Aktuelt
|
|
Vi søker informanter! Er du norsk rom? Da vil vi gjerne snakke med deg.
Likestillingssenteret KUN gjør en undersøkelse om hvordan det er å være norsk rom i Norge i dag. Vi vil gjerne høre mer om romers livssituasjon, opplevelser med diskriminering, og tilgang til utdanning, arbeid og helsetjenester i Norge. Intervjuet kan gjøres enten ansikt-til-ansikt, per telefon eller digitalt. Intervjuer ansikt-til-ansikt kan gjøres hos Romano kher eller et annet sted som passer for deg. Du vil være helt anonym og ingen andre behøver å vite at du deltar i prosjektet. Intervjuer kan gjøres på norsk eller engelsk. Prosjektet er finansiert av EØS-midlene. Vil du vite mer om prosjektet eller kan du tenke deg å bli intervjuet, ta gjerne kontakt med:
0 Comments
Likestillingssenteret KUN har skrevet dette arbeidsnotatet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Formålet har vært å se på utfordringene til personer som både har nedsatt funksjonsevne og urfolksbakgrunn, særlig utfordringer knyttet til å bevare og utvikle deres urfolksidentitet.
Arbeidsnotatet er en kunnskapsgjennomgang av forskningsartikler, dokumenter fra FNs komité for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen), og statsrapporter fra Skandinavia, Finland, Australia, New Zealand og Canada til CRPD-komiteen. Hensikten er å gi en oversikt over eksisterende kunnskap, ressurser og relevante referanser. Notatet er strukturert som et utgangspunkt for videre arbeid, som utvikling av retningslinjer, sjekklister, handlingsplaner og, ikke minst, for mer forskning på feltet. Arbeidsnotatet er skrevet av Linn Bylund, Kirill Gurvich, og Helene Rød. Les arbeidsnotat her.
Skeive er like voldsutsatt som andre, men oppsøker hjelpetjenesten i mindre grad. Av den grunn har likestillingssenteret KUN utviklet en veileder om vold i nære relasjoner og lhbti. Veilederen er nå tilgjen-elig på arabisk, engelsk, norsk, polsk, spansk, thai og urdu.
Veilederen er rettet mot voldsutsatte og hjelpeapparatet, og sier noe om hva vold i nære relasjoner er, ulike former for vold og minoritetsstress, og hvordan hjelpetjenesten kan skape trygge rom for alle voldsutsatte. I arbeidet med å utvikle veilederen har vi vært så heldige å ha med oss blant annet Oslo Krisesenter, Krisesenteret i Salten - Bodø kommune, Skeiv Ungdom - for mangfold og mot diskriminering, og Salam Norge. Kontakt Marte Taylor Bye for spørsmål. Den norske versjonen finnes også i trykt versjon, bestill denne her. Bydelsmødre Norge og KUN feirer at tre år med prosjektsamarbeid er over med jubileumswebinar. De siste tre årene har Bydelsmødre samarbeidet med likestillingssenteret KUN for å se på hvordan bydelsmødremetodikken kan tilpasses midre distriktskommuner.
Vi har jobbet med å finne gode metoder som passer mindre steder og kan nå feire at kommunene Kvam, Levanger og Grong er de første kommunene utenfor Oslo som har egne bydelsmødreforeninger! I jubileumswebinaret kan du høre med om hva bydelsmødre er og hva vi har gjort i prosjektet. Bydelsmødre er primært kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn, som gjør en frivillig innsats i lokalområdet for å støtte kvinner, som ofte er isolerte og som det etablerte systemet kan ha vanskeligheter med å nå. Bydelsmødre er utvalgte kvinner, med stort nettverk, som kan flere språk og som brenner for å skape en forskjell i andre kvinner og deres familiers liv. De går gjennom et omfattende opplæringsprogram om temaer som familie, helse og samfunn. Etter fullført opplæring går de ut som synlige og trygge brobyggere mellom det offentlige og sine lokal samfunn. Siden 2019 har Bydelsmødre samarbeidet med Likestillingssenteret KUN og tre pilotkommuner om å utvikle "Bydelsmødre i Bygde-Norge". Sammen med pilotkommunene Kvam-, Levanger og Grong kommune har vi jobbet med å tilpasse Bydelsmødre-konseptet til distriktskommuner. Bydelsmødre er primært kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn, som gjør en frivillig innsats i lokalområdet for å støtte kvinner, som ofte er isolerte og som det etablerte systemet kan ha vanskeligheter med å nå. Bydelsmødre er utvalgte kvinner, med stort nettverk, som kan flere språk og som brenner for å skape en forskjell i andre kvinner og deres familiers liv. De går gjennom et omfattende opplæringsprogram om temaer som familie, helse og samfunn. Etter fullført opplæring går de ut som synlige og trygge brobyggere mellom det offentlige og sine lokal samfunn. Vi ser allerede gode effekter av arbeidet med å starte opp Bydelsmødreforeninger utenfor Oslo og våre erfaringer ønsker vi å dele med dere på webinaret vi arrangerer 25. november kl. 17:00 - 18:00. Program
17:00- Velkommen v/Nasreen Begum (organisasjonsleder Bydelsmødre Norge) 17:10- Bydelsmødre til bygde-Norge kort fortalt 17:20- Bydelsmødrene forteller 17:40- Kommunene dele av sine erfaringer 18:00- Takk for i dag! Vel møtt! Likestillingssenteret KUN og Mental Helse Ungdom lanserer i dag et hefte som bygger på rapporten «Invadert og forlatt – om begrensninger av unge minoritetsmenn og konsekvenser for deres psykiske helse». Last ned heftet her.
