|
|
 Rådgiver Marianne Gulli mener lærdommen fra Giske-bråket og fylkesårsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti er hvordan varsler ikke skal håndteres. Bråket rundt fylkesårsmøtet i Trøndelag arbeiderparti viser at vi trenger mer kunnskap om forebygging og håndtering av varsler om seksuell trakassering. Det innblikket vi har fått gjennom media de siste dagene, gir oss veldig mange eksempler på hvordan varsler ikke skal håndteres, skriver rådgiver Marianne Gulli i en kronikk. Kronikken ble publisert i Trønder-Avisa 02.09.20, og i Avisa Nordland 03.09.20.
- Heldigvis finnes det også noen gode måter å håndtere varsler på. Som kunnskapssenter på likestillingsfeltet med mange års erfaring i å kurse virksomheter om forebygging og håndtering av seksuell trakassering føler vi behov for å klargjøre nettopp dette. Først og fremst: trakassering er forbudt ved lov. Likestillingsloven og arbeidsmiljøloven gjelder for alle virksomheter, inkludert organisasjoner og partier. Likestillingsloven (§ 13) definerer seksuell trakassering som enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller plagsom. Ordet virkning er viktig: så lenge en eller flere parter føler seg trakassert er det hverken nødvendig eller viktig å dokumentere hva intensjonen bak trakasseringen er eller har vært. Som likestillingsombud Bjurstrøm uttaler til NRK er politiske organisasjoner et sted med økt risiko for seksuell trakassering fordi man ofte møtes på tvers av alder og generasjoner med tydelige maktrelasjoner, og fordi det ofte er alkohol med i bildet. Da er det viktig å minne om at arbeidsgivers/lederes ansvar for å trygge arbeidsmiljøet også gjelder på sosiale og feststemte arenaer, og alkohol er ingen formildende omstendighet. Med andre ord, det handler ikke om tillit eller hvorvidt noen er dyktig eller ikke. Trakassering er trakassering og ujevne maktrelasjoner er en skjerpende faktor, ikke en unnlatelse. Ifølge Arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling (§ 2 A-6); plikt til å sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt, sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for den som varsler; og plikt til å forebygge gjengjeldelse (§ 2 A-3). I tillegg er gjengjeldelse forbudt ved lov (§ 2 A-4). Kort sagt, det skal ikke få negative konsekvenser å varsle om trakassering. Når man blir kjent med at trakassering foregår har man plikt til å undersøke varselet og gjennomføre konkrete tiltak for å sikre et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø og hindre gjentakelse. Tydelig lederansvar avgjørende, og å ikke reagere raskt og ryddig er en av mange spirer til ukultur. En kort sjekkliste for håndtering av varsler er:
Det finnes også klare regler for varsler. Det kan varsles internt til arbeidsgiver, via tillitsvalgt, verneombud eller andre, i tråd med lovverket og virksomhetens rutiner. Du kan varsle eksternt til offentlige tilsynsmyndigheter. Du kan varsle eksternt til media dersom forholdet det varsles om er av allmenn interesse og du har varslet internt i tråd med retningslinjer. Unntaket er dersom intern varsling ikke er mulig eller hensiktsmessig. Dette er viktig for å trygge oss alle mot svertekampanjer, der varsler blir brukt for å tråkke ned på andre for egen vinning. En slik bruk er ikke bare trakassering i seg selv, det undergraver hele varslingsretten. Å varsle er også noe som krever mye mot. Særlig når historien har vist oss at varslerne ofte går tapende ut. Ved siden av å lære hvordan et varsel ikke bør håndteres, så er en annen lekse fra helga at det både nytter og er viktig å varsle for å få bukt med strukturell trakassering.
