I dag, 19. november er den internasjonale mannsdagen. Likestillingssenteret KUN har benyttet anledningen til å slippe første episode i vår nye miniserie som handler om mannsperspektivet innenfor likestilling. 

Dette er tittelen på vår nye podcastserie, og i episodene som kommer vil vi se nærmere på menns utfordringer sett fra et likestillingsperspektiv. 

Har vi glemt gutter og menn i likestillingspolitikken og likestillingsarbeidet i Norge? Tar vi på oss kjønnsbriller som gjør at vi overser de utfordringene som gutter og menn sliter med?  Og hva er det egentlig som er menns likestillingsutfordringer?

Å markere mannsdagen handler ikke om å krangle om hvilke av kjønnene som har det verst, men om å anerkjenne at også menn har utfordringer.

Blant disse utfordringene finner vi at menn er overrepresentert på selvmordsstatistikken, at vold og seksuelle overgrep mot menn er tabubelagt og lite snakka om, at menn er dårligere enn kvinner til å ta vare på helsa si, det er blant annet manglende fokus på prostatakreft. Rasisme og islamofobi rammer menn annerledes enn kvinner: menn med minoritetsbakgrunn mistenkeliggjøres og diskrimineres. Menn topper også voldsutøver- og kriminalitetsstatistikken, og reintegrering i samfunnet er vanskelig. Trange maskulinitets- og kjønnsroller er begrensende for oss alle, også menn.

Episode en i vår miniserie om mannsperspektivet slippes på nettopp mannsdagen. Det er fordi vi mener det er viktig å bruke denne dagen til å snakke om ulike likestillingsutfordringer for menn. Ikke bare på mannsdagen, man kanskje særlig da.

Episode 2 slippes torsdag 26. november. Da skal Fredrik Langeland, seniorrådgiver ved likestillingssenteret KUN, snakke om menn og utenforskap. 

- Det går helt fint an å ha to mødre, for det har jo Brillebjørn. Det går an å være sterkest som jente, for det er Pippi Langstrømpe. ​

Merk: Denne videoen er tilgjengelig ut 2020. Fra og med januar vil videoen erstattes med en begrenset versjon. Dette grunnet rettigheter til innholdet i videoen. 

Likestillingssenteret KUN is working together with Bulgary on an international project against violence. One of the topics discussed is child marriages.

- There was a case in Drenovets where a woman sold her 8-year-old daughter. When the boy's parents came to pick her up, she started crying for the swing because she was swinging in the yard. They unhooked the swing and took it with the girl and took her to Sofia, said 43-year-old Roza from the village of Asparuhovo.

Roza is the mother of four children and grandmother of a 5-year-old granddaughter. In her village, like many other places in Bulgary, child marriages are a tradition. If the girl is not married at the age of 12-13, she is already old and "no one is going to marry her". The honor of the family depends on so called virgin blood. 

According to tradition, the father-in-law and the mother-in-law choose the bride and usually have no pretensions about what she should be. They take the girl very young because they want to raise them by their own character, to raise and teach them as their own children. Today, the price of a daughter-in-law varies between BGN 15,000 and 20,000, and under certain conditions the money has to be returned.

Who makes the decisions?

If the daughter-in-law has stayed for 2-3 years, but she does not like her new home, she has problems with her mother-in-law or her husband, "she hits her road and leaves", a Roma meshere is made (council / court within the community). The meshere occupies neither side. Five men take part in the meshere and they decide who should pay whom and how much and whether the family should stay together or not.

Most often, under such conditions, half of the money is returned by the girl's family, as she has been working in another family´s house.

If the fault lies with the daughter-in-law, that is, she has found a "boyfriend" and her husband finds out, his family is likely to beat her up badly before returning her.

Istanbulkonferansen ble holdt på Thon Hotell Opera i Oslo 26.10.2020. Konferansen ble direktestreamet, og her er opptakene fra konferansen. 

Fra programmet til konferansen Voldsforebyggende arbeid i krisetider.

Offisiell åpning ved statssekretær Hilde Barstad
Vilkårene for voldsforebyggende arbeid i Europa – en konvensjon i krise? Via Teams: Kriminologiprofessor Monika Płatek, Universitetet i Warszawa
Sivilsamfunnets skyggerapport om voldsarbeidet i Norge – funn og anbefalinger. Tiril Vold Hansen, Krisesentersekretariatet, Ida Hansen, Norske Kvinners Sanitetsforening og Veronika Wiese i Juridisk rådgivning for kvinner.
Hva vet vi om vold i nære relasjoner under og etter lockdown i Norge? Linda Rustad, direktør ved Kilden kjønnsforskning.no
Rapport fra fronten; historier fra en ny krisesenterhverdag. Wanja Sæther, leder for Krisesenteret i Salten
Om danske nødkrisesenter under pandemien. Via Teams: Lisbeth Jessen, direktør ved krisesenteret Danner
Den nye normalen. Hvilke ekstraordinære tiltak bør bli rutine? Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Rapport fra Sverige. Via Teams: Karin Sandell, informasjonssjef ved Nationellt centrum för kvinnofrid, Uppsala universitet
En konvensjon for alle tider – om vold i krisetid og fredstid. Via Teams: Margunn Bjørnholt, Forsker I ved NKVTS
Skyggerapportører oppsummerer konferansen. Hva tar vi med oss fra dagen? Tiril Vold Hansen, Krisesentersekretariatet og Ida Hansen, Norske Kvinners Sanitetsforening ​Konferansier: Mari Helenedatter Aarbakke, likestillingssenteret KUN