Vi må bryte tabuer og forestillinger om at eldre mennesker er aseksuelle. Mange tenker nok at sex er noe som bare yngre mennesker har, men seksualiteten følger oss livet gjennom. Eldre har også sex, intimitet og romantiske relasjoner. Dette må vi snakke mer om, skriver prosjektgruppa Eldre og seksuell helse i en kronikk til til Dagsavisen og Vårt Land.
- 1.oktober var den internasjonale verdensdagen for eldre. Denne dagen lanserte også FN sin kampanje for de neste ti år som tiåret for sunn aldring. Et av målene for denne kampanjen er å rette oppmerksomhet mot eldre menneskers helsebehov, og hvordan eldre tar vare på egen helse og livskvalitet. Dette må også i større grad inkludere seksuell helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer seksuell helse som en tilstand av fysisk, følelsesmessig, mentalt og sosialt velvære i forholdet til seksualitet. God seksuell helse er avgjørende for god livskvalitet. Forskning viser at seksualitet forblir en viktig del av livet gjennom alderdommen, og at seksuell tilfredshet er forbundet med sunn og aktiv aldring. Seksualitet og seksuell helse er nettopp en grunnleggende dimensjon ved det å være menneske. Det handler om nytelse, kroppslig nærhet og intimitet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie sier det treffende i Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022): «Vi snakker fortsatt for lite og for sjelden om at seksualitet er en fantastisk kraft som kan gi god helse og høy livskvalitet. Når du er ung eller gammel. Når du er frisk eller syk.» Eldres seksualitet er usynliggjort og stigmatisert i samfunnet, både i mediebildet, i forskning og som del av helsefaglig praksis. Vi skulle gjerne sett at NRK lager en tv-serie som omhandler sex og eldre, tilsvarende tv-serien Ungdom, sex og kjærlighet. Tiden er inne for et kompetanseløft på feltet, og det første skrittet er synliggjøring: Å bryte tabuer og forestillinger om eldre mennesker som aseksuelle. Problemet er nemlig ikke at mennesker over 60 mangler lyst. Som professor i helsepsykologi Bente Træen har påpekt: Sex må også opp og fram som et tema når helsetjenester for eldre planlegges. En undersøkelse blant eldre i fire europeiske land viser at norske eldre topper onanistatistikken, og at 91% av eldre norske menn og 74,2% av eldre kvinner i Norge har vært seksuelt aktive det siste året (Træen m.fl., 2018). Samtidig viser studier at eldre utgjør en spesielt sårbar gruppe når det gjelder seksuell helse. Dette handler både om fysiologiske endringer og økt risiko for langvarige sykdommer. Eldre er mer utsatt for seksuelle utfordringer enn befolkningen ellers. Vi vet at holdninger og stereotype forestillinger finnes i helse- og omsorgssektoren. Kjønns- og seksualitetsnormene skaper for eksempel en forventning om at seksualitet ikke er viktig etter reproduktiv alder, og også at eldre mennesker ikke kan være skeive. Helse- og omsorgsvesenet har for lite kunnskap om skeive eldre, og skeive eldre går ofte tilbake til skapet, eller fortsetter å være der, i møte med eldreomsorgen fordi de ikke vil risikere å bli møtt negativt. Å ikke kunne være åpen om ens kjønnsidentitet eller seksuelle orientering påvirker også intime relasjoner, særlig for de av oss som bor på institusjon, der mangel på tilrettelegging for privatliv og seksualitet er et problem. God seksuell helse forutsetter generelt en positiv og respektfull tilgang til seksualitet og seksuelle forhold, samt muligheten til å ha gode og trygge seksuelle opplevelser, uten tvang, diskriminering eller vold. For å komme dit er synliggjøring og anerkjennelse av eldres seksuelle behov og utfordringer punkt nummer en. Seksuelle overgrep mot eldre er dessverre fortsatt et underkommunisert og tabubelagt område