0 Comments
 Illustrasjonsbilde. Foto: Shutterstock Likestillingssenteret KUN skal arrangere 6 fagdager i kommuner i Nordland og Trøndelag med tema vold. Bakgrunn
Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem. Avvergeplikten ansvarliggjør alle til å avverge kriminelle handlinger, og å gripe inn dersom man mistenker at noen kommer til å bli utsatt for vold. En undersøkelse gjennomført på oppdrag av Bufdir i 2017/2018, viser at 74% av befolkningen ikke kjenner til avvergeplikten, og at så lite som en av ti ansatte i helsevesenet oppgir at de kjenner til plikten, og vet hva den innebærer. Krisesenterloven gir kommunene har et helhetlig ansvar for arbeidet mot vold i nære relasjoner. Distriktskommuner med få innbyggere har ofte ikke handlingsplaner mot vold og heller ikke SLT koordinatorer.(Sandmo og Nymoen 2019) Et kjennetegn ved bygdesamfunn, er det man kan kalle ‘flertrådete relasjoner’. Med færre innbyggere, er det større sannsynlighet for å møte de samme folkene på flere ulike arenaer. Dette er både en styrke og en svakhet. Det gir mulighet for tettere samarbeid mellom ulike etater og sektorer i kommunen, men dette skjer nødvendigvis ikke. Det gir også noen utfordringer når det gjelder å tørre å handle ut fra mistanker og å tørre å se volden. KUN har, etter å ha gjennomført fagdager i distriktskommuner i flere å,r sett at det er stort behov for kompetanse om vold, og for å legge til rette for tverrfaglig samarbeid i forebyggingsarbeidet. Med fagdager og temakvelder om vold i nære relasjoner ønsker vi å gjøre ansatte i kommuneapparatet og frivilligheten bedre i stand til å se, reagere på og forebygger vold i nære relasjoner. Målgruppe Målgruppen for fagdagen er ansatte i helsevesen, skole, barnehage, NAV, barnevern, flyktningtjenesten i distriktskommuner i Trøndelag og Nordland. Målgruppe for kveldsmøte er personer som møter barn gjennom jobb eller fritidsaktiviteter i de samme fylkene. Mål Målet med fagdager om vold i nære relasjoner er å:
Fagdagene er finansiert av Konfliktrådet Kontakt hos likestillingssenteret KUN: Marte Taylor Bye  Foto: Lars Plougmann «There are always people in Frognerparken» (CC BY-SA 2.0) Mandag 26. oktober arrangeres Justis- og beredskapsdepartementets årlige konferanse om Istanbulkonvensjonen, Europarådets konvensjon for forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
Årets tema vil være voldsforebyggende arbeid i krisetider, og vi spør: Er arbeidet mot vold mot kvinner i Europa i krise? Flere land har varslet at de vil vurdere å trekke seg fra Istanbulkonvensjonen, og oppslutningen om en felles standard for bekjempelsen av kjønnsbasert vold kan synes å være svekket. Samtidig har Koronapandemien medført store utfordringer både for voldsarbeidet og samfunnet som helhet. Hvilke lærdommer kan vi trekke fra denne tiden i Norge, Norden og Europa, og hvordan bør vi ruste oss for nye kriser? Hva har vi lært om samordning og samarbeid mellom tjenestene? Vi spør også om noen av løsningene man har funnet frem til under krisen bør videreføres utenom krisetider? Vi vil få høre fra forskningsfeltet, krisesentre, kommuner og sivilsamfunn, og ønsker å tenke ut gode løsninger sammen med innledere og publikum. Deltakelse på konferansen er gratis. Det er 47 fysiske plasser, og konferansen kommer også til å være tilgjengelig digitalt. Vi åpner med lunsj fra 11-12, og det faglige programmet varer deretter fra 12-16. Program 12.00 Offisiell åpning ved statssekretær Hilde Barstad 12.10 Vilkårene for voldsforebyggende arbeid i Europa – en konvensjon i krise? Kriminologiprofessor Monika Płatek, Universitetet i Warszawa 12.40 Sivilsamfunnets skyggerapport om voldsarbeidet i Norge – funn og anbefalinger. Tiril Vold Hansen, Krisesentersekretariatet, Ida Hansen, Norske Kvinners Sanitetsforening og Veronika Wiese i Juridisk rådgivning for kvinner 13.10 Hva vet vi om vold i nære relasjoner under og etter lockdown i Norge? Linda Rustad, direktør ved Kilden kjønnsforskning.no 13.40 Pause 14.00 Rapport fra fronten; historier fra en ny krisesenterhverdag. Wanja Sæther, leder for Krisesenteret i Salten 14.30 Om danske nødkrisesenter under pandemien. Lisbeth Jessen, direktør ved krisesenteret Danner 14.50 Rapport fra Sverige Karin Sandell, informasjonssjef ved Nationellt centrum för kvinnofrid, Uppsala universitet 15.10 En konvensjon for alle tider – om vold i krisetid og fredstid. Margunn Bjørnholt, Forsker I ved NKVTS 15.30 Den nye normalen. Hvilke ekstraordinære tiltak bør bli rutine? Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 15.50 Skyggerapportører oppsummerer konferansen. Hva tar vi med oss fra dagen? Tiril Vold Hansen, Krisesentersekretariatet og Ida Hansen, Norske Kvinners Sanitetsforening 16.00 Slutt Konferansier: Mari Helenedatter Aarbakke, likestillingssenteret KUN  Social and Legal Actions to Combat Honor Related Abuses Honor Related Abuses in social and legal aspect is the new topic in the project portfolio of Center for Sustainable Communities Development. The legislation lacks a definition of abuse or violence in the name of honor and a data collection system. This is to review the project in the next two years.
