Dette ønsker vi å gjøre noe med. Derfor har Likestillingssenteret KUN i samarbeid med Turid Saursaunet, sykepleier ved Levanger Sykehus, utarbeidet et nettkurs om likeverdige helsetjenester for transpersoner rettet mot sykepleiere og annet helsepersonell.

Saursaunet skrev bacheloroppgave om «Sykepleie i møte med transpersoner – hva er utfordringene?» og fant i sin oppgave at det er manglende kompetanse og usikkerhet blant sykepleiere og helsepersonell når det kommer til transtematikken.

Målet med kurset er å øke kompetansen blant sykepleiere og annet helsepersonell på tematikk som omfatter transpersoner, kjønnsinkongruens og forståelse for og kunnskap om kjønnsidentitet. 

​Vi håper kurset vil bidra til bedre pasientopplevelser og et mer likeverdig helsetilbud for transpersoner og personer med kjønnsinkongruens.

E-læringsverktøyet er utarbeidet i samråd med ei ressursgruppe bestående av Pasientforeningen for Kjønnsinkongruens, Norsk Sykepleierforbund, sykepleierutdanningen Nord Universitet, Foreningen Fri og Rosa kompetanse. 

E-læringsverktøyet/ kurset er gratis, og testet av sykepleierstudenter ved Nord Universitet avdeling Levanger i forkant av lanseringen. 
​
Klikk her for å komme til kurset

Skeiv er en grafisk novelle om og av skeive med minoritetsbakgrunn. Vi kaller det en bok om mennesker, kjærligheten og livet. I tillegg er det en bok om identiteter og en håndbok i representasjon.

Ønsker du deg boka til deg selv, din familie eller til din jobb. Nå kan du få boka sendt rett hjem
Pris: 100,- per bok
5 bøker               – 450,-
10 bøker             – 800,-
Alle prisene inkluderer porto/forsending

Alternativt kan du skrive til post@kun.no hvor mange bøker og hvor du ønsker de sendt. Vi sender bøkene i posten og faktura på e-post. Ønsker du elektronisk faktura, vennligst oppgi nødvendig informasjon.

Om kort tid vil vi også få på plass en betalingsløsning via VIPP

​Download the report

Skeive er like voldsutsatt som andre, men oppsøker hjelpetjenesten i mindre grad. Av den grunn har likestillingssenteret KUN utviklet en veileder om vold i nære relasjoner og lhbti.

Veilederen er rettet mot voldsutsatte og hjelpeapparatet, og sier noe om hva vold i nære relasjoner er, ulike former for vold og minoritetsstress, og hvordan skape hjelpetjenesten kan skape trygge rom for alle voldsutsatte. 

I en fersk forskningsrapport fra NKVTS peker Carolina Øverlien på at vold ikke bare skjer i heterofile forhold, at det er spesifikke risikofaktorer knyttet til det å tilhøre en minoritet, og at det er viktig å gjøre unge i stand til å definere hva som er vold. Vi håper at denne veilederen kan hjelpe til med å belyse et viktig tema og bidra til økt forståelse og åpenhet om dette temaet.

Med oss på laget om å utvikle veilederen har vi vært så heldige å få med oss blant annet Oslo Krisesenter, Krisesenteret i Salten - Bodø kommune,
Skeiv Ungdom - for mangfold og mot diskriminering,  og Organisasjonen for skeive med muslimsk bakgrunn | Salam Norge

Kontakt Marte Taylor Bye for spørsmål.   

Last ned veilederen her.

Det er en fare for at destruktive handlingsmønstre i familier og andre nære relasjoner kan
eskalere i situasjonen vi er inne i , midt i en pandemi.
Fagmiljøene frykter at omfanget av vold i nære relasjoner øker
nå når familiene er isolerte og kanskje tror de ikke kan søke hjelp. Med denne animasjonsfilmen ønsker vi å formidle at det er hjelp å få!!
Vedlagt følger også plakater på flere språk.
 
Filmen er laget så enkel at den skal kunne nå alle grupper, uavhengig av språk og kunnskap om det norske samfunnet.
Del gjerne filmen, som har et viktig budskap.
Utsettes du, eller noen du kjenner for vold? Ring vold- og overgrepslinja på 116 006. Hjelpetelefonen er døgnåpen, gratis og helt anonym.
Likestillingssenteret KUN har samarbeidet med
Krisesenteret i Salten -The Crisis Centre in Salten – Bodø, Politiet, RVTS Midt og RVTS Nord under utviklingen av filmen.
 
Filmen er finansiert av IMDi
 
Målet vårt er å nå ut med informasjon om hvordan utsatte for vold kan få hjelp.

Plakater på forskjellige språk:
Arabisk
Engelsk
Fransk
Litauisk
Norsk
Persisk
Polsk
Portugisisk
Rumensk
Russisk
Samisk
Spansk
Thai
Tyrkisk

Flere norske kommuner tar i bruk Bydelsmødre-metoder i dugnaden mot korona. 

