KUN
  • Hjem
  • Dette tilbyr vi
    • Kurs/Fagdag
    • Verktøy/Veileder
    • Seminar/Dialogmøte
    • Foredag/Konferanse
    • Forskning/Rapport
    • Sertifisering
    • Samfunnsdebatt
    • Stipend/Praksis
  • Fagområder
    • Alder og funksjonsevne
    • Arbeidsliv
    • Barn og oppvekst
    • Etnisitet og religion
    • Kjønns- og seksualitetsmangfold
    • Menn og maskulinitet
    • Vold >
      • Fagdager - Vold
      • Foredrag - Sosial kontroll
  • Prosjekter
  • English
  • Publikasjoner
    • Aktuelt
    • KUN i media
    • Masteroppgaver
    • Høringsinnspill
  • Om oss
    • Ansatte
    • Styret
    • Kontakt
  • Likestillingspodden
    • Live

Nytt verktøy veileder ved opplevd rasisme

28/3/2023

0 Comments

 
Under FNs internasjonale dag mot rasisme (21. mars) lanserte Likestillingssenteret KUN en ny digital veileder på en konferanse i Bodø.

Ved hjelp av enkle tastetrykk beskriver veilederen hva man kan gjøre, hvilke rettigheter man har, og hvor man kan få hjelp når man opplever ulike former for rasisme og diskriminering i Norge.

​
Ingjerd Hansen, seniorrådgiver og nestleder ved Likestillingssenteret KUN, sier til Utrop:
– KUN har, gjennom vårt arbeid på ulike prosjekter, sett at det er lite kunnskap om rasisme, og kanskje særlig opp mot lov- og regelverk, men også hvor det er mulig å få bistand dersom man opplever dette.

Les saken i sin helhet her - Utrop
Picture
0 Comments

Mann er mann?

24/3/2023

0 Comments

 
Det er et innspill gitt av seniorrådgiver Marianne Gulli til Mannsutvalget da leder Claus Jervell og sekretær Finn Skre Fjordholm i utvalget besøkte KUN 24. mars. 
Hva er en mann? 
 
Ordboka definerer mann som et menneske  
av hannkjønn.  
 
På samme måte som den definerer kvinne som et menneske  
av hunkjønn. 
 
Å dele inn folk i kategorier virker å være ganske universelt. Det skjer i de fleste samfunn over hele verden. Noen kategorier opplever vi som mer fleksible. 
Eller kanskje det er vi selv som har vært flinke til å åpne dem?  
 
En av de mest standhaftige kategoriene vi har, er kjønn. Og særlig denne todelingen mellom mann og kvinne.  
 
Jeg ble ikke så veldig klok av ordboka sin definisjon. 
 
Når jeg så søker opp hun/hannkjønn, da får jeg lese om kromosomer, celler og reproduksjon. Jeg kan lese om XX og XY ​
Jeg er fortsatt ikke så mye klokere. 

​Så jeg forsøker meg på en annen innfallsvinkel. For eksempel ved å stille spørsmålet: Hva har egentlig alle menn til felles? 
 ​
Ganske lite, når jeg tenker meg om 
 
For hva med personer med xy eller xx-kromosomer som er interkjønnspersoner. Hva med de som ikke får menstruasjon eller kan bli gravide, de som ikke har skjeggutvikling, de som ikke har brystutvikling. Er de eller er de ikke menn?  
 
Er det lengden på håret som avgjør det? Hvordan de går, står, snakker eller hva de gjør? 
 
En av de smarteste mennene jeg kjenner sier dette ​
Picture
Mann er ikke en tilstand som bare plutselig dukker opp. 
Du blir ikke mann over natten, 
det er en glidende overgang. 
(…) 
Jeg ble en mann 
Jeg vet ikke hvorfor. 
Hvorfor er heller ikke et viktig spørsmål for meg. ​
Kanskje kan vi si at en mann er enhver person som opplever seg, og sier (eller tenker) setningen jeg er en mann.  
 
Hvorvidt man blir gjenkjent som mann henger likevel sammen med noe annet, maskulinitet.  
 
Dette er to uavhengige enheter som også avhenger av hverandre. Alle mennesker kan utøve en form for maskulinitet, men for å bli gjenkjent og lest som mann er det et premiss å utøve denne på spesielle måter. 
 
