KUN
  • Hjem
  • Dette tilbyr vi
    • Kurs/Fagdag
    • Verktøy/Veileder
    • Seminar/Dialogmøte
    • Foredag/Konferanse
    • Forskning/Rapport
    • Sertifisering
    • Samfunnsdebatt
    • Stipend/Praksis
  • Fagområder
    • Alder og funksjonsevne
    • Arbeidsliv >
      • Aktivitets-og redegjørelsesplikten (ARP)
      • HMX-kurs mot seksuell trakassering
    • Barn og oppvekst
    • Etnisitet og religion
    • Kjønns- og seksualitetsmangfold
    • Menn og maskulinitet
    • Vold >
      • Fagdager - Vold
      • Foredrag - Sosial kontroll
  • Prosjekter
  • English
  • Publikasjoner
    • Aktuelt
    • KUN i media
    • Masteroppgaver
    • Høringsinnspill
  • Om oss
    • Ansatte
    • Styret
    • Kontakt
  • Likestillingspodden
  • Live

Rasismeveileder lansert i dag

21/3/2023

0 Comments

 
Picture
0 Comments

Høringsuttalelse: Forslag til tiltak for bedre kjønnsbalanse i styrer og ledelse

14/3/2023

0 Comments

 
​Likestillingssenteret, og Likestillingssenteret KUN ønsker å komme med en felles høringsuttalelse til forslaget om bedre kjønnsbalanse istyrer og ledelse.

​​Vi stiller oss bak forslaget, både om tiltak for bedre kjønnsbalanse i styrer og om en sertifiseringsordning for likestilling. I høringsuttalelsen vil vi særlig utdype spørsmål 2 i høringsbrevet, for å dele av våre erfaringer med sertifiseringsordningen Likestilt arbeidsliv.
megafon
Nærings- og fiskeridepartementet ber høringsinstansene om å besvare følgende spørsmål:
  1. Hvilket tiltak vil ha best effekt for å oppnå bedre kjønnsrepresentasjon i styrer og øvrig ledelse i norske selskaper?
  2. Vil en sertifiseringsordning kunne bidra til likestilling gjennom økt kompetanse? Vil en sertifiseringsordning kunne bidra til likestilling ved at forretningsrelasjoner stiller krav? Hva bør en sertifiseringsordning inneholde for at den skal kunne tas i bruk av flest mulig foretak?
  3. Er det andre tiltak som myndighetene kan sette i verk?

Les hele høringsuttalelsen her: Høringsuttalelse: Forslag til tiltak for bedre kjønnsbalanse i styrer og ledelse
0 Comments

Sammendrag - Årsmelding 2022

10/3/2023

0 Comments

 
Årsmeldinga for 2022 viser bredden av virksomheten, både i arbeidet våre meget kompetente ansatte har utført, men også i form av et godt nettverk med våre samarbeidspartnere.
Sammendrag
​Arbeid for likestilling må være langsiktig og målrettet, og på tvers av faggrenser og aktører. Å ivareta og utvikle sterke fagmiljøer for likestilling er en viktig nasjonal strategi. Likestillingssenteret KUN skal drive langsiktig pådriver- og utviklingsarbeid for likestilling. Vi skal bygge vår virksomhet på beste tilgjengelige kunnskap og formidle og bidra til at nasjonale faglige råd blir tatt i bruk. Vi arbeider for å synliggjøre hvordan likestillingspolitiske spørsmål henger sammen med bærekraft og slik samsvarer med satsingsområder det er bred politisk enighet om, og hvor vi har vår kjernekompetanse. Grunntilskuddet gir KUN hvert år en forutsigbar mulighet til å opprettholde kompetanse og ressurser slik at vi kan gjennomføre vårt samfunnsoppdrag . Tiltakene vi har gjennomført i 2022 er målrettede, utfra dialog med departement og direktorat, men også på oppdrag fra andre virksomheter.
Tematisk har vi delt dette i ulike faggrupper:
  1. Alder og funksjonsevne
  2. Arbeidsliv
  3. Barn og oppvekst
  4. Vold
  5. FoU
  6. Kjønns- og seksualitetsmangfold
  7. Etnisitet og religion
  8. Menn og maskulinetet
  9. Internasjonalt arbeid
Årsmelding 2022
Årsmelding 2022 - KUN
Årsmelding for 2022 kan du lese i sin helhet her
Omsetting av statlig politikk
​En sentral strategi i likestillingspolitikken er å integrere likestillingsperspektivet i all politikkutforming på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Denne strategien forutsetter at likestilling er nedfelt i internasjonale konvensjoner, nasjonale lover, forskrifter og overordnede planer. Dette er sentrale myndigheters ansvar, men det er behov for kompetanse for å sette dette ut i praksis. Vi ser at vårt arbeid med likestilling og ikke -diskriminering og vår brede kompetanse for å gjennomføre tiltak på ulike nivå er nødvendig for å få strategien til å fungere både regionalt og nasjonalt. Vår erfaring er at vi møter merkbart større interesse der det er en eller flere ildsjeler som ser at likestillingsarbeid er nyttig, der det er godt forankret hos ledere, der statistikk eller andre indikatorer har vist at det «står dårlig til» eller der det er tydelige krav i lovverket. Kravene i diskrimineringslovverket gir ikke automatisk aktivitet, men den er et viktig grunnlag for at vi kan ta kontakt. I 2022 har dette spesielt vært synlig gjennom arbeidet med utvikling av veileder for Likestillingslovens aktivitets- og redegjørelsesplikt hvor sentrenes praktiske erfaringer har vært viktige bidrag. Vi søker også midler innenfor ulike tilskuddsordninger som er opprettet for å skape aktivitet og vi følger opp ulike handlingsplaner for eksempel mot vold, mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion og for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse.
​

Kunnskapsoppbygging
​KUN setter likestilling på dagsorden lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og bidrar til å gi kunnskap på områder der det er identifisert likestillingsutfordringer. Grunntilskuddet gir oss anledning til å sette av tid og ressurser til informasjons– og pådriverarbeid og bidra til at politikere, tjenesteutøvere og planleggere lettere kan forstå hvor og på hvilken måte de skal fremme og implementere likestilling. For å være en attraktiv samarbeidspartner legger vi vekt på å holde oss oppdatert på aktuell forskning, ha kontakt med brukerorganisasjoner og delta på aktuelle kurs og konferanser. Vi arrangerer også fagdager, seminarer og konferanser hvor ekspertise bringes fram.

I 2022 har vi har blant annet;
  • deltatt på Talk Town i København, nasjonale konferanser om vold, nettverksmøte om skeive i Sapmi, innspillsmøte om likestilling i statsbudsjettet , handlingsplan for LHBT+ og mandat for mannsutvalget.
  • initiert fagmøte om stalking, deltatt i Bufdir sitt likestillingsråd, sittet i styringsgruppa «Hets og rasisme mot reindrifta» og krisesentersekretariatets etiske råd, arrangert studieturer for partnere i Portugal, Slovakia og Hellas samt avsluttet samarbeidsprosjekt med Estland og Tsjekkia med felles barnehagekonferanse.
  • utviklet vår Podcast “Likestillingspodden” med episoder som; starten på organisert kamp mot rasisme i Norge, historien til norske Romer, og hatkriminalitet mot funksjonshemmede.
  • fått innsikt i utfordringer virksomheter står i, men også kjennskap til ulike metoder for å fremme likestilling i arbeidslivet gjennom vårt oppdrag som sertifisør i Likestilt arbeidsliv.

