for at kriminalitet er noe samfunnsskapt utsagn som du har vært inne på nå hvordan vi definerer kriminalitet er jo bestemt av hvilket samfunn vi har men hvorfor denne interessen for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne hvor kom den fra

Berit: ja den kommer jo fra mange det det er sånn som alltid er vanskelig å svare på i etterkant ikke sant altså hvor ting kommer fra først og fremst så er jo jeg selv svaksynt og har øyne som skiller seg ut fra andres øyne sånn at det sier seg selv at jeg og alle jeg kjenner som skilte seg ut i vår oppvekst vi har vært utsatt for store doser av hat og hets og mobbing og mer eller mindre vold selvfølgelig det er jo skiller jo litt ikke sant hvor langt hvor langt dine omgivelser går men altså egen det er egen kjennskap til det altså det at du opplever det på kroppen at du til de grader er annerledes og hvor lett det er å la det gå utover deg og finne deg som et sånt velvalgt mobbeoffer og så videre eller komme med harske ting uforpliktende kastet rundt og sånn det har nesten alle jeg kjenner som har skiller seg ut på en eller annen kroppslig tydelig måte ikke sant eller adferd du trenger ikke bare være kropp det kan jo være adferd og det er så massivt at jeg tror du skal lete lenge før du finner noen som ikke har opplevd det bare at på samme måte som kvinner som ikke alle kvinner mente at man var undertrykket vet du altså det var mange som ikke vil identifisere seg med kvinnebevegelsen og så er det også mange funksjonshemmede ikke sant som så på en måte ikke vi at dette skal være en finnes og at det er det liksom nei men de vet ikke bedre og sånt så det er der våknet nok både egenerfaring men også av det man observerer rundt seg

Ingjerd: og du sier jo at det var mange i ditt nettverk som hadde opplevd denne type krenkelser og overgrep og vi er nå ikke sant på nittitallet, men det finnes jo ikke engang noen år før dette her det er måtte du vel da til andre land for å for å finne altså vi hadde ikke engang noe begrep og det som på godt engelsk kalles disablism

Berit: nei og det har vi jo ikke i dag heller altså vi har ikke noe godt begrep på de liksom og og jeg elsker disablism fordi det putter det inn i isme ismen diskusjon altså ismen debatten ismen forståelsen rasisme sexisme og så videre så det er der er jo jeg fortsatt det er at hvis du ikke har et ordentlig ord på det så har du også en sånn veldig ulempe med å få kommunisert for det er noe som skjer med folk når de plutselig å ja i smør ja ja ja akkurat det er noe der altså

Ingjerd: du starter organisasjonen stopp diskrimineringen som jo tidlig hadde som et av sine hovedmål dette med å å jobbe rettighetsbasert for personer med nedsatt funksjonsevne herrene og se på straffeloven, men det var jo en del ting som det er viktig for deg i begynnelsen nå er du har nevnt blant annet en konferanse i Leeds

Berit: ja altså vi vi er jo en stiftelse som er formål å bekjempe diskriminering og diskriminering det spenner jo fra liksom det det småting til det mest alvorlige som er hatkriminalitet og drap II sin ytterste konsekvens ikke sant og dette her hatkriminalitet fenomenet da det fant jo jeg ganske fort omtalt i fra USA og England og da jeg var på en konferanse i Leeds i 2003 så var det et av temaene som ble tatt opp da og da satt vi jo som et lys via hørte på dette og ja det er det det heter ja og det er det vi skal altså ikke sant det er det det som er fenomenet her og da begynte jeg å søke rundt og så å finne dette omtalt i engelskspråklig litteratur men det er veldig viktig for oss hva egentlig at allerede i 2002 da stiftelsen ble startet så fantes det et nettsted i Norge som het noabuse.no æres den som æres bør ikke sant ja og på det nettstedet ble det altså lagt ut så mange så mange eksempler eller ikke eksempler altså virkelige hendelser på det som faller inn under hatkriminalitet altså folk som var utsatt for hat og hets og hatefulle handlinger og så videre stygge overgrep og voldssak både vold og seksuelle overgrep var der da og der fant vi plutselig at de også la ut når offeret var funksjonshemmet og det var veldig spesielt fordi det var jo ingen som gjorde det så det tror jeg faktisk var de eneste aktørene i Norge som tok inn altså funksjonshemmede der så det synes jeg det hadde stor betydning

