|
|
«Forsoning skjer i relasjon til noen andre, og der oppfatter jeg at det enda er en stor jobb å gjøre».
Det er historier om barn som staten skilte fra foreldrene utelukkende på bakgrunn av deres etnisitet. Det er vår nære historie. Kommisjonen har nå lagt frem sin rapport, og det er som ventet sterk lesing. Det er historier om alvorlige overgrep, og en norsk stat som i mange år gjorde sitt ytterste for å slette alle spor av samisk, kvensk, norsk-finsk og skogfinsk kultur. Det er historier om mennesker som mistet mulighet til å lære sitt språk, om språk som er blitt borte, og om landområder som ble fratatt med makt. Det er historier om barn som staten skilte fra foreldrene utelukkende på bakgrunn av deres etnisitet. Det er vår nære historie. Så nær at det fremdeles er mange nålevende norske borgere som har dette som en sentral del av sin oppveksthistorie enten fordi de opplevde det selv, eller fordi dette rammet deres foreldre. Det er beretningen om dagens konsekvenser av en historie der målet var å presse minoriteters historie inn i et norsk narrativ, der hets og rasisme var ønsket politikk, der assimilering var et honnørord.
Les kronikken i sin helhet i Avisa Nordland skrevet av Ingjerd Hansen, nestleder, likestillingssenteret KUN
0 Comments
Jobber du i en barnehage eller skole som har jobbet mye med likestilling og mangfold? Eller er dette noe dere har lyst til å jobbe mer med? Da ønsker vi å høre fra deg!
 Nestleder Ingjerd Hansen er prosjektleder til prosjektet "Kjenn oss". Bilde: NordSalten Avis "Kjenn oss" er et multimediaprosjekt som skal gi innblikk i historikken til nasjonale minoriteter og urfolk. I tillegg formidle noe av det som i dag oppleves som viktig for de av oss med denne bakgrunnen. Likestillingssenteret KUN i Steigen, er basen for prosjektet.
Klikk NordSalten Avis å lese hele saken skrevet av Bjørn Anders Nymoen. Det er et innspill gitt av seniorrådgiver Marianne Gulli til Mannsutvalget da leder Claus Jervell og sekretær Finn Skre Fjordholm i utvalget besøkte KUN 24. mars. Hva er en mann? Ordboka definerer mann som et menneske av hannkjønn. På samme måte som den definerer kvinne som et menneske av hunkjønn. Å dele inn folk i kategorier virker å være ganske universelt. Det skjer i de fleste samfunn over hele verden. Noen kategorier opplever vi som mer fleksible. Eller kanskje det er vi selv som har vært flinke til å åpne dem? En av de mest standhaftige kategoriene vi har, er kjønn. Og særlig denne todelingen mellom mann og kvinne. Jeg ble ikke så veldig klok av ordboka sin definisjon. Når jeg så søker opp hun/hannkjønn, da får jeg lese om kromosomer, celler og reproduksjon. Jeg kan lese om XX og XY Jeg er fortsatt ikke så mye klokere. Så jeg forsøker meg på en annen innfallsvinkel. For eksempel ved å stille spørsmålet: Hva har egentlig alle menn til felles?