Samarbeid
​KUN er under stadig utvikling og har vokst til å bli et solid fagmiljø som har et ansvar for å frembringe et erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag og forvalte kompetanse om praktisk likestillingsarbeid. Etter 30 års virksomhet har vi opparbeidet et bredt nettverk av samarbeidspartnere både regionalt, nasjonalt og internasjonalt blant statlige institusjoner, fylkeskommuner, kommuner, organisasjoner og private virksomheter. Dette nettverket bidrar til kunnskap om strategiske innsatsområder som er viktig for vårt arbeid i dag og fremover. Nettverket er også med på å sikre høy kvalitet i vårt arbeid og er under stadig utvikling. Gjennom kontakt med bruker- og interesseorganisasjoner og også prosjekter hvor disse er samarbeidspartnere, holder vi oss oppdaterte på alle diskrimineringsgrunnlag.

I 2022 har vi blant annet utviklet samarbeid med OMOD, EGALIA, Falstadsenteret, og styrket samarbeidet med FFO, Sametinget og LDO.

Likestillingssentrene har jevnlig kontakt og også felles prosjekter både på oppfølging av aktivitets og redegjørelsesplikten og kjønnsdelte utdanningsvalg.

Utviklingsarbeid
​Vi arbeider innenfor et bredt faglig og geografisk område og vi ser at det er behov for ny kunnskap innen flere av våre satsingsområder. Det er også behov for å formidle og ta i bruk eksisterende kunnskap. Vi forvalter og utvikler vår kompetanse om praktisk likestillingsarbeid gjennom å ha kontakt med ulike aktører som trenger bistand. Vi tilpasser informasjon og opplæring og utvikler stadig nye verktøy og metoder sammen med oppdragsgivere og samarbeidspartnere. Dette handler om å bygge kompetanse i egen organisasjon, være en attraktiv samarbeidspart og legge «stein på stein» for et målrettet likestillingsarbeid. Dette er et langsiktig pådriver- og utviklingsarbeid, der resultater synliggjøres gjennom prosjektutvikling og gjennomføring.

I 2022 har vi
  • bistått Cermaq og Glommen og Mjøsen skog i å utvikle sin E-læring for godt og inkluderende arbeidsmiljø, vi gjennomførte kurs mot seksuell trakassering ved alle campus ved UiT, Vi holdt ulike kurs om likestilling, inkludering og mangfold på arbeidsplassen for Trøndelag Fylkeskommune, Widerøe, Tomra, Nord Universitet
  • samarbeidet med studenter ved NordUniversitet om tema unge menn og psykisk helse
  • støttet Prideinitiativ i bygder i vår region

Vi initierer også prosjekter vi ser det er behov for, eksempler er temadager om vold i nære relasjoner i små distriktskommuner, utvikling av metoder for å forebygge vold, overgrep og trakassering på store arrangement, kampanjefilmer om diskriminering av funksjonshemmede, utvikling av veileder mot rasisme, utvikling av Doavis som tar opp tema som kropp, helse, utenforskap for ungdom og om økonomi, psykisk helse og barneoppdragelse for voksenopplæring.

​Ivareta alle diskrimineringsgrunnlag
KUN skal være oppdatert på kunnskap om alle diskrimineringsgrunnlag gjennom å bruke tilgjengelig kunnskap, utvikle ny – og formidle. I 2022 har vi blant annet:
  • Laget en kunnskapsoppdatering om minoriteter med nedsatt funksjonsevne
  • Formidlet kunnskap om CRPD til kommunale råd
  • Arrangert fagdager om muslimhets og antisemittisme
  • Startet digitalt aktivitetssenter for eldre
  • Tilrettelagt for erfaringsutveksling og organisasjonsutvikling for skeive i Sápmi
  • Bistått Pride arrangement i vår region
  • Jobbet med kjønnsdelte utdanningsvalg
  • Laget filmer for selvmordsforebygging i prosjektet snakk om det mann
  • Gjennomført en studie på diskriminering av muslimer, samfunnsdeltagelse og tilhørighet. ​
Vi ser at aktiviteter der vi kan jobbe med medvirkning, prosess og dialog er de som er mest vellykkede for å nå våre målsettinger.
0 Comments

Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge

7/3/2023

0 Comments

 
førsteside av rapporten
​Denne rapporten presenterer funn fra en studie om diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge. Diskriminering kan skje på bakgrunn av ulike grunnlag eller kombinasjoner av disse, og spørsmålet om overlapping mellom religiøs identitet og synlighet som minoritet inngår som del av rapportens interseksjonelle perspektiv.
Rapporten er utarbeidet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og Likestillingssenteret KUN, på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Studien bygger på tidligere kvantitative undersøkelser i 2017 og 2022 om holdninger til jøder og muslimer. Rapporten inkluderer også kvalitative intervjuer med personer som identifiserer seg som muslimer og som er rekruttert på bakgrunn av sine egne erfaringer med diskriminering.