som påvirker mange eldres seksuelle helse, nettopp fordi det framstår som utenkelig for mange. Behovet for mer kompetanse er stort. Derfor er Likestillingssenteret KUN, Likestillingssenteret, Foreningen FRI og Sex og Politikk i gang med en storsatsning: vi skal utvikle en nasjonal kompetansehevingsplattform for å bedre den seksuelle helsen hos 60+-befolkningen. Dette er nybrottsarbeid for å styrke kompetansen om eldre og seksuell helse i Norge. Pensjonistforbundet opplever et ønske og behov for både kunnskap og anerkjennelse av seksuell helse. Vi er mange som mener at kompetanseløftet er på høy tid. Alle organisasjoner, fagmiljø og kommuner vi har invitert til samarbeid har vært positive og entusiastiske. Kompetanseløftet er sårt tiltrengt nettopp fordi den seksuelle helsen er viktig for alle menneskers livskvalitet – både for unge og gamle. På vegne av prosjektgruppa Eldre og seksuell helse: Fredrik Langeland, prosjektleder og seniorrådgiver, likestillingssenteret KUN Kjersti Augland, seniorrådgiver, Sex og Politikk Janne Bromseth, forsker, Skeiv kunnskap i FRI Oslo og Viken Mona Renolen, seniorrådgiver Likestilingssenteret Bjørg Karin B. Buttedahl, Kommunikasjonssjef, Pensjonistforbundet Pride er en gyllen anledning til å ta opp viktige spørsmål som: Hvordan er det å leve som skeiv i Harstad i dag? - Til uken går Pride av stabelen. Det er en god anledning til å feire kjønns- og seksualitetsmangfold og lære om vår felles historie. Det er heldigvis lenge siden det var forbudt å være skeiv i Norge, men rommet for hvem vi kan være, elske og hvordan vi kan leve er fortsatt smalt, skriver Linn Bylund (seniorrådgiver), Marianne Gulli (rådgiver) og Fredrik Langeland (seniorrådgiver) ved Likestillingssenteret KUN i en kronikk publisert i Harstad Tidende 03.09.
I teksten under argumenterer Bylund, Gulli og Langeland for hvorfor det er behov for kompetanseheving og kommunale handlingsplaner på feltet. Hvorfor trengs det kommunale handlingsplaner på feltet? All forskning viser at det har skjedd en bedring i livssituasjonen for homofile og lesbiske de siste tiårene. Det er viktig. Samtidig vet vi at diskriminering og levekårsproblemer fortsatt er et problem. - Vi vet at negative holdninger til personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet fortsatt eksisterer. - Transpersoner møter utestengning, trakassering og diskriminering; ï arbeid og utdanning, utelivet og fritidsaktiviteter, i møte med helsevesen og offentlige tjenester. - Selv om de fleste skeive opplever å ha god helse vet vi at depresjon og angst, selvmordstanker og selvmordsforsøk er betydelig høyere blant lesbiske, homofile og bifile enn blant heterofile. For transpersoner er tallene enda høyere. - Vi vet at bifile og homofile elever blir mobbet i langt større grad enn heterofile, og at homo fortsatt er et av de mest brukte skjellsordene blant ungdomsskoleelever. - Idretten er et område der kjønn spiller en viktig rolle. Hvor mange mannlige toppidretts lagutøvere har egentlig stått frem som homofile de siste årene? - Vi vet at mange eldre velger å gå inn i skapet igjen, både grunnet reell diskriminering og kunnskapsmangel, så vel som frykten for slike reaksjoner i møte med eldreomsorg. I tillegg kommer utfordringene med sammensatt diskriminering som f.eks. skeive personer med innvandrerbakgrunn, og skeive som er samiske opplever. - Forskning viser at skeive med minoritetsbakgrunn er en særlig sårbar gruppe, de risikerer både å bli utsatt for rasisme og homofobi. - Flere unge med funksjonsnedsettelser møter barrierer for å leve ut sin seksualitet åpent og trygt. For mennesker med nedsatte funksjonsevner er seksualitet generelt og det å gi rom for seksuelt mangfold forskjellig kjønnsidentitet spesielt