Leading partner in the project is Center for Sustainable Communities Development. The other two partners are KUN Center for Equality and Diversity, Norway and Women Lawyers Association, Bulgaria. Social and Legal Action to Combat Honor Related Abuses Project has already started. For the past few months, a project website was created - http://hra-project.eu/. Here you can find useful information about honor related violence and crimes and updates of the project processing.The project visual identity is a also a fact – new logo and banners are ready. A set of communication materials will be a fact beginning of next year where an opening press conference will be organized. Follow the project website for more update information about the project or follow www.activecitizensfund.bg Press conference on honor-related abuses in Bulgaria Source: Bulgarian Telegraph Agency. Date: 04.02.2020 Honor-related crimes are almost unknown in our country. However, it turns out that for some citizens of Bulgaria this is part of their everyday life. This was made clear at a press conference on "Social and legal action to combat honor related abuse" project on February 4. The project manager Ms. Diana Georgieva presented the problem of abuses in the name of honor and the border between values, traditions and violence in front of more than 20 journalists and stakeholders. Through the “umbrella of shame”, she described all kinds of violence of this type and emphasized the need for action and recognition of the problem by each of us. She also highlighted the differences between this type of violence and domestic violence - different values, the involvement of other family members in crimes and patriarchal relationships in some communities. The expert also recalled a case in her personal practice when she met a woman victim of honor-related abuse and she said to her: "I am not angry that my father sold me. I only regret that it gave me so cheap. I cost more! " This type of crime affects everyone in the community, as victims often drop out of school early, so they cannot sell themselves well in the labor market or are not allowed to do so. This, in turn, in view of the worsening demographic crisis in Bulgaria, is indicative of more serious economic crashes in the future. In Bulgaria, the problem is recognized mainly among ethnic Roma, but we do not know what is happening with other minority and religious groups. Therefore, a sociological survey will be conducted within the project on the dissemination of these practices in Bulgaria and then an advocacy campaign will be conducted. It will include public consultations and roundtables on the preparation of a petition to appeal for changes to the law on honor-related abuses. An important partner in the project is the Women's Advocates Association. Its chairman lawyer Elka Porominska acquainted the participants in the pressconference with the case law in Bulgaria regarding honor-related crimes. She also drew attention to several international documents regulating this type of crime and clarified the difference between child and early marriages. According to her analysis, fines related to the matrimonial life tend to range up to BGN 1000, and very often individuals receive only administrative punishment because they have a purely judicial background. Lawyer Porominska also explained that the penalties imposed were such that they did not lead to a preventive effect and to a real prevention of the performed acts. Follow the project website for more update information about the project or follow www.activecitizensfund.bg This article was created with the financial support of the Active Citizens Fund Bulgaria under the Financial Mechanism of the European Economic Area. The responsibility for the content of the document lies with the Center for Sustainable Communities Development and under no circumstances can it be assumed that this document reflects the official opinion of the European Economic Area Financial Mechanism and the Operator of the Active Citizens Fund Bulgaria. Foto: Lars Plougmann «There are always people in Frognerparken» (CC BY-SA 2.0) 1. november 2017 trådte Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) i kraft i Norge. Konvensjonen gir klare føringer for Norges arbeid mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i årene som kommer.