Dette er for meg viktig fordi det sier noe om når det er relevant å snakke om mann som kategori og når det ikke er det.  
 
Å snakke om menn har ingen betydning for å si noe om hvordan man ser ut, hvordan man er, hvordan kroppen er, hva man jobber med, hva man liker eller veldig mye annet.  
 
Misforstå meg rett, jeg vet at veldig mange av disse elementene er kjønnet i dag, men det handler vel ikke om å være eller ikke være en mann? 
 
Tøffe jenter blir møtt med applaus, mens gutter som viser sårbarhet blir møtt med hets. Folk har mer negative holdninger til skeive menn enn til skeive kvinner. De har mer negative holdninger til det de oppfatter som «menn i dameklær» enn til det de oppfatter som «damer i mannsklær».  Vi lever i et samfunn som verdsetter maskulinitet så høyt at et hvert utrykk for femininitet blir latterliggjort. 
 
Det er også relevant for å si noe om makt og privilegier – og kostnadene dette har. 
 
Vi er nødt til å anerkjenne at det å være mann i dag gir noen privilegier. Rettelse å være en normativ, hvit, hetero, ateist (evt. majoritetsreligiøs) mann uten funksjonsnedsettelser gir noen privilegier. 
 
Samtidig så er dette privilegier du har bare så lenge du beveger deg innenfor normen, og denn er ekstremt trang: Det er fortsatt alt for vanskelig å bryte den og vi ser ofte og tydelig hva som skjer med de som gjør det. 
 
Når man bryter, mister man privilegier og man blir sanksjonert, og dette er noe de færreste ønsker. Dette påvirker oss mer inn vi selv tror, og jeg tror det påvirker menn mer enn det de selv oppfatter. Det er både en mekanisme som opprettholder mannen som en form for ideal, og som kan få menn til å handle på noen måter og avstå fra å handle på andre.  
 
For å igjen sitere denne klokke mannnen: ​
Det viktige spørsmålet for meg er hvilken type mann jeg vil være. 
Jeg vil være en mann som får lov å være mann, uten å ha vært gutt først.  
En mann som får lov til å være mann også når jeg forelsker meg i en annen mann,  
når jeg snakker høyt om at jeg har en livmorhals eller når jeg griner.  
Jeg vil være mann på en måte som føles ekte og ærlig for meg. 
Jeg vil være en type mann som ikke trykker andre ned. ​
Menn har privilegier, på gruppenivå. Å holde på disse privilegier skjer ofte på bekostning av andre. 
 
På dette tidspunktet kan jeg kanskje klandres for å bare snakke ned men. Men da vil jeg minne oss på hvor vi startet og stille spørsmålet: når er det relevant å snakke om menn.  
 
Jo, blant annet som politisk kategori. Det handler om et mønster. Det er en praksis, det er et tankesett, det er språk og en styreform. Der maskuline, heteroseksuelle, voksne menn (og andre) – være seg politikere, statsledere, bedriftsledere, arbeidsgivere eller andre - tråkker på andre, diskriminerer minoriteter. Der er det ikke plass til den menneskelige kompleksiteten som faktisk kjennetegner samfunnene eller fellesskapene vi er en del av og der de sitter med makten. 
 
Og det rammer også menn 
 
For menn er ikke bare menn.  
 
Menn er også svarte, brune, homofile, funkiser, skeive, feminine, transkjønna, arbeidere, trygda, migranter, sexarbeidere, rusbrukere og offer for vold og seksualisert vold, og mye mer.  
 
-- 
 
Steigen beskrives som et godt og inkluderende sted å bo. 
 
I 2021 markerte vi Pride her for første gang. Folks første reaksjon var: «dette hadde jeg aldri trodd jeg ville se her i Steigen».  
 
Det ble en suksess.  10 % av bygdas befolkning deltok, enda flere året etter. Det var en folkefest. Rådhusplassen var full av regnbuefargede barn, ungdom og voksne. 
 
Men hvem deltok ikke. Det mest påfallende fraværet for meg var blant de ungdommene jeg leser som gutter. Det andre påfallende fraværet var fedrene i familiene. For la oss være ærlig, det store flertallet av familiene her er hetero- og cisnormative monogame, såkalt tradisjonelle, familier). 
 
