Av alle heltidsfiskere registrert i Fiskermanntallet i 2019, var 3 prosent kvinner. Tradisjonelle kjønnsrollemønstre har lenge preget arbeidsfordelingen i fiskeryrket, og disse henger fremdeles igjen.

Fiskerinæringen er sterkt mannsdominert, men i tidsrommet 2013 til 2019 har det skjedd en økning fra 250 til 329 registrerte kvinnelige heltidsfiskere i Fiskermanntallet. På utdanningslinjen Fiske og fangst har også andelen jenter mer enn fordoblet seg i løpet av de siste åtte årene.

Kvinnene synes å øke deltakelsen. Er næringen klar?
Det var først i 2018 at det ble innført et lovforslag som lot kvinnelige fiskere å ta pauser under svangerskapet, og i ammeperioder etter fødselen, uten å skulle miste rettighetene sine som fisker.

Lovforslaget var stort steg for likestillingen, og en etterlengtet hjelp for de berørte fiskerne.
Likevel kan ikke et slikt lovforslag alene sikre et likestilt fiskeri. Etter lite handling for en likestilt fiskerinæring og en anerkjennelse av at dette er et problem, arbeider regjeringen nå med en strategi for å bedre likestillingen i fiskeriene.

I min mastergradsstudie intervjuet jeg åtte kvinner som arbeidet i det mannsdominerte fiskeryrket, for å studere hvordan de opplevde av kjønn gjorde seg gjeldende i deres arbeid.

Alle informantene tilhørte kystfiskeflåten, hvor friheten og selvstendigheten ved å være egen sjef ombord på egen sjark ble høyt verdsatt. For å kunne oppnå denne frihetsfølelsen, var tilgangen på gode læremestre viktig.

Støttespillere var en avgjørende faktor for veien inn i yrket. Gode læremestre som la til rette for kvinnenes suksess virket også å ha en avgjørende effekt for hvilke muligheter, forventninger og framtidsutsikter kvinnene følte på. I mange eksempler var disse enten samboere som også drev som fiskere, andre kvinnelige fiskere i bygda eller eldre erfarne fiskere i nærmiljøet.

Med begrensninger og muligheter i ulike samfunn, er det viktig med et miljø som spiller på lag. Fortellingene til informantene viste nettopp hvordan samfunn og kultur er med på å spille inn-, og forklare hva det sosiale skal bestå av. I denne sammenhengen var samfunnet og kulturen rundt med på å vise at fiskeryrket passer både kvinner og menn.

Det ble tydelig at lokalsamfunnene langs kysten i Nord-Norge var en viktig driver, på lag med kvinnene.

For at informantene kunne forlate deres typiske «kvinneyrker» og bli fisker, var de avhengige av å bli tatt imot av næringen. I prosess med å bryte ut av det tradisjonelle, trengtes et støtteapparat. For disse kvinnene kom denne mottagelsen først i de siste tiår, og det var i kjente nettverk at støtten ble tydelig og hjelpsom.

Fra at de eldre kvinnene i deres barndom hadde opplevd å bli holdt unna deres jentedrøm om å eie egen båt, fikk de i nyere tid aktiv hjelp for å lykkes som fiskere. En kontekst hadde forandret seg. Mulighetene åpnet seg opp.

Fiskeriene er en bærebjelke for bosettingen og kystkulturen i Norge. Fisken står som viktigste ressurs i mange lokalsamfunn, er bærekraftig og bidrar til store verdiskapninger rundt om i landet.

Norgeskysten har store fortrinn og potensiale med nærheten som finnes til de rike fiskeressursene. Kystens fremtid er avhengig av at det finnes levedyktige lokalsamfunn, med muligheter for både kvinner og menn.

Selv om tall viser til en økende deltakelse blant kvinner, er kvinneandelen blant fiskere fortsatt svært lav. Det finnes mange kvinner som vil, og mange kvinner som kan.