I 2019 markerer vi to-årsdagen for ratifiseringen med en dag med presentasjoner fra prosjekter under Voldsprogrammet hos NOVA og NKVTS. Konferansen er åpen for alle, og vi anbefaler å sette av 1. november 2019 til en dag på Gamle Museet konferanselokaler i Dronningens gt 4, 0152 Oslo. Program 08.30 – 09.00 │REGISTRERING OG KAFFE 09.00 – 09.10 │ Åpning av konferansen v/statssekretær Kristoffer Sivertsen, Justis- og beredskapsdepartementet 09:10 – 09:40 │GREVIO and the Istanbul convention v/Biljana Brancović, GREVIO 09:40 – 09:50 │ Voldsprogrammet v/Kristin Skjørten, NKVTS og Elisiv Bakketeig, NOVA/OsloMet 09.50 – 10.05 │Hva er gode tall om seksuell vold? v/Kari Stefansen, NOVA/OsloMet 10.05 – 10.20 │ Seksuell vold i parforhold v/Margunn Bjørnholt, NKVTS 10.20 – 10.35 │ Likt og forskjellig. Om partnervold i minoritets- og majoritetsfamilier v/Anja Bredal, NOVA/OsloMet 10.35 – 10.55 │KAFFEPAUSE 10.55 – 11.10 │Selvforståelse og overgrepsforståelse hos menn som har begått seksuelle krenkelser v/Anja Emilie Kruse, NKVTS 11.10 – 11.25 │ Tilslørte endringer - diskusjoner om kjønnslemlestelse blant norsk-somaliere v/ Ragnhild Elise B. Johansen, NKVTS 11.25 – 11.45 │ Ungdoms voldserfaringer i et mangfoldsperspektiv v/ Patrick Lie Andersen, NOVA/OsloMet 11.45 – 12.45 │ LUNSJ 12.45 – 13.00 │ Vold i oppveksten: Varige spor? v/Siri Thoresen, NKVTS 13.00 – 13.15 │ Rus og vold v/ Helene Flood Aakvaag, NKVTS 13.15 – 13.30 │ Helse hos barn som kommer til oppfølging etter avhør ved Statens Barnehus v/Mia Cathrine Myhre, NKVTS 13.30 – 13.45 │ KAFFEPAUSE 13.45 – 14.00 │Samarbeid mellom hjelpetjenester - nye utfordringer? v/Elisiv Bakketeig, NOVA/OsloMet 14.00 – 14.15 │ Beskyttelsestiltak for voldsutsatte - idealer og realiteter v/ Jane Dullum, NOVA/OsloMet 14.15 – 14.30 │ Unge som lever med sterk kontroll v/Ingrid Smette, NOVA/OsloMet 14.30 – 14.45 │ Ny voldsprogramsatsing /behov for ny forskning v/ Carolina Øverlien, NKVTS og Kari Stefansen, NOVA/OsloMet 14.45 – 15.00 │Veien videre: Om rapporteringen til GREVIO og arbeidet med ny handlingsplan v/ Hilde Marit Knotten og Line Nersnæs, Justis- og beredskapsdepartementet 15.00 │ AVSLUTNING Foto: Lars Plougmann «There are always people in Frognerparken» (CC BY-SA 2.0) Istanbulkonferansene 2018:På vegne av Justis- og beredskapsdepartementet avholdt KUN to konferanser om Istanbulkonvensjonen i 2018. Presentasjonene ligger i programmene under:
8.3.18 Preventing violence against women in the Nordic countries Norway held the presidency of the Nordic Council of Ministers in 2017, and commissioned a report on the Nordic countries’ work to implement the Istanbul convention combating violence against women and domestic violence. The findings were presented in Oslo on the 8th of March 2018. The report is available as pdf. 08.00 Registration and coffee 09.00 Musical opening by Soetkin Baptist 09.10 Official opening of the conference Tom Erlend Skaug, State Secretary, The Norwegian Ministry of Children and Equality 09.20 Norwegian experiences in preventing and combating domestic violence Sveinung Rotevatn, State Secretary, The Norwegian Ministry of Justice and Public Security 09.30 The Istanbul convention Dr. Marceline Naudi, First Vice-president of GREVIO, The Council of Europe’s Group of Experts on Action against Violence against Women and Domestic Violence. 09.50 New report on the Nordic countries work to prevent gendered violence Dr. Elisabeth Stubberud, Senior Advisor at KUN Center for Gender Equality 10.20 Comments on the report findings by Dr. Marceline Naudi 10.30 Coffee break The art of prevention 10.45 Gender-blind or gender-based prevention? Margunn Bjørnholt, Research Professor, Norwegian Center for Violence and Traumatic Stress Studies 11.00 “Who am I to tell?” – Sharing stories of intimate partner violence across gender and sexuality Monika Rosten, Senior Researcher, NOVA Norwegian Social Research/NKVTS 11.15 Breaking the silence – interpersonal violence and health among Sami Astrid Eriksen, Associate Professor, OsloMet – Oslo Metropolitan University 11.30 Five highlighted practices on prevention in the Nordic countries Servant leadership and harm indexing within the police Sigríður Björk Guðjónsdóttir, Capital region police chief of Reykjavik, Iceland Violence