- Jeg satt på det lille rommet på mottaket og gråt og gråt. Jeg kjente ingen, og jeg følte at ingen hjalp oss. Hadde jeg kunnet, hadde jeg reist tilbake til Mogadishu med én gang, forteller Fartun Mohammed. ​

For 10 år siden kom hun som alenemor fra Somalia til Norge, og hun bor nå i Grong kommune i Trøndelag. Snart skal hun bli en av brobyggerne som skal hjelpe minoritetskvinner i samme situasjon, når Grong blir én av fire nye kommuner som etablerer Bydelsmødre i 2020.  

​- Det er så vanskelig når du ikke vet noen ting. Første kvelden ante vi ikke hvor butikken var, og barna var sultne. Jeg synes det var skummelt, forteller Fartun. Da hun først kom til Norge, bodde hun og de to barna hennes ett år på mottak i Tromsø. Hun beskriver det som “tomt”. Etter tre måneder ble hun kjent med en mann fra Somalia som hjalp dem med å finne det de trengte og bli bedre kjent med byen.
- Vi hadde samme bakgrunn. Han forsto hva vi manglet og hvordan han kunne hjelpe oss, sier hun. Etter året i Tromsø kom hun og barna til Grong, og har trivdes godt der siden. Nå håper Fartun at hun som “bygdemor” kan hjelpe andre som synes det er vanskelig å navigere i et nytt samfunn. 
 
Grong er først ut av fire nye kommuner som etablerer Bydelsmødre-tiltaket i løpet av høsten i år. Snart kommer Levanger, Kvam og Drammen kommune etter. I den lille trønder-kommunen med i underkant av 2400 innbyggere, skal det altså hete “Bygdemødre”.  Håpet er at når bygdemødrene er i gang med sitt arbeid i Grong, skal ingen der oppleve det Fartun opplevde som ny i Norge, forteller prosjektkoordinator Karin Nordstad.
- I alle fall håper vi at mange vil kjenne seg mer trygga og ivaretatt, og at det vil ta kortere tid før folk får oversikt over både Grong-samfunnet og Norgessamfunnet.

Den nye Bygdemødre-gruppa består av 10 kvinner fra Grong med somalisk, kurdisk, eritreisk, syrisk og polsk bakgrunn. De hadde første samling i grunnutdannelsen onsdag forrige uke, og Nordstad forteller at hun sitter igjen med en veldig god følelse.
- Det er en fin blanding av folk med i gruppa. Og dette er damer som vet hva som trengs. Hva de selv trengte å vite da de var nye her. De som er nye i Grong i dag, vil ha veldig godt av å treffe noen som har vært gjennom det samme og som kanskje har samme bakgrunn som dem, forteller hun. 
 
Stort behov i resten av Norge 
I samarbeid med Likestillingssenteret KUN har Bydelsmødre Norge siden 2019 jobbet med å tilpasse konseptet til distriktene. Prosjektet heter “Bydelsmødre i Bygde-Norge" og er støttet av IMDi og NAV.
- Dette prosjektet kom til verden fordi vi i KUN har jobbet mye med inkludering i små distriktskommuner, og gjort oss mange tanker og erfaringer om hva som må på plass for å få til en god inkluderingsprosess i en kommune. De tingene jeg har sett at virkelig trengs, er nettopp mange av de tingene som bydelsmødrene i Oslo har lyktes med, forteller Linn Bylund, seniorrådgiver ved likestillingssenteret KUN. - Dette handler om likepersonsarbeid, god organisering, og det å treffe folk der de er, mener hun.

- I større kommuner finnes det ofte interesseorganisasjoner for ulike deler av innvandrerbefolkningen. For eksempel polsk forening eller muslimsk forening, som kommunen kan bruke som kontaktpunkt for å nå ut med informasjon. Disse har vi ikke på bygda. Ofte er det relativt små forhold, større avstander, og organisering er vanskeligere. Derfor ser vi at Bydelsmødre dekker et behov ved at de på slutten av løpet blir stiftet som en egen forening, og at de nettopp skal jobbe med å spre informasjon. Gjennom grunnutdannelsen får de god og riktig kunnskap, og de driver med likekvinnearbeid. Vi ser at ulike innvandrergrupper kommer i kontakt med kommunen på ulik måte, derfor er det viktig at man rekrutterer kvinner som har ulik bakgrunn, snakker ulike språk og er bosatt på forskjellige steder i kommunen. Ved å ha bygdemødre tilgjengelige der folk faktisk bor får man til de uformelle samtalene som er så viktige i Bydelsmødre-konseptet, sier hun.  
 