Ingjerd: og enda så snakket vi ikke om som hatkriminalitet men dere skjønte da at dette er noe som skjer nå er det dokumentert gjennom media artikler dere begynner et ganske omfattende lobbyarbeid eller du kan jeg jo si i 2004 så starter du og menneskerettighets alliansen sammen med flere andre så da var det jo flere aktører på ballen men lobbyarbeidet er i gang for å få inn funksjonsevne i det som da ble kalt rasismeparagrafen kan du fortelle litt om det arbeidet det her i dag gjør sånn fra 2003 til 2007

Berit: ja det ble på en måte en sånn naturlig konsekvens fordi at av det arbeidet vi gjorde i kampen mot diskriminering for på dette tidspunktet så hadde vi jo kun en lovgivning som rammet diskriminering av kvinner og så hadde vi denne rasismeparagrafen i straffeloven som rammet hatefulle ytringer og for oss så var jo det grunnleggende at det alle utsatte grupper skal ha samme grad av rettslig vern ikke sant og det gjelder både i diskrimineringslovgivning og selvfølgelig altså i straffeloven sånn at det det var liksom en helt sånn selvfølgelig konsekvens det var ikke noe vi trengte å finne på for det lå jo der og da på den tiden så ble det gjort et arbeid med å finne ut om vi skulle få et diskrimineringsvern til sivilrettslig da ikke strafferettslig men sivilrettslig og da begynte jo vi med en gang selvfølgelig å argumentere for at ja men vi skal også inn under paragrafene i straffeloven hvor det er forbud mot hatefulle ytringer på noen grunnlag og hvor det er forbud mot å diskriminere på noen grunnlag og der var ikke vi med så du kan si det fulgte helt altså seg selv at dette skulle også med og så hadde vi jo denne ytringsfrihetskommisjonen da som la frem i 1999 som altså egentlig banet veien for at man skulle se på denne såkalte rasismeparagrafen på nytt hvor kommisjonen mente at slik som den var den gangen så var det nokså tilfeldig hva som ble rammet og at det kunne ikke være riktig å ha et en paragraf som er så tilfeldig de som med hvem den verner og de poengterte veldig sterkt at de mente at det først og fremst så er det de som på grunn av sine biologiske særtrekk synlige særtrekk i samfunnet som rammes og den grep jo jeg med begge hender selvfølgelig og brukte mot Stortinget da det var høring om grunnlovsendringen II konstitusjons og kontrollkomiteen da som bygde på dette til ytringsfrihetskommisjon så vi fikk det jo liksom fra ytringsform ytringsfrihetskommisjon bortsett fra at de tenkte ikke på funksjonshemmede så de ikke funksjonshemmede i det hele tatt tenker jeg ja de ja det var jo hudfarge og så videre ikke sant mens de overså jo totalt at hvem i all verden er det som går rundt og virkelig skiller seg ut altså tydelig og synlig ja ikke sant så det klarer man jo å overse fullstendig sånn at den var jo den var på en måte en gavepakke i det argumentasjonen som vi hadde både dette at alle skal ha samme grad av vern som vi hadde også i som liksom var hele konge saken i menneskerettsalliansen det var at vi kjempet for at alle som trengte det skulle ha samme grad av vern ja og så var det dette med å bruke ytringsfrihetskommisjonens egen påpekning av hva som virkelig trengs å verne seg og den ble brukt for alt hva den var verdt og så hadde vi jo da dette offentlige utvalget Syse utvalget som satt samtidig og utredet om funksjonshemmede skulle få diskrimineringsvern og dessverre konkluderte på at jo da det skulle vi ha sivilrettslig lov men det var ikke behov for at funksjonshemmede skulle få vern i straffeloven på linje med de andre og da måtte vi jo trå til alene på grunnlag av det det var ingen som støttet det var ingen som var opptatt av det da bortsett fra menneskerettsalliansen ikke sant og stopp diskrimineringen da så da begynte vi å påvirke så godt vi kunne og så ble vi invitert til en demonstrasjon i 2006 fra homomiljøet som heter stopp møllen stans hate eller kanskje jeg bytter på