​​Les rapporten i sin helhet her
Opptaket fra rapportlansering
Oppsummering av sentrale funn
  • Undersøkelsen viser at ulike former for diskrimineringserfaringer skaper en grunnleggende opplevelse av å bli ekskludert fra et norsk «vi». Det er variasjoner i erfaringene når det kommer til omfang og alvorlighetsgrad av diskriminering. Noen dreier seg om direkte diskriminering og hets, andre om sosial ekskludering eller møter med stereotypiske forestillinger.
  • Spørreundersøkelsen fra 2022 viser at møter med negative holdninger er en utbredt erfaring blant muslimer i Norge. 43 prosent av respondentene har opplevd en følelse av ikke å høre til i det norske samfunnet «ofte» eller «noen ganger» i løpet av de siste 12 månedene, og 33 prosent svarer at de noen ganger skjuler sin religiøse identitet av frykt for negative holdninger. Utdypende analyser av respondentenes egne beskrivelser i åpne svaralternativ, der respondentene kunne skrive fritt, viser at ekskludering fra det norske fellesskapet utgjør et grunnmotiv i negative erfaringer blant muslimer.
  • Det kvalitative materiale gir innsikt i ulike typer diskrimineringserfaringer og hvor de har funnet sted, hvordan de oppleves og hvilke konsekvenser disse erfaringene har fått. Arbeidslivet trekkes frem gjennomgående som en arena der mange har opplevd diskriminering. Beskrivelsene spenner fra ansettelsesprosesser, opplevelser av å bli forbigått i interne opprykk, møter med fordommer, hets fra kunder og klienter, til fordomsfulle kommentarer fra kolleger. Rapporten viser at dette kan indikerer mangelfulle rutiner både for å håndtere diskrimineringserfaringer internt på arbeidsplassen, og for å støtte opp om arbeidstakere som utsettes for negative holdninger i møte med publikum eller klienter.
  • Det offentlige rom (kollektivtransport, butikklokaler, gatebilde og lignende) trekkes også frem som en sentral arena hvor diskriminering forekommer. I den kvantitative undersøkelsen oppgir 25 prosent av de spurte at de har opplevd trakassering de siste 12 månedene.
  • Et tredje område er skole og utdanning hvor det rapporteres om et bredt spekter av negative erfaringer, fra trakassering fra medelever til opplevelser av læreres ignoranse eller direkte antagonisme overfor islam. I forbindelse med utdanningssektoren som arena vises det samtidig også til positive opplevelser av å bli møtt som en ressurs.
  • I spørreundersøkelsen i 2022 oppga 21 prosent at de hadde erfaringer med diskriminering i møte med offentlige institusjoner på bakgrunn av sin religiøse identitet, en økning fra 15 prosent i 2017. Yngre opplever dette i sterkere grad enn eldre.
  • Undersøkelsen finner også at mediene oppleves som en kilde til negative forestillinger om muslimer. Det kvantitative materialet fra 2022 viser at 83 prosent svarer at de mener islam «ofte» eller «noen ganger» fremstilles fordomsfullt i mediene. I de åpne svaralternativene om årsak til negative holdninger, pekes det ofte på mediene som hovedårsak.
  • De erfaringsbaserte fortellingene beskriver en utsatthet for diskriminering knyttet til synlighet, og særlig gjelder dette bruk av hijab og det å ha et muslimsk navn i forbindelse med jobbsøknader. Det å ha mørk hud eller skjegg ble også nevnt som former for synlighet som gjorde muslimer utsatt.
  • Informanter beskriver at det er en psykisk belastning å oppleve diskriminering. Et grunnmotiv i erfaringsfortellingene er situasjoner som «forbigås i stillhet», med referanse til informantenes egne manglende motsvar og til eventuelle vitners. Hvordan en erfaring håndteres, påvirker hvordan den internaliseres, og dermed hva slags konsekvenser den har.
  • Flere informanter oppga også at de «jobber hardere og smiler mer» som en strategi for å unngå mulig ekskludering. Beskrivelser av å yte ekstra er tydelig i materialet og indikerer at bevisstheten om at fordommer mot muslimer er utbredt, i seg selv kan virke inn på opplevelser av egen muslimsk identitet. For noen av informantene, var sosial tilbaketrekking en konsekvens av diskrimineringserfaringer, for eksempel ved å slutte å gå på fester, unngikk visse diskusjoner på jobb eller holdt seg til egne miljøer.
  • Det er eksempler i materialet på mistillit til norske institusjoner, men dette er ikke et fremtredende trekk. I større grad er det flere som sier de har mistet tillit til sjefer eller mellomledere, eller er skeptiske til medienes troverdighet, på bakgrunn av sine opplevelser.
Medieomtaler om rapporten
  • ​Aftenposten - ​Fire av ti muslimer har følt at de ikke hører til i det norske samfunnet, ifølge rapport​
  • NRK Radio EKKO - Vanskelig å være synlig muslim i Norge
  • NRK Radio Dagens - Rapport om muslimer i Norge
  • ​Utrop -Én av tre har skjult sin muslimske identitet i frykt
  • Nettavisen - Nesten halvparten av muslimer i Norge opplever å ikke høre til i det norske samfunnet
0 Comments

Vanskelig å være synlig muslim i Norge

7/3/2023

0 Comments

 
Ny studie går i dybden på muslimers erfaringer med diskriminering. Studien bygger på et stort materiale og gir et rikt innblikk i ulike erfaringer med å leve som muslim i Norge i dag. Den gir også ny kunnskap om hvilke konsekvenser negative erfaringer har for den enkelte.

​Rapporten er utarbeidet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og Likestillingssenteret KUN, på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Studien bygger på tidligere kvantitative undersøkelser i 2017 og 2022 om holdninger til jøder og muslimer. Rapporten inkluderer også kvalitative intervjuer med personer som identifiserer seg som muslimer og som er rekruttert på bakgrunn av sine egne erfaringer med diskriminering.

​​​Les rapporten i sin helhet her
Picture
0 Comments

Bli vår neste medarbeider!

23/2/2023

0 Comments

 
et bilde av ledig stilling hos KUN
Likestillingssenteret KUN har fra 20.03.2023 ledig 30% stilling som driftsmedarbeider. Vi søker deg som er engasjert, selvstendig og resultatorientert, og som trives med en variert arbeidshverdag. Samtidig vil du bidra sterkt til et godt arbeidsmiljø.

Stillingen er 30% og hører til vår eiendom i Nordfold i Steigen.

Arbeidsoppgaver
  • Planlegging og gjennomføring av løpende driftsoppgaver
  • Renhold
  • Kjøp av varer

Ønskede kvalifikasjoner
  • Erfaring med ulike driftsoppgaver, herunder renhold

Vi tilbyr
  • En selvstendig, variert og ansvarsfull stilling i et godt arbeidsmiljø sammen med engasjerte og dyktige kollegaer
  • Lønn etter gjeldende lov og avtaleverk
  • God forsikrings- og pensjonsordning

Søknadsfrist: 10. mars 2023

Skriftlig søknad med CV sendes innen søknadsfristen til post@kun.no . Spørsmål om stillingen kan rettes til daglig leder Karin Hovde på karin.hovde@kun.no , tlf. 911 93 041
0 Comments

Hatkriminalitet mot funksjonshemmede!

6/2/2023

0 Comments

 
Tema for denne episoden av Likestillingspodden er det årelange arbeidet for anerkjennelse av at også funksjonshemmede utsettes for hatkriminalitet i Norge – og at dette skulle synliggjøres i straffeloven. I spissen for denne viktige kampen i norsk likestillingshistorie stod kriminolog Berit Vegheim. Hun er leder for stiftelsen Stopp diskrimineringen, og en av de som kan mest om hatkriminalitet i Norge. Og det var der vi startet da vi traff henne til en samtale, med å be om en utdyping av hva hatkriminalitet egentlig er - ​
coverbilde av Likestillingspodden med Berit Vegheim
Det er normalt med funksjonsvariasjon det finnes ikke noe land i verden uten funksjonsvariasjon det finnes ikke noe land i verden uten at det er kvinner og menn og at folk har ulike kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk på seksuelle orienteringer og forskjellige livssyn og forskjellige all ting ikke sant og det finnes heller ikke noe land i verden hvor det ikke er folk som har ulik funksjonsevne funksjonsvariasjon i alle verdens land det er helt normalt alt dette hører til i et naturlig menneskelig mangfold men det er en krevende øvelse og egentlig så savner jeg altså det som smerter mest er egentlig at vi da aldri får de debattene ut i offentligheten for dette interesserer ikke media seg for så vi får på en måte aldri konfrontert majoriteten vi hvorfor majoriteten holder oss fast i dette når majoriteten har tatt sitt oppgjør med seg selv med alt det andre det er jeg som blir liksom nødt til å svare på det bestandig men det er jo ikke jeg som har svaret det majoriteten som har svaret
​-Berit Vegheim
Dette er kun en autogenerert transkribert tekst til episoden, publisert på oppfordring, for tilgjengelighet.
 