Det stilles store håp til likestillingsstrategien som nå er satt i gang for å bedre likestillingen i fiskeriene. Det er flere faktorer som tyder på at både kvinner og menn er klare for en holdningsendring i næringen, blant annet kommer dette fram fra funn fra min masterstudie. Her huser spesielt lokalsamfunnene viktige inngangsdører for mer likestilt rekruttering inn i yrket. Lik så viktig er det at det finnes fram til disse inngangsdørene, enten det er gjennom konkrete strategier eller ved å utfordre det tradisjonelle tankesettet.

Last ned masteroppgaven i sin helhet her

Likestillingssenteret KUN og Mental Helse Ungdom lanserer i dag et hefte som bygger på rapporten «Invadert og forlatt – om begrensninger av unge minoritetsmenn og konsekvenser for deres psykiske helse». Last ned heftet her. 

Vi vektlegger kunnskapsutvikling for å skape mer likestilling og inkludering. Vi ønsker derfor masteroppgaver innenfor ett av følgende områder:

• Barn og unges oppvekstvilkår
• Kjønnsdelte utdanningsvalg 
  
• Likestilling i arbeidslivet og sosial bærekraft
• Vern mot vold og overgrep
• Rasisme og hatefulle ytringer
• Kjønn- og seksualitetsmangfold

Søknad sendes på e-post til post@kun.no og merkes "Masterstipend". Søknaden skal inneholde CV og en kort oppgaveskisse på ca 3 sider, som avgrenser tema og problemstilling(er) innenfor et av områdene vi har angitt. Skissen bør innenfor de tre sidene drøfte både teoretisk innramming og metodiske grep.

Søknadsfrist 1. november 2021.

Betingelser
Det vil bli utbetalt kr. 12 500,- ved inngåelse av avtale. Resterende midler utbetales når masteroppgaven er godkjent i henhold til fremlagte fremdriftsplan. De som får tildelt stipend skal ha et 14-dagers skriveopphold ved KUN i Steigen i januar/februar 2022. Det skal i tillegg utarbeides en artikkel til bruk på likestillingssenteret KUNs hjemmeside og eventuelt medieoppslag.

Ved spørsmål, kontakt Mari Wattum  eller Karin Hovde. 

Om likestillingssenteret KUN
Likestillingssenteret KUN jobber med likestilling, inkludering og ikke-diskriminering og er en brobygger mellom forsknings- og praksisfeltet. Fra våre kontorer i Steigen og på Steinkjer jobber vi både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. www.kun.no

Et utvalg masteroppgaver skrevet av tidligere stipendvinnere finner du her.

Masteroppgaven undersøker hvordan et utvalg middels-/høyt presterende gutter på videregående skole balanserer tidsbruk mellom dataspill og skolearbeid. ​

Bakgrunnen for studien er en global tendens som viser at gutter i gjennomsnitt oppnår lavere karakterer enn jenter. Samtidig ser man også at gutter gjennomsnittlig bruker mindre tid på lekser og mer tid på dataspill på fritiden. Få studier har til nå undersøkt sammenhengen mellom disse fenomenene, og da stort sett gjennom bruk av kvantitative undersøkelser. Formålet med denne oppgaven var derfor å bidra økt kvalitativ kunnskap om gutters beskrivelser av egen tidsbruk på disse to aktivitetene, og synliggjøre guttenes egne perspektiver i diskusjonen om denne typen kjønnsforskjeller.
 
På grunn av et begrenset kvalitativt forskningsgrunnlag, så jeg det som hensiktsmessig å benytte et eksplorativt og empirinært forskningsdesign. Formålet med analysen har således vært begrepsutvikling og teorigenerering fremfor teoritesting. For å belyse problemstillingen har jeg gjennomført 12 individuelle kvalitative semi-strukturerte forskningsintervju med 8 gutter og 4 mødre. 

Ved å rette fokuset mot tidsbruk har det meldt seg begrepsmessige og epistemologiske spørsmål som er velkjent fra tidsbruksundersøkelser (Wærness 2010). Funn fra studien tyder på at den allerede foreliggende gjennomsnittsforskningen ikke fanger opp komplekse variasjoner som eksempelvis multitasking, ved tradisjonell måling av tidsbruk på skolearbeid. Datamaterialet viser også at misforståelser i terminologi kan få følger når gutter svarer i spørreundersøkelser, om tidsbruk på skolearbeid.
 
