Bydelsmødre blir nasjonale

Fartun Mohammed kom til Norge som alenemor for ti år siden. Foto: Bydelsmødre sentralt

- Jeg satt på det lille rommet på mottaket og gråt og gråt. Jeg kjente ingen, og jeg følte at ingen hjalp oss. Hadde jeg kunnet, hadde jeg reist tilbake til Mogadishu med én gang, forteller Fartun Mohammed. ​

For 10 år siden kom hun som alenemor fra Somalia til Norge, og hun bor nå i Grong kommune i Trøndelag. Snart skal hun bli en av brobyggerne som skal hjelpe minoritetskvinner i samme situasjon, når Grong blir én av fire nye kommuner som etablerer Bydelsmødre i 2020.  

​- Det er så vanskelig når du ikke vet noen ting. Første kvelden ante vi ikke hvor butikken var, og barna var sultne. Jeg synes det var skummelt, forteller Fartun. Da hun først kom til Norge, bodde hun og de to barna hennes ett år på mottak i Tromsø. Hun beskriver det som “tomt”. Etter tre måneder ble hun kjent med en mann fra Somalia som hjalp dem med å finne det de trengte og bli bedre kjent med byen.
- Vi hadde samme bakgrunn. Han forsto hva vi manglet og hvordan han kunne hjelpe oss, sier hun. Etter året i Tromsø kom hun og barna til Grong, og har trivdes godt der siden. Nå håper Fartun at hun som “bygdemor” kan hjelpe andre som synes det er vanskelig å navigere i et nytt samfunn. 
 
Grong er først ut av fire nye kommuner som etablerer Bydelsmødre-tiltaket i løpet av høsten i år. Snart kommer Levanger, Kvam og Drammen kommune etter. I den lille trønder-kommunen med i underkant av 2400 innbyggere, skal det altså hete “Bygdemødre”.  Håpet er at når bygdemødrene er i gang med sitt arbeid i Grong, skal ingen der oppleve det Fartun opplevde som ny i Norge, forteller prosjektkoordinator Karin Nordstad.
- I alle fall håper vi at mange vil kjenne seg mer trygga og ivaretatt, og at det vil ta kortere tid før folk får oversikt over både Grong-samfunnet og Norgessamfunnet.

Den nye Bygdemødre-gruppa består av 10 kvinner fra Grong med somalisk, kurdisk, eritreisk, syrisk og polsk bakgrunn. De hadde første samling i grunnutdannelsen onsdag forrige uke, og Nordstad forteller at hun sitter igjen med en veldig god følelse.
- Det er en fin blanding av folk med i gruppa. Og dette er damer som vet hva som trengs. Hva de selv trengte å vite da de var nye her. De som er nye i Grong i dag, vil ha veldig godt av å treffe noen som har vært gjennom det samme og som kanskje har samme bakgrunn som dem, forteller hun. 
 
Stort behov i resten av Norge 
I samarbeid med Likestillingssenteret KUN har Bydelsmødre Norge siden 2019 jobbet med å tilpasse konseptet til distriktene. Prosjektet heter “Bydelsmødre i Bygde-Norge" og er støttet av IMDi og NAV.
- Dette prosjektet kom til verden fordi vi i KUN har jobbet mye med inkludering i små distriktskommuner, og gjort oss mange tanker og erfaringer om hva som må på plass for å få til en god inkluderingsprosess i en kommune. De tingene jeg har sett at virkelig trengs, er nettopp mange av de tingene som bydelsmødrene i Oslo har lyktes med, forteller Linn Bylund, seniorrådgiver ved likestillingssenteret KUN. - Dette handler om likepersonsarbeid, god organisering, og det å treffe folk der de er, mener hun.

- I større kommuner finnes det ofte interesseorganisasjoner for ulike deler av innvandrerbefolkningen. For eksempel polsk forening eller muslimsk forening, som kommunen kan bruke som kontaktpunkt for å nå ut med informasjon. Disse har vi ikke på bygda. Ofte er det relativt små forhold, større avstander, og organisering er vanskeligere. Derfor ser vi at Bydelsmødre dekker et behov ved at de på slutten av løpet blir stiftet som en egen forening, og at de nettopp skal jobbe med å spre informasjon. Gjennom grunnutdannelsen får de god og riktig kunnskap, og de driver med likekvinnearbeid. Vi ser at ulike innvandrergrupper kommer i kontakt med kommunen på ulik måte, derfor er det viktig at man rekrutterer kvinner som har ulik bakgrunn, snakker ulike språk og er bosatt på forskjellige steder i kommunen. Ved å ha bygdemødre tilgjengelige der folk faktisk bor får man til de uformelle samtalene som er så viktige i Bydelsmødre-konseptet, sier hun.  
 