Berit: hatkriminalitet sånn som vi definerer det i den norske straffeloven så er det kriminalitet altså kriminelle handlinger som er motivert av noens nasjonalitet eller etnisitet eller hudfarge eller religion eller annet livssyn seksuell orientering kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og funksjonsnedsatte ja så det er det er de gruppene som er spesifikt tatt inn i straffeloven men det er ikke sånn å ta kriminalitet på en måte da er ferdig definert fordi det er jo ulike straffelover i ulike land så kjønn kunne for eksempel også vært der
 
Ingjerd: men i Norge er det ikke det
 
Berit: nei i Norge er det ikke det og det og det kunne vært andre minoriteter som for eksempel folk som gotere som kler seg i svart og ser altså på grunn av utseendemessig at du velger et uttrykk eller et utseende så langt har ikke vi gått og sånn at det er mange muligheter til å gjøre denne bedre
 
Ingjerd: og det som denne de skolen jo skal handle om det var at funksjonsevne først ble tatt inn som et grunnlag i det norske straffeloven i tjuetretten etter en lang tids kamp ja vi går rett på sak vi berit før vi forteller om denne kampen og hva som egentlig skjedde, men hvorfor var det så vanskelig å få aksept i Norge for at funksjonshemmede skulle ha dette vernet
 
Berit: ja det er jo dyktig da å se at det er et internasjonalt fenomen liksom sånn at vi ikke gjør dette til et sånt Norsk spesifikt fenomen det var den samme kampen i alle land at først og fremst så vil du få vernet du kommer jo også fra rasediskrimineringskonvensjon på sekstitallet ikke sant sånn at den banet vei for i det hele tatt å få denne typen lovgivning at man altså hadde en lovgivning hvor rasisme ble lagt vekt på i men når det gjaldt kriminalitet og så var det jo da naturlig at utledet av det så blir det etnisitet og hudfarge og så blir det livssyn og så videre men funksjonshemmede har aldri vært oppfattet som en gruppe som trenger et sånt vern fordi at man på en måte har et helt annet syn på det som skjer med funksjonshemmede da hadde vi jo et vern i straffeloven da på den tiden som sånn sett kunne fange opp noe av dette som vi nå har et mer eksplisitt vern for da vi hadde et vern som forsterket av straffen hvis det var begått mot en forsvarsløs person så du kan si vi ble jo møtt av det da at det fantes jo et vern der ikke sant ja
 
Ingjerd: men hvorfor var det har vel vært en sånn ordlyd særlig sårbare ikke sant altså hva er den store forskjellen på at man har et vern fordi man er forsvarsløs og det at vi kaller det for at nei her er det begått hatkriminalitet ja før var det så viktig
 
Berit: jo det er jo veldig viktig fordi at det å å snakke om at folk er forsvarsløse det impliserer jo at det er kjennetegn ved denne personen som er sånn iboende særlig klebet til funksjonshemmede at man er svak sårbar stakkarslig og så videre mens det gjør jo at på en måte er offerets trekk da som kommer i fokus men hat kriminalitet gjelder egentlig grupper av personer på grunn av deres særlige kjennetegn og særtrekk ved at forakten retter seg mot en hel gruppe av personer på grunnlag av deres hudfarge eller livssyn eller funksjonsevne ikke sant sånn at det er gruppen som får dette vernet og da uttrykker samfunnet samtidig at det er viktig det er et stort samfunnsproblem at vi i vårt samfunn har sånne holdninger til befolkningsgrupper mens hvis du holder på å kleber til til sånn forsvarsløs person så vil du hele tiden bare gjøre det til enkeltstående tragiske beklagelige tilfeller sånn som media og fortsatt gjør
 
Ingjerd: så istedenfor at det handler om individet så må altså samfunnet nå ta et ansvar og da sier vi jo hva samtidig i samfunnet i det norske samfunnet i dag så finnes det holdninger mot funksjonshemmede sånn overhodet ikke er stuerene og det må vi gjøre noe med altså det er det som ligger II det å få et vern under hatkriminalitet lovgivningen nå
 
Berit: ja det er jo det altså du kan si at dette er sånn som jeg sier så er det viktig å holde det fast hele tiden at det er et internasjonalt trekk altså det er mønster internasjonalt fordi at det vi pleier å si er jo det at det er jo ganske utrolig fordi funksjonshemmede har jo vært en minoritet i hele verdenshistorien som har vært utsatt for særlig grove overgrep og maktmisbruk og undertrykking og alle slag i alle samfunn og alle religioner og etnisiteter i hele verdenshistorien så det burde jo egentlig være nå senest voldsomt mynt på under annen verdenskrig ikke sant da nazistene fikk virkelig satt dette i system for å utrydde denne typen personer så og så kommer vi liksom til vår tid hvor samfunnene forsøker på en måte å si at ja men det er ikke sånn nå nei nå overdriver dere nei men sånn er det jo ikke nå ja det er greit det var før men nå er det ikke sånn lenger ja ikke sant altså man vil ikke tro det fordi at man mener liksom at når dit vi har kommet nå så kan det ikke finne sånne det kan ikke finnes for akt lenger og alle vil jo funksjonshemmede vel og sånn og så velger man rett og slett og det er man mest komfortabel med og se fullstendig forbi det og bort fra det å gjøre det heller til at dessverre du var så uheldig å være på feil sted til feil tid og det var så lett å angripe deg
 
Ingjerd: jeg husker et foredrag du holdt for mange år siden det er sikkert 15 år siden og da sa du nettopp det du ser det ikke før du tror det du brukte dette uttrykket hvor og det er jo kanskje det at vi har så vanskelig for å ta innover seg at man i det hele tatt skal ha dårlig holdninger overfor gruppen med nedsatt funksjonsevne men da er i hvert fall det til uttrykkelig satt på dagsorden og vi går litt tilbake for jeg er jo interessert i din motivasjon for å jobbe med dette Berit det er ingen hemmelighet at på dette feltet så er det en person som skal ha mye av æren for at dette grunnlaget kom inn i straffeloven og det er det og din bakgrunn er jo at du starter på institutt for kriminologi på 80 tallet og var en av pionerne på det faget og det vil jo da si at du hadde tidlig en grunnleggende forståelse for at kriminalitet er noe samfunnsskapt utsagn som du har vært inne på nå hvordan vi definerer kriminalitet er jo bestemt av hvilket samfunn vi har men hvorfor denne interessen for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne hvor kom den fra
 