Vi satser på en minst like stor fest i år. Fordi vi trenger det.  
 
De ungdommene jeg leser som gutter er redd for å delta tilfelle noen skal tro de er homo. De gjemmer seg og tøffer seg ovenfor hverandre når dragartister kommer på besøk. De fniser – og erter hverandre – bare av tanken på at en gutt kan kle seg i kjole. Om de skulle finne på å lakke neglene, så gjøres det samtidig som de aktivt understreker humoren i det. Som sagt: ofte på bekostning av andre.  
 
Vi satser på en like stor fest i år, fordi jeg tror vi alle får det bedre hvis disse normene brytes.  
 
Mange velger å flytte fra bygda. I små samfunn, uansett hvor åpne og inkluderende de ser på seg selv som, er de av oss som bryter normer ekstremt synlige. Vi blir stående alene og det tærer på oss.  
 
Jeg skjønner godt de som vil flytte. Jeg tenker av og til på det selv. Det er plass til meg her, men er det rom for meg? hele meg?  
 
Jeg skjønner de som flytter, men jeg vil aldri legge skylden på dem for å ta det valget. Kanskje ligger heller ansvaret på den skolen, den helsetjenesten, de voksenpersonen, den arbeidsplassen og det oppvekstmiljøet som ikke er så inkluderende som de av oss som ikke bryter normene føler at det er. OG, kunne det blitt lettere hvis vi evnet å se hele mennesker som de er, og ikke ut fra en kategori. 
 
Vi satser på en like stor fest i år, fordi trange normer har sosiale, helsemessige, økonomiske og politiske konsekvenser.  
Fordi det aldri blir for mange eller for mye Pride.  
Fordi vi håper å aldri igjen se slike holdninger manifestere seg i handlinger,  
som vi så i Oslo i fjor sommer. 
 
Jeg sa tidligere at folk har mer negative holdninger til skeive menn enn til skeive kvinner. Det er en sannhet. Men som alle sannheter har det også sine variasjoner. Særlig hvis vi refererer til skeivhet også som en kjønnsidentitet.  
 
Transpersoner er kanskje de om på sterkest vis utfordrer og utvider kjønnskategorien som den eksisterer i dag.  Hetsen transfolk møter er beviset på hvor sterk og hvor destruktiv kategorien er. 
 
Transpersoner anmeldt til barnevernet, fordi de er trans. De blir truet på åpen gate eller slått ned, fordi de er trans. De får bølger av hets, hat og trusler på nett, fordi de er trans. De blir trakassert på det groveste. Fordi de er trans. De blir ikke anerkjent som mennesker, fordi de er trans. Lista er lang, mye lengre enn dette 
 
 Som Luca Espseth, den kloke mannen jeg referer til, sier: ​
Ingen mann er bare en mann, men de fleste menn får alltid være mann.  
Statusen min som mann er noe andre kan ta fra meg 
Det gjør maskuliniteten min mer sårbar enn mange andre sin. 
Om en mann som er født med penis gjør noe feminint så får han kanskje høre at han er femi (som om det var noe dårlig)  
eller at han er homo (som om det var noe dårlig),  
mens jeg risikerer å bli fratatt selve retten til å være mann. 
Hva vil jeg si med alt dette? Jeg har ingen kulepunkter, som kan klippes og limes inn i en rapport. Men om noe vil jeg si at jeg tror det er nyttig å stille seg disse – blant flere spørsmål: 

  • Når gir det mening å snakke om kjønn, og når gjør det ikke det? 
  • Hva betyr det å snakke om kjønn? 
  • Når gir det mening å snakke om menn, og når gjør det ikke det? 
  • Hva gir det, og hvem tar det noe fra? 
  • Hva er en mann? 
Sitat - https://bestmedbart.no/2022/11/19/mannsdagen-2022/​ 
0 Comments

Digitalt veileder for håndtering av rasisme og diskriminering

21/3/2023

0 Comments

 
​Under FNs internasjonale dag mot rasisme (21. mars) lanserte Likestillingssenteret KUN en ny digital veileder på en konferanse i Bodø. Ved hjelp av enkle tastetrykk beskriver veilederen hva man kan gjøre, hvilke rettigheter man har, og hvor man kan få hjelp når man opplever ulike former for rasisme og diskriminering i Norge.
KUN har, gjennom vårt arbeid på ulike prosjekter, sett at det er lite kunnskap om rasisme, og kanskje særlig opp mot lov- og regelverk, men også hvor det er mulig å få bistand dersom man opplever dette. - Seniorrådgiver Ingjerd Hansen til Utrop
Picture
Les den saken publisert på Utrop her. 
Lytt til seniorrådgiver Ingjerd Hansen på Ettermiddagsending fra NRK Troms og Finnmark her.
0 Comments

