KUN
  • Hjem
  • Dette tilbyr vi
    • Kurs/Fagdag
    • Verktøy/Veileder
    • Seminar/Dialogmøte
    • Foredag/Konferanse
    • Forskning/Rapport
    • Sertifisering
    • Samfunnsdebatt
    • Stipend/Praksis
  • Fagområder
    • Alder og funksjonsevne
    • Arbeidsliv >
      • Aktivitets-og redegjørelsesplikten (ARP)
      • HMX-kurs mot seksuell trakassering
    • Barn og oppvekst
    • Etnisitet og religion
    • Kjønns- og seksualitetsmangfold
    • Menn og maskulinitet
    • Vold >
      • Fagdager - Vold
      • Foredrag - Sosial kontroll
  • Prosjekter
  • English
  • Publikasjoner
    • Aktuelt
    • KUN i media
    • Masteroppgaver
    • Høringsinnspill
    • Likestillingspodden
  • Om oss
    • Ansatte
    • Styret
    • Kontakt
  • Livestream

​En saga om troll og heltinner

6/1/2016

0 Comments

 
Picture
Illustrasjonsbilde: Shutterstock.com
Debatten om netthets handler om troll og heltinner - en kamp mellom det gode og onde. KUN-rapporten "Erfaringer med digitale krenkelser i Norge" viser et litt annet bilde.

Den offentlige debatten om digitale krenkelser er preget av stereotyper. Vi maler fram et bilde av «nettroll» som lavt utdannede, ubegavede menn som får utløp for frustrasjon over egen lave sosiale status ved å trakassere og krenke andre. På andre siden står heltinnene – de modige kvinnene som tør å ha en tydelig stemme i offentligheten, og som kommer med kunnskapsrike og saklige ytringer. De er smarte, sterke og tåler å ta opp kampen.
​
Mange blir overrasket når trollene viser seg å være «vanlige folk», voksne kvinner og høyt utdannede familiemenn
Rapporten handler om folks erfaringer med digitale krenkelser i Norge. Den viser at bildet av troll og heltinner står sterkt, men at de konkrete erfaringene ikke alltid passer inn i dette bildet. Mange blir overrasket når trollene viser seg å være «vanlige folk», voksne kvinner og høyt utdannede familiemenn. Dessuten passer en ikke alltid selv inn i bildet av den uskyldige heltinnen. Informantene forteller at de selv kan være usaklige, skrive krenkende meldinger eller gå inn for å provosere. Paradoksalt nok er det selvbildet som heltinne som rettferdiggjør det å provosere og krenke andre tilbake.

​Digitale krenkelser rammer ikke bare høyt profilerte politikere, journalister eller samfunnsdebattanter. I motsetning til mye av den tidligere forskningen, har vi intervjuet vanlige mennesker som i likhet med nordmenn flest benytter seg av sosiale media og elektronisk kommunikasjon i sitt hverdagsliv. Våre funn tyder på at også begrenset synlighet i offentligheten kan ha en relativt høy pris. Flere forteller om svært omfattende og grove krenkelser etter et avisinnlegg, en bloggpost eller en Facebook-kommentar om for eksempel konflikten i Midtøsten, feminisme, overvekt, seksualitet, eller muslimer i Norge.

​De yngste informantene forteller om mobbing som foregår på nett og via mobiltelefon. I likhet med mobbeforskningen ellers finner vi at «homo» er et vanlig skjellsord rettet mot gutter. Unge gutter utsettes for krenkelser fordi de blogger om hverdagsliv, kjærester og mote fordi dette blir oppfatta som «jentete». Samtidig forteller de at ingen i deres aldersgruppe slipper unna den digitale mobbingen. Er man aktiv på nett vil den på et eller annet vis ramme en.

Unge gutter utsettes for krenkelser fordi de blogger om hverdagsliv, kjærester og mote fordi dette blir oppfatta som «jentete»
Noen forteller om digitale krenkelser som et ledd i kontrollerende og voldelige par- og familierelasjoner. Voldsutøver benytter teknologi og sosiale media til overvåkning, identitetstyveri og for å formidle trusler og krenkelser. Dette kommer i tillegg til kontroll, forfølgelse, krenkelser og psykisk og fysisk vold som utøves ansikt til ansikt. Digital vold og krenkelse er et oversett aspekt i den offentlige debatt og politikk knyttet til vold i nære relasjoner.