Berit: ja den kommer jo fra mange det det er sånn som alltid er vanskelig å svare på i etterkant ikke sant altså hvor ting kommer fra først og fremst så er jo jeg selv svaksynt og har øyne som skiller seg ut fra andres øyne sånn at det sier seg selv at jeg og alle jeg kjenner som skilte seg ut i vår oppvekst vi har vært utsatt for store doser av hat og hets og mobbing og mer eller mindre vold selvfølgelig det er jo skiller jo litt ikke sant hvor langt hvor langt dine omgivelser går men altså egen det er egen kjennskap til det altså det at du opplever det på kroppen at du til de grader er annerledes og hvor lett det er å la det gå utover deg og finne deg som et sånt velvalgt mobbeoffer og så videre eller komme med harske ting uforpliktende kastet rundt og sånn det har nesten alle jeg kjenner som har skiller seg ut på en eller annen kroppslig tydelig måte ikke sant eller adferd du trenger ikke bare være kropp det kan jo være adferd og det er så massivt at jeg tror du skal lete lenge før du finner noen som ikke har opplevd det bare at på samme måte som kvinner som ikke alle kvinner mente at man var undertrykket vet du altså det var mange som ikke vil identifisere seg med kvinnebevegelsen og så er det også mange funksjonshemmede ikke sant som så på en måte ikke vi at dette skal være en finnes og at det er det liksom nei men de vet ikke bedre og sånt så det er der våknet nok både egenerfaring men også av det man observerer rundt seg
 
Ingjerd: og du sier jo at det var mange i ditt nettverk som hadde opplevd denne type krenkelser og overgrep og vi er nå ikke sant på nittitallet, men det finnes jo ikke engang noen år før dette her det er måtte du vel da til andre land for å for å finne altså vi hadde ikke engang noe begrep og det som på godt engelsk kalles disablism
 
Berit: nei og det har vi jo ikke i dag heller altså vi har ikke noe godt begrep på de liksom og og jeg elsker disablism fordi det putter det inn i isme ismen diskusjon altså ismen debatten ismen forståelsen rasisme sexisme og så videre så det er der er jo jeg fortsatt det er at hvis du ikke har et ordentlig ord på det så har du også en sånn veldig ulempe med å få kommunisert for det er noe som skjer med folk når de plutselig å ja i smør ja ja ja akkurat det er noe der altså
 
Ingjerd: du starter organisasjonen stopp diskrimineringen som jo tidlig hadde som et av sine hovedmål dette med å å jobbe rettighetsbasert for personer med nedsatt funksjonsevne herrene og se på straffeloven, men det var jo en del ting som det er viktig for deg i begynnelsen nå er du har nevnt blant annet en konferanse i Leeds
 
Berit: ja altså vi vi er jo en stiftelse som er formål å bekjempe diskriminering og diskriminering det spenner jo fra liksom det det småting til det mest alvorlige som er hatkriminalitet og drap II sin ytterste konsekvens ikke sant og dette her hatkriminalitet fenomenet da det fant jo jeg ganske fort omtalt i fra USA og England og da jeg var på en konferanse i Leeds i 2003 så var det et av temaene som ble tatt opp da og da satt vi jo som et lys via hørte på dette og ja det er det det heter ja og det er det vi skal altså ikke sant det er det det som er fenomenet her og da begynte jeg å søke rundt og så å finne dette omtalt i engelskspråklig litteratur men det er veldig viktig for oss hva egentlig at allerede i 2002 da stiftelsen ble startet så fantes det et nettsted i Norge som het noabuse.no æres den som æres bør ikke sant ja og på det nettstedet ble det altså lagt ut så mange så mange eksempler eller ikke eksempler altså virkelige hendelser på det som faller inn under hatkriminalitet altså folk som var utsatt for hat og hets og hatefulle handlinger og så videre stygge overgrep og voldssak både vold og seksuelle overgrep var der da og der fant vi plutselig at de også la ut når offeret var funksjonshemmet og det var veldig spesielt fordi det var jo ingen som gjorde det så det tror jeg faktisk var de eneste aktørene i Norge som tok inn altså funksjonshemmede der så det synes jeg det hadde stor betydning
 
Ingjerd: og enda så snakket vi ikke om som hatkriminalitet men dere skjønte da at dette er noe som skjer nå er det dokumentert gjennom media artikler dere begynner et ganske omfattende lobbyarbeid eller du kan jeg jo si i 2004 så starter du og menneskerettighets alliansen sammen med flere andre så da var det jo flere aktører på ballen men lobbyarbeidet er i gang for å få inn funksjonsevne i det som da ble kalt rasismeparagrafen kan du fortelle litt om det arbeidet det her i dag gjør sånn fra 2003 til 2007
 
Berit: ja det ble på en måte en sånn naturlig konsekvens fordi at av det arbeidet vi gjorde i kampen mot diskriminering for på dette tidspunktet så hadde vi jo kun en lovgivning som rammet diskriminering av kvinner og så hadde vi denne rasismeparagrafen i straffeloven som rammet hatefulle ytringer og for oss så var jo det grunnleggende at det alle utsatte grupper skal ha samme grad av rettslig vern ikke sant og det gjelder både i diskrimineringslovgivning og selvfølgelig altså i straffeloven sånn at det det var liksom en helt sånn selvfølgelig konsekvens det var ikke noe vi trengte å finne på for det lå jo der og da på den tiden så ble det gjort et arbeid med å finne ut om vi skulle få et diskrimineringsvern til sivilrettslig da ikke strafferettslig men sivilrettslig og da begynte jo vi med en gang selvfølgelig å argumentere for at ja men vi skal også inn under paragrafene i straffeloven hvor det er forbud mot hatefulle ytringer på noen grunnlag og hvor det er forbud mot å diskriminere på noen grunnlag og der var ikke vi med så du kan si det fulgte helt altså seg selv at dette skulle også med og så hadde vi jo denne ytringsfrihetskommisjonen da som la frem i 1999 som altså egentlig banet veien for at man skulle se på denne såkalte rasismeparagrafen på nytt hvor kommisjonen mente at slik som den var den gangen så var det nokså tilfeldig hva som ble rammet og at det kunne ikke være riktig å ha et en paragraf som er så tilfeldig de som med hvem den verner og de poengterte veldig sterkt at de mente at det først og fremst så er det de som på grunn av sine biologiske særtrekk synlige særtrekk i samfunnet som rammes og den grep jo jeg med begge hender selvfølgelig og brukte mot Stortinget da det var høring om grunnlovsendringen II konstitusjons og kontrollkomiteen da som bygde på dette til ytringsfrihetskommisjon så vi fikk det jo liksom fra ytringsform ytringsfrihetskommisjon bortsett fra at de tenkte ikke på funksjonshemmede så de ikke funksjonshemmede i det hele tatt tenker jeg ja de ja det var jo hudfarge og så videre ikke sant mens de overså jo totalt at hvem i all verden er det som går rundt og virkelig skiller seg ut altså tydelig og synlig ja ikke sant så det klarer man jo å overse fullstendig sånn at den var jo den var på en måte en gavepakke i det argumentasjonen som vi hadde både dette at alle skal ha samme grad av vern som vi hadde også i som liksom var hele konge saken i menneskerettsalliansen det var at vi kjempet for at alle som trengte det skulle ha samme grad av vern ja og så var det dette med å bruke ytringsfrihetskommisjonens egen påpekning av hva som virkelig trengs å verne seg og den ble brukt for alt hva den var verdt og så hadde vi jo da dette offentlige utvalget Syse utvalget som satt samtidig og utredet om funksjonshemmede skulle få diskrimineringsvern og dessverre konkluderte på at jo da det skulle vi ha sivilrettslig lov men det var ikke behov for at funksjonshemmede skulle få vern i straffeloven på linje med de andre og da måtte vi jo trå til alene på grunnlag av det det var ingen som støttet det var ingen som var opptatt av det da bortsett fra menneskerettsalliansen ikke sant og stopp diskrimineringen da så da begynte vi å påvirke så godt vi kunne og så ble vi invitert til en demonstrasjon i 2006 fra homomiljøet som heter stopp møllen stans hate eller kanskje jeg bytter på
 
