Ytring, holdning og handling- Forebygging av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er Justis- og beredskapsdepartementet sin årlige konferanse for å markere Norges ratifisering av Istanbulkonvensjonen – Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Likestillingssenteret KUN organiserer konferansen på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.

Å bekjempe negative kjønnsstereotypier er å bekjempe vold mot kvinner. Denne konferansen ser nærmere på sammenhengene mellom ytringer, holdninger og voldelige handlinger.
Til å gi oss nye innsikter kommer blant andre:

• Helene Uri, språkviter og forfatter. Hvem sa hva? Om språk, kjønn og makt.
• Cathrine Thorleifsson, forsker ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) Blikk mot Europa: Om kvinnehat og overmakt i den autoritære nasjonalismen.
• Sissel Meling, SARA-koordinator i Sør-Vest Politidistrikt. Å tolke faresignalene. Praktiske eksempler på voldsforebyggende arbeid i politiet.
• Ingunn Rangul Askeland, psykologspesialist/PhD, fagavdelingen ved Alternativ til Vold. Håp for den som utøver vold? Har holdninger noe å si?
• Solveig Karin Bø Vatnar, professor i psykologi og medlem av Partnerdrapsutvalget. Partnerdrap i Norge i et forebyggingsperspektiv.
• Taran Knudstad, fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet. Hvordan jobbes det mot digital vold i Europa?

Deltakelse på konferansen er gratis. Vi feirer gjenåpningen av samfunnet med en helt fysisk konferanse i store lokaler, med nydelig lunsj og rikelig anledning til å snakke med de andre deltakerne. Vel møtt til en viktig samtale om voldsforebyggende arbeid på flere nivå!
​
For eventuelle spørsmål, kontakt Mari Aarbakke, seniorrådgiver v/ likestillingssenteret KUN.

Likestillingssenteret KUN is working together with Bulgaria on an international project against violence. One of the topics discussed is child marriages.

- There was a case in Drenovets where a woman sold her 8-year-old daughter. When the boy's parents came to pick her up, she started crying for the swing because she was swinging in the yard. They unhooked the swing and took it with the girl and took her to Sofia, said 43-year-old Roza from the village of Asparuhovo.

Roza is the mother of four children and grandmother of a 5-year-old granddaughter. In her village, like many other places in Bulgary, child marriages are a tradition. If the girl is not married at the age of 12-13, she is already old and "no one is going to marry her". The honor of the family depends on so called virgin blood. 

According to tradition, the father-in-law and the mother-in-law choose the bride and usually have no pretensions about what she should be. They take the girl very young because they want to raise them by their own character, to raise and teach them as their own children. Today, the price of a daughter-in-law varies between BGN 15,000 and 20,000, and under certain conditions the money has to be returned.

Who makes the decisions?

If the daughter-in-law has stayed for 2-3 years, but she does not like her new home, she has problems with her mother-in-law or her husband, "she hits her road and leaves", a Roma meshere is made (council / court within the community). The meshere occupies neither side. Five men take part in the meshere and they decide who should pay whom and how much and whether the family should stay together or not.

Most often, under such conditions, half of the money is returned by the girl's family, as she has been working in another family´s house.

If the fault lies with the daughter-in-law, that is, she has found a "boyfriend" and her husband finds out, his family is likely to beat her up badly before returning her.

Kronikken ble publisert i Trønder-Avisa 02.09.20, og i Avisa Nordland 03.09.20.  

- Heldigvis finnes det også noen gode måter å håndtere varsler på. Som kunnskapssenter på likestillingsfeltet med mange års erfaring i å kurse virksomheter om forebygging og håndtering av seksuell trakassering føler vi behov for å klargjøre nettopp dette.

Først og fremst: trakassering er forbudt ved lov. Likestillingsloven og arbeidsmiljøloven gjelder for alle virksomheter, inkludert organisasjoner og partier.

Likestillingsloven (§ 13) definerer seksuell trakassering som enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller plagsom. Ordet virkning er viktig: så lenge en eller flere parter føler seg trakassert er det hverken nødvendig eller viktig å dokumentere hva intensjonen bak trakasseringen er eller har vært.