screening in the health care system Åsa Witkowski, Head of Clinical Department, National Centre for Knowledge on Men's Violence Against Women, Uppsala University, Sweden Coordination of resources Lilja Skljarova Hansen, Domestic violence coordinator, Eastern Finnmark Police district, Norway Multi-Agency Risk Assessment (MARAC) Martta October, National Institute for Health and Welfare, Finland Artistic school competition targeting intimate partner violence Isabella Wedendahl, Secretary-General of Bryd Tavsheden, Denmark 12.30 Lunch Prevention through public awareness and NGO initiatives 13.30 We are the shameless girls, and our time is now! Nancy Herz, author and activist 13.45 Five highlighted practices from the Nordic countries Hvorlite? [Howlittle?] A campaign against intimate partner violence Ida Dahl Nilssen, Head of Communications, National Criminal Investigation Service, Norway Stalking Centre - knowledge, counselling and treatment of victims Lise Linn Larsen, Director of the Danish Stalking Centre, Denmark Girls’ house – Secure attachment for girls and young women Mari Uusitalo-Herttua, Director of the Girls’ house, Finland Mentors in Violence prevention Anija Johansson, Coordinator for gender based and honor related violence, Municipality of Botkyrka Raising Awareness, a three-year project in schools Halla Gunnarsdóttir, former Chair of Raising Awareness, Iceland 14.45 Coffee break A safer and more free Nordic society 15.15 Panel debate: Towards a more gender equal and safe Nordic region Moderated by Daniel Getz, Reform – Resource Center for Men Sigríður Björk Guðjónsdóttir, Capital Region Police Chief of Reykjavik, Iceland Sherin Khankan, Imam at the Mariam Mosque, Denmark Johanna Niemi, Professor of Law, University of Turku, Finland Anija Johansson, Coordinator for gender based and honor related violence, Municipality of Botkyrka, Sweden Margunn Bjørnholt, Research Professor, Norwegian Center for Violence and Traumatic Stress Studies 15.55 Concluding remarks 16.00 End of conference 1. 11. 2018 Ett år med Istanbulkonvensjonen En (u)konvensjonell markering På ettårsdagen inviterer Justis- og beredskapsdepartementet til denne markeringen hvor myndigheter og sivilt samfunn samtaler om hvordan konvensjonen kan styrke samarbeid og sikre høy prioritet til arbeidet mot vold i nære relasjoner fremover. Program 09.00 Registrering og kaffe 10.00 Slampoesi ved Sofie Frost 10.10 Offisiell åpning ved Torkil Åmland, Statssekretær for Justis- og beredskapsdepartementet 10.20 Hva har Norge forpliktet seg til? Elisabeth Walaas, Norges ambassadør til Europarådet 10.40 GREVIO – vaktbikkje og støttespiller Rachel Eapen Paul, Norges medlem i konvensjonens kontrollorgan GREVIO 11.00 Hva konvensjonen betyr for sivilt samfunn i arbeidet og samarbeidet mot vold Lone Alice Johansen, Informasjonsansvarlig i Krisesentersekretariatet 11.20 Pause 11.40 Samiske kvinners historier – fra stillhet til sannhetskommisjon Liv Inger Somby, lektor ved Samisk Høgskole 12.10 Fem grunner til at alle bør bry seg om Istanbulkonvensjonen Adele Matheson Mestad, fungerende direktør i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) 12.30 Ny rapport om voldsforebygging i Norge og Norden – hva gjenstår? Mari Helenedatter Aarbakke, seniorrådgiver i KUN 13.00 Lunsj 14.00 En feministisk regjering under GREVIOs lupe – Svenske erfaringer med konvensjonen Johannes Evers Gester, Jämställdhetsenheten, Socialdepartementet i Sverige 14.30 Forestillingen om likestilling er en sovepute – Skyggerapport fra dansk sivilsamfunn Mathilde Worch Jensen, jurist og daværende koordinator for skyggerapporteringen 15.00 Synergier og samarbeid på tvers av Europa gjennom EØS-midlene Lene Nilsen, Seniorrådgiver, Justis- og beredskapsdepartementet 15.20 Oppsummering Justis- og beredskapsdepartementet Slutt 15.30  Illustrasjonsbildet: Passkontroll av Sparebank 1, CC BY-NC-SA 2.0 I samarbeid med Utlendingsdirektoratet (UDI) og advokat Gunhild Vehusheia, har KUN 2016-2018 tilbudt kurs i utlendingsrett for krisesenter og andre i førstelinjetenesten. Justis- og beredskapsdepartementet har finansiert kursene. I tillegg har vi utarbeidet en veileder for krisesenter og andre i førstelinjetjenesten, denne kan leses på nett eller bestilles fra www.kun.no.