Ingjerd: ja det var hvert fall etter noen hendelser så ønsker vi å samle til en markering foran Stortinget der
 
Berit: ja det var etter rattet fremtredende kjente personer som var homofile hadde blitt slått ned og det fikk veldig mye medieoppmerksomhet og det de satte virkelig liksom dagsorden for lenge og så ble vi invitert alle egentlig de inviterte vidt og bredt til sin demonstrasjon og det var kjempebra og jeg fikk til og med å holde appell der foran Stortinget så det var jo veldig raust og der var Knut Storberget som var justisminister den gangen og da tenkte jeg at nå storberget nå er jo du her sånn at jeg i dag og han hadde snakket ferdig da så tenkte jeg at nå skal jeg grabbe tak i den mannen og så skal jeg liksom si at du hører her vi jobber for at funksjonshemmede også skal få samme strafferettslige vernet som andre grupper i straffeloven for da var det jo en på gang et stort prosess med endring av straffeloven samtidig straffelovkommisjonen og det forslaget til ny straffelov som ble 2005 og da ble jeg da ganske uhøflig vil jeg si avvist altså han fikk det jo til å se ut som det var jeg som var uhøflig egentlig sånn kunne finne på å plage ham for han var altså invitert til å av homomiljøet til denne demonstrasjonen og det var det var på grunn av de hendelsene som hadde skjedd mot homofile at han var der så han hadde jo glippet helt på at homomiljøet faktisk hadde invitert vidt og bredt altså alle som kunne tenkes og å ha en aksje i dette skulle være med ikke sant så men så fikk jeg jo da uansett så fikk jeg jo da sagt at ja men vi tar kontakt med deg og sånn så da stilte både menneskerettsalliansen og stopp diskrimineringen som blir de var jo selv med å starte menneskerettsalliansen da men det er fint at man liksom fremsto litt flere av de dansepartnere og litt større og sterkere så fikk vi da et møte med Knut Storberget endelig på hans kontor i 2006 hvor vi presset knallhardt og hvor vi altså viste til andre land og da hadde vi ganske god oversikt over at det var over 40 land som hadde vern i straffeloven mottatt kriminalitet mot funksjonshemmede for eksempel og sånn altså vi viste til veldig gode eksempler fra England som de hadde allerede begynt å jobbe jobber bra med dette og sånn og det det er det der å kunne vise til andre land er ganske viktig ikke sant
 
Ingjerd: jo og du dere må jo ha gjort inntrykk på storberget før høsten 2007 så går altså storberget ut i avisa og sier at nå skal politiet begynne å registrere hatkriminalitet særskilt og da bruker han ordet hat kriminalitet og sier at politiet må hive seg rundt for i løpet av året så skal det opprettes et helt nytt register sånn at vi får en oversikt over dette og i samme åndedrag så sier jo Storberget til Aftenposten at hatkriminalitet gjelder å for personer med nedsatt funksjonsevne så da skulle en jo tro at seieren var klar
 
Berit: ja det skulle man tro og vi fikk jo også gjennomslag for at funksjonshemmede skulle inn i denne generelle straffeskjerpende paragrafen i straffeloven av 2005 da altså denne som ble paragraf syttisyv hvor det liksom var straffeskjerpende at ja at kriminaliteten var ikke sant motivert av noens ja hudfarge etnisitet og livs og seksuelle liv husker ikke om det var fortsatt legning jo det var vel legning i brukte fortsatt da og funksjonsevne så vi kommer jo dit men altså det var jo liksom å få det inn alle stedene i straffeloven og så hadde vi de forså vidt gehør for det altså da var det jo presset så langt så jeg følte jo på en måte at dette går jo veien og dere skal inn men så skjedde jo det fatale at denne nye straffeloven og 2005 den lot jo vente på seg i vinter og vår og vinter og vår i årevis faktisk hvis han skulle være fra 2005 skulle komme i 2005  ja godt over 10 år til ja det dreide til 2015 før den ble innført men det gikk i hvert fall flere år og så maste vi jo på politiet i forhold til om de hadde startet en registrere da i forhold til funksjonsevne det hadde de jo ikke så det fikk jo ikke jeg positivt svar på før i 2010 og så plutselig sånn helt ut av løse luften og uten at vi hadde trukket direkte i trådene så ramler det ned sommeren 2013 at Stortinget selv funnet ut eller par departementet av selv funnet ut at nå trekker det sånn ut å få på plass den nye straffeloven at funksjonshemmede må få dette vernet i den nå gjeldende straffeloven av 1902 så da fikk vi altså det så det det er jo altså de oppdaget det faktisk selv da at dette er jo helt urimelig og alle de andre fått vern men ikke funksjonsevne ikke sant så sånn at av dårlig samvittighet rett og slett så klarte de å få det på plass når de skulle vedta noen andre endringer i straffeloven så vi fikk det fra 2013 og så droppe jo ikke den 2005  loven i kraft til 2015 da så da var det liksom ordentlig på plass
 
Ingjerd: og da er det jo gått 12-13 år fra den stedet ja begynnelsen ja og man kan kanskje undre seg et glass med champagne og si at endelig etter mye masing på rettigheter som er mye i utgangspunktet er blitt lovt så sitter vi her og har fått denne tilføyelsen i paragrafen og så tenker man kanskje at nå er jo mye av jobben gjort, men fra 2013 og fremtidig da Berit så kan vi vel si at i 2013 så begynte vel egentlig en ny kamp gjorde ikke det
 
