"Jeg ønsker fokus på hvordan rasisme holder minoritetskvinner utenfor arbeidslivet og konsekvenser av det" - Rådgiver Minera Kosuta

Den 8. mars hadde Arbeids- og inkluderingsdepartementet - Norge invitert kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn i Regjeringens representasjonsbolig til å snakke om dagens likestillingsutfordringer og løsninger. Vår rådgiver Minela Kosuta deltok i arrangement. Her er et sammendrag av hva hun sa på arrangementet.
​
Takk til Arbeids- og inkluderingsdepartementet - Norge for invitasjonen for å komme med innspill på likestillingsutfordringer som trengs å jobbes med. Det er en stor inspirasjon å møte så mange kloke damer! Særlig takk til Nancy L. Herz som var en så god og varm vertskap.

Sånn overordnet ønsker meg en inkluderende feministisk, interseksjonell og antirasistisk politikk på arbeidsliv og integrering fra denne regjeringen. En politikk som kan bidra til bedre levekår for hele befolkningen.

Helt konkret ønsker jeg:
- Mer fokus på hvordan rasisme holder minoritetskvinner utenfor arbeidslivet, og konsekvenser av det. Mangfold har blitt et begrep som gir legitimitet til organisasjoner, og en rekke sertifisering på mangfold gir større fortjeneste til bedrifter. Det at en organisasjon er sertifisert eller setter seg visjon og mål for å ha mangfold, betyr dessverre ikke automatisk at vi får bedre arbeidsvilkår på jobbene eller at det er mindre diskriminering. I praksis medfører det i mange tilfeller bare at arbeidsgivere bare anerkjenner at deres ansatte er forskjellige. Vi trenger å komme oss videre herfra. Veldig mange tiltak går på å gjøre dem som står utenfor arbeidslivet mer attraktive, men jeg ønsker større fokus på arbeidsgivers holdninger og handlinger.

- At vold minoritetskvinner utsettes for ikke blir behandlet som spesiell vold og et integreringsproblem. Vi har egen handlingsplan for vold i nære relasjoner som tar for seg vold mot kvinner (majoritetsnorske, samiske, kvinner fra lukkede trossamfunn) også har vi i tillegg handlingsplan mot æresrelatert vold, tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Volden som havner innenfor denne rammen knyttes til integrering, innvandring og kultur og dermed leter man også etter tiltak innenfor disse rammene.

De siste årene har jeg jobbet med "negativ sosial kontroll". Slik jeg ser det så er det en utfordring når vi snakker om denne tematikken så snakker vi om grupper av mennesker, fremfor innhold og mekanismer i det. Hvordan det snakkes og skrives nasjonalt, i offentlig debatt og i politiske dokumenter, gjenspeiler seg altså i hvem som blir sett og får hjelp. Konsekvensen, slik jeg ser det er at personer som opplever like ting, men har forskjellig bakgrunn får forskjellige tilbud og hjelp. Vi kaller det negativ sosial kontroll når det gjelder innvandrere, særlig muslimer, og psykisk vold når det gjelder andre grupper. Hva bidrar dette til?