Hvor viktige disse samtalene er, har kanskje aldri vært så tydelig som de siste månedene. Det samme kan sies om bydelsmødrenes språklige og interkulturelle kompetanse. Midt i mars etablerte Bydelsmødre Norge en hjelpetelefon for korona, der 50 frivillige bydelsmødre var å treffe på 24 ulike språk. Disse har hatt over 600 samtaler med familier om temaer knyttet til koronasituasjonen. De har informert om smitteverntiltak, dagpenger, hjemmeskole, og skole- og barnehageåpning. Hjelpetelefonen var etablert som et tilbud til Oslo-befolkninga, men måtte raskt utvides. Det kom inn samtaler fra hele Norge.  
 

Organisasjonen Bydelsmødrene jobber for integrering av kvinner med minoritetsbakgrunn og lite sosialt nettverk. Nå starter de også avdeling i Grong. Les hele saken i Namdalsavisa 21.06.20. 

Doavisa er rettet mot elever på ungdomsskolen og utviklet av ​Steinkjer unge kvinners sanitetsforening, likestillingssenteret KUN og Norske kvinners sanitetsforening.

Målet med Doavisa er å gi ungdommer god og riktig informasjon om temaer de selv har gitt uttrykk for at de lærer for lite om i undervisningen og ellers.

Doavisa henges opp på toalettene på skolen og det rulleres mellom de ulike utgavene i løpet av året. Doavisa fungerer slik at det er de lokale sanitetslagene som kjøper den inn til sin ungdomsskole. Sanitetslaget samarbeider med den lokale ungdomsskolen om hvordan ansvaret for opphenging av avisa skal foregå i løpet av skoleåret. Det kan være for eksempel være vaktmester, helsesykepleier eller andre som oppbevarer utgavene av avisa og som har ansvar for å bytte dem ut i løpet av året. Noen steder er det sanitetslaget som kommer til skolen med jevne mellomrom og bytter ut Doavisa. ​

Doavisa finnes i 8 utgaver og har ulike tema:

Utgave 1: Tiltrekning og flørting. I denne utgaven Forteller vi om tegnene på at du er forelsket og om det å være forelsket i noen av samme kjønn.

Utgave 2: Kropp og kjønn. Her erklærer vi jomfruhinnen for død, vi snakker om ereksjon og at kroppene våre er deilige ulike og fantastiske unike.

Utgave 3: Sex. I denne utgaven gjør vi rede for hva ordet sex egentlig rommer, vi snakker om forventninger til sex og det å vite når man er klar for å ha sex.

Utgave 4: Grensesetting.  Her presenterer vi de tre S-ene: sunn, sikker og samtykkende sex. Ungdommene får tips om hvordan å si nei på en god måte, og temaene alkohol og voldtekt tas opp.

Utgave 5: Mer om sex. Denne utgaven tar for seg hvorfor sex ofte er godt, men også hvorfor sex noen ganger kan gjøre vondt. I tillegg er det et avsnitt som snakker om porno.

Utgave 6: Sosial kontroll. Her snakker vi en del om hva sosial kontroll, at den kan ramme på ulike måter, hvordan sosial kontroll ofte knyttes til skam og hvor man kan søke hjelp dersom man opplever å bli utsatt for negativ sosial kontroll 

Utgave 7: Mobbing og inkludering. Her setter vi søkelyset på hva mobbing er, hva man kan gjøre om man blir mobbet og hvordan man kan være en god støtte om noen man kjenner blir mobbet
Utgave 8: Denne utgaven handler om at alle har en psykisk helse, om at det er vanlig at livet kan være kjipt innimellom, positivt selvprat og smarte tips til hva man selv kan gjøre for å ha det litt bedre.

En ungdomsskolepakke av Doavisa koster 6000,- og inneholder:
8 utgaver av Doavisa ( 20 eksemplarer av hver utgave)
20 rammer til opphenging
1 veileder til skole
1 veileder til sanitetsforeningen
informasjonsbrev til foreldre ved skolen om Doavisa

De neste tre årene skal likestillingssenteret KUN i samarbeid med flere andre organisasjoner styrke kompetansen om eldre og seksuell helse i Norge. ​

Likestillingssenteret KUN, Likestillingssenteret, FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold og Sex og Politikk starter nå et nybrottsarbeid for å styrke kompetansen om eldre og seksuell helse. 