Berit: jo det gjorde jo det for da hadde vi jo fått dette rettslige vernet det var ingen skal kimse av det fordi at det må du ha i bunn hvis du vil ha noe agere på noe å vise til noe å referere til så må du ha det rettslige vernet altså at vernet er nedfelt i lovgivning altså det er helt grunnleggende som man skal ikke undervurdere det altså det er mest men når du har fått det så betyr det jo ikke at ting bare da utløses helt automatisk og så begynner hele verden å erkjenne at dette fenomenet finner altså at nå må man gjøre jobben sin og faktisk håndheve dette vernet og sånn nei da det er ikke det som skjer du må kjempe hver eneste trevl for at dette vernet ikke skal sove og det blir veldig ofte sånn at det blir opp til de som på en måte har slåss og nokså alene uten det store samfunnsdebutant å ha det store samfunnet med seg i kampen sin da kan du si for når liksom når det har vært et sånt kjempestort samfunnsproblem så vil på en måte både medier og opinionsledere forskere og ledende politifolk og så altså det vil være så mange som parter som sørger for at dette er jo et kjempedigert samfunnsproblem så dette må også håndheves og dette skal vi virkelig gjøre noe med ikke sant og du får medias søkelys om det blir masse debatter men sånn er det jo ikke for oss fordi at vi hadde jo nokså alene å sittet der og kjempet inn dette hos politikere og så videre og inn i straffeloven men det var jo aldri erkjent som noe stort samfunnsproblem for det så vi vi fikk jo ikke noen debatter eller noe fokus på dette i media slo aldri og de bare fortsetter å slå opp eksempler på altså masse saker hele veien som egentlig er hatkriminalitet som de bare definerer som ikke sant forferdelig tragiske enkelthendelser og veldig kjedelig og veldig trist og sånne ord de bruker og politiet fortsatte å reise påtale for at det var da brudd på altså at det var forsterkende fordi det var skjedd mot en forsvarsløs person påtalejuristene fortsatte med det altså politiregistrerte ikke hatkriminalitet mot funksjonshemmede fordi kjente det ikke igjen og domstolene har til dags dato aldri dømt til en eneste sak i forhold til det været vi har fått nei
 
​Ingjerd: det slår meg igjen på godt Norsk våre patroniserende dette begrepet forsvarsløs person er for jeg tenker at her er det veldig mange veldig sterke personer som har kommet i en situasjon hvor de er utsatt for trusler og hatkriminalitet og så skal de måtte stå i retten å opptre som forsvarsløs person med all den styrken du har så ser du vel her egentlig sier er at samfunnet har nå et stort felles ansvar for å sette dette temaet på dagsorden registrere at det skjer og begynne å jobbe forebyggende for å hindre at det skjer
 
Berit: ja altså vi kommer ingen vei herfra det blir ikke noe dom på hatkriminalitet uansett hvor mange funksjonshemmede som nå måtte lære om dette og bevisstgjøres og flere må anmelde og sånn de kommer fortsatt til å bli dømt som vold mot forsvarsløs person sånn at det er ikke liksom det der blir for enkelt som politiet som jeg ser mange ganger ute med at funksjonshemmede må anmelde det kan man holde på med til verdens ende bare anmeld men de blir ikke gjort noe med det hvis politiet ikke har kompetansen til å identifisere og gjenkjenne at det faktisk er hatkriminalitet da er vi like langt og det er ikke sånn at den volden mot funksjonshemmede ikke har blitt påtalt og dømt jo altså tross alt altså det er jo ikke sånn vi må ikke gi det inntrykket at når funksjonshemmede er ofre for vold og ran og tyveri og så videre hærverk skadeverk og så videre altså og er en spesielt utsatt gruppe det er ikke sånn at dag da blir det ikke tatt alvorlig jo da men det defineres ikke som hatkriminalitet som da og sånn at folk anmelder jo en studie fra Nordlandsforskning i 2016 viser jo at 1/3 av det faktisk tatt det opp med politiet men det skjedde jo ikke noe sånn at hele dette ligger nå i fanget hos politiet det at man må faktisk erkjenne at man er så dårlig på å gjenkjenne og identifisere dette med kritikk fra FN på det og hvor konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter den komiteen har kritisert Norge på at det ikke gjøres noe ikke identifiseres og sanksjoneres
 
Ingjerd: jeg har lyst blir en slags rare avrunding men likevel det å forstå hva som skiller funker fobi fra annen type isme synes jeg er litt viktig her og du har tidligere sagt at funksjonshemmede skiller seg fra de andre grunnlagene fordi vi blir holdt fast igjen medisinsk forklaringsmodell altså du har vært lite inne på det men kan du utdype hva du mener med det
 
Berit: ja du kan si at det har vært legitimt og faktisk behandle mennesker dårlig på grunn av biologiske og psykologiske faktorer i til alle verdens tider altså i hele historien og det gjaldt også på hudfarge hvis man tenker vite for eksempel så var det man kunne liksom du dokumentere at ja men de kan jo ikke dette og de er jo ikke like flinke og karpe og kvinner de er jo underlegne både fysiologiske og psykologiske og så videre og de kampene er jo blitt og for ikke å snakke om homofile som blir sett på som syke og avvikende per verktøy ikke sant så dette er generelt men det har man på en måte en hvis vi nå holder oss til Norge da så har man på en måte alle opplyste mennesker i Norge har gjort et oppgjør med det det nytter ikke lenger å holde på med det det finnes miljøer men det gjelder ikke det store vi i Norge lenger men for funksjonshemmede er det mye vanskeligere fordi at folk kan jo peke på oss og si ja men det er noe galt med kroppen din vet du du kan jo ikke ta vekk det ikke sant vi blir på en måte de ultimate unormale de ultimate avvikende når alle kjønn nå har blitt normalisert ikke sant altså alle kjønn og da mener jeg mer enn to alle sammen heldigvis alle uttrykk og identiteter og sånn alle etnisiteter og alle livssyn og alle seksuelle preferanser og så videre og så videre alt alt absolutt alt når alt det der er kjent og blitt normalisert og selvfølgelig ikke skal rettferdiggjøre verken at man blir diskriminert eller at man utsettes for mobbing trakassering hat ytringer eller hatefulle handlinger på andre måter vold og så videre ja da sitter vi der igjen og blir på en måte de da liksom de ultimate unormale for alle de andre har blitt normale hvis noe er normalt så trenger du alltid noen som er unormal og den rollen går funksjonshemmede i hele verden rundt og bærer og den er mye mer vanskelig å løse seg fri fra fordi vi rett og slett med kroppene våre utrykkene våre på en måte sier altså kommuniserer til majoriteten da at vi ja men det er jo noe galt med oss sånn vil majoriteten ha det og det er majoriteten som på en måte skal ha spørsmålet hvorfor ikke majoriteten kommer dit at man også ser at det er normalt med funksjonsvariasjon det finnes ikke noe land i verden uten funksjonsvariasjon det finnes ikke noe land i verden uten at det er kvinner og menn og at folk har ulike kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk på seksuelle orienteringer og forskjellige livssyn og forskjellige all ting ikke sant og det finnes heller ikke noe land i verden hvor det ikke er folk som har ulik funksjonsevne funksjonsvariasjon i alle verdens land det er helt normalt alt dette hører til i et naturlig menneskelig mangfold men det er en krevende øvelse og egentlig så savner jeg altså det som smerter mest er egentlig at vi da aldri får de debattene ut i offentligheten for dette interesserer ikke media seg for så vi får på en måte aldri konfrontert majoriteten vi hvorfor majoriteten holder oss fast i dette når majoriteten har tatt sitt oppgjør med seg selv med alt det andre det er jeg som blir liksom nødt til å svare på det bestandig men det er jo ikke jeg som har svaret det majoriteten som har svaret
 
