Distriktskvinner og andre buskvekster

​«Kvinner i distriktene er tema på CSW i år – da drar dere!» var sjefens klare beskjed. Og vi gleder oss! Bosatt på Steinkjer og i Steigen er vi ekte norske «distriktskvinner» og vi har også begge jobbet lenge med tematikken på KUN (www.kun.no). KUN har holdt på siden 1991 og har et gjennomgående fokus på likestilling, mangfold og inkludering, med et blikk for hvordan verden ser ut utenfor storbyene.

av Linn Cecilie Bylund og Lindis Sloan

Teksten er skrevet til Fokus Magasin mars 2018. FOKUS jobber internasjonalt for å styrke kvinners rettigheter, og har tildelt KUN deltakerstipend til CSW 2018. Vi kommer til å legge ut "reisebrev" fra New York på KUNs facebookside underveis, følg med 10.-17. mars! 

I sommer besøkte vår kollega fiskmuseet i Hönö i Sør-Sverige, hun kom på kontoret etter ferien og sa med en lettere oppgitt mine: «Det var bare bilder av menn, båter og fisk. Det var som om kvinnene ikke fantes!» Hva med kvinnenes rolle i fiskenæringa? Ofte hadde kvinnene en stor rolle i arbeidet med å sløye fisken, kokte tranen og lagde mat av fisken. Og ikke minst, mannen hadde aldri hatt mulighet til å reise på sjøen i lengre perioder om det ikke hadde vært for kvinnen som tok vare på hus og barn. Det som er historie på museum her er dagsaktuell virkelighet i store deler av verden. På verdensbasis så lever over 70% av verdens fattige i rurale områder, og de fleste arbeider i primærnæringer.

Og er det nå helt borte her, da? I Norge er fiskerbondehusholdet vi kjenner fra gammel tid blitt til et «fiskerbondeakademiker»-hushold, hvor lønnsarbeid og arbeid i primærnæring kombineres. Det er gjerne kvinnens lønnsarbeid som er basisen for husholdningsinntekten, og gårdsarbeid eller fiske krever minst to voksne om man skal kunne kombinere det med et moderne familieliv. Mangesysleriet lever. Distriktssamfunn sett med kjønnsblikk er hjertesaken for oss på KUN – de ekstremt kjønnsdelte arbeidshverdagene vi har på bygda skaper utfordringer både for de som velger tradisjonelt og de som bryter normen. Det er trange rom både for menn og for kvinner, noe som igjen skaper utfordringer for bygdesamfunnet. Hvordan kan folk skape seg gode liv på bygda om ikke forbildene finnes og man snakker høyt om alternativene?

Samtidig vet vi at aktivister og NGOer fra andre land ser med misunnelse på den norske landsbygda. Den lever jo! Folk bor og jobber utenfor storbyene, og «småbruk» er som vi alltid får høre et av de vanligste søkene på Finn.no. Livet på landsbygda i Norge handler ikke om fravær av muligheter, men om for få folk til å ta mulighetene i bruk. Vi har muligheter og tilbud som ikke er noen selvfølge overalt. Teknologisk utvikling gir også nye arbeidsmuligheter på bygda, som vårt kompetansemiljø som sitter i Steigen (med 2500 innbyggere og en hurtigbåt til Bodø som ikke går hver dag) er et eksempel på. Takket være gode teknologiske løsninger kan vi samarbeide med bedrifter, kommuner, fylker, direktorat og internasjonale aktører. Hva kan overføres internasjonalt, og hva kan vi lære? Hvilke gode muligheter finnes det?  Vi ser fram til å møte flere som arbeider med lignende problemstillinger under like eller helt forskjellige forhold. ​​