Høringsuttalelse: Forslag til tiltak for bedre kjønnsbalanse i styrer og ledelse

14/3/2023

0 Comments

 
​Likestillingssenteret, og Likestillingssenteret KUN ønsker å komme med en felles høringsuttalelse til forslaget om bedre kjønnsbalanse istyrer og ledelse.

​​Vi stiller oss bak forslaget, både om tiltak for bedre kjønnsbalanse i styrer og om en sertifiseringsordning for likestilling. I høringsuttalelsen vil vi særlig utdype spørsmål 2 i høringsbrevet, for å dele av våre erfaringer med sertifiseringsordningen Likestilt arbeidsliv.
megafon
Nærings- og fiskeridepartementet ber høringsinstansene om å besvare følgende spørsmål:
  1. Hvilket tiltak vil ha best effekt for å oppnå bedre kjønnsrepresentasjon i styrer og øvrig ledelse i norske selskaper?
  2. Vil en sertifiseringsordning kunne bidra til likestilling gjennom økt kompetanse? Vil en sertifiseringsordning kunne bidra til likestilling ved at forretningsrelasjoner stiller krav? Hva bør en sertifiseringsordning inneholde for at den skal kunne tas i bruk av flest mulig foretak?
  3. Er det andre tiltak som myndighetene kan sette i verk?

Les hele høringsuttalelsen her: Høringsuttalelse: Forslag til tiltak for bedre kjønnsbalanse i styrer og ledelse
0 Comments

Sammendrag - Årsmelding 2022

10/3/2023

0 Comments

 
Årsmeldinga for 2022 viser bredden av virksomheten, både i arbeidet våre meget kompetente ansatte har utført, men også i form av et godt nettverk med våre samarbeidspartnere.
Sammendrag
​Arbeid for likestilling må være langsiktig og målrettet, og på tvers av faggrenser og aktører. Å ivareta og utvikle sterke fagmiljøer for likestilling er en viktig nasjonal strategi. Likestillingssenteret KUN skal drive langsiktig pådriver- og utviklingsarbeid for likestilling. Vi skal bygge vår virksomhet på beste tilgjengelige kunnskap og formidle og bidra til at nasjonale faglige råd blir tatt i bruk. Vi arbeider for å synliggjøre hvordan likestillingspolitiske spørsmål henger sammen med bærekraft og slik samsvarer med satsingsområder det er bred politisk enighet om, og hvor vi har vår kjernekompetanse. Grunntilskuddet gir KUN hvert år en forutsigbar mulighet til å opprettholde kompetanse og ressurser slik at vi kan gjennomføre vårt samfunnsoppdrag . Tiltakene vi har gjennomført i 2022 er målrettede, utfra dialog med departement og direktorat, men også på oppdrag fra andre virksomheter.
Tematisk har vi delt dette i ulike faggrupper:
  1. Alder og funksjonsevne
  2. Arbeidsliv
  3. Barn og oppvekst
  4. Vold
  5. FoU
  6. Kjønns- og seksualitetsmangfold
  7. Etnisitet og religion
  8. Menn og maskulinetet
  9. Internasjonalt arbeid
Årsmelding 2022
Årsmelding 2022 - KUN
Trykk på bilde for å lese Årsmelding 2022
Omsetting av statlig politikk
​En sentral strategi i likestillingspolitikken er å integrere likestillingsperspektivet i all politikkutforming på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Denne strategien forutsetter at likestilling er nedfelt i internasjonale konvensjoner, nasjonale lover, forskrifter og overordnede planer. Dette er sentrale myndigheters ansvar, men det er behov for kompetanse for å sette dette ut i praksis. Vi ser at vårt arbeid med likestilling og ikke -diskriminering og vår brede kompetanse for å gjennomføre tiltak på ulike nivå er nødvendig for å få strategien til å fungere både regionalt og nasjonalt. Vår erfaring er at vi møter merkbart større interesse der det er en eller flere ildsjeler som ser at likestillingsarbeid er nyttig, der det er godt forankret hos ledere, der statistikk eller andre indikatorer har vist at det «står dårlig til» eller der det er tydelige krav i lovverket. Kravene i diskrimineringslovverket gir ikke automatisk aktivitet, men den er et viktig grunnlag for at vi kan ta kontakt. I 2022 har dette spesielt vært synlig gjennom arbeidet med utvikling av veileder for Likestillingslovens aktivitets- og redegjørelsesplikt hvor sentrenes praktiske erfaringer har vært viktige bidrag. Vi søker også midler innenfor ulike tilskuddsordninger som er opprettet for å skape aktivitet og vi følger opp ulike handlingsplaner for eksempel mot vold, mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion og for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse.
​