Som likestillingsombud Bjurstrøm uttaler til NRK er politiske organisasjoner et sted med økt risiko for seksuell trakassering fordi man ofte møtes på tvers av alder og generasjoner med tydelige maktrelasjoner, og fordi det ofte er alkohol med i bildet. Da er det viktig å minne om at arbeidsgivers/lederes ansvar for å trygge arbeidsmiljøet også gjelder på sosiale og feststemte arenaer, og alkohol er ingen formildende omstendighet. Med andre ord, det handler ikke om tillit eller hvorvidt noen er dyktig eller ikke. Trakassering er trakassering og ujevne maktrelasjoner er en skjerpende faktor, ikke en unnlatelse.

Ifølge Arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling (§ 2 A-6); plikt til å sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt, sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for den som varsler; og plikt til å forebygge gjengjeldelse (§ 2 A-3). I tillegg er gjengjeldelse forbudt ved lov (§ 2 A-4). Kort sagt, det skal ikke få negative konsekvenser å varsle om trakassering.

Når man blir kjent med at trakassering foregår har man plikt til å undersøke varselet og gjennomføre konkrete tiltak for å sikre et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø og hindre gjentakelse. Tydelig lederansvar avgjørende, og å ikke reagere raskt og ryddig er en av mange spirer til ukultur.
En kort sjekkliste for håndtering av varsler er:

• Ta tak i varslet
• Kall raskt inn til et møte: så varsleren får fortelle i ro og mak. Deretter kan man vurdere behov for umiddelbare tiltak. Skriv referat.
• Sikre kontradiksjon: Ha et møte med den det har blitt varslet om, for å informere om hva det gjelder og høre personen sin versjon. Skriv referat.
• Brudd må føre til reaksjoner: og reaksjonene må stå i forhold til alvoret. Hvis trakassering har skjedd kan reaksjoner være advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering, eller oppsigelse.
  
  

Å varsle er en rettighet. Det er ingen heksejakt, personangrep eller svertekampanje. Alle varsler skal tas på alvor til det motsatte er bevist, og det er en delt bevisbyrde tilknytta varsler om seksuell trakassering.
Det finnes også klare regler for varsler. Det kan varsles internt til arbeidsgiver, via tillitsvalgt, verneombud eller andre, i tråd med lovverket og virksomhetens rutiner. Du kan varsle eksternt til offentlige tilsynsmyndigheter. Du kan varsle eksternt til media dersom forholdet det varsles om er av allmenn interesse og du har varslet internt i tråd med retningslinjer. Unntaket er dersom intern varsling ikke er mulig eller hensiktsmessig.

Dette er viktig for å trygge oss alle mot svertekampanjer, der varsler blir brukt for å tråkke ned på andre for egen vinning. En slik bruk er ikke bare trakassering i seg selv, det undergraver hele varslingsretten. 
​
Å varsle er også noe som krever mye mot. Særlig når historien har vist oss at varslerne ofte går tapende ut. Ved siden av å lære hvordan et varsel ikke bør håndteres, så er en annen lekse fra helga at det både nytter og er viktig å varsle for å få bukt med strukturell trakassering. 

Likestillingssenteret KUN skal arrangere 6 fagdager i kommuner i Nordland og Trøndelag med tema vold. 