et «ukjent» område. Dette er bare noen eksempler på hvorfor det å utvide rommet er viktig for alle, ikke bare for de av oss som er skeive. Dette er også eksempler på livsfaser og situasjoner der vi mennesker er i kontakt med kommunale tjenester. Da er det viktig å spørre oss: Hvordan er kompetansen til ansatte i barnehage og skole i kommunen? Hva med på helsestasjonen eller sykehjemmet? Hvordan er kunnskapen om god tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse? Hvorfor trengs det mer kompetanseheving? Likestillingssenteret KUN har i flere år forsket på og utviklet tiltak for mer og bedre likestilling. Rapporten Den eneste skeive i bygda (2018) fokuserer særlig på unge skeives bruk av kommunale helsetjenester, med vekt på helsesykepleiers rolle. Vi finner at både skeive og helsesykepleiere ønsker mer skeiv kompetanse i helsetjenestene. Flere helsesykepleiere snakket dessuten om denne kunnskapen som en «ferskvare», som stadig må oppdateres for å være relevant i arbeidet med ungdommer. Unge skeive forteller at de i liten grad har snakket med helsesykepleier om kjønn og seksualitet, eller det å være skeiv. De sier at de gjerne skulle brukt denne tjenesten mer. Med mer kompetanse når det gjelder kjønns- og seksualitetsmangfold, ville man kanskje i større grad enn i dag kommet i dialog, og tilbudt en åpen dør og et rom som føles trygt. Alle trenger et sted der man kan være den man er. Så disse erfaringene har overføringsverdi til flere deler av en persons livsløp. For å lykkes er det viktig å begynne tidlig, iverksette tiltak som møter personene gjennom hele livet. Ikke minst kompetanse, kompetanse, kompetanse til å møte disse situasjonene på best mulig måte Slik skaper vi gode møter med skeive gjennom hele livet Slik vi ser det, er det tre forutsetninger som ligger til grunn for gode møter mellom skeive og alle som jobber mennesker. De tre forutsetningene henger sammen, og gode møter avhenger av at alle tre faktorer i større eller mindre grad er til stede. Den ene er profesjonskunnskap: lytte, støtte, bekrefte. Dette er kunnskapen profesjonsutøvere som jobber med mennesker har med seg allerede – og man kommer langt med denne. Den andre er kunnskap om å bryte med normer for kjønn og seksualitet. Man må faktisk ha et minimum av kunnskap for å ha gode møter med unge skeive. Den siste forutsetningen handler om det å skape trygge rom. Man kommer langt med kunnskap, men også visuelle markører, som prideflagg og inkluderende informasjonsmateriell og lignende, kan ha stor symboleffekt og sende ut beskjed om at her er det trygt å snakke om kjønn og seksualitet. Derfor er det så viktig at man har arrangementer som Harstad Pride, som markerer at byen er et trygt sted for alle, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Men hva skal vi gjøre de øvrige 362 dagene i året? Sett skeiv politikk på agendaen Politikk påvirker de av oss som er skeive sine liv der vi er og bor. Derfor er det fantastisk at dette er året der Harstad skal vedta sin handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold. Dette vil bidra til å styrke kunnskapen om kjønnsmangfold og rettighetene i forbindelse med seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering. I tillegg er det en god anledning til å knytte til seg relevant fagmiljø, frivillige organisasjoner og etablere et godt samarbeid med den skeive befolkningen i kommunen. Det er et arbeid som forplikter, både politisk og økonomisk. Men til gjengjeld er det et viktig steg på veien mot at Harstad blir et enda tryggere og bedre sted for alle som bor her. God Pride! |
Kategorier
All
Arkiv
May 2022
|
Post - og besøksadresse
KUN Nordfoldveien 101 N-8286 Nordfold |
Avdelingskontor Steinkjer
KUN Skolegata 22 N-7713 Steinkjer |