Ein stor del av brukarane ved krisesentra har innvandrarbakgrunn, og utlendingslova har konsekvensar for deira moglegheit til å bryta ut av eit valdeleg forhold. Dette treng du som tilsett på krisesenter å vita om utlendingsloven. Føremålet med kurset er at krisesentertilsette, politiet og andre som er i kontakt med valdsutsette personar, kan gje best mogleg hjelp. Me har fått svært gode tilbakemeldingar på kurset. Som ein av dei tilsette ved Oslo krisesenter sa det: «Det var et veldig bra seminar, med et tema som er svært viktig og nyttig i krisesenterets arbeid. Krisesenteret trenger dessuten møtepunkter som gjør det mulig med dialog mellom oss, politi, advokater og UDI, og seminaret bidro med dette». - Tilsett ved Oslo Krisesenter Me utvikla dette kurset fordi evalueringa av krisesenterlova viste at krisesentertilsette rundt om i landet etterspør kompetanse i utlendingsrett. Slik kompetanse er der behov for fordi ein stadig større del av brukarane ved krisesentra har innvandrarbakgrunn. I 2013 gjaldt det 66 % av krisesenterbrukarane, det vil seia 1311 personar. Valdsutsette med innvandrarbakgrunn kan vera i ein ekstra sårbar situasjon fordi dei manglar eller berre har mellombels opphaldsløyve. Det kan vera snakk om ekteskapsmigrantar som blir utsette for partnarvald eller vald frå svigerforeldre, og det kan vera snakk om tvangsekteskap og æresrelatert vald eller menneskehandel. «Valdsutsette innvandrarkvinner har ein svak rettssituasjon. Mange veit om 3-årsregelen, men ikkje at dei faktisk har rett til sjølvstendig opphald dersom dei blir utsette for mishandling» - Elisabeth Stubberud, KUN Ekteskapsmigrantar, til dømes, er avhengige av ekteskapet dei første 3-4 åra dei er i Noreg. Regelen blir gjerne omtalt som 3-årsregelen, og inneber at ein ekteskapsinnvandrar må reisa frå Noreg dersom ektefellane går frå kvarandre. Dette fører til at ein del valdsutsette kjenner seg tvungne til å bli verande i eit valdeleg forhold, fordi dei er redd for å mista opphaldsløyvet. «Valdsutsette innvandrarkvinner har ein svak rettssituasjon. Mange veit om treårsregelen, men veit ikkje at dei faktisk har rett til sjølvstendig opphald dersom dei blir utsette for mishandling», seier Elisabeth Stubberud, seniorrådgjevar ved KUN. Dei av oss som arbeider med å hjelpa valdsutsette personar, treng derfor kunnskap om relevante delar av utlendingsretten. «Det var et veldig bra seminar, med et tema som er svært viktig og nyttig i krisesenterets arbeid» - Tilsett ved Oslo Krisesenter På seminara gjer UDI greie for lovparagrafen som gjev valdsutsette rett på sjølvstendig opphaldsløyve. Ved hjelp av konkrete døme, viser dei kva saker som er og ikkje er omfatta av regelverket. Informasjonsmateriell til krisesentertilsette, utsette og andre er dessutan tilgjengeleg på nettsidene til UDI. Dei har også laga eit e-læringskurs om mishandlingsbestemmelsen. Kontaktperson i UDI for desse sakene er Cathrine Jacobsen, som kan kontaktast på caja@udi.no eller telefon 40706099. Advokat Gunhild Vehusheia har brei erfaring med desse sakene, og formidla ei konkret huskeliste for kva ein bør gjera. «Punkt ein er å avklara opphaldsstatus så tidleg som mogleg», slo ho fast. Det er også verd å merka seg at det er to forskjellige regelverk som gjeld, avhengig av om det er snakk om EØS-borgarar eller ikkje, påpeiker Leif Strøm i RVTS Midt. «Me håper no å kunne gjennomføra ein siste runde med kurs i 2017» -Elisabeth Stubberud, KUN Elisabeth Stubberud, som er ansvarleg for prosjektet, er svært nøgd med gjennomføringa: «Me er veldig glade for at så mange, både på krisesentera og andre institusjonar og etatar, opplevde kurset som relevant for deira arbeid.» Nyttige lenker
Anna arbeid Tidleg i 2016 føreslo Justisdepartementet å utvida 3-årsregelen til ein 5-årsregel. KUN var, på lik linje med ei rekke andre faginstansar, svært skeptiske til forslaget på grunn av konsekvensane det ville hatt for valdsutsette ekteskapsinnvandrarar. På bakgrunn av den massive kritikken fekk ikkje regjeringa gjennomslag for forslaget.
av Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud og Lindis Sloan  Seksuell trakassering er en del av skolehverdagen for ungdom flest. Likevel opplever mange at samtykke og seksuelle grenser er noe som i liten grad snakkes om i skolen.