Bakgrunn
Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem. Avvergeplikten ansvarliggjør alle til å avverge kriminelle handlinger, og å gripe inn dersom man mistenker at noen kommer til å bli utsatt for vold. En undersøkelse gjennomført på oppdrag av Bufdir i 2017/2018, viser at 74% av befolkningen ikke kjenner til avvergeplikten, og at så lite som en av ti ansatte i helsevesenet oppgir at de kjenner til plikten, og vet hva den innebærer.
Krisesenterloven gir kommunene har et helhetlig ansvar for arbeidet mot vold i nære relasjoner. Distriktskommuner med få innbyggere har ofte ikke handlingsplaner mot vold og heller ikke SLT koordinatorer.(Sandmo og Nymoen 2019) Et kjennetegn ved bygdesamfunn, er det man kan kalle ‘flertrådete relasjoner’. Med færre innbyggere, er det større sannsynlighet for å møte de samme folkene på flere ulike arenaer. Dette er både en styrke og en svakhet. Det gir mulighet for tettere samarbeid mellom ulike etater og sektorer i kommunen, men dette skjer nødvendigvis ikke. Det gir også noen utfordringer når det gjelder å tørre å handle ut fra mistanker og å tørre å se volden.   
KUN har, etter å ha gjennomført fagdager i distriktskommuner i flere å,r sett at det er stort behov for kompetanse om vold, og for å legge til rette for tverrfaglig samarbeid i forebyggingsarbeidet. Med fagdager og temakvelder om vold i nære relasjoner ønsker vi å gjøre ansatte i kommuneapparatet og frivilligheten bedre i stand til å se, reagere på og forebygger vold i nære relasjoner.
 
Målgruppe
Målgruppen for fagdagen er ansatte i helsevesen, skole, barnehage, NAV, barnevern, flyktningtjenesten i distriktskommuner i Trøndelag og Nordland. Målgruppe for kveldsmøte er personer som møter barn gjennom jobb eller fritidsaktiviteter i de samme fylkene.
 
Mål
Målet med fagdager om vold i nære relasjoner er å:

• Sikre at utsatte og utøvere av vold i distriktskommuner i større grad får nødvendig hjelp gjennom å øke kompetansen i førstelinjetjenesten.
• Lage en arena for tverrfaglige diskusjoner og samarbeid om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner.
• Legge grunnlag for utarbeidelse og oppfølging av kommunale handlingsplaner.
• Bidra til likeverdige offentlige tjenester i hele landet.

Målet med åpne kveldsmøter om vold er å:

• Øke den generelle bevisstheten om vold mot barn i lokalbefolkningen.
• Mobilisere lokalsamfunnet til voldsforbyggende arbeid.

 
Fagdagene er finansiert av Konfliktrådet
Kontakt hos likestillingssenteret KUN: Marte Taylor Bye

​Mandag 26. oktober arrangeres Justis- og beredskapsdepartementets årlige konferanse om Istanbulkonvensjonen, Europarådets konvensjon for forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
 
Årets tema vil være voldsforebyggende arbeid i krisetider, og vi spør: Er arbeidet mot vold mot kvinner i Europa i krise? Flere land har varslet at de vil vurdere å trekke seg fra Istanbulkonvensjonen, og oppslutningen om en felles standard for bekjempelsen av kjønnsbasert vold kan synes å være svekket. Samtidig har Koronapandemien medført store utfordringer både for voldsarbeidet og samfunnet som helhet. Hvilke lærdommer kan vi trekke fra denne tiden i Norge, Norden og Europa, og hvordan bør vi ruste oss for nye kriser? Hva har vi lært om samordning og samarbeid mellom tjenestene? Vi spør også om noen av løsningene man har funnet frem til under krisen bør videreføres utenom krisetider? Vi vil få høre fra forskningsfeltet, krisesentre, kommuner og sivilsamfunn, og ønsker å tenke ut gode løsninger sammen med innledere og publikum.
 
Deltakelse på konferansen er gratis. Det er 47 fysiske plasser, og konferansen kommer også til å være tilgjengelig digitalt. Vi åpner med lunsj fra 11-12, og det faglige programmet varer deretter fra 12-16.

Program
​12.00 Offisiell åpning ved statssekretær Hilde Barstad

12.10 Vilkårene for voldsforebyggende arbeid i Europa – en konvensjon i krise?
Kriminologiprofessor Monika Płatek, Universitetet i Warszawa

12.40 Sivilsamfunnets skyggerapport om voldsarbeidet i Norge – funn og anbefalinger.
 Tiril Vold Hansen, Krisesentersekretariatet, Ida Hansen, Norske Kvinners Sanitetsforening og Veronika Wiese i Juridisk rådgivning for kvinner

13.10 Hva vet vi om vold i nære relasjoner under og etter lockdown i Norge?  
Linda Rustad, direktør ved Kilden kjønnsforskning.no