Dette er noen av spørsmålene FFO Trøndelag i samarbeid med likestillingssenteret KUN ønsker å finne svar på i prosjektet ‘Jeg vil endre’.

I ‘Jeg vil endre’ skal deltakere med funksjonsnedsettelser diskutere funksjonshemmedes rettigheter og egne erfaringer, og uttrykke disse gjennom bilder. Deltakerne vil få fotokurs med kunstner og fotograf Brynhild Bye-Tiller, som også har lang erfaring med deltakende fotografi og bruk av ulike metoder for medvirkning. 

Deltakerne vil få i oppgave å fotografere ulike bildetemaer i hverdagen. Bildene i prosjektet vil resultere i en digital fotoutstilling og fotobok som lanseres desember 2021.

-Med prosjektet ønsker vi å skape digitale møteplasser og sosiale nettverk. Det finnes mange barrierer i samfunnet som gjør det vanskelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne å delta aktivt, og med begrensninger på fysiske møteplasser nå under korona-epidemien opplever mange økt isolasjon og ensomhet, sier Kari Frøseth Johansen, som er prosjektansvarlig i FFO.

- Jeg vil endre vil være en møteplass, hvor man kan bli kjent med andre og lære om foto som metode for å si sin mening. Vi kommer til å bruke konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som utgangspunkt for diskusjoner og fotooppgaver, avslutter Frøseth Johansen.

Prosjektgruppa består av FFO Trøndelag og likestillingssenteret KUN, og prosjektet er finansiert av stiftelsen DAM. 

Kronikk: - Barn og unges oppvekst er i flyttet til digitale medier, der voksne ikke er til stede. Hva gjør vi med det? 
​​

Kronikken ble blant annet publisert i Vårt Land 01.10. og er skrevet av Mari Wattum, daglig leder, Likestillingssenteret KUN, Åsta Einstabland, daglig leder, Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, Are Saastad, daglig leder, Reform – ressurssenter for menn, Goro Ree-Lindstad, direktør, Likestillingssenteret
 
Barn og unge i Norge bruker mye tid på digitale medier, hver eneste dag. EU Kids online-undersøkelsen fra 2018 viste at barn og unge i gjennomsnitt bruker rundt fire timer på ulike skjermaktiviteter. Ofte formidler disse mediene svært trange normer for hvordan unge skal være, og hvordan de skal te seg. For mange kan resultatet bli vanskeligere liv, blant annet i form av ensomhet, isolasjon, mobbing og kroppsbildeforstyrrelser. For noen kan belastningene gå på livet løs.
 
I 2019 lanserte regjeringen NOUen «Jenterom, gutterom og mulighetsrom». UngIdag-utvalget, ledet av Loveleen Brenna, utredet de ulike arenaene barn og unge lever sine liv, og satte det i et kjønnsperspektiv. Utredningen avdekket at hva slags kjønn barna har, har stor betydning for hva de fyller tiden sin med, hva de lærer - og hvordan de blir møtt av andre.
 
Kjønnsstereotypier rammer både gutter og jenter. Jenter forteller at de føler press på å være flinke på skolen, være tynne, veltrente og sminket. Jenter opplever også strenge krav til å være flinke og pene, og de rapporterer en høy grad av psykiske utfordringer.
 
Gutter forteller at de føler press på å ikke være «skolenerder». I stedet skal de være flinke i kroppsøving, være tøffe, sterke og ha en muskuløs kropp. De skal ikke vise for mye følelser, for ellers kalles de «homo». Barn og ungdom som ikke føler seg hjemme i kjønnet de fikk tildelt ved fødselen, er ekstra sårbare i møte med kjønnsnormene.
 
Sosiale medier, pornografi, dataspill og reklame spiller i stor grad på tradisjonelle kjønnsnormer. I Barn og medier-undersøkelsen fra 2020 oppgir halvparten av tenåringene at de ser porno på nett. Blant ungdommene som oppgir at de ser på porno, forteller 60 % at de begynte å se porno før de fylte 13 år. Men når tenåringsforeldre blir spurt, oppgir bare 12 % at deres barn har sett porno på internett. Vi vet altså alt for lite om dette.
 