Ingjerd: ja det var hvert fall etter noen hendelser så ønsker vi å samle til en markering foran Stortinget der

Berit: ja det var etter rattet fremtredende kjente personer som var homofile hadde blitt slått ned og det fikk veldig mye medieoppmerksomhet og det de satte virkelig liksom dagsorden for lenge og så ble vi invitert alle egentlig de inviterte vidt og bredt til sin demonstrasjon og det var kjempebra og jeg fikk til og med å holde appell der foran Stortinget så det var jo veldig raust og der var Knut Storberget som var justisminister den gangen og da tenkte jeg at nå storberget nå er jo du her sånn at jeg i dag og han hadde snakket ferdig da så tenkte jeg at nå skal jeg grabbe tak i den mannen og så skal jeg liksom si at du hører her vi jobber for at funksjonshemmede også skal få samme strafferettslige vernet som andre grupper i straffeloven for da var det jo en på gang et stort prosess med endring av straffeloven samtidig straffelovkommisjonen og det forslaget til ny straffelov som ble 2005 og da ble jeg da ganske uhøflig vil jeg si avvist altså han fikk det jo til å se ut som det var jeg som var uhøflig egentlig sånn kunne finne på å plage ham for han var altså invitert til å av homomiljøet til denne demonstrasjonen og det var det var på grunn av de hendelsene som hadde skjedd mot homofile at han var der så han hadde jo glippet helt på at homomiljøet faktisk hadde invitert vidt og bredt altså alle som kunne tenkes og å ha en aksje i dette skulle være med ikke sant så men så fikk jeg jo da uansett så fikk jeg jo da sagt at ja men vi tar kontakt med deg og sånn så da stilte både menneskerettsalliansen og stopp diskrimineringen som blir de var jo selv med å starte menneskerettsalliansen da men det er fint at man liksom fremsto litt flere av de dansepartnere og litt større og sterkere så fikk vi da et møte med Knut Storberget endelig på hans kontor i 2006 hvor vi presset knallhardt og hvor vi altså viste til andre land og da hadde vi ganske god oversikt over at det var over 40 land som hadde vern i straffeloven mottatt kriminalitet mot funksjonshemmede for eksempel og sånn altså vi viste til veldig gode eksempler fra England som de hadde allerede begynt å jobbe jobber bra med dette og sånn og det det er det der å kunne vise til andre land er ganske viktig ikke sant

Ingjerd: jo og du dere må jo ha gjort inntrykk på storberget før høsten 2007 så går altså storberget ut i avisa og sier at nå skal politiet begynne å registrere hatkriminalitet særskilt og da bruker han ordet hat kriminalitet og sier at politiet må hive seg rundt for i løpet av året så skal det opprettes et helt nytt register sånn at vi får en oversikt over dette og i samme åndedrag så sier jo Storberget til Aftenposten at hatkriminalitet gjelder å for personer med nedsatt funksjonsevne så da skulle en jo tro at seieren var klar