13.40 Pause

14.00 Rapport fra fronten; historier fra en ny krisesenterhverdag.
Wanja Sæther, leder for Krisesenteret i Salten

14.30 Om danske nødkrisesenter under pandemien.
Lisbeth Jessen, direktør ved krisesenteret Danner

14.50 Rapport fra Sverige
Karin Sandell, informasjonssjef ved Nationellt centrum för kvinnofrid, Uppsala universitet

15.10 En konvensjon for alle tider – om vold i krisetid og fredstid.  
Margunn Bjørnholt, Forsker I ved NKVTS

15.30 Den nye normalen. Hvilke ekstraordinære tiltak bør bli rutine?
Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

15.50 Skyggerapportører oppsummerer konferansen. Hva tar vi med oss fra dagen?
Tiril Vold Hansen, Krisesentersekretariatet og Ida Hansen, Norske Kvinners Sanitetsforening

​16.00 Slutt

​Konferansier: Mari Helenedatter Aarbakke, likestillingssenteret KUN

​Social and Legal Actions to Combat Honor Related Abuses Honor Related Abuses in social and legal aspect is the new topic in the project portfolio of Center for Sustainable Communities Development. The legislation lacks a definition of abuse or violence in the name of honor and a data collection system. This is to review the project in the next two years.

​Leading partner in the project is Center for Sustainable Communities Development. The other two partners are KUN Center for Equality and Diversity, Norway and Women  Lawyers Association, Bulgaria.

​Social and Legal Action to Combat Honor Related Abuses Project has already started.
For the past few months, a project website was created - http://hra-project.eu/. Here you can find useful information about honor related violence and crimes and updates of the project processing.The project visual identity is a also a fact – new logo and banners are ready. A set of communication materials will be a fact beginning of next year where an opening press conference will be organized.

​Follow the project website for more update information about the project or follow www.activecitizensfund.bg

Press conference on honor-related abuses in Bulgaria ​
Source: Bulgarian Telegraph Agency. Date: 04.02.2020

​Honor-related crimes are almost unknown in our country. However, it turns out that for some citizens of Bulgaria this is part of their everyday life. This was made clear at a press conference on "Social and legal action to combat honor related abuse" project on February 4.

The project manager Ms. Diana Georgieva presented the problem of abuses in the name of honor and the border between values, traditions and violence in front of more than 20 journalists and stakeholders. Through the “umbrella of shame”, she described all kinds of violence of this type and emphasized the need for action and recognition of the problem by each of us. She also highlighted the differences between this type of violence and domestic violence - different values, the involvement of other family members in crimes and patriarchal relationships in some communities. The expert also recalled a case in her personal practice when she met a woman victim of honor-related abuse and she said to her:

​"I am not angry that my father sold me.
​I only regret that it gave me so cheap. I cost more! "
​
​This type of crime affects everyone in the community, as victims often drop out of school early, so they cannot sell themselves well in the labor market or are not allowed to do so. This, in turn, in view of the worsening demographic crisis in Bulgaria, is indicative of more serious economic crashes in the future.

In Bulgaria, the problem is recognized mainly among ethnic Roma, but we do not know what is happening with other minority and religious groups. Therefore, a sociological survey will be conducted within the project on the dissemination of these practices in Bulgaria and then an advocacy campaign will be conducted. It will include public consultations and roundtables on the preparation of a petition to appeal for changes to the law on honor-related abuses.

An important partner in the project is the Women's Advocates Association. Its chairman lawyer Elka Porominska acquainted the participants in the pressconference with the case law in Bulgaria regarding honor-related crimes. She also drew attention to several international documents regulating this type of crime and clarified the difference between child and early marriages. According to her analysis, fines related to the matrimonial life tend to range up to BGN 1000, and very often individuals receive only administrative punishment because they have a purely judicial background. Lawyer Porominska also explained that the penalties imposed were such that they did not lead to a preventive effect and to a real prevention of the performed acts.
Follow the project website for more update information about the project or follow www.activecitizensfund.bg

This article was created with the financial support of the Active Citizens Fund Bulgaria under the Financial Mechanism of the European Economic Area. The responsibility for the content of the document lies with the Center for Sustainable Communities Development and under no circumstances can it be assumed that this document reflects the official opinion of the European Economic Area Financial Mechanism and the Operator of the Active Citizens Fund Bulgaria.