Datamaterialet tyder også på at dataspill kan fungere som en hegemonisk aktivitet i guttenes fritid. Så fort guttene ikke har forpliktende aktiviteter som opptar tiden deres, vender de tilbake til datamaskinene. Til tross for at ingen av guttene i utvalget hadde konkrete regler eller tidsrammer for skolearbeid eller dataspill, har studien gjennom å intervjue både guttene og deres mødre, avdekket to aktiviteter som fungerer balanserende på den hegemoniske aktiviteten dataspill: organiserte fritidsaktiviteter og strukturerte familieaktiviteter. Informantene gav inntrykk av at disse aktivitetene fungerte mer balanserende enn regler og tidsrammer, som i større grad så ut til å skape konflikter. Datamaterialet viser tendenser til at foreldres involvering i guttenes tidsbruk kan være kjønnet. Mødrenes foreldrepraksiser i dette utvalget ser derimot ut til å være mindre klasseavhengig enn anglo-amerikansk forskningslitteratur om «mothering» tilsier.
 
Det viste seg å være store variasjoner i hvordan guttene balanserte fritiden mellom skolearbeid og dataspill. Til tross for et lite utvalg avdekket de individuelle dybdeintervjuene tre ulike balansetyper: Den balanserte spilleren, den tilfredse spilleren, den ambivalente spilleren. Typologien bidrar til å nyansere bildet av hvordan guttene balanserer de to ulike aktivitetene på fritiden. 
 
Spillverdenen, og da særlig plattformen Discord, ble beskrevet av samtlige informanter som en svært sosial arena. Gjennom sammenligninger mellom guttene og mødrenes intervjumateriale har studien funnet at det eksisterer en kontinuitet mellom sosialiseringen som skjer i guttenes virtuelle verden og i mødrenes beskrivelser av egen ungdomstid. Kontinuiteten kommer til syne gjennom sosiale nettverk forankret i tradisjonelle, kontekstuelle institusjoner, men også i form av frihetsfølelsen og former for sosialisering. 
 
Ved å se informantenes beskrivelser i lys av kjønnede strukturer fremkom det at guttenes digitale sosiale arena var svært kjønnssegregert. Gjennom maskulin grensesetting holdes jenter ute fra de digitale gutterommene. Det viste seg at gutter har en garantert overordnet plass i spillverdenens hierarki og dermed blir kontrasten stor mellom toppen i den virtuelle verden og til bunnen av skolestatistikken i den fysiske verden. Til tross for dette eksisterte det en underliggende «ubekymret letthet» tilknyttet skolearbeidet hos guttene, som kan ses i sammenheng med kjønnede strukturer innen utdanning og arbeid. Studien viser hvordan både informantene og deres mødre internaliserer samfunnets kjønnede strukturer, og rettferdiggjør lite bruk av tid på skolearbeid. I kampen om tidsbruk vinner den maskuline spillverden overlegent over det feminine skolearbeidet.

Last ned masteroppgaven i sin helhet her

Likestillingssenteret KUN og Mental Helse Ungdom lanserer i dag en rapport om begrensningser av unge minoritetsnorske menn og konsekvenser for deres psykiske helse. 

Sosial kontroll har vært et hyppig debattert tema de siste årene, men det vi vet om sosial kontroll blant både menn og kvinner er primært gjennom fortellingene til unge kvinner.  Fordi det finnes lite forskning på menn og gutter så mangler vi språk for det de går gjennom, og det gjør at vi ikke fanger opp hva som skjer 
I rapporten "Invadert og forlatt" ønsker vi å bringe frem stemmene og perspektivene til unge minoritetsnorske menn. Vi bygger på et rikt datamateriale: unge menn har delt positive og mer utfordrende livssituasjoner, og deres erfaring med ulike former for kontroll og press, både i familien, i nærmiljøet og i storsamfunnet.
​Les rapporten her: Invadert og forlatt- Sosial kontroll og psykisk helse blant unge minoritetsmenn.