Berit: ja det skulle man tro og vi fikk jo også gjennomslag for at funksjonshemmede skulle inn i denne generelle straffeskjerpende paragrafen i straffeloven av 2005 da altså denne som ble paragraf syttisyv hvor det liksom var straffeskjerpende at ja at kriminaliteten var ikke sant motivert av noens ja hudfarge etnisitet og livs og seksuelle liv husker ikke om det var fortsatt legning jo det var vel legning i brukte fortsatt da og funksjonsevne så vi kommer jo dit men altså det var jo liksom å få det inn alle stedene i straffeloven og så hadde vi de forså vidt gehør for det altså da var det jo presset så langt så jeg følte jo på en måte at dette går jo veien og dere skal inn men så skjedde jo det fatale at denne nye straffeloven og 2005 den lot jo vente på seg i vinter og vår og vinter og vår i årevis faktisk hvis han skulle være fra 2005 skulle komme i 2005 ja godt over 10 år til ja det dreide til 2015 før den ble innført men det gikk i hvert fall flere år og så maste vi jo på politiet i forhold til om de hadde startet en registrere da i forhold til funksjonsevne det hadde de jo ikke så det fikk jo ikke jeg positivt svar på før i 2010 og så plutselig sånn helt ut av løse luften og uten at vi hadde trukket direkte i trådene så ramler det ned sommeren 2013 at Stortinget selv funnet ut eller par departementet av selv funnet ut at nå trekker det sånn ut å få på plass den nye straffeloven at funksjonshemmede må få dette vernet i den nå gjeldende straffeloven av 1902 så da fikk vi altså det så det det er jo altså de oppdaget det faktisk selv da at dette er jo helt urimelig og alle de andre fått vern men ikke funksjonsevne ikke sant så sånn at av dårlig samvittighet rett og slett så klarte de å få det på plass når de skulle vedta noen andre endringer i straffeloven så vi fikk det fra 2013 og så droppe jo ikke den 2005 loven i kraft til 2015 da så da var det liksom ordentlig på plass

Ingjerd: og da er det jo gått 12-13 år fra den stedet ja begynnelsen ja og man kan kanskje undre seg et glass med champagne og si at endelig etter mye masing på rettigheter som er mye i utgangspunktet er blitt lovt så sitter vi her og har fått denne tilføyelsen i paragrafen og så tenker man kanskje at nå er jo mye av jobben gjort, men fra 2013 og fremtidig da Berit så kan vi vel si at i 2013 så begynte vel egentlig en ny kamp gjorde ikke det

Berit: jo det gjorde jo det for da hadde vi jo fått dette rettslige vernet det var ingen skal kimse av det fordi at det må du ha i bunn hvis du vil ha noe agere på noe å vise til noe å referere til så må du ha det rettslige vernet altså at vernet er nedfelt i lovgivning altså det er helt grunnleggende som man skal ikke undervurdere det altså det er mest men når du har fått det så betyr det jo ikke at ting bare da utløses helt automatisk og så begynner hele verden å erkjenne at dette fenomenet finner altså at nå må man gjøre jobben sin og faktisk håndheve dette vernet og sånn nei da det er ikke det som skjer du må kjempe hver eneste trevl for at dette vernet ikke skal sove og det blir veldig ofte sånn at det blir opp til de som på en måte har slåss og nokså alene uten det store samfunnsdebutant å ha det store samfunnet med seg i kampen sin da kan du si for når liksom når det har vært et sånt kjempestort samfunnsproblem så vil på en måte både medier og opinionsledere forskere og ledende politifolk og så altså det vil være så mange som parter som sørger for at dette er jo et kjempedigert samfunnsproblem så dette må også håndheves og dette skal vi virkelig gjøre noe med ikke sant og du får medias søkelys om det blir masse debatter men sånn er det jo ikke for oss fordi at vi hadde jo nokså alene å sittet der og kjempet inn dette hos politikere og så videre og inn i straffeloven men det var jo aldri erkjent som noe stort samfunnsproblem for det så vi vi fikk jo ikke noen debatter eller noe fokus på dette i media slo aldri og de bare fortsetter å slå opp eksempler på altså masse saker hele veien som egentlig er hatkriminalitet som de bare definerer som ikke sant forferdelig tragiske enkelthendelser og veldig kjedelig og veldig trist og sånne ord de bruker og politiet fortsatte å reise påtale for at det var da brudd på altså at det var forsterkende fordi det var skjedd mot en forsvarsløs person påtalejuristene fortsatte med det altså politiregistrerte ikke hatkriminalitet mot funksjonshemmede fordi kjente det ikke igjen og domstolene har til dags dato aldri dømt til en eneste sak i forhold til det været vi har fått nei