Hvor viktige disse samtalene er, har kanskje aldri vært så tydelig som de siste månedene. Det samme kan sies om bydelsmødrenes språklige og interkulturelle kompetanse. Midt i mars etablerte Bydelsmødre Norge en hjelpetelefon for korona, der 50 frivillige bydelsmødre var å treffe på 24 ulike språk. Disse har hatt over 600 samtaler med familier om temaer knyttet til koronasituasjonen. De har informert om smitteverntiltak, dagpenger, hjemmeskole, og skole- og barnehageåpning. Hjelpetelefonen var etablert som et tilbud til Oslo-befolkninga, men måtte raskt utvides. Det kom inn samtaler fra hele Norge.  
 

Her er bygdemødrene i Grong under sin andre samling. Foto: Bydelsmødre sentralt.

– Innsatsen bygger både enkeltmennesker og samfunnet 
- Uten dere hadde ikke viktig informasjon om smittevern, skolestenging og støtteordninger nådd så mange så fort. Men det gjorde den, fordi folk stoler på dere, og fordi dere bemannet en hjelpetelefon folk kunne ringe til fra hele landet, sa statsminister Erna Solberg om bydelsmødrenes innsats i sin hilsen ved sommeravslutningen i juni. Solberg var også klar på at dette er en jobb som ikke er viktig bare når vi står overfor en pandemi.
- Mange fortjener ros for innsatsen, men jeg må si at jeg er veldig stolt av dere. For jeg vet hvilken formidabel jobb dere gjør til vanlig – for integrering, for likestilling og for kvinnehelse. Det er en innsats som bygger både enkeltmennesker og samfunnet.  
 
Det kan se ut som om mange har fått øynene opp for verdien av bydelsmødrenes arbeid som brobyggere. Interessen for konseptet har vært enorm, og hittil har Bydelsmødre Norge hatt kontakt med 16 nye kommuner som ønsker å lære mer om hvordan de frivillige kan arbeide hos dem. De fire første pilotkommunene vil selv bidra til å tilpasse grunnutdannelsen til de behovene de ser lokalt. Det er også kommunene selv som velger hvem som skal komme inn som forelesere under utdannelsen. Linn Bylund i KUN forteller at når Levanger for eksempel innfører et nytt fritidskort for alle kommunens innbyggere i høst, vil det være nyttig å lære de kommende bydelsmødrene om dette, slik at det kommer fortere i bruk blant større deler av befolkningen når det lanseres.
- Det kan være helt andre ting som for eksempel er viktige å fokusere på i Kvam kommune, og som man tror det kan bli mange samtaler og spørsmål om. Det er også behov for litt tilpasning ut fra hvor store avstander det er og hvor tilgjengelig kollektivtransport er, sier hun. I Oslo møtes bydelsmødrene én gang i uka over 17 uker under grunnutdannelsen. I Grong skal dette kuttes ned til 10 ganger, og andre steder kan det bli aktuelt med fire større helgesamlinger i stedet. Uansett skal kvinnene som går gjennom grunnutdannelsen få inngående kunnskap om temaer som foreldreskap, arbeid, helse og kommunens mange tjenester.  
 
- På første samling ble jeg kjent med andre damer, og det virker veldig bra. Jeg tror det blir fint om vi kan komme i kontakt med dem som står litt utenfor, forteller Fartun Mohammed fra Grong.
- Jeg vet at mange kanskje ikke er så sosiale og har vansker med språket. Vi snakker jo også bare somali hjemme, og jeg skjønner at mange sliter. Jeg har selv vært ny i Grong, og da møtte jeg mange hyggelige mennesker som hjalp meg med det jeg trengte. Jeg håper at jeg også kan hjelpe noen andre, sier den kommende bygdemoren.  

Forfatter: Sigrid Sivertsen Haugan, kommunikasjonsrådgiver Bydelsmødre sentralt