Mann er ikke en tilstand som bare plutselig dukker opp. Kanskje kan vi si at en mann er enhver person som opplever seg, og sier (eller tenker) setningen jeg er en mann. Hvorvidt man blir gjenkjent som mann henger likevel sammen med noe annet, maskulinitet. Dette er to uavhengige enheter som også avhenger av hverandre. Alle mennesker kan utøve en form for maskulinitet, men for å bli gjenkjent og lest som mann er det et premiss å utøve denne på spesielle måter. Dette er for meg viktig fordi det sier noe om når det er relevant å snakke om mann som kategori og når det ikke er det. Å snakke om menn har ingen betydning for å si noe om hvordan man ser ut, hvordan man er, hvordan kroppen er, hva man jobber med, hva man liker eller veldig mye annet. Misforstå meg rett, jeg vet at veldig mange av disse elementene er kjønnet i dag, men det handler vel ikke om å være eller ikke være en mann? Tøffe jenter blir møtt med applaus, mens gutter som viser sårbarhet blir møtt med hets. Folk har mer negative holdninger til skeive menn enn til skeive kvinner. De har mer negative holdninger til det de oppfatter som «menn i dameklær» enn til det de oppfatter som «damer i mannsklær». Vi lever i et samfunn som verdsetter maskulinitet så høyt at et hvert utrykk for femininitet blir latterliggjort. Det er også relevant for å si noe om makt og privilegier – og kostnadene dette har. Vi er nødt til å anerkjenne at det å være mann i dag gir noen privilegier. Rettelse å være en normativ, hvit, hetero, ateist (evt. majoritetsreligiøs) mann uten funksjonsnedsettelser gir noen privilegier. Samtidig så er dette privilegier du har bare så lenge du beveger deg innenfor normen, og denn er ekstremt trang: Det er fortsatt alt for vanskelig å bryte den og vi ser ofte og tydelig hva som skjer med de som gjør det. Når man bryter, mister man privilegier og man blir sanksjonert, og dette er noe de færreste ønsker. Dette påvirker oss mer inn vi selv tror, og jeg tror det påvirker menn mer enn det de selv oppfatter. Det er både en mekanisme som opprettholder mannen som en form for ideal, og som kan få menn til å handle på noen måter og avstå fra å handle på andre. For å igjen sitere denne klokke mannnen: Det viktige spørsmålet for meg er hvilken type mann jeg vil være. Menn har privilegier, på gruppenivå. Å holde på disse privilegier skjer ofte på bekostning av andre. På dette tidspunktet kan jeg kanskje klandres for å bare snakke ned men. Men da vil jeg minne oss på hvor vi startet og stille spørsmålet: når er det relevant å snakke om menn. Jo, blant annet som politisk kategori. Det handler om et mønster. Det er en praksis, det er et tankesett, det er språk og en styreform. Der maskuline, heteroseksuelle, voksne menn (og andre) – være seg politikere, statsledere, bedriftsledere, arbeidsgivere eller andre - tråkker på andre, diskriminerer minoriteter. Der er det ikke plass til den menneskelige kompleksiteten som faktisk kjennetegner samfunnene eller fellesskapene vi er en del av og der de sitter med makten. Og det rammer også menn For menn er ikke bare menn. Menn er også svarte, brune, homofile, funkiser, skeive, feminine, transkjønna, arbeidere, trygda, migranter, sexarbeidere, rusbrukere og offer for vold og seksualisert vold, og mye mer. -- Steigen beskrives som et godt og inkluderende sted å bo. I 2021 markerte vi Pride her for første gang. Folks første reaksjon var: «dette hadde jeg aldri trodd jeg ville se her i Steigen». Det ble en suksess. 