Kunnskapsoppbygging
​KUN setter likestilling på dagsorden lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og bidrar til å gi kunnskap på områder der det er identifisert likestillingsutfordringer. Grunntilskuddet gir oss anledning til å sette av tid og ressurser til informasjons– og pådriverarbeid og bidra til at politikere, tjenesteutøvere og planleggere lettere kan forstå hvor og på hvilken måte de skal fremme og implementere likestilling. For å være en attraktiv samarbeidspartner legger vi vekt på å holde oss oppdatert på aktuell forskning, ha kontakt med brukerorganisasjoner og delta på aktuelle kurs og konferanser. Vi arrangerer også fagdager, seminarer og konferanser hvor ekspertise bringes fram.

I 2022 har vi har blant annet;
  • deltatt på Talk Town i København, nasjonale konferanser om vold, nettverksmøte om skeive i Sapmi, innspillsmøte om likestilling i statsbudsjettet , handlingsplan for LHBT+ og mandat for mannsutvalget.
  • initiert fagmøte om stalking, deltatt i Bufdir sitt likestillingsråd, sittet i styringsgruppa «Hets og rasisme mot reindrifta» og krisesentersekretariatets etiske råd, arrangert studieturer for partnere i Portugal, Slovakia og Hellas samt avsluttet samarbeidsprosjekt med Estland og Tsjekkia med felles barnehagekonferanse.
  • utviklet vår Podcast “Likestillingspodden” med episoder som; starten på organisert kamp mot rasisme i Norge, historien til norske Romer, og hatkriminalitet mot funksjonshemmede.
  • fått innsikt i utfordringer virksomheter står i, men også kjennskap til ulike metoder for å fremme likestilling i arbeidslivet gjennom vårt oppdrag som sertifisør i Likestilt arbeidsliv.

Samarbeid
​KUN er under stadig utvikling og har vokst til å bli et solid fagmiljø som har et ansvar for å frembringe et erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag og forvalte kompetanse om praktisk likestillingsarbeid. Etter 30 års virksomhet har vi opparbeidet et bredt nettverk av samarbeidspartnere både regionalt, nasjonalt og internasjonalt blant statlige institusjoner, fylkeskommuner, kommuner, organisasjoner og private virksomheter. Dette nettverket bidrar til kunnskap om strategiske innsatsområder som er viktig for vårt arbeid i dag og fremover. Nettverket er også med på å sikre høy kvalitet i vårt arbeid og er under stadig utvikling. Gjennom kontakt med bruker- og interesseorganisasjoner og også prosjekter hvor disse er samarbeidspartnere, holder vi oss oppdaterte på alle diskrimineringsgrunnlag.

I 2022 har vi blant annet utviklet samarbeid med OMOD, EGALIA, Falstadsenteret, og styrket samarbeidet med FFO, Sametinget og LDO.

Likestillingssentrene har jevnlig kontakt og også felles prosjekter både på oppfølging av aktivitets og redegjørelsesplikten og kjønnsdelte utdanningsvalg.