Vi må innse at mange barn og unge lærer om sex og seksualitet gjennom porno. I møte med seksualisert innhold på nett er barn og ungdom stort sett overlatt til seg selv. Å se porno og å dele nakenbilder er vanlig. For mange kan dette oppleves som spennende og positivt. Samtidig kan det gjøre barn og ungdom sårbare, og utsatte.
 
Voksnes redsel som kommer til uttrykk gjennom advarsler, forbud og pekefinger fører fort til forvirring og skam. De som vokser opp i dag trenger foresatte og lærere som har innsikt i hva som skjer på skjerm-mediene, og som kan prate med barn og unge på en måte som ikke skremmer, men som gjør dem i stand til å håndtere det de møter. 
 
Det samlede trykket av kjønnsstereotypier i de digitale mediene, som UngIDag-utvalget satte fingeren på, får konsekvenser både for utvikling av identitet, selvfølelse, ferdigheter og valg. Utvalgets hovedkonklusjon var et kompetanseløft slik at lærere kan kvalifiseres om hvordan barn og ungdom kan gis god opplæring om kropp, kjønn og seksualitet.
 
Som kompetansemiljøer på likestillingsfeltet støtter vi behovet for tidlig innsats for å skape et mer likestilt samfunn, og et kompetanseløft for ansatte i opplæringssektoren. Det er særlig viktig at seksuelle mediepraksiser som sex og porno i større grad tematiseres i skolen, og at barn allerede i barnehagen lærer om kropp og grenser.
 
Etter at UngIDag-utvalget la fram sin viktige og gode rapport, er har det dessverre blitt stille om den. Dersom rapporten legges i skuffen, svikter vi de unge.
 
Vi forventer derfor at en satsing på et kompetanseløft i barnehage og skole følges opp i statsbudsjettet for 2021.

I oversikten under finner du video og/ eller presentasjon fra de foredragsholderne som har gitt sin tillatelse til å bli gjort opptak av og/ eller få lagt ut sitt materiale.

- Lars Magne Andreassen, direktør ved Arran Lulesamisk senter-Mellom hatefulle ytringer og taushetens gull. Noen samiske hverdagserfaringer med rasisme.
Amina Winningah, minoritetsrådgiver i IMDi utplassert ved Bodø videregående skole- Det var jo bare spøk, hvordan hverdagsrasisme fører til utenforskap.
Tomas Lopez, leder ved Batteriet i Bodø- La oss snakke om strukturell diskriminering i Bodø

​Presentasjon kommer: Cora Alexa Døving – HL Senteret- Hverdagsrasisme - rasismens art og omfang i dagens Norge

Det går helt fint an å ha to mødre, for det har jo Brillebjørn. Det går an å være sterkest som jente, for det er Pippi Langstrømpe. Bøker har stor makt til å definere hva som er mulig, vanlig og ønskelig, og vi bør være bevisste på å vise barn mange forskjellige historier og rollemodeller.
Likestillingssenteret KUN, Stormen bibliotek og Steinkjer bibliotek inviterer til Bokbadebalje – om barnelitteratur som bryter med kjønnsstereotypier, normaliserer mangfold og utvider mulighetsrommet for barn. Målgruppen er biblioteker, forlag og bokhandlere, barnehager, foreldre og alle andre som leser sammen med barn.

Seminaret er gratis, du kan bare delta digitalt. Påmelding finner du her.

Program
Hvem kan vi være, og hvem bør vi være? Om normer for kjønn og likestilling i barnelitteratur.
Foredraget ser på hvilke normer som finnes, hvordan litteratur kan bekrefte eller utfordre normene, og hvordan vi kan bruke bøker av begge slag til å utvide barns univers.
Mari Helenedatter Aarbakke, seniorrådgiver ved likestillingssenteret KUN.

Et forlag som vil forandre – OLIKA tenker mangfold og normkreativitet i alt de gjør!
Kristina Henkel, likestillingsrådgiver og prosjektleder i OLIKA Forlag.

Bokbadebalje – hvordan lage barnebøker som både bryter og begeistrer?
Hvilke forfattere som skal bade sammen med oss blir en overraskelse!

Praktisk idémyldring: hvordan kan vi fremme et mangfold gjennom litteraturen?
Hva kjøper vi inn, hvordan stiller vi ut, hva bruker vi i konkurranser og høytlesning? Tipser vi om litteratur på bakgrunn av leserens kjønn alene? Til sammen sitter vi på mange løsninger til hvordan et større mangfold av bøker kan glede nye lesere.
Idemyldringen ledes av Mari Helenedatter Aarbakke ved likestillingssenteret KUN