Hvordan prostitusjon håndteres i retten?

Prostituerte er en gruppe som lever på siden av samfunnet. Det er en svært sammensatt gruppe som består av individer med ulik bakgrunn og ulike livsvilkår. Likevel blir prostituerte som regel definert ut fra sin virksomhet: å selge seksuelle tjenester mot vederlag. Dette henger det et stort stigma ved.

Prostitusjon rokker ved vår moral og vårt forhold til seksualitet, kropp, kjønn og frivillighet. Det er et fenomen det er vanskelig å forholde seg til. Dette reflekteres både ved at prostituerte sjelden høres i samfunnsdebatten og ved at prostituertes rettigheter har fått liten plass i lovverket.

Min masteroppgave omhandler prostituertes rettsstilling i Norge i dag. Jeg er interessert i håndhevingen av prostituertes rettslige utfordringer utenfor det strafferettslige. Jeg foretok derfor en kvinnerettslig analyse av hvordan prostitusjon håndteres i retten. Dette er fordi jeg mener lovverket ikke har tatt høyde for prostituertes rettslige utfordringer.
​- Else Høgås Mohn

Else Høgås Mohn

Jeg så på skatterettslige og erstatningsrettslige kilder og konfronterte dem med kvinnerettslige hensyn og internasjonale menneskerettigheter. Dette gjorde jeg for å undersøke om håndhevingsorganene supplerte lovverket med disse kildene for å tilrettelegge mer for prostituertes livsvilkår.

Jeg valgte en kvinnerettslig analyse fordi de aller fleste prostituerte, i dag og historisk sett, er kvinner.  Det finnes mange menn, transpersoner og ikke-binære som selger seksuelle tjenester, men tradisjonelt har prostituerte oftest vært kvinner. Dermed er holdningene til prostituerte ofte tett knyttet sammen med kvinnesyn. Prostituertes rettigheter blir derfor et kvinnerettslig tema.

I tillegg så jeg nærmere på internasjonale menneskerettigheter som verner prostituerte, kvinner generelt, og kvinner spesielt mot vold. Grunnen til dette er at de fleste prostituerte er mer utsatt for vold og overgrep.  Staten plikter dermed å utvise en særlig sensitivitet i situasjoner der prostituerte har blitt utsatt for vold.

I tråd med den tradisjonelle kvinnerettslige metode, tok jeg utgangspunkt i tre kildegrunnlag.  Jeg kontaktet aktører på prostitusjonsfeltet for å få et innblikk i prostituertes liv og rettslige stilling, jeg tolket tradisjonelle rettskilder i deres håndtering av prostitusjon og jeg konfronterte disse tradisjonelle rettskildene med kvinnerettslige hensyn og internasjonale menneskerettigheter.

Jeg startet med å kontakte ulike aktører i prostitusjonsfeltet. Aktørene jeg kontaktet var Pro Sentret, PION, Nadheim, Fri Bergen, ROSA, Gatejuristen Bergen og JURK. Av hensyn til avhandlingens begrensninger, var ikke dette empiriske undersøkelser, men kun samtaler for å få et innblikk i de rettslige utfordringene prostituerte møter. Dette arbeidet bidro på den ene siden til at jeg fikk en forståelse av hvordan prostituerte påvirkes av regler som formelt er kjønnsnøytrale.  Det bidro også til at jeg så hvordan prostituertes rettsstilling på ett felt ble påvirket av reguleringen på et annet felt. 

To problemkomplekser fremstod som svært aktuelle for prostituertes rettsstilling.   For det første så jeg på den skatterettslige holdningen til prostitusjon. Her analyserte jeg hvordan håndhevingsorganene anvender kvinnerettslige hensyn og internasjonale menneskerettigheter i vurderingen av om prostitusjonsinntekter er skattepliktige.

For det andre så jeg på den erstatningsrettslige holdningen til prostitusjon. Her analyserte jeg hvordan domstolen anvender kvinnerettslige hensyn og internasjonale menneskerettigheter i vurderingen av prostituertes rett til erstatning for tapt arbeidsinntekt. Jeg undersøkte hvordan prostitusjon farger håndhevingsorganenes vurderinger.

Til slutt foretok jeg en rettspolitisk analyse av hvordan prostituerte blir møtt av retten. Jeg fant at tilsynelatende nøytrale rettsregler rammet prostituerte hardere enn andre grupper. Jeg fant også at håndhevingsorganene etter min mening ikke la tilstrekkelig vekt på kvinnerettslige hensyn og internasjonale menneskerettigheter for å bøte på dette. Jeg kritiserer lovverket for å ikke romme prostituertes rettslige utfordringer og kritiserer lovgiver for å ha en berøringsangst knyttet til rettslige aspekter ved prostituertes liv.

Skrevet av Else Høgås Mohn

Les masteroppgaven hennes her

Else presenterer sin masteroppgave ved KUN. Opptaksdato: 23.02.2022

Else har fått tildelt likestillingssenteret KUNs stipend 2022 for dette arbeidet. ​​