Utviklingsarbeid
​Vi arbeider innenfor et bredt faglig og geografisk område og vi ser at det er behov for ny kunnskap innen flere av våre satsingsområder. Det er også behov for å formidle og ta i bruk eksisterende kunnskap. Vi forvalter og utvikler vår kompetanse om praktisk likestillingsarbeid gjennom å ha kontakt med ulike aktører som trenger bistand. Vi tilpasser informasjon og opplæring og utvikler stadig nye verktøy og metoder sammen med oppdragsgivere og samarbeidspartnere. Dette handler om å bygge kompetanse i egen organisasjon, være en attraktiv samarbeidspart og legge «stein på stein» for et målrettet likestillingsarbeid. Dette er et langsiktig pådriver- og utviklingsarbeid, der resultater synliggjøres gjennom prosjektutvikling og gjennomføring.

I 2022 har vi
  • bistått Cermaq og Glommen og Mjøsen skog i å utvikle sin E-læring for godt og inkluderende arbeidsmiljø, vi gjennomførte kurs mot seksuell trakassering ved alle campus ved UiT, Vi holdt ulike kurs om likestilling, inkludering og mangfold på arbeidsplassen for Trøndelag Fylkeskommune, Widerøe, Tomra, Nord Universitet
  • samarbeidet med studenter ved NordUniversitet om tema unge menn og psykisk helse
  • støttet Prideinitiativ i bygder i vår region

Vi initierer også prosjekter vi ser det er behov for, eksempler er temadager om vold i nære relasjoner i små distriktskommuner, utvikling av metoder for å forebygge vold, overgrep og trakassering på store arrangement, kampanjefilmer om diskriminering av funksjonshemmede, utvikling av veileder mot rasisme, utvikling av Doavis som tar opp tema som kropp, helse, utenforskap for ungdom og om økonomi, psykisk helse og barneoppdragelse for voksenopplæring.

​Ivareta alle diskrimineringsgrunnlag
KUN skal være oppdatert på kunnskap om alle diskrimineringsgrunnlag gjennom å bruke tilgjengelig kunnskap, utvikle ny – og formidle. I 2022 har vi blant annet:
  • Laget en kunnskapsoppdatering om minoriteter med nedsatt funksjonsevne
  • Formidlet kunnskap om CRPD til kommunale råd
  • Arrangert fagdager om muslimhets og antisemittisme
  • Startet digitalt aktivitetssenter for eldre
  • Tilrettelagt for erfaringsutveksling og organisasjonsutvikling for skeive i Sápmi
  • Bistått Pride arrangement i vår region
  • Jobbet med kjønnsdelte utdanningsvalg
  • Laget filmer for selvmordsforebygging i prosjektet snakk om det mann
  • Gjennomført en studie på diskriminering av muslimer, samfunnsdeltagelse og tilhørighet. ​
Vi ser at aktiviteter der vi kan jobbe med medvirkning, prosess og dialog er de som er mest vellykkede for å nå våre målsettinger.
0 Comments

AN slaktes i kvinnerapport: – Pinlig

8/3/2023

0 Comments

 
Likestillingssenteret KUN i Steigen har vurdert likestillingen i Avisa Nordland.

I anledning kvinnedagen 8. mars har Avisa Nordland bedt likestillingssenteret KUN i Steigen om å vurdere likestillingen i vårt redaksjonelle produkt.
KUN har til sammen analysert tolv utgaver av Avisa Nordlands papiravis. Seks av disse er fra januar, og seks er fra februar. To av avisene de har sett på er lørdagsutgaver.
Picture
Her er noen av KUNs funn:
  • 75 prosent av de redaksjonelt ansatte i Avisa Nordland er menn. 25 prosent er kvinner
  • 8 av 12 hovedoppslag er skrevet av menn
  • I de fleste tilfeller er det menn som skriver de største artiklene
  • Mannlige journalister skriver om sport, politikk, biler, boligmarked, veier, utbygging, trening og skole
  • Kvinnelige journalister skriver om familie, barn, helse, gründere, kjærlighet, vær, musikk- og matfestivaler, skole og barnehage

Les saken i sin helhet her - Avisa Nordland
0 Comments

Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge

7/3/2023

0 Comments

 
​Denne rapporten presenterer funn fra en studie om diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge. Diskriminering kan skje på bakgrunn av ulike grunnlag eller kombinasjoner av disse, og spørsmålet om overlapping mellom religiøs identitet og synlighet som minoritet inngår som del av rapportens interseksjonelle perspektiv.
​
Rapporten er utarbeidet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og Likestillingssenteret KUN, på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).