Skeive er like voldsutsatt som andre, men oppsøker hjelpetjenester i mindre grad. Barrierer for å oppsøke hjelp kan skyldes tidligere negative erfaringer med hjelpeapparet, minoritetsstress, eller myter om kjønn, seksualitet og vold.

 Dette webinaret er beregnet på deg som jobber med voldsutsatte og gir en innføring i forskning på temaet, samt praktiske tips for å sikre inkluderende og likeverdige tjenester til alle voldsutsatte.  

Innledere er Carolina Øverlien fra NKVTS, Elisabeth Stubberud fra NTNU, Nanna Klingenberg fra Rosa kompetanse, Turid Saursaunet, Esra Ummak fra UiO. Vi vil også ha en panelsamtale om hvordan sikre en god praksis som ivaretar alle voldsutsatte, med erfaringer fra praksisfeltet. 

Program:
12.30   Velkommen 
12. 40  Hva sier forskningen om vold i nære relasjoner og LHTBI og voldsutsatthet blant doble minoriteter?
Carolina Øverlien, NKVTS
Elisabeth Stubberud, NTNU
Esra Ummak, UiO
13. 20   Pause
13.30   Likeverdige tjenester 
Rosa kompetanse v/ Nanna Klingenberg
Turid Saursaunet, sykepleier og utvikler av e-læringsverktøy om likeverdige helsetjenester for transpersoner
14.00   Panelsamtale: hvordan sikre en god praksis som ivaretar alle voldsutsatte?
14.30   Slutt

Om innlederne:

Carolina Øverlien er forskningsleder ved NKVTS. Carolina Øverlien er forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hun publiserte nylig artikkelen «Young People’s Experiences of Violence and Abuse in Same-sex Relationships: Understandings and Challenges» i Nordic Journal of Social Research.
Elisabeth Stubberud er førsteamanuensis ved institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Hun er medforfatter i en fersk rapport som en del av en landsdekkende undersøkelse av levekår blant skeive, (seksuell_orientering_kjonnsmangfold_og_levekar_resultater_fra_sporreundersokelsen_2020.pdf (bufdir.no) og vil presentere sine funn om voldsutsatthet blant skeive med innvandrerbakgrunn, basert på et kapittel fra antologien “Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge”, som kom ut i 2020
Esra Ummak er gjesteforsker ved psykologisk fakultet ved UiO, hvor hen jobber med vold i nære relasjoner og LHBTI, sosial identitet, psykisk helse og interseksjonalitet.
Nanna Klingenberg er tiltaksleder i Rosa kompetanse helse og sosial, som tilbyr kurs for helsevesenet om normer, kjønn, identitet og en inkluderende praksis. Klingenberg er utdannet sosionom og spesialist i sexologisk rådgiving.
Turid Saursaunet er utdannet sykepleier og skrev sin bachelor om sykepleie i møte med transpersoner.  Hun har sammen med KUN utviklet et nettkurs om likeverdige helsetjenester for transpersoner. 
 
Du kan lese mer om vold i nære relasjoner og LHBTI i vår veileder (Skeiv og voldsutsatt? - KUN), som er finansiert av Bufdir og ble lansert i mars i år. 

Meld deg på her, vi sender deg lenke til webinaret noen dager i forkant.

Ønsker du mer informasjon om veilederen eller webinaret, kontakt Marte Taylor Bye .

Transpersoner og bifile kvinner og menn melder om flere levekårsutfordringer enn heterofile/ lesbiske/ homofile. Dette viser rapporten Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår- Resultater fra spørreundersøkelsen 2020 som lanseres i dag kl 14:30 på Bufdirs facebookside.

