Bydelsmødre-metode brukt i dugnad mot korona

Flere norske kommuner tar i bruk Bydelsmødre-metoder i dugnaden mot korona. 

Siden 2016 har bydelsmødrene i Oslo hatt suksess med å nå ut til en gruppe det offentlige ofte har vanskelig for å komme i kontakt med. Nå tar flere kommuner i bruk samme metode.

Nøkkelpersoner med unik språklig og kulturell kompetanse skal hjelpe til med å spre viktig informasjon til sårbare grupper i flere norske kommuner. Bydelsmødres metoder blir nå brukt for å nå ut til flest mulig innbyggere.

Siden oppstarten i 2016 har bydelsmødrene i Oslo hatt stor suksess med å komme i kontakt med familier som det offentlige ofte har vanskelig for å nå, og koronapandemien har for alvor vist hvor stort behov det er for deres kompetanse. Siden Norge stengte i mars har bydelsmødrene har hatt over 1500 samtaler med folk om tema som smittevern, permittering og dagpenger, stenging og gjenåpning av skoler og barnehager, fysisk og psykisk helse – på folks egne morsmål. Innsatsen har bidratt til å begrense smittespredningen i Oslo, og det har gitt folk en viktig støtte i en vanskelig tid. 

- Uten dere hadde ikke den viktige informasjonen om smittevern, skolestenginger og støtteordninger nådd så mange så fort. Men det gjorde den, fordi folk stoler på dere. Det gjorde den, fordi dere snakker over 40 språk til sammen. Det gjorde den, fordi dere bemannet en hjelpetelefon som folk kunne ringe til fra hele landet. For meg er dette frivillighet på sitt beste, sa statsminister Erna Solberg i sin takk til de frivillige bydelsmødrene før sommeren.
Den nasjonale dugnaden er på ingen måte over. De siste ukene har vi fått en kraftig smitteoppblomstring, og hver uke kommer myndighetene med nye råd og regler. Når reglene også varierer fra kommune til kommune, kan det være vanskelig å holde seg oppdatert, og særlig om man ikke behersker norsk. Nå har fem kommuner i Trøndelag og på Vestlandet tatt i bruk Bydelsmødres metode for å sørge for at alle innbyggere får med seg viktig informasjon, og vet hvor de kan gå for å få hjelp når de trenger det. Kommunene Bømlo, Kvam, Steinkjer, Grong og Levanger er med i det IMDi-støttede prosjektet «Koronainformasjon via regionale nøkkelpersoner», og har samlet hver sin gjeng engasjerte frivillige som snakker mange språk, er gode samtalepartnere, og etter hvert skal få god oversikt over kommunens tjenester og tilbud. Prosjektet er et samarbeid mellom Bydelsmødre Norge og likestillingssenteret KUN. 

Bydelsmødrenes metoder 
Samtale: Bydelsmødrene møter folk der de er – på butikken, i moskeen, når de henter i barnehagen. Når en bydelsmor har en samtale med en kvinne, skal hun først finne ut om kvinnens utfordringer eller ønsker, for deretter å finne en løsning sammen med kvinnen selv. Tiltaket kan anses som hjelp til selvhjelp.  
Brobygging: Bydelsmødre er brobyggere mellom lokalsamfunnet og det offentlige. For deler av minoritetsbefolkninga kan det være vanskelig å finne informasjon om bydelens/kommunens tjenester, for eksempel på grunn av språkvansker og lite kunnskap om det offentlige Norge. Gjennom grunnutdannelsen har bydelsmødrene tilegnet seg kunnskap om de ulike tjenesteområdene i bydelen/kommunen, og kan dermed henvise folk til de riktige instansene. 
Nettverk: Bydelsmødre bruker sine store nettverk til å spre informasjon, og skaper samtidig egne nettverk for kvinner. De er synlige rollemodeller, og bidraget er en inspirasjon og motivasjon for andre foreldre i lokalområdet. Bydelmødrene skal være kjente fjes, som representerer kunnskap, tillit og trygghet. 

Viktig informasjonsarbeid
Siden Bydelsmødre Norge har innhentet informasjon fra alle samtalene de frivillige har hatt med folk siden mars, sitter vi med et kunnskapsgrunnlag om hva innvandrerbefolkningen sliter med og hvilken informasjon de trenger. I dette prosjektet vil vi, i samarbeid med KUN, bruke den kompetansen, erfaringen og nettverkene vi sitter med til å bidra til god formidling av myndighetenes informasjon om koronaviruset – inkludert informasjon om de helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvensene. Målet er å ruste nøkkelpersoner med ulik kulturell bakgrunn og språkkompetanse til å drive informasjonsarbeid i sine nettverk, slik bydelsmødrene gjør i Oslo.
Nøkkelpersonene går gjennom en opplæring med fokus på temaer som smittevern, arbeidsliv, NAV, barn og unge, og psykisk helse. De lærer om hvordan man kan formidle informasjon til andre, hvordan ivareta fysisk og psykisk helse, de sosiale og økonomiske konsekvensene pandemien har, og hvordan man best mulig snakker med barn om korona. Gjennom opplæringen vil nøkkelpersonene få kunnskap om smittevern, hvordan finne oppdatert informasjon på ulike språk, hvordan snakke med andre om temaer relatert til korona på en god måte, og hvor man kan få hjelp og støtte om spørsmål relatert til koronasituasjonen. Deretter går de ut i sine nærmiljøer som trygge brobyggere, som særlig kan nå ut til kvinner og familier som ikke snakker godt norsk, og som kanskje mangler tillit til norske myndigheter. Nøkkelpersonene bruker sine nettverk, og kommunenes tjenester kan henvise personer videre til nøkkelpersonene.
I alle de fem kommunene er nøkkelpersonene godt i gang med opplæringen. De frivillige brobyggerne har bakgrunn fra til sammen 23 ulike land, og snakker 20 ulike språk i tillegg til norsk:
Amharisk, arabisk, bangla, dari, engelsk, farsi, fransk, hindi, kurdisk, litauisk, polsk, rumensk, russisk, somali, spansk, swahili, tagalog, thai, tigrinja og tyrkisk
Undervisningsmateriell er utviklet av Bydelsmødre Norge og KUN, og i kommunene Grong, Kvam og Levanger, blir undervisningen en del av grunnutdannelsen til de kommende bydelsmødrene. For hvert tema i opplæringen får de frivillige en brosjyre der de finner nyttig informasjon på mange språk, hentet fra regjeringen.no, IMDi, Helsenorge.no, FHI, Bufdir, Udir, Redd Barna, Ung.no, og kommunen man bor i. Brosjyren er kort og lettlest, og inneholder QR-koder man kan scanne med telefonen for å komme til riktig informasjon. Brosjyrene kan brukes av alle, og i Levanger kommune er de også blitt delt med Flyktningetjenesten, og med alle lærere på voksenopplæringen, der de brukes i undervisning.