Studien bygger på tidligere kvantitative undersøkelser i 2017 og 2022 om holdninger til jøder og muslimer. Rapporten inkluderer også kvalitative intervjuer med personer som identifiserer seg som muslimer og som er rekruttert på bakgrunn av sine egne erfaringer med diskriminering.

​​Les rapporten i sin helhet her
førsteside av rapporten
Opptaket fra rapportlansering
Oppsummering av sentrale funn
  • Undersøkelsen viser at ulike former for diskrimineringserfaringer skaper en grunnleggende opplevelse av å bli ekskludert fra et norsk «vi». Det er variasjoner i erfaringene når det kommer til omfang og alvorlighetsgrad av diskriminering. Noen dreier seg om direkte diskriminering og hets, andre om sosial ekskludering eller møter med stereotypiske forestillinger.
  • Spørreundersøkelsen fra 2022 viser at møter med negative holdninger er en utbredt erfaring blant muslimer i Norge. 43 prosent av respondentene har opplevd en følelse av ikke å høre til i det norske samfunnet «ofte» eller «noen ganger» i løpet av de siste 12 månedene, og 33 prosent svarer at de noen ganger skjuler sin religiøse identitet av frykt for negative holdninger. Utdypende analyser av respondentenes egne beskrivelser i åpne svaralternativ, der respondentene kunne skrive fritt, viser at ekskludering fra det norske fellesskapet utgjør et grunnmotiv i negative erfaringer blant muslimer.
  • Det kvalitative materiale gir innsikt i ulike typer diskrimineringserfaringer og hvor de har funnet sted, hvordan de oppleves og hvilke konsekvenser disse erfaringene har fått. Arbeidslivet trekkes frem gjennomgående som en arena der mange har opplevd diskriminering. Beskrivelsene spenner fra ansettelsesprosesser, opplevelser av å bli forbigått i interne opprykk, møter med fordommer, hets fra kunder og klienter, til fordomsfulle kommentarer fra kolleger. Rapporten viser at dette kan indikerer mangelfulle rutiner både for å håndtere diskrimineringserfaringer internt på arbeidsplassen, og for å støtte opp om arbeidstakere som utsettes for negative holdninger i møte med publikum eller klienter.
  • Det offentlige rom (kollektivtransport, butikklokaler, gatebilde og lignende) trekkes også frem som en sentral arena hvor diskriminering forekommer. I den kvantitative undersøkelsen oppgir 25 prosent av de spurte at de har opplevd trakassering de siste 12 månedene.
  • Et tredje område er skole og utdanning hvor det rapporteres om et bredt spekter av negative erfaringer, fra trakassering fra medelever til opplevelser av læreres ignoranse eller direkte antagonisme overfor islam. I forbindelse med utdanningssektoren som arena vises det samtidig også til positive opplevelser av å bli møtt som en ressurs.
  • I spørreundersøkelsen i 2022 oppga 21 prosent at de hadde erfaringer med diskriminering i møte med offentlige institusjoner på bakgrunn av sin religiøse identitet, en økning fra 15 prosent i 2017. Yngre opplever dette i sterkere grad enn eldre.
  • Undersøkelsen finner også at mediene oppleves som en kilde til negative forestillinger om muslimer. Det kvantitative materialet fra 2022 viser at 83 prosent svarer at de mener islam «ofte» eller «noen ganger» fremstilles fordomsfullt i mediene. I de åpne svaralternativene om årsak til negative holdninger, pekes det ofte på mediene som hovedårsak.
  • De erfaringsbaserte fortellingene beskriver en utsatthet for diskriminering knyttet til synlighet, og særlig gjelder dette bruk av hijab og det å ha et muslimsk navn i forbindelse med jobbsøknader. Det å ha mørk hud eller skjegg ble også nevnt som former for synlighet som gjorde muslimer utsatt.
  • Informanter beskriver at det er en psykisk belastning å oppleve diskriminering. Et grunnmotiv i erfaringsfortellingene er situasjoner som «forbigås i stillhet», med referanse til informantenes egne manglende motsvar og til eventuelle vitners. Hvordan en erfaring håndteres, påvirker hvordan den internaliseres, og dermed hva slags konsekvenser den har.
  • Flere informanter oppga også at de «jobber hardere og smiler mer» som en strategi for å unngå mulig ekskludering. Beskrivelser av å yte ekstra er tydelig i materialet og indikerer at bevisstheten om at fordommer mot muslimer er utbredt, i seg selv kan virke inn på opplevelser av egen muslimsk identitet. For noen av informantene, var sosial tilbaketrekking en konsekvens av diskrimineringserfaringer, for eksempel ved å slutte å gå på fester, unngikk visse diskusjoner på jobb eller holdt seg til egne miljøer.
  • Det er eksempler i materialet på mistillit til norske institusjoner, men dette er ikke et fremtredende trekk. I større grad er det flere som sier de har mistet tillit til sjefer eller mellomledere, eller er skeptiske til medienes troverdighet, på bakgrunn av sine opplevelser.
Medieomtaler om rapporten
  • ​Aftenposten - ​Fire av ti muslimer har følt at de ikke hører til i det norske samfunnet, ifølge rapport​
  • NRK Radio EKKO - Vanskelig å være synlig muslim i Norge
  • NRK Radio Dagens - Rapport om muslimer i Norge
  • ​Utrop -Én av tre har skjult sin muslimske identitet i frykt
  • Nettavisen - Nesten halvparten av muslimer i Norge opplever å ikke høre til i det norske samfunnet
0 Comments