10 % av bygdas befolkning deltok, enda flere året etter. Det var en folkefest. Rådhusplassen var full av regnbuefargede barn, ungdom og voksne. Men hvem deltok ikke. Det mest påfallende fraværet for meg var blant de ungdommene jeg leser som gutter. Det andre påfallende fraværet var fedrene i familiene. For la oss være ærlig, det store flertallet av familiene her er hetero- og cisnormative monogame, såkalt tradisjonelle, familier). Vi satser på en minst like stor fest i år. Fordi vi trenger det. De ungdommene jeg leser som gutter er redd for å delta tilfelle noen skal tro de er homo. De gjemmer seg og tøffer seg ovenfor hverandre når dragartister kommer på besøk. De fniser – og erter hverandre – bare av tanken på at en gutt kan kle seg i kjole. Om de skulle finne på å lakke neglene, så gjøres det samtidig som de aktivt understreker humoren i det. Som sagt: ofte på bekostning av andre. Vi satser på en like stor fest i år, fordi jeg tror vi alle får det bedre hvis disse normene brytes. Mange velger å flytte fra bygda. I små samfunn, uansett hvor åpne og inkluderende de ser på seg selv som, er de av oss som bryter normer ekstremt synlige. Vi blir stående alene og det tærer på oss. Jeg skjønner godt de som vil flytte. Jeg tenker av og til på det selv. Det er plass til meg her, men er det rom for meg? hele meg? Jeg skjønner de som flytter, men jeg vil aldri legge skylden på dem for å ta det valget. Kanskje ligger heller ansvaret på den skolen, den helsetjenesten, de voksenpersonen, den arbeidsplassen og det oppvekstmiljøet som ikke er så inkluderende som de av oss som ikke bryter normene føler at det er. OG, kunne det blitt lettere hvis vi evnet å se hele mennesker som de er, og ikke ut fra en kategori. Vi satser på en like stor fest i år, fordi trange normer har sosiale, helsemessige, økonomiske og politiske konsekvenser. Fordi det aldri blir for mange eller for mye Pride. Fordi vi håper å aldri igjen se slike holdninger manifestere seg i handlinger, som vi så i Oslo i fjor sommer. Jeg sa tidligere at folk har mer negative holdninger til skeive menn enn til skeive kvinner. Det er en sannhet. Men som alle sannheter har det også sine variasjoner. Særlig hvis vi refererer til skeivhet også som en kjønnsidentitet. Transpersoner er kanskje de om på sterkest vis utfordrer og utvider kjønnskategorien som den eksisterer i dag. Hetsen transfolk møter er beviset på hvor sterk og hvor destruktiv kategorien er. Transpersoner anmeldt til barnevernet, fordi de er trans. De blir truet på åpen gate eller slått ned, fordi de er trans. De får bølger av hets, hat og trusler på nett, fordi de er trans. De blir trakassert på det groveste. Fordi de er trans. De blir ikke anerkjent som mennesker, fordi de er trans. Lista er lang, mye lengre enn dette Som Luca Espseth, den kloke mannen jeg referer til, sier: Ingen mann er bare en mann, men de fleste menn får alltid være mann. Hva vil jeg si med alt dette? Jeg har ingen kulepunkter, som kan klippes og limes inn i en rapport. Men om noe vil jeg si at jeg tror det er nyttig å stille seg disse – blant flere spørsmål:
Sitat - https://bestmedbart.no/2022/11/19/mannsdagen-2022/
Les den saken publisert på Utrop her. Lytt til seniorrådgiver Ingjerd Hansen på Ettermiddagsending fra NRK Troms og Finnmark her.
Nærings- og fiskeridepartementet ber høringsinstansene om å besvare følgende spørsmål:
Les hele høringsuttalelsen her: Høringsuttalelse: Forslag til tiltak for bedre kjønnsbalanse i styrer og ledelse Årsmeldinga for 2022 viser bredden av virksomheten, både i arbeidet våre meget kompetente ansatte har utført, men også i form av et godt nettverk med våre samarbeidspartnere. Sammendrag Arbeid for likestilling må være langsiktig og målrettet, og på tvers av faggrenser og aktører. Å ivareta og utvikle sterke fagmiljøer for likestilling er en viktig nasjonal strategi. Likestillingssenteret KUN skal drive langsiktig pådriver- og utviklingsarbeid for likestilling. Vi skal bygge vår virksomhet på beste tilgjengelige kunnskap og formidle og bidra til at nasjonale faglige råd blir tatt i bruk. Vi arbeider for å synliggjøre hvordan likestillingspolitiske spørsmål henger sammen med bærekraft og slik samsvarer med satsingsområder det er bred politisk enighet om, og hvor vi har vår kjernekompetanse. Grunntilskuddet gir KUN hvert år en forutsigbar mulighet til å opprettholde kompetanse og ressurser slik at vi kan gjennomføre vårt samfunnsoppdrag . Tiltakene vi har gjennomført i 2022 er målrettede, utfra dialog med departement og direktorat, men også på oppdrag fra andre virksomheter.