1. november 2017 trådte Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) i kraft i Norge. Konvensjonen gir klare føringer for Norges arbeid mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i årene som kommer.

I 2019 markerer vi to-årsdagen for ratifiseringen med en dag med presentasjoner fra prosjekter under Voldsprogrammet hos NOVA og NKVTS. Konferansen er åpen for alle, og vi anbefaler å sette av 1. november 2019 til en dag på Gamle Museet konferanselokaler i Dronningens gt 4, 0152 Oslo.

Program
​08.30 – 09.00  │REGISTRERING OG KAFFE
​09.00 – 09.10  │ Åpning av konferansen
                             v/statssekretær Kristoffer Sivertsen, Justis- og beredskapsdepartementet 
​09:10 – 09:40  │GREVIO and the Istanbul convention 
                         v/Biljana Brancović, GREVIO
09:40 – 09:50 │ Voldsprogrammet
                         v/Kristin Skjørten, NKVTS og Elisiv Bakketeig, NOVA/OsloMet
​09.50 – 10.05  │Hva er gode tall om seksuell vold?
                             v/Kari Stefansen, NOVA/OsloMet 
​10.05 – 10.20   │ Seksuell vold i parforhold
                             v/Margunn Bjørnholt, NKVTS
​10.20 – 10.35   │ Likt og forskjellig. Om partnervold i minoritets- og majoritetsfamilier
                             v/Anja Bredal, NOVA/OsloMet
10.35 – 10.55   │KAFFEPAUSE
​10.55 – 11.10     │Selvforståelse og overgrepsforståelse hos menn som har begått seksuelle krenkelser
                             v/Anja Emilie Kruse, NKVTS
​11.10 – 11.25      │ Tilslørte endringer - diskusjoner om kjønnslemlestelse blant norsk-somaliere
                             v/ Ragnhild Elise B. Johansen, NKVTS
​11.25 – 11.45      │ Ungdoms voldserfaringer i et mangfoldsperspektiv
                             v/ Patrick Lie Andersen, NOVA/OsloMet
11.45 – 12.45     │ LUNSJ
​12.45 – 13.00    │ Vold i oppveksten: Varige spor?
                             v/Siri Thoresen, NKVTS
​13.00 – 13.15     │ Rus og vold
                             v/ Helene Flood Aakvaag, NKVTS
​13.15 – 13.30      │ Helse hos barn som kommer til oppfølging etter avhør ved Statens Barnehus
                              v/Mia Cathrine Myhre, NKVTS
13.30 – 13.45     │ KAFFEPAUSE
​13.45 – 14.00    │Samarbeid mellom hjelpetjenester - nye utfordringer?
                              v/Elisiv Bakketeig, NOVA/OsloMet
14.00 – 14.15    │ Beskyttelsestiltak for voldsutsatte - idealer og realiteter
                              v/ Jane Dullum, NOVA/OsloMet
​14.15 – 14.30     │ Unge som lever med sterk kontroll
                              v/Ingrid Smette, NOVA/OsloMet
​14.30 – 14.45    │ Ny voldsprogramsatsing /behov for ny forskning
                              v/ Carolina Øverlien, NKVTS og Kari Stefansen, NOVA/OsloMet 
14.45 – 15.00    │Veien videre: Om rapporteringen til GREVIO og arbeidet med ny handlingsplan
                              v/ Hilde Marit Knotten og Line Nersnæs, Justis- og beredskapsdepartementet
15.00                 │ AVSLUTNING

​Istanbulkonferansene 2018:På vegne av Justis- og beredskapsdepartementet avholdt KUN to konferanser om Istanbulkonvensjonen i 2018. Presentasjonene ligger i programmene under: 

8.3.18
​Preventing violence against women in the Nordic countries
​Norway held the presidency of the Nordic Council of Ministers in 2017, and commissioned a report on the Nordic countries’ work to implement the Istanbul convention combating violence against women and domestic violence. The findings were presented in Oslo on the 8th of March 2018. The report is available as pdf.