Nøkkelpersoner med unik språklig og kulturell kompetanse skal hjelpe til med å spre viktig informasjon til sårbare grupper i flere norske kommuner. Bydelsmødres metoder blir nå brukt for å nå ut til flest mulig innbyggere.

Siden oppstarten i 2016 har bydelsmødrene i Oslo hatt stor suksess med å komme i kontakt med familier som det offentlige ofte har vanskelig for å nå, og koronapandemien har for alvor vist hvor stort behov det er for deres kompetanse. Siden Norge stengte i mars har bydelsmødrene har hatt over 1500 samtaler med folk om tema som smittevern, permittering og dagpenger, stenging og gjenåpning av skoler og barnehager, fysisk og psykisk helse – på folks egne morsmål. Innsatsen har bidratt til å begrense smittespredningen i Oslo, og det har gitt folk en viktig støtte i en vanskelig tid. 

- Uten dere hadde ikke den viktige informasjonen om smittevern, skolestenginger og støtteordninger nådd så mange så fort. Men det gjorde den, fordi folk stoler på dere. Det gjorde den, fordi dere snakker over 40 språk til sammen. Det gjorde den, fordi dere bemannet en hjelpetelefon som folk kunne ringe til fra hele landet. For meg er dette frivillighet på sitt beste, sa statsminister Erna Solberg i sin takk til de frivillige bydelsmødrene før sommeren.
Den nasjonale dugnaden er på ingen måte over. De siste ukene har vi fått en kraftig smitteoppblomstring, og hver uke kommer myndighetene med nye råd og regler. Når reglene også varierer fra kommune til kommune, kan det være vanskelig å holde seg oppdatert, og særlig om man ikke behersker norsk. Nå har fem kommuner i Trøndelag og på Vestlandet tatt i bruk Bydelsmødres metode for å sørge for at alle innbyggere får med seg viktig informasjon, og vet hvor de kan gå for å få hjelp når de trenger det. Kommunene Bømlo, Kvam, Steinkjer, Grong og Levanger er med i det IMDi-støttede prosjektet «Koronainformasjon via regionale nøkkelpersoner», og har samlet hver sin gjeng engasjerte frivillige som snakker mange språk, er gode samtalepartnere, og etter hvert skal få god oversikt over kommunens tjenester og tilbud. Prosjektet er et samarbeid mellom Bydelsmødre Norge og likestillingssenteret KUN. 

Bydelsmødrenes metoder 
Samtale: Bydelsmødrene møter folk der de er – på butikken, i moskeen, når de henter i barnehagen. Når en bydelsmor har en samtale med en kvinne, skal hun først finne ut om kvinnens utfordringer eller ønsker, for deretter å finne en løsning sammen med kvinnen selv. Tiltaket kan anses som hjelp til selvhjelp.  
Brobygging: Bydelsmødre er brobyggere mellom lokalsamfunnet og det offentlige. For deler av minoritetsbefolkninga kan det være vanskelig å finne informasjon om bydelens/kommunens tjenester, for eksempel på grunn av språkvansker og lite kunnskap om det offentlige Norge. Gjennom grunnutdannelsen har bydelsmødrene tilegnet seg kunnskap om de ulike tjenesteområdene i bydelen/kommunen, og kan dermed henvise folk til de riktige instansene. 
Nettverk: Bydelsmødre bruker sine store nettverk til å spre informasjon, og skaper samtidig egne nettverk for kvinner. De er synlige rollemodeller, og bidraget er en inspirasjon og motivasjon for andre foreldre i lokalområdet. Bydelmødrene skal være kjente fjes, som representerer kunnskap, tillit og trygghet. 

Viktig informasjonsarbeid
Siden Bydelsmødre Norge har innhentet informasjon fra alle samtalene de frivillige har hatt med folk siden mars, sitter vi med et kunnskapsgrunnlag om hva innvandrerbefolkningen sliter med og hvilken informasjon de trenger. I dette prosjektet vil vi, i samarbeid med KUN, bruke den kompetansen, erfaringen og nettverkene vi sitter med til å bidra til god formidling av myndighetenes informasjon om koronaviruset – inkludert informasjon om de helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvensene. Målet er å ruste nøkkelpersoner med ulik kulturell bakgrunn og språkkompetanse til å drive informasjonsarbeid i sine nettverk, slik bydelsmødrene gjør i Oslo.
Nøkkelpersonene går gjennom en opplæring med fokus på temaer som smittevern, arbeidsliv, NAV, barn og unge, og psykisk helse. De lærer om hvordan man kan formidle informasjon til andre, hvordan ivareta fysisk og psykisk helse, de sosiale og økonomiske konsekvensene pandemien har, og hvordan man best mulig snakker med barn om korona. Gjennom opplæringen vil nøkkelpersonene få kunnskap om smittevern, hvordan finne oppdatert informasjon på ulike språk, hvordan snakke med andre om temaer relatert til korona på en god måte, og hvor man kan få hjelp og støtte om spørsmål relatert til koronasituasjonen. Deretter går de ut i sine nærmiljøer som trygge brobyggere, som særlig kan nå ut til kvinner og familier som ikke snakker godt norsk, og som kanskje mangler tillit til norske myndigheter. Nøkkelpersonene bruker sine nettverk, og kommunenes tjenester kan henvise personer videre til nøkkelpersonene.
I alle de fem kommunene er nøkkelpersonene godt i gang med opplæringen. De frivillige brobyggerne har bakgrunn fra til sammen 23 ulike land, og snakker 20 ulike språk i tillegg til norsk:
Amharisk, arabisk, bangla, dari, engelsk, farsi, fransk, hindi, kurdisk, litauisk, polsk, rumensk, russisk, somali, spansk, swahili, tagalog, thai, tigrinja og tyrkisk
Undervisningsmateriell er utviklet av Bydelsmødre Norge og KUN, og i kommunene Grong, Kvam og Levanger, blir undervisningen en del av grunnutdannelsen til de kommende bydelsmødrene. For hvert tema i opplæringen får de frivillige en brosjyre der de finner nyttig informasjon på mange språk, hentet fra regjeringen.no, IMDi, Helsenorge.no, FHI, Bufdir, Udir, Redd Barna, Ung.no, og kommunen man bor i. Brosjyren er kort og lettlest, og inneholder QR-koder man kan scanne med telefonen for å komme til riktig informasjon. Brosjyrene kan brukes av alle, og i Levanger kommune er de også blitt delt med Flyktningetjenesten, og med alle lærere på voksenopplæringen, der de brukes i undervisning.