Vanskelig å være synlig muslim i Norge

7/3/2023

0 Comments

 
Ny studie går i dybden på muslimers erfaringer med diskriminering. Studien bygger på et stort materiale og gir et rikt innblikk i ulike erfaringer med å leve som muslim i Norge i dag. Den gir også ny kunnskap om hvilke konsekvenser negative erfaringer har for den enkelte.

​Rapporten er utarbeidet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og Likestillingssenteret KUN, på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Studien bygger på tidligere kvantitative undersøkelser i 2017 og 2022 om holdninger til jøder og muslimer. Rapporten inkluderer også kvalitative intervjuer med personer som identifiserer seg som muslimer og som er rekruttert på bakgrunn av sine egne erfaringer med diskriminering.

​​​Les rapporten i sin helhet her
Picture
0 Comments

    Fagområder

    All
    Alder Og Funksjonsevne
    Arbeidsliv
    Barn Og Oppvekst
    Etnisitet Og Religion
    Høringsinnspill
    International Projects
    Kjønns Og Seksualitetsmangfold
    KUN I Media
    KUNstipend
    Ledig Stilling
    Menn Og Maskulinitet
    Vold

    ​Om oss
    ​Ansatte
    English
    ​
    Last ned KUNs logo her
    ​
    Publikasjoner
    Kalender
    Dette tilbyr vi
    Prosjekter
    Likestilingspodden​
    Nyhetsbrev

    RSS Feed

likestillingssenteret KUN
Org.nr 969 983 451
Telefon: +47 75 77 90 50
E-post: post@kun.no

​Om oss

​Ansatte
English
​
Last ned KUNs logo her
Post - og besøksadresse
likestillingssenteret KUN
Nordfoldveien 101
N-8286 Nordfold

​Avdelingskontor Steinkjer
likestillingssenteret KUN​
Skolegata 22
N-7713 Steinkjer
Publikasjoner
Kalender
Dette tilbyr vi
Prosjekter
Likestilingspodden​
Nyhetsbrev
Stipend/Praksis
Ledige stillinger
Medieoppslag
 Nettredaktør: Anush Khadka 
​Illustratør: Thea Jacobsen
Utvikler: V design AS
Personvernregler
  • Hjem
  • Dette tilbyr vi
    • Kurs/Fagdag
    • Verktøy/Veileder
    • Seminar/Dialogmøte
    • Foredag/Konferanse
    • Forskning/Rapport
    • Sertifisering
    • Samfunnsdebatt
    • Stipend/Praksis
  • Fagområder
    • Alder og funksjonsevne
    • Arbeidsliv
    • Barn og oppvekst
    • Etnisitet og religion
    • Kjønns- og seksualitetsmangfold
    • Menn og maskulinitet
    • Vold >
      • Fagdager - Vold
      • Foredrag - Sosial kontroll
  • Prosjekter
  • English
  • Publikasjoner
    • Aktuelt
    • KUN i media
    • Masteroppgaver
    • Høringsinnspill
  • Om oss
    • Ansatte
    • Styret
    • Kontakt
  • Likestillingspodden
    • Live