Ingjerd: det slår meg igjen på godt Norsk våre patroniserende dette begrepet forsvarsløs person er for jeg tenker at her er det veldig mange veldig sterke personer som har kommet i en situasjon hvor de er utsatt for trusler og hatkriminalitet og så skal de måtte stå i retten å opptre som forsvarsløs person med all den styrken du har så ser du vel her egentlig sier er at samfunnet har nå et stort felles ansvar for å sette dette temaet på dagsorden registrere at det skjer og begynne å jobbe forebyggende for å hindre at det skjer

Berit: ja altså vi kommer ingen vei herfra det blir ikke noe dom på hatkriminalitet uansett hvor mange funksjonshemmede som nå måtte lære om dette og bevisstgjøres og flere må anmelde og sånn de kommer fortsatt til å bli dømt som vold mot forsvarsløs person sånn at det er ikke liksom det der blir for enkelt som politiet som jeg ser mange ganger ute med at funksjonshemmede må anmelde det kan man holde på med til verdens ende bare anmeld men de blir ikke gjort noe med det hvis politiet ikke har kompetansen til å identifisere og gjenkjenne at det faktisk er hatkriminalitet da er vi like langt og det er ikke sånn at den volden mot funksjonshemmede ikke har blitt påtalt og dømt jo altså tross alt altså det er jo ikke sånn vi må ikke gi det inntrykket at når funksjonshemmede er ofre for vold og ran og tyveri og så videre hærverk skadeverk og så videre altså og er en spesielt utsatt gruppe det er ikke sånn at dag da blir det ikke tatt alvorlig jo da men det defineres ikke som hatkriminalitet som da og sånn at folk anmelder jo en studie fra Nordlandsforskning i 2016 viser jo at 1/3 av det faktisk tatt det opp med politiet men det skjedde jo ikke noe sånn at hele dette ligger nå i fanget hos politiet det at man må faktisk erkjenne at man er så dårlig på å gjenkjenne og identifisere dette med kritikk fra FN på det og hvor konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter den komiteen har kritisert Norge på at det ikke gjøres noe ikke identifiseres og sanksjoneres

Ingjerd: jeg har lyst blir en slags rare avrunding men likevel det å forstå hva som skiller funker fobi fra annen type isme synes jeg er litt viktig her og du har tidligere sagt at funksjonshemmede skiller seg fra de andre grunnlagene fordi vi blir holdt fast igjen medisinsk forklaringsmodell altså du har vært lite inne på det men kan du utdype hva du mener med det