08.00 Registration and coffee
09.00 Musical opening by Soetkin Baptist
09.10 Official opening of the conference
Tom Erlend Skaug, State Secretary, The Norwegian Ministry of Children and Equality
09.20 Norwegian experiences in preventing and combating domestic violence
Sveinung Rotevatn, State Secretary, The Norwegian Ministry of Justice and Public Security
09.30 The Istanbul convention
Dr. Marceline Naudi, First Vice-president of GREVIO, The Council of Europe’s Group of Experts on Action against Violence against Women and Domestic Violence.
09.50 New report on the Nordic countries work to prevent gendered violence
Dr. Elisabeth Stubberud, Senior Advisor at KUN Center for Gender Equality
10.20 Comments on the report findings by Dr. Marceline Naudi
10.30 Coffee break

The art of prevention
10.45 Gender-blind or gender-based prevention?
Margunn Bjørnholt, Research Professor, Norwegian Center for Violence and Traumatic Stress Studies
11.00 “Who am I to tell?” – Sharing stories of intimate partner violence across gender and sexuality
Monika Rosten, Senior Researcher, NOVA Norwegian Social Research/NKVTS
11.15 Breaking the silence – interpersonal violence and health among Sami
Astrid Eriksen, Associate Professor, OsloMet – Oslo Metropolitan University
11.30 Five highlighted practices on prevention in the Nordic countries
Servant leadership and harm indexing within the police
Sigríður Björk Guðjónsdóttir, Capital region police chief of Reykjavik, Iceland
Violence screening in the health care system
Åsa Witkowski, Head of Clinical Department, National Centre for Knowledge on Men's Violence Against Women, Uppsala University, Sweden
Coordination of resources
Lilja Skljarova Hansen, Domestic violence coordinator, Eastern Finnmark Police district, Norway
Multi-Agency Risk Assessment (MARAC)
Martta October, National Institute for Health and Welfare, Finland
Artistic school competition targeting intimate partner violence
Isabella Wedendahl, Secretary-General of Bryd Tavsheden, Denmark
12.30 Lunch
​
Prevention through public awareness and NGO initiatives
13.30 We are the shameless girls, and our time is now!
Nancy Herz, author and activist
13.45 Five highlighted practices from the Nordic countries
Hvorlite? [Howlittle?] A campaign against intimate partner violence
Ida Dahl Nilssen, Head of Communications, National Criminal Investigation Service, Norway
Stalking Centre -  knowledge, counselling and treatment of victims
Lise Linn Larsen, Director of the Danish Stalking Centre, Denmark
Girls’ house – Secure attachment for girls and young women
Mari Uusitalo-Herttua, Director of the Girls’ house, Finland
Mentors in Violence prevention
Anija Johansson, Coordinator for gender based and honor related violence, Municipality of Botkyrka
Raising Awareness, a three-year project in schools
Halla Gunnarsdóttir, former Chair of Raising Awareness, Iceland
14.45 Coffee break

A safer and more free Nordic society
15.15 Panel debate: Towards a more gender equal and safe Nordic region
Moderated by Daniel Getz, Reform – Resource Center for Men
Sigríður Björk Guðjónsdóttir, Capital Region Police Chief of Reykjavik, Iceland
Sherin Khankan, Imam at the Mariam Mosque, Denmark
Johanna Niemi, Professor of Law, University of Turku, Finland
Anija Johansson, Coordinator for gender based and honor related violence, Municipality of Botkyrka, Sweden
Margunn Bjørnholt, Research Professor, Norwegian Center for Violence and Traumatic Stress Studies
15.55 Concluding remarks  
16.00 End of conference
1. 11. 2018

Ett år med Istanbulkonvensjonen
En (u)konvensjonell markering​

​På ettårsdagen inviterer Justis- og beredskapsdepartementet til denne markeringen hvor myndigheter og sivilt samfunn samtaler om hvordan konvensjonen kan styrke samarbeid og sikre høy prioritet til arbeidet mot vold i nære relasjoner fremover.  