​Forskning viser at seksualitet forblir en viktig del av livet gjennom alderdommen og at seksuell tilfredshet er forbundet med sunn og aktiv aldring. Samtidig viser studier at eldre utgjør en spesielt sårbar gruppe når det gjelder seksuell helse: Grunnet fysiologiske endringer som medfølger aldringsprosessen og økt risiko for langvarige sykdommer, er eldre mer utsatt for seksuelle problemer enn befolkningen ellers.

Manglende kunnskap en utfordringVi vet at en rekke faktorer hindrer eldre i å få den hjelpen de trenger for å oppnå god seksuell helse. Eksempelvis unnlater eldre personer å oppsøke helsehjelp for seksuelle problemer, mens helsepersonell unngår å tematisere seksualitet i møte med eldre pasienter. Begge atferdsmønstre er forbundet med manglende kompetanse om seksualitet og aldring, negative/stereotypiske holdninger til eldre personers seksualitet, og bekymringer vedrørende utfallet av å tematisere seksualitet under helsekonsultasjoner. For eldre skeive er i tillegg manglende kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold og cis- og heteronormativitet en utfordring i møte med helsevesen- og lav tillit til helsepersonell skaper dårlige forutsetninger for å være åpen.
Likestillingssenteret KUN, Likestillingssenteret, Sex og Politikk og FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold starter stort prosjekt om seniorer og seksuell helse.
Fagdager og digitale pedagogiske ressurserTidligere i vår utlyste Helsedirektoratet prosjektmidler i forbindelse med den nasjonale handlingsplanen for seksuell helse- denne gangen med særlig satsing på å forbedre den seksuelle helsen blant personer over 70 år. Blant søkerne var Sex og politikk, KUN, Likestillingssenteret og Foreningen FRI. De ulike organisasjonene ønsket å utvikle forskningsbaserte fagdager og digitale læringsressurser for helsepersonell, samt en e-læringsportal for eldre om seksuell helse. Da prosjektene delvis overlappet hverandre ble vi bedt om å lage et felles paraplyprosjekt. Resultatet har blitt en gedigen satsning der vi skal jobbe sammen de neste tre årene for å utvikle en nasjonal kompetansehevingsplattform for å bedre den seksuelle helsen blant alle deler av 60+-befolkningen ut fra en normkritisk og interseksjonell grunn.
I løpet av 2020 skal prosjektet forankres og det faglige innholdet i fagdager for helsepersonell i eldreomsorgen utvikles, samt digitale pedagogiske ressurser til bruk i helsefaglig etterutdanning, blant annet en digital veileder og en rekke kortfilmer. Fagdagene skal piloteres i 2021 i en rekke samarbeidskommuner i Norge før de tilbys hele landet. Alle ressurser som utvikles skal samordnes via en felles nettportal om eldre og seksuell helse- som også inneholder en e-læringsressurs særlig rettet mot personer over 60 om seksuell helse. Til høsten lanseres en felles prosjektportal der en kan oppdatere seg om prosjektets aktiviteter framover- så følg med!

I 2016 startet likestillingssenteret KUN et samarbeid med Røde Kors Nord-Trøndelag og kommunene Snåsa, Hitra, Lierne og Namdalseid om å utvikle en modell for inkluderende distriktskommuner. 

Kartlegging og informasjon 
- En inkluderende kommune tar godt imot tilflyttere og legger til rette for at de som bor der best mulig får utnyttet sin kompetanse, sier Linn Bylund, prosjektleder ved likestillingssenteret KUN. 
- Dette gjøres ved å kartlegge kunnskapene til den enkelte, samt ved å informere om muligheter, tjenester, næringsliv, frivillighet og kanaler for brukermedvirkning, fortsetter hun. 

I løpet av prosjekttiden har samarbeidspartnerne hatt over hundre møter. Adskillig mange liter kaffe og syriske småkaker har gått med før Bylund og samarbeidspartnerne nå har ferdigstilt en modell for inkluderende distriktskommuner. 
- Modellen er tilpasset distriktskommuner men vil også være nyttig for større kommuner. 

Stort engasjement lokalt 
Ifølge prosjektlederne har mange innbyggere et stort engasjement for å skape et inkluderende lokalsamfunn. 
- Viktige ressurspersoner kan for eksempel være medlemmer i frivillige organisasjoner, eller ansatte i kommunale tjenester eller bedrifter. Å føre disse menneskene sammen gir mulighet til å dele erfaringer og gode eksempler, skaper samarbeid, gir større effekt, og støtter den enkelte i sitt arbeid. 