Omsetting av statlig politikk
En sentral strategi i likestillingspolitikken er å integrere likestillingsperspektivet i all politikkutforming på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Denne strategien forutsetter at likestilling er nedfelt i internasjonale konvensjoner, nasjonale lover, forskrifter og overordnede planer. Dette er sentrale myndigheters ansvar, men det er behov for kompetanse for å sette dette ut i praksis. Vi ser at vårt arbeid med likestilling og ikke -diskriminering og vår brede kompetanse for å gjennomføre tiltak på ulike nivå er nødvendig for å få strategien til å fungere både regionalt og nasjonalt. Vår erfaring er at vi møter merkbart større interesse der det er en eller flere ildsjeler som ser at likestillingsarbeid er nyttig, der det er godt forankret hos ledere, der statistikk eller andre indikatorer har vist at det «står dårlig til» eller der det er tydelige krav i lovverket. Kravene i diskrimineringslovverket gir ikke automatisk aktivitet, men den er et viktig grunnlag for at vi kan ta kontakt. I 2022 har dette spesielt vært synlig gjennom arbeidet med utvikling av veileder for Likestillingslovens aktivitets- og redegjørelsesplikt hvor sentrenes praktiske erfaringer har vært viktige bidrag. Vi søker også midler innenfor ulike tilskuddsordninger som er opprettet for å skape aktivitet og vi følger opp ulike handlingsplaner for eksempel mot vold, mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion og for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Kunnskapsoppbygging KUN setter likestilling på dagsorden lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og bidrar til å gi kunnskap på områder der det er identifisert likestillingsutfordringer. Grunntilskuddet gir oss anledning til å sette av tid og ressurser til informasjons– og pådriverarbeid og bidra til at politikere, tjenesteutøvere og planleggere lettere kan forstå hvor og på hvilken måte de skal fremme og implementere likestilling. For å være en attraktiv samarbeidspartner legger vi vekt på å holde oss oppdatert på aktuell forskning, ha kontakt med brukerorganisasjoner og delta på aktuelle kurs og konferanser. Vi arrangerer også fagdager, seminarer og konferanser hvor ekspertise bringes fram. I 2022 har vi har blant annet;
Samarbeid KUN er under stadig utvikling og har vokst til å bli et solid fagmiljø som har et ansvar for å frembringe et erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag og forvalte kompetanse om praktisk likestillingsarbeid. Etter 30 års virksomhet har vi opparbeidet et bredt nettverk av samarbeidspartnere både regionalt, nasjonalt og internasjonalt blant statlige institusjoner, fylkeskommuner, kommuner, organisasjoner og private virksomheter. Dette nettverket bidrar til kunnskap om strategiske innsatsområder som er viktig for vårt arbeid i dag og fremover. Nettverket er også med på å sikre høy kvalitet i vårt arbeid og er under stadig utvikling. Gjennom kontakt med bruker- og interesseorganisasjoner og også prosjekter hvor disse er samarbeidspartnere, holder vi oss oppdaterte på alle diskrimineringsgrunnlag. I 2022 har vi blant annet utviklet samarbeid med OMOD, EGALIA, Falstadsenteret, og styrket samarbeidet med FFO, Sametinget og LDO. Likestillingssentrene har jevnlig kontakt og også felles prosjekter både på oppfølging av aktivitets og redegjørelsesplikten og kjønnsdelte utdanningsvalg. Utviklingsarbeid Vi arbeider innenfor et bredt faglig og geografisk område og vi ser at det er behov for ny kunnskap innen flere av våre satsingsområder. Det er også behov for å formidle og ta i bruk eksisterende kunnskap. Vi forvalter og utvikler vår kompetanse om praktisk likestillingsarbeid gjennom å ha kontakt med ulike aktører som trenger bistand. Vi tilpasser informasjon og opplæring og utvikler stadig nye verktøy og metoder sammen med oppdragsgivere og samarbeidspartnere. Dette handler om å bygge kompetanse i egen organisasjon, være en attraktiv samarbeidspart og legge «stein på stein» for et målrettet likestillingsarbeid. Dette er et langsiktig pådriver- og utviklingsarbeid, der resultater synliggjøres gjennom prosjektutvikling og gjennomføring. I 2022 har vi
Vi initierer også prosjekter vi ser det er behov for, eksempler er temadager om vold i nære relasjoner i små distriktskommuner, utvikling av metoder for å forebygge vold, overgrep og trakassering på store arrangement, kampanjefilmer om diskriminering av funksjonshemmede, utvikling av veileder mot rasisme, utvikling av Doavis som tar opp tema som kropp, helse, utenforskap for ungdom og om økonomi, psykisk helse og barneoppdragelse for voksenopplæring. Ivareta alle diskrimineringsgrunnlag KUN skal være oppdatert på kunnskap om alle diskrimineringsgrunnlag gjennom å bruke tilgjengelig kunnskap, utvikle ny – og formidle. I 2022 har vi blant annet:
Denne rapporten presenterer funn fra en studie om diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge. Diskriminering kan skje på bakgrunn av ulike grunnlag eller kombinasjoner av disse, og spørsmålet om overlapping mellom religiøs identitet og synlighet som minoritet inngår som del av rapportens interseksjonelle perspektiv.
Oppsummering av sentrale funn
Medieomtaler om rapporten
|
Fagområder
All
Arkiv
June 2023
|
RSS Feed