Program
09.00 Registrering og kaffe
10.00 Slampoesi ved Sofie Frost
10.10 Offisiell åpning
ved Torkil Åmland, Statssekretær for Justis- og beredskapsdepartementet
10.20 Hva har Norge forpliktet seg til?
Elisabeth Walaas, Norges ambassadør til Europarådet
10.40 GREVIO – vaktbikkje og støttespiller
Rachel Eapen Paul, Norges medlem i konvensjonens kontrollorgan GREVIO
11.00 Hva konvensjonen betyr for sivilt samfunn i arbeidet og samarbeidet mot vold
Lone Alice Johansen, Informasjonsansvarlig i Krisesentersekretariatet
11.20 Pause
11.40 Samiske kvinners historier – fra stillhet til sannhetskommisjon
Liv Inger Somby, lektor ved Samisk Høgskole
12.10 Fem grunner til at alle bør bry seg om Istanbulkonvensjonen
Adele Matheson Mestad, fungerende direktør i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM)
12.30 Ny rapport om voldsforebygging i Norge og Norden – hva gjenstår?
Mari Helenedatter Aarbakke, seniorrådgiver i KUN
13.00 Lunsj
14.00 En feministisk regjering under GREVIOs lupe – Svenske erfaringer med konvensjonen
Johannes Evers Gester, Jämställdhetsenheten, Socialdepartementet i Sverige
14.30 Forestillingen om likestilling er en sovepute – Skyggerapport fra dansk sivilsamfunn
Mathilde Worch Jensen, jurist og daværende koordinator for skyggerapporteringen
15.00 Synergier og samarbeid på tvers av Europa gjennom EØS-midlene
Lene Nilsen, Seniorrådgiver, Justis- og beredskapsdepartementet
15.20 Oppsummering
Justis- og beredskapsdepartementet
​Slutt 15.30

I samarbeid med Utlendingsdirektoratet (UDI) og advokat Gunhild Vehusheia, har KUN 2016-2018 tilbudt kurs i utlendingsrett for krisesenter og andre i førstelinjetenesten. Justis- og beredskapsdepartementet har finansiert kursene. I tillegg har vi utarbeidet en veileder for krisesenter og andre i førstelinjetjenesten, denne kan leses på nett eller bestilles fra www.kun.no.  
Ein stor del av brukarane ved krisesentra har innvandrarbakgrunn, og utlendingslova har konsekvensar for deira moglegheit til å bryta ut av eit valdeleg forhold. Dette treng du som tilsett på krisesenter å vita om utlendingsloven. 

Føremålet med kurset er at krisesentertilsette, politiet og andre som er i kontakt med valdsutsette personar, kan gje best mogleg hjelp. Me har fått svært gode tilbakemeldingar på kurset. Som ein av dei tilsette ved Oslo krisesenter sa det:
«Det var et veldig bra seminar, med et tema som er svært viktig og nyttig i krisesenterets arbeid. Krisesenteret trenger dessuten møtepunkter som gjør det mulig med dialog mellom oss, politi, advokater og UDI, og seminaret bidro med dette».
- Tilsett ved Oslo Krisesenter
Me utvikla dette kurset fordi evalueringa av krisesenterlova viste at krisesentertilsette rundt om i landet etterspør kompetanse i utlendingsrett. Slik kompetanse er der behov for fordi ein stadig større del av brukarane ved krisesentra har innvandrarbakgrunn. I 2013 gjaldt det 66 % av krisesenterbrukarane, det vil seia 1311 personar. Valdsutsette med innvandrarbakgrunn kan vera i ein ekstra sårbar situasjon fordi dei manglar eller berre har mellombels opphaldsløyve. Det kan vera snakk om ekteskapsmigrantar som blir utsette for partnarvald eller vald frå svigerforeldre, og det kan vera snakk om tvangsekteskap og æresrelatert vald eller menneskehandel.
«Valdsutsette innvandrarkvinner har ein svak rettssituasjon. Mange veit om 3-årsregelen, men ikkje at dei faktisk har rett til sjølvstendig opphald dersom dei blir utsette for mishandling»
- Elisabeth Stubberud, KUN