Verdifull kunnskap 
Bylund påpeker at innbyggere med innvandrerbakgrunn har verdifull kunnskap om både utfordringer og muligheter i lokalsamfunn og næringsliv. 
- Her kan brukererfaring fra navigering på kommunens nettsider samt frivillige organisasjoner og kommunale tjenester nevnes. Kommuner har flere treffpunkter med flyktninger gjennom flyktningetjeneste og voksenopplæring, men det kan være mer utfordrende å nå arbeidsinnvandrere og ekteskapsinnvandrere. Det krever målrettet arbeid for å finne gode kommunikasjonskanaler med alle grupper innvandrere. 

Bedre koordinering og mer effektivt 
Erfaringene fra pilotkommunene viser at det å skape møteplasser som samler ulike funksjoner og miljøer, gir mulighet for bedre koordinert og mer effektivt arbeid. 
- Slike møteplasser gir effektiv kunnskapsdeling, og mulighet for å utforme og gjennomføre tiltak, mener Bylund, som også ønsker å takke alle som har bidratt til samarbeidet. 

Brosjyre
Vil du lese mer om modellen og hva likestillingssenteret KUN kan bidra med i din kommune? Les vår brosjyre her, og ta gjerne kontakt om du lurer på noe. 
​
Prosjektet Fra innvandrer til innbygger er finansiert av Sparebankstiftelsen Midt- Norge.
​
Skrevet av Linn Braseth-Gulliksen 

Det kan være utfordrende å skille hvor grensen går mellom positiv og negativ sosial kontroll.

Har du noen gang stilt deg selv spørsmålet om hvem du vil være? 

Hvem vil du være, i møte med andres forventninger, krav og press? Hvordan er det mulig å finne ut av hvem du er hvis du hele tiden blir fortalt hvem du bør være?

​Hvem ønsker du å være i møte med andre som utsettes for eller utøver negativ sosial kontroll?

Kortfilmer og veileder
​Prosjektet Hvem vil du være? Grensene mellom positiv og negativ sosial kontroll har utviklet et verktøy som består av tre kortfilmer og en veileder med foreslåtte refleksjonsøvelser til filmene. Filmene og øvelsene inviterer til dialog, skaper refleksjon og gir informasjon om rettigheter og muligheter.
​
Utgangspunktet for filmene er en teaterforestilling basert på erfaringene til unge utsatt for negativ sosial kontroll.

Veilederen inneholder refleksjonsøvelser og gir informasjon om rettigheter og muligheter. 

​Motvirke negativ sosial kontroll 
Formålet er å motarbeide negativ sosial kontroll ved å invitere til dialog, skape refleksjon og gi informasjon om rettigheter og muligheter. Opplegget kan brukes av alle som ønsker å snakke om sosial kontroll og er best egnet for ungdom og voksne. 

Samarbeidsprosjekt
Verktøyet, filmene og veilederen er utviklet av Likestillingssenteret KUN i samarbeid med Frihetsteatret og RVTS Sør. ​

Under finner du link til de tre filmene og Veilederen kan lastes ned  her (åpnes i pdf).

I midten av april hadde Linn Braseth-Gulliksen sin første arbeidsdag som kommunikasjonsrådgiver ved likestillingssenteret KUN. ​

Linn (41) har det siste året jobbet som journalist i lokalavisen Saltenposten. Før dette har hun blant annet jobbet ni år med kommunikasjon i spesialisthelsetjenesten samt i perioder jobbet med eget firma. Av utdanning har Linn en bachelorgrad kommunikasjon, og et år ved kommunikasjonsrådgiverstudiet. Hun holder også på med en mastergrad i ledelse.

Linn er bosatt på et lite småbruk i Fauske sammen med sin mann.  Hun er gift og de har til sammen fem barn på 3, 4, 13, 17 og 22 år. 

- Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med KUN, og til å bidra til at flere skal få øynene opp for alt det flotte arbeidet som foregår her, sier hun. 
​

- Det er sjelden vi sier «menns vold mot kvinner» lenger, vi sier «kjønnsbasert vold» og «vold i nære relasjoner». Begreper gir noe, og de tar bort noe, skriver seniorrådgiver Mari Helenedatter Aarbakke i denne kronikken.  ​

Kjønnsnøytrale begreper favner mye bredere, og peker ikke på alle menn for noe et fåtall gjør. Men alle kvinner lever med konsekvensene av hva et fåtall menn gjør. Begrepet «menns vold mot kvinner» setter fingeren på en av de største kampene som gjenstår for kvinners frihet.

Kronikken ble blant annet publisert i Avisa Nordland 07.03.20 og kan leses her.