En undersøkelse blant elever i videregående skole i Sør-Trøndelag fra 2014 fant at mer enn tre av fem ungdommer hadde opplevd seksuell trakassering det siste året. Trakasseringen omfattet et spekter av handlinger fra kjønnsrelaterte skjellsord og seksuell ryktespredning til digital trakassering og tvang til fysiske handlinger. Rundt halvparten av guttene og 34 prosent av jentene i studiet oppga at de selv hadde trakassert noen i løpet av året. Disse dramatiske tallene har støtte i fortellingene vi har fått fra ungdommer. Likestillingssentrene KUN og Reform har de siste årene gjennomført flere voldsforebyggende prosjekter mot ungdom i ungdomsskole og videregående utdanning. I sommer og høst holdt vi, med støtte fra ExtraStiftelsen, workshopen Sommerflørt? for unge på sommerleirer og i Ungdommens fylkesting. Da vi spurte ungdommene om de hadde overvært seksuell trakassering i skoletiden, fløy hendene i været. Ungdommene forteller at seksuell trakassering er vanlig. I skoletiden kommer den i form av tafsing i korridorer, seksuelle kommentarer og, ikke minst, ryktespredning og bildedeling på sosiale medier. Gjennom øvelser og diskusjoner i Sommerflørt? workshopene så vi at mange har ulike oppfatninger av hvor grensene går. Ungdommene forteller også om ulike normer for og forventninger til gutter og jenter. Mange forteller om erfaringer med intime bilder som deles uten samtykke. Det er ingen tvil om at det eksisterer en usunn kultur for bildedeling, hvor hensyn til og konsekvenser for den det er bilde av er lite tematisert. Å få tilsendt nakenbilder man ikke har bedt om er også vanlig blant ungdommene. -Uønskede «dick pics» er bare det verste! utbrøt en jente på en av workshopene. Erfaringene våre fra Sommerflørt? og tidligere undervisningsopplegg peker på en veldig viktig ting: Ungdom ønsker å snakke om samtykke, seksuelle grenser og trakassering. Til tross for klar tale fra de unge, uteblir den helhetlige innsatsen mot seksuell trakassering i skolen. Blant ungdommene vi møtte, hadde få hatt skoleundervisning om temaet. Både myndigheter og skoleverket er opptatt av å forebygge mobbing og bedre elevenes læringsmiljø, men seksuell trakassering blir ofte ikke sett på som alvorlig nok til å framheves særskilt. Når fokuset på seksuell trakassering uteblir, forsvinner også diskusjoner om kjønn og seksualitet fra det forebyggende arbeidet mot mobbing. Dermed mister vi fokus på hvordan mobbing rammer ulikt og hvordan ulike former for trakassering har forskjellige konsekvenser. «Homo» og «hore» er fortsatt de mest brukte skjellsordene blant ungdom. Dette er klart kjønnede mobbeord, som sender en beskjed om hvordan unge mennesker skal få lov til å uttrykke sitt kjønn og sin seksualitet. Denne verbale seksuelle trakasseringen innskrenker ungdoms handlingsrom og kan påvirke helsen negativt. Slåtten (2016) fant eksempelvis at ungdommer som utsettes for homoskjellsord i en mobbesituasjon har økte depressive symptomer sammenlignet med andre. Det er ikke tilfeldig hvem og hvordan seksuell trakassering rammer. Undersøkelsen fra Sør-Trøndelag viste at jenter var klart mer utsatt for seksuell tvang, krav om seksuelle tjenester og ubehagelige kommentarer på kropp, mens langt flere gutter enn jenter opplevde å få homonegative kommentarer rettet mot seg. Skeive ungdommer og gutter med minoritetsbakgrunn var generelt mer utsatt for seksuell trakassering og bruk av tvang enn andre ungdommer. Sist, men ikke minst: Uønsket deling av nakenbilder og fysiske former for seksuell trakassering er et seksuelt overgrep og rammes av straffeloven. Dette er nok en grunn til at seksuell trakassering må løftes fram som et eget tema i mobbearbeidet, ikke skyves bort. Ungdommene vi har møtt har henvist til Skam og Noras oppgjør med Williams bror når vi har diskutert lagring og deling av nakenbilder. All ære til Skam som setter temaet på dagsorden og gir sårt tiltrengt kunnskap, men vi kan ikke være avhengig av at ungdom skal se Skam for å lære om sine rettigheter. Dette burde de få kunnskap om på skolebenken. Retten til en skolehverdag uten seksuell trakassering handler om retten til seksuell og kroppslig integritet. Derfor trenger vi å lære ungdommer om forskjellen på flørting og trakassering. Vi må snakke med dem om og utfordre normer for kjønn og seksualitet. Vi må skape rom til å reflektere over egen språkbruk, holdninger og atferd. Vi må gi de unge konkrete verktøy til å gripe inn når de ser trakassering. En slik innsats krever politisk prioritering. Så kjære myndigheter og skoleverk, gi et skikkelig løft til forebygging av seksuell trakassering i grunnopplæringen! KUN og Reform lover å løfte med dere. av Hedda Hakvåg, Kris Bue og Daniel Getz, Reform ressurssenter for menn og Linn Cecilie Rotvold Bylund og Marte Taylor Bye, KUN  Hatefulle ytringer har alvorlige konsekvenser for enkeltindivid, grupper og samfunnet som helhet. Det framgår av kunnskapsstatus som KUN har utført i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning.
På oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet har KUN skrevet et av tre kunnskapsgrunnlag om hatefulle ytringer, med fokus på forskning om hat, diskriminering, mobbing og trakassering, og konsekvensene av disse. Rapporten Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering ble lansert under regjeringens presentasjon av sin strategi mot hatefulle ytringer. - Minoritetsgrupper er mer utsatt for negative og krenkende ytringer enn befolkningen forøvrig. (KUNs rapport 'Forskning på hat og diskriminering) De siste årene har hatefulle ytringer blitt aktualisert som et viktig demokratisk spørsmål på den offentlige og politiske dagsordenen. Likevel finnes det foreløpig lite forskningsbasert kunnskap om hatefulle ytringer i norsk sammenheng. Denne rapporten har som formål å samle, oppsummere og vurdere forskning som belyser sammenhengen mellom hatefulle ytringer og diskriminering, mobbing og vold på den ene siden, og forskning om konsekvenser for samfunnet og for de gruppene som er utsatt på den andre siden. Den kunnskapen som finnes avdekker at minoritetsgrupper, slik som etniske- og religiøse minoriteter, lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og personer med nedsatt funksjonsevne, er mer utsatt for negative og krenkende ytringer enn befolkningen ellers. Hatefulle ytringer og hatkriminalitet har også alvorlige negative konsekvenser for dem som utsettes. Det kan være snakk om psyiske plager og at friheten til å ferdes og ytre seg i det offentlige rommet begrenses. Frykt og tilbaketrekning fra offentligheten rammer ikke bare dem som selv utsettes for hatefulle ytringer, men også andre som tilhører samme minoritetsgruppe. I sin ytterste konsekvens kan hatefulle ytringer motivere til og legitimere vold. For å få et dekkende bilde av hva hatefulle ytringer er, hvem som rammes, hvordan det oppleves og hva som kan gjøres for å forhindre og forebygge slike former for diskriminering, er det nødvendig med en betydelig forskningsinnsats. "Hatefulle ytringer (...) kan ha direkte konsekvenser for den eller de som utsettes, (...) og mer indirekte konsekvenser på gruppe- og samfunnsnivå" - Helga Eggebø Rapportene ble lansert samtidig som regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 21. november 2016. Under laseringen understreket Helga Eggebø at hatkriminalitet og hatefulle, uønskede og krenkende ytringer kan ha konsekvenser på flere nivåer. Det kan ha direkte konsekvenser for den eller de som utsettes, i form av psykisk stress, begrenset bevegelses- og ytringsfrihet og frykt. Og det kan ha mer indirekte konsekvenser på gruppe- og samfunnsnivå ved at enkelte grupper trekker seg tilbake fra offentlig debatt. Også Cora Alexa Døving, som kommenterte på rapportene, trakk frem konsekvensene av indirekte opplevelser av hatytringer, og pekte på at det finnes få studier av konsekvensene av å observere hatytringer, og slik indirekte utsettes. Hun trakk også frem at underrepresentasjon av minoriteters stemmer i offentligheten er et alvorlig demokratisk problem. - Hatytringer er angrep på medmennesker Under lanseringen påpekte statsminister Erna Solberg at "hatytringer er angrep på medmennesker fordi de er den de er, eller fordi de har ytret seg offentlig med klare og tydelige holdninger. Og ingen av delene er akseptable". De overordnede målene i regjeringens strategi er å:
Blant de konkrete tiltakene i regjeringens strategi er videreføring av stopp hatprat-kampanjen, felles veileder for politiets registrering av hatkriminalitet, nasjonal statistikk om hatytringer, fremme mangfold i mediene gjennom direkte og indirekte økonomiske virkemidler, samt en rekke forskningstilak med vekt på antisemittisme, nedsatt funksjonsevne, og hatytringer på nett. Vi i KUN er glade for at hatefulle ytringer prioriteres politisk, og ser frem til å følge regjeringens arbeid på dette feltet. Hatefulle ytringer:
|
|
RSS Feed