Ekteskapsmigrantar, til dømes, er avhengige av ekteskapet dei første 3-4 åra dei er i Noreg. Regelen blir gjerne omtalt som 3-årsregelen, og inneber at ein ekteskapsinnvandrar må reisa frå Noreg dersom ektefellane går frå kvarandre. Dette fører til at ein del valdsutsette kjenner seg tvungne til å bli verande i eit valdeleg forhold, fordi dei er redd for å mista opphaldsløyvet.

«Valdsutsette innvandrarkvinner har ein svak rettssituasjon. Mange veit om treårsregelen, men veit ikkje at dei faktisk har rett til sjølvstendig opphald dersom dei blir utsette for mishandling», seier Elisabeth Stubberud, seniorrådgjevar ved KUN. Dei av oss som arbeider med å hjelpa valdsutsette personar, treng derfor kunnskap om relevante delar av utlendingsretten. 
«Det var et veldig bra seminar, med et tema som er svært viktig og nyttig i krisesenterets arbeid»
- Tilsett ved Oslo Krisesenter
​På seminara gjer UDI greie for lovparagrafen som gjev valdsutsette rett på sjølvstendig opphaldsløyve. Ved hjelp av konkrete døme, viser dei kva saker som er og ikkje er omfatta av regelverket. Informasjonsmateriell til krisesentertilsette, utsette og andre er dessutan tilgjengeleg på nettsidene til UDI. Dei har også laga eit e-læringskurs om mishandlingsbestemmelsen. Kontaktperson i UDI for desse sakene er Cathrine Jacobsen, som kan kontaktast på [email protected] eller telefon 40706099.

Advokat Gunhild Vehusheia har brei erfaring med desse sakene, og formidla ei konkret huskeliste for kva ein bør gjera. «Punkt ein er å avklara opphaldsstatus så tidleg som mogleg», slo ho fast. Det er også verd å merka seg at det er to forskjellige regelverk som gjeld, avhengig av om det er snakk om EØS-borgarar eller ikkje, påpeiker Leif Strøm i RVTS Midt.

«Me håper no å kunne gjennomføra ein siste runde med kurs i 2017»
-Elisabeth Stubberud, KUN
​Elisabeth Stubberud, som er ansvarleg for prosjektet, er svært nøgd med gjennomføringa: «Me er veldig glade for at så mange, både på krisesentera og andre institusjonar og etatar, opplevde kurset som relevant for deira arbeid.»


Nyttige lenker 

• E-læringskurs om mishandlingsbestemmelsen : UDIs kurs som gir en grunnleggende innføring i mishandlingsbestemmelsen
• Vold i nære relasjon: Informasjon fra UDI
• Din utvei : Nasjonal veiviser ved vold og overgrep
• Krisesentersekretariatet : Paraplyorganisasjon for krisesentra
• Utlendingsrett i media: 
  • Det er størst sjans for å bli drept av partneren i Finnmark (NRK)
  • Vil gi mer kunnskap til voldsutsatte (iTromsø)
  • Nordnytt 08.09.2016 (NRK)
  • Ekteskapsmigranter forblir i voldelige forhold fordi de ønsker å være i Norge (Finnmark Dagblad)​

Anna arbeid
Tidleg i 2016 føreslo Justisdepartementet å utvida 3-årsregelen til ein 5-årsregel. KUN var, på lik linje med ei rekke andre faginstansar, svært skeptiske til forslaget på grunn av konsekvensane det ville hatt for valdsutsette ekteskapsinnvandrarar. På bakgrunn av den massive kritikken fekk ikkje regjeringa gjennomslag for forslaget.

• Høyringssvar reglar for permanent opphald (5-årsregel)
• Kronikk i Bergens Tidene om 5-årsregel
• Høyringssvar innstrammingar i utlendingsloven
• 5-årsregel - regjeringas forslag til lovendring

av ​Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud og Lindis Sloan