Rapporten er skrevet av Norman Anderssen, Helga Eggebø, Norman Anderssen, Elisabeth Stubberud og Øystein Holmelid, og oppsummerer tre hovedfunn: 

1) Transpersonene rapporterte om levekårsutfordringer og erfaringer med ulike former for diskriminering. Samtidig rapporterte de også om stolthet og støtte, og deltakelse i organisasjonsliv, skeive organisasjoner og vennenettverk.
2) Lesbiske kvinner og homofile menn rapporterte i stor grad om levekår på lik linje med heterofile kvinner og menn, men er noe mer utsatt for psykiske helseplager. Analysene viser små og få forskjeller mellom heterofile og lesbiske kvinner. Forskjellene mellom heterofile og homofile menn er også relativt små, men på flere punkt var det signifikant flere homofile menn enn heterofile menn som rapporterte om levekårsutfordringer.
3) Blant bifile menn og kvinner var det høyere andeler som rapporterte om levekårsutfordringer enn blant lesbiske kvinner og homofile menn og heterofile kvinner og menn. I 2013 ble levekårsutfordringer blant bifile kvinner trukket fram. I 2020-utvalget finner vi tydeligere levekårsutfordringer blant både bifile menn og kvinner.

Rapporten Interkjønn og variasjon i kroppslig kjønnsutvikling lanseres også i dag. Rapporten tar for seg tematikken i norsk kontekst, og bidrar med refleksjoner rundt identitet, politikk og helsetilbud. Informantene har blant annet flere felles erfaringer med negative møter med helsevesenet, noe som tydeliggjør et behov for at helsevesenet møter denne gruppen på en bedre måte.

Rapporten er skrevet av Fredrik Langeland (likestillingssenteret KUN), Helga Eggebø, Norman Anderssen og Elisabeth Stubberud.

Bli med og sett et viktig tema på dagsorden, bestill en fagdag om eldre og seksuell helse for helsepersonell i din kommune! 
​
Forskning viser at seksualitet forblir en viktig del av livet gjennom alderdommen, og at seksuell tilfredshet er forbundet med sunn og aktiv aldring. Likevel har seksuelle helse for eldre voksne i liten grad vært på dagsorden - verken i samfunnet generelt eller i helsevesenet. KUN, Likestillingssenteret, FRI og Sex og Politikk samarbeider derfor om et kompetansehevingsprosjekt rettet mot helsepersonell, så vel som mot eldre voksne selv, om eldre voksnes seksuelle helse. Som en del av dette tilbyr vi en heldags fagdag om tema til ansatte i helse og omsorgstjenester. 

​Gratis deltakelse, men vertskommune må selv stille med lokale og bevertning.

Målet med fagdagen er: 

• å gi deltakerne økt kunnskap om betydningen av seksualitet og seksuell helse hos eldre voksne.
• at deltakerne, gjennom bruk av praksisnære refleksjonsoppgaver og filmer, skal se egen praksis i nytt lys og bidra til å skape endring på egen arbeidsplass. 

Målgruppen for fagdagen er alle som jobber med eldre i kommunen, inkludert hjemmesykepleie, sykepleiere, og leger. Vi oppfordrer til at minst to arbeidstakere pr. arbeidsplass deltar på fagdagen. Dette er for å sikre at ny kunnskap tas i bruk og kommer arbeidsplassen til gode.

Velg mellom fysisk eller digital fagdag:
Fagdagen kan gjennomføres enten som et seks timers fysisk heldagsseminar, eller som to gange tre timers webinar. 
​
Fagdagen vil blant annet inkludere følgende tema:

• Sex over 60
• Ansattes rolle
• Seksuell helse i eldreomsorgen
• Kommunikasjon med eldre om seksuell helse
• Likeverdige offentlige tjenester og vern mot diskriminering, med fokus på kjønns- og seksualitetsmangfold, etniske, religiøse og nasjonale minoriteter, og funksjonsevne.

Kompetansehevingen er prosessorientert, det vil si at vi vil tilby deltakerne et forberedende nettkurs før fagdagen, og ressurser som kan brukes for å følge opp tema i etterkant. På denne måten vil deltakerne få mest mulig ut av kompetansehevingen. 
For å bestille en fagdag for helsepersonell i din kommune, send en epost til silje@lss.no 
​