Ingjerd: og jeg tenker jo at når vitenen trenger å høre dette og trenger å høre det fra deg Berit og da blir det siste spørsmålet mitt med så mange års kamp og du ser at vi fortsetter langt ifra en mal mye av den store kampen ligger fortsatt foran oss hvordan klarer du å bevare dette engasjementet ditt år etter år hvor ligger hemmeligheten din
 
Berit: ja nå er det jo selvfølgelig at man bevarer det fordi man faktisk ser og vet og kjenner til at det skjer ikke sant altså det er jo altså det det er der hele tiden du går ikke bort fordi om jeg skulle finne på å si at nei det men det altså nei nå gidder vi ikke det nå det noen glemmer vi det altså det er jo det er jeg jeg sanker og samler saker fra media hele tiden jeg er på grov hat kriminalitet så du får jo påminnelse i hele tiden og da får du også et dytt bak hvis du skulle vinne på å sette deg ned men veldig mye av det som har gjort at man har troen på seg selv og at man faktisk driver med noe som er ja som altså som er liv laget da det er jo det der at man har et internasjonalt miljø et internasjonalt nettverk at man følger godt med på hva som skjer i andre land og ser at alt dette er et internasjonalt mønster men at funksjonshemmede for eksempel i England har kommet mye lenger det gir jo inspirasjon og håp ikke sant sånn at det internasjonale er utrolig viktig hvis man hadde sittet helt alene her hjemme i Norge så har man fort både gitt opp og mistet både piffen og troende og alt som var
 
Ingjerd: du sa tidligere i denne episoden æres den som æres spor det avslutter med de samme ordene æres dem som æres bør Berit Vegheim på vegne av oss alle som får leve i et rausere Norge fordi du orker å ta kampen og som har fått muligheten til å reflektere breiere fordi du stadig orker å heve stemmen stor takk.
 
 
Berit: ja tusen takk for at jeg fikk være med på dette da
0 Comments

Øynene som ser

16/1/2023

0 Comments

 
Saken mot Atle Antonsen ble henlagt «etter bevisets stilling». Det er ingen tvil om at han sa det han sa. De kan bare ikke bevise utover enhver rimelig tvil at han var aggressiv eller brukte makt. Tvilen ligger i vitneutsagnene: Ikke alle som var til stede oppfattet situasjonen som aggressiv.
Skrevet av Marianne Gulli og Anush Khadka
Ok … Se for deg følgende: Du er på en bar. En godt voksen mann, tydelig beruset, går bort til en yngre kvinne. Han oppfører seg ubehagelig. Kvinnen gir tydelig uttrykk for at hun ikke ønsker hans tilstedeværelse, men han gir seg ikke. Han liker å flørte med damer. Kanskje streife brystene deres litt, hviske noen ord om hvor deilige de er og hvor klar han er for å vise hvor deilig han er. Når hun avviser han blir han sinna, og roper til henne at horer som deg ikke har noe der å gjøre. Denne mannen er kjent som en morsom fyr. Kompisene hans som er sammen med ham vet jo at han er glad i damer og – joda – kan være litt breial i fylla.
Øynene som ser
Les hele innlegget her - Utrop
0 Comments

KUN turnert Finnmark med fagdager om vold i nære relasjoner

31/10/2022

0 Comments

 
Picture
Våre rådgivere ​Nertila Stringa og Marianne Gulli har turnert Finnmark med fagdager om vold i nære relasjoner. De har besøkt en rekke kommuner med gratistilbudet til kommunene. Alle kommunene tok imot tilbudet. Bortsett fra Karasjok, mens Kautokeino avlyste i siste liten.
Vi har allerede vært i Loppa, Nordkapp, Hammerfest og Tana. Karasjok kommune takket dessverre nei til tilbudet mens Kautokeino avlyste i siste liten. Det er jo et viktig tema, så jeg syns det er leit når vi allerede har reist så langt. Det er som er bra er at de andre kommunene har vært kjempefornøyde, så da er turen verdt det, sier Stringa til Sagat etter møte med Sametinget.
Hun har ikke fått noen begrunnelse for hvorfor disse kommunene ikke ville hente inn kompetanse på dette feltet.

Les mer om dette og om Nertilas ekspedisjon nordover på Sagat.
0 Comments
<<Previous

    Fagområder

    All
    Alder Og Funksjonsevne
    Arbeidsliv
    Barn Og Oppvekst
    Etnisitet Og Religion
    Høringsinnspill
    International Projects
    Kjønns Og Seksualitetsmangfold
    KUN I Media
    KUNstipend
    Ledig Stilling
    Menn Og Maskulinitet
    Vold

    RSS Feed

    Arkiv

    March 2023
    February 2023
    January 2023
    October 2022
    September 2022
    August 2022
    July 2022
    May 2022
    April 2022
    March 2022
    February 2022
    January 2022
    December 2021
    November 2021
    October 2021
    September 2021
    August 2021
    June 2021
    May 2021
    March 2021
    February 2021
    January 2021
    December 2020
    November 2020
    October 2020
    September 2020
    August 2020
    July 2020
    June 2020
    April 2020
    March 2020
    February 2020
    January 2020
    October 2019
    September 2019
    July 2019
    February 2019
    August 2018
    July 2018
    June 2018
    May 2018
    April 2018
    March 2018
    February 2018
    January 2018
    November 2017
    October 2017
    September 2017
    August 2017
    July 2017
    May 2017
    February 2017
    January 2017
    May 2016
    March 2016
    February 2016
    January 2016
    February 2015
    December 2014
    March 2014
    January 2014

likestillingssenteret KUN
Org.nr 969 983 451
Telefon: +47 75 77 90 50
E-post: post@kun.no

Om oss
Kontakt oss
​Ansatte
English
Post - og besøksadresse
likestillingssenteret KUN
Nordfoldveien 101
N-8286 Nordfold

​Avdelingskontor Steinkjer
likestillingssenteret KUN​
Skolegata 22
N-7713 Steinkjer
Publikasjoner
Kalender
Dette tilbyr vi
Prosjekter
Likestilingspodden​
Nyhetsbrev
Stipend/Praksis
Ledige stillinger
Medieoppslag
Personvernregler
​Illustratør: Thea Jacobsen
Utvikler: V design AS
  • Hjem
  • Dette tilbyr vi
    • Kurs/Fagdag
    • Verktøy/Veileder
    • Seminar/Dialogmøte
    • Foredag/Konferanse
    • Forskning/Rapport
    • Sertifisering
    • Samfunnsdebatt
    • Stipend/Praksis
  • Fagområder
    • Alder og funksjonsevne
    • Arbeidsliv >
      • Aktivitets-og redegjørelsesplikten (ARP)
      • HMX-kurs mot seksuell trakassering
    • Barn og oppvekst
    • Etnisitet og religion
    • Kjønns- og seksualitetsmangfold
    • Menn og maskulinitet
    • Vold >
      • Fagdager - Vold
      • Foredrag - Sosial kontroll
  • Prosjekter
  • English
  • Publikasjoner
    • Aktuelt
    • KUN i media
    • Masteroppgaver
    • Høringsinnspill
  • Om oss
    • Ansatte
    • Styret
    • Kontakt
  • Likestillingspodden
  • Live