Berit: ja du kan si at det har vært legitimt og faktisk behandle mennesker dårlig på grunn av biologiske og psykologiske faktorer i til alle verdens tider altså i hele historien og det gjaldt også på hudfarge hvis man tenker vite for eksempel så var det man kunne liksom du dokumentere at ja men de kan jo ikke dette og de er jo ikke like flinke og karpe og kvinner de er jo underlegne både fysiologiske og psykologiske og så videre og de kampene er jo blitt og for ikke å snakke om homofile som blir sett på som syke og avvikende per verktøy ikke sant så dette er generelt men det har man på en måte en hvis vi nå holder oss til Norge da så har man på en måte alle opplyste mennesker i Norge har gjort et oppgjør med det det nytter ikke lenger å holde på med det det finnes miljøer men det gjelder ikke det store vi i Norge lenger men for funksjonshemmede er det mye vanskeligere fordi at folk kan jo peke på oss og si ja men det er noe galt med kroppen din vet du du kan jo ikke ta vekk det ikke sant vi blir på en måte de ultimate unormale de ultimate avvikende når alle kjønn nå har blitt normalisert ikke sant altså alle kjønn og da mener jeg mer enn to alle sammen heldigvis alle uttrykk og identiteter og sånn alle etnisiteter og alle livssyn og alle seksuelle preferanser og så videre og så videre alt alt absolutt alt når alt det der er kjent og blitt normalisert og selvfølgelig ikke skal rettferdiggjøre verken at man blir diskriminert eller at man utsettes for mobbing trakassering hat ytringer eller hatefulle handlinger på andre måter vold og så videre ja da sitter vi der igjen og blir på en måte de da liksom de ultimate unormale for alle de andre har blitt normale hvis noe er normalt så trenger du alltid noen som er unormal og den rollen går funksjonshemmede i hele verden rundt og bærer og den er mye mer vanskelig å løse seg fri fra fordi vi rett og slett med kroppene våre utrykkene våre på en måte sier altså kommuniserer til majoriteten da at vi ja men det er jo noe galt med oss sånn vil majoriteten ha det og det er majoriteten som på en måte skal ha spørsmålet hvorfor ikke majoriteten kommer dit at man også ser at det er normalt med funksjonsvariasjon det finnes ikke noe land i verden uten funksjonsvariasjon det finnes ikke noe land i verden uten at det er kvinner og menn og at folk har ulike kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk på seksuelle orienteringer og forskjellige livssyn og forskjellige all ting ikke sant og det finnes heller ikke noe land i verden hvor det ikke er folk som har ulik funksjonsevne funksjonsvariasjon i alle verdens land det er helt normalt alt dette hører til i et naturlig menneskelig mangfold men det er en krevende øvelse og egentlig så savner jeg altså det som smerter mest er egentlig at vi da aldri får de debattene ut i offentligheten for dette interesserer ikke media seg for så vi får på en måte aldri konfrontert majoriteten vi hvorfor majoriteten holder oss fast i dette når majoriteten har tatt sitt oppgjør med seg selv med alt det andre det er jeg som blir liksom nødt til å svare på det bestandig men det er jo ikke jeg som har svaret det majoriteten som har svaret

Ingjerd: og jeg tenker jo at når vitenen trenger å høre dette og trenger å høre det fra deg Berit og da blir det siste spørsmålet mitt med så mange års kamp og du ser at vi fortsetter langt ifra en mal mye av den store kampen ligger fortsatt foran oss hvordan klarer du å bevare dette engasjementet ditt år etter år hvor ligger hemmeligheten din

Berit: ja nå er det jo selvfølgelig at man bevarer det fordi man faktisk ser og vet og kjenner til at det skjer ikke sant altså det er jo altså det det er der hele tiden du går ikke bort fordi om jeg skulle finne på å si at nei det men det altså nei nå gidder vi ikke det nå det noen glemmer vi det altså det er jo det er jeg jeg sanker og samler saker fra media hele tiden jeg er på grov hat kriminalitet så du får jo påminnelse i hele tiden og da får du også et dytt bak hvis du skulle vinne på å sette deg ned men veldig mye av det som har gjort at man har troen på seg selv og at man faktisk driver med noe som er ja som altså som er liv laget da det er jo det der at man har et internasjonalt miljø et internasjonalt nettverk at man følger godt med på hva som skjer i andre land og ser at alt dette er et internasjonalt mønster men at funksjonshemmede for eksempel i England har kommet mye lenger det gir jo inspirasjon og håp ikke sant sånn at det internasjonale er utrolig viktig hvis man hadde sittet helt alene her hjemme i Norge så har man fort både gitt opp og mistet både piffen og troende og alt som var

Ingjerd: du sa tidligere i denne episoden æres den som æres spor det avslutter med de samme ordene æres dem som æres bør Berit Vegheim på vegne av oss alle som får leve i et rausere Norge fordi du orker å ta kampen og som har fått muligheten til å reflektere breiere fordi du stadig orker å heve stemmen stor takk.

Berit: ja tusen takk for at jeg fikk være med på dette da

Fagområder