I dag, 19. november er den internasjonale mannsdagen. Likestillingssenteret KUN har benyttet anledningen til å slippe første episode i vår nye miniserie som handler om mannsperspektivet innenfor likestilling. 

Dette er tittelen på vår nye podcastserie, og i episodene som kommer vil vi se nærmere på menns utfordringer sett fra et likestillingsperspektiv. 

Har vi glemt gutter og menn i likestillingspolitikken og likestillingsarbeidet i Norge? Tar vi på oss kjønnsbriller som gjør at vi overser de utfordringene som gutter og menn sliter med?  Og hva er det egentlig som er menns likestillingsutfordringer?

Å markere mannsdagen handler ikke om å krangle om hvilke av kjønnene som har det verst, men om å anerkjenne at også menn har utfordringer.

Blant disse utfordringene finner vi at menn er overrepresentert på selvmordsstatistikken, at vold og seksuelle overgrep mot menn er tabubelagt og lite snakka om, at menn er dårligere enn kvinner til å ta vare på helsa si, det er blant annet manglende fokus på prostatakreft. Rasisme og islamofobi rammer menn annerledes enn kvinner: menn med minoritetsbakgrunn mistenkeliggjøres og diskrimineres. Menn topper også voldsutøver- og kriminalitetsstatistikken, og reintegrering i samfunnet er vanskelig. Trange maskulinitets- og kjønnsroller er begrensende for oss alle, også menn.

Episode en i vår miniserie om mannsperspektivet slippes på nettopp mannsdagen. Det er fordi vi mener det er viktig å bruke denne dagen til å snakke om ulike likestillingsutfordringer for menn. Ikke bare på mannsdagen, man kanskje særlig da.

Episode 2 slippes torsdag 26. november. Da skal Fredrik Langeland, seniorrådgiver ved likestillingssenteret KUN, snakke om menn og utenforskap. 

- Det går helt fint an å ha to mødre, for det har jo Brillebjørn. Det går an å være sterkest som jente, for det er Pippi Langstrømpe. ​

Merk: Noe av innholdet i den opprinnelige videoen var kun tilgjengelig ut 2020. En redigert versjon er derfor lagt ut, i hht avtale om opphavsrett. 

Likestillingssenteret KUN is working together with Bulgary on an international project against violence. One of the topics discussed is child marriages.

- There was a case in Drenovets where a woman sold her 8-year-old daughter. When the boy's parents came to pick her up, she started crying for the swing because she was swinging in the yard. They unhooked the swing and took it with the girl and took her to Sofia, said 43-year-old Roza from the village of Asparuhovo.

Roza is the mother of four children and grandmother of a 5-year-old granddaughter. In her village, like many other places in Bulgary, child marriages are a tradition. If the girl is not married at the age of 12-13, she is already old and "no one is going to marry her". The honor of the family depends on so called virgin blood. 

According to tradition, the father-in-law and the mother-in-law choose the bride and usually have no pretensions about what she should be. They take the girl very young because they want to raise them by their own character, to raise and teach them as their own children. Today, the price of a daughter-in-law varies between BGN 15,000 and 20,000, and under certain conditions the money has to be returned.

Who makes the decisions?

If the daughter-in-law has stayed for 2-3 years, but she does not like her new home, she has problems with her mother-in-law or her husband, "she hits her road and leaves", a Roma meshere is made (council / court within the community). The meshere occupies neither side. Five men take part in the meshere and they decide who should pay whom and how much and whether the family should stay together or not.

Most often, under such conditions, half of the money is returned by the girl's family, as she has been working in another family´s house.

If the fault lies with the daughter-in-law, that is, she has found a "boyfriend" and her husband finds out, his family is likely to beat her up badly before returning her.