Problematiske konsekvenser både på individ og samfunnsnivå
For noen er det mest av alt plagsomt, mens andre forteller om svært negative konsekvenser for helse, selvbilde, meningsytring og bevegelsesfrihet. Noen håndterer krenkelsene ved å trekke seg tilbake fra offentligheten og begrense sin bruk av sosiale media, mens andre konfronterer dem som krenker. Alle søker en eller annen form for støtte, for eksempel fra venner og familie, eller hos offentlige institusjoner som krisesenter og politi. Den vanligste tilnærmingen er at man prøver å ikke ta seg nær av krenkelsene, men dette er ikke alltid like lett.

Sosiale media og elektronisk kommunikasjon er blitt en del av hverdagslivet, og gir nye muligheter. Vi kan kommunisere på nye måter, og til enhver tid ytre, mene, bli sett og hørt. Utviklingen har imidlertid problematiske sider. Digitale krenkelser må tas på alvor som et samfunnsproblem som krever politiske tiltak og løsninger – ikke bare oppfordringer til en individuell kamp mot nettrollene. Det karikerte bildet av trollene kan dessuten rette søkelyset mot bare de mest ekstreme tilfellene av krenkelser mot høyt profilerte personer, slik at resten overlates til seg selv.

Innlegget ble først publisert i Nettavisen, 6. januar 2016.

av Helga Eggebø ​
0 Comments

Your comment will be posted after it is approved.


Leave a Reply.

    Fagområder

    All
    Alder Og Funksjonsevne
    Arbeidsliv
    Barn Og Oppvekst
    Etnisitet Og Religion
    Høringsinnspill
    International Projects
    Kjønns Og Seksualitetsmangfold
    KUN I Media
    KUNstipend
    Ledig Stilling
    Menn Og Maskulinitet
    Vold

    RSS Feed

    Arkiv

    February 2023
    January 2023
    October 2022
    September 2022
    August 2022
    July 2022
    June 2022
    May 2022
    April 2022
    March 2022
    February 2022
    January 2022
    December 2021
    November 2021
    October 2021
    September 2021
    August 2021
    June 2021
    May 2021
    April 2021
    March 2021
    February 2021
    January 2021
    December 2020
    November 2020
    October 2020
    September 2020
    August 2020
    July 2020
    June 2020
    May 2020
    April 2020
    March 2020
    February 2020
    January 2020
    October 2019
    September 2019
    August 2019
    July 2019
    March 2019
    February 2019
    August 2018
    July 2018
    June 2018
    May 2018
    April 2018
    March 2018
    February 2018
    January 2018
    November 2017
    October 2017
    September 2017
    August 2017
    July 2017
    June 2017
    March 2017
    February 2017
    January 2017
    May 2016
    April 2016
    March 2016
    February 2016
    January 2016
    February 2015
    January 2015
    April 2014
    March 2014
    January 2014

likestillingssenteret KUN
Org.nr 969 983 451
Telefon: +47 75 77 90 50
E-post: post@kun.no

Om oss
Kontakt oss
​Ansatte
English
Post - og besøksadresse
likestillingssenteret KUN
Nordfoldveien 101
N-8286 Nordfold

​Avdelingskontor Steinkjer
likestillingssenteret KUN​
Skolegata 22
N-7713 Steinkjer
Publikasjoner
Kalender
Dette tilbyr vi
Prosjekter
Likestilingspodden​
Nyhetsbrev
Stipend/Praksis
Ledige stillinger
Medieoppslag
Personvernregler
​Illustratør: Thea Jacobsen
Website by V design AS
  • Hjem
  • Dette tilbyr vi
    • Kurs/Fagdag
    • Verktøy/Veileder
    • Seminar/Dialogmøte
    • Foredag/Konferanse
    • Forskning/Rapport
    • Sertifisering
    • Samfunnsdebatt
    • Stipend/Praksis
  • Fagområder
    • Alder og funksjonsevne
    • Arbeidsliv >
      • Aktivitets-og redegjørelsesplikten (ARP)
      • HMX-kurs mot seksuell trakassering
    • Barn og oppvekst
    • Etnisitet og religion
    • Kjønns- og seksualitetsmangfold
    • Menn og maskulinitet
    • Vold >
      • Fagdager - Vold
      • Foredrag - Sosial kontroll
  • Prosjekter
  • English
  • Publikasjoner
    • Aktuelt
    • KUN i media
    • Masteroppgaver
    • Høringsinnspill
    • Likestillingspodden
  • Om oss
    • Ansatte
    • Styret
    • Kontakt
  • Livestream