God helse , ikke sosial kontroll 2019 - 2021

Likestillingssenteret KUN og Mental Helse Ungdom skal gjennom et prosjekt kartlegge hvor vanlig negativ sosial kontroll er blant unge menn med minoritetsetnisk bakgrunn, samt kartlegge de psykiske helsekonsekvensene av sosial kontroll. I løpet av prosjektet skal det produseres en rapport og en veileder for hvordan tematikken kan tas opp i statlige og kommunale organer, med fokus på skole, helsevesen i tillegg til religiøse miljøer.

Illustrasjonsbilde for prosjektet God helse, ikke sosial kontroll 2019 - 2021. Foto: Adobe stock

Gjennom en årrekke har det blitt rapportert om at unge kvinner med minoritetsetnisk bakgrunn utsettes for negativ sosial kontroll. Flere tiltak har blitt satt i gang for å møte dette problemet. At unge menn med minoritetsetnisk bakgrunn utsettes for lignende sosial kontroll har det vært adskillig mindre fokus på.

NAKMI gav i 2017 ut rapporten Mental Health Challenges of Immigrants in Norway. I rapporten kommer det blant annet frem det er ønskelig med mer kunnskap om forekomst av psykisk uhelse blant både voksne og unge minoritetsetniske nordmenn. Det er også indikasjoner på at unge minoritetsetniske menn har dårligere psykisk helse enn majoritetsnordmenn i samme aldersgruppe, og at de unge minoritetsetniske nordmennene er i høy-risiko sone for å utvikle emosjonelle problemer. Det kommer også frem at unge minoritetsetniske nordmenn og særlig unge menn med denne bakgrunnen underbruker både første- og andrelinjetjenesten sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Det samme finner vi igjen i Immigrants’ utilization of specialist mental healthcare according to age, country of origin, and migration history: a nation- wide register study in Norway2 hvor det står at barn av flyktninger og migranter har en signifikant lavere bruk av spesialisthelsetjenesten sammenlignet med majoritetsnordmenn i samme aldersgruppe. Dette gjaldt spesielt barn og unge fra Polen, Somalia, Sri Lanka og Vietnam.

4. desember 2017 i et intervju på NRK3 fortalte minoritetsrådgiver Gudmund Rype i Buskerud at 75% av unge menn med minoritetsetnisk bakgrunn som tok kontakt med han var gutter som fortalte om beinhard sosial kontroll fra sin familie. Den sosiale kontrollen dreide seg om blant annet om yrkesvalg og valg av ektefelle. Guttene har rapportert om norske kjærester som de ikke turte å presentere for familien fordi flere av deres foreldre alt hadde avtale om at guttene skulle giftes bort til en jente bosatt i deres opprinnelsesland. Det ble også rapportert om vold hvis guttene ikke fikk toppkarakterer på skolen. I flere tilfeller fortelles det om foreldre som sender sine barn på såkalte «koranskoler» for kulturrehabilitering i frykt for at barnet har blitt for «norsk» hva angår væremåte og verdier, eller hvis barnet kommer skeivt ut i samfunnet og bruker alkohol, narkotika eller kommer på kant med loven.

Store deler av utfordringen ligger i hvordan besteforeldre- og foreldregenerasjonens menn (og noen kvinner) ser på kjønnsroller, skam, ære og verdier. Likestillingssenteret KUN mener det er behov for å kartlegge de unge mennene og hvordan de opplever sin familiehverdag i lys av de samme verdiene og holdningene.

På bakgrunn av denne kunnskapen kan verdifulle og målrettede psykisk helse-tiltak og intervensjoner igangsettes. Den potensielle helsegevinsten på individ-, gruppe-, og samfunnsnivå kan være enorm.
 
Gjennomføring
På bakgrunn av dette gjennomfører likestillingssenteret KUN i samarbeid med Mental Helse Ungdom et prosjekt som skal kartlegge hvor vanlig informanter fra målgruppen opplever at negativ sosial kontroll er og psykisk helse- konsekvensene av sosial kontroll i tillegg skal det produseres en rapport og en veileder for hvordan tematikken kan tas opp i statlige og kommunale organer, med fokus på skole, helsevesen i tillegg til religiøse miljøer.

​Kartleggingen utføres med henholdsvis en kunnskapsinnhenting av eksisterende kunnskap i Norden og kvalitative dybdeintervjuer (enkeltintervjuer)med målgruppa og fokusgruppeintervju med voksenpersoner som befinner seg i målgruppas sfære.
 
Mål
Målsettingen for prosjektet er at alle barn og unge i Norge skal ha en best mulig psykisk helse. Derfor fokuserer vi på unge minoritetsetniske menns psykiske helse. Vi vil skape kunnskap om:

1. hvor vanlig informanter fra målgruppen opplever at negativ sosial kontroll er gjennom å innhente kunnskap om helsekonsekvenser av sosial tvang og gjennomføring av kvalitative undersøkelser,
2. hvordan negativ sosial kontroll påvirker den psykiske helsen gjennom å innhente kunnskap om helsekonsekvenser av sosial tvang og gjennomføring av kvalitative undersøkelser,
3. i samarbeid med målgruppen utvikle en veileder for å skape dialog og spre kunnskap gjennom kompetanseheving hos foreldre, skole og religiøse miljøer

Effektmål

• Gjennom kartleggingen lage et kunnskapsgrunnlag som belyser hvordan gruppa har det.
• Aktuelle statlige, kommunale, fylkeskommunale og private aktører kan bruke det nye kunnskapsgrunnlaget for å skape flere og mer målrettede psykisk helse-tiltak og

Intervensjoner

• Aktuelle statlige, kommunale, fylkeskommunale og private aktører kan benytte veilederen til å komme i dialog med primær- og sekundærmålgruppe.
• Bedrede forhold mellom målgruppe, foreldre, helsevesen, religiøse miljøer og skole vil føre til en bedre psykisk helse på individ- og gruppenivå for primærmålgruppen.

Resultatmål

• Vi har kunnskap om helsekonsekvenser av sosial tvang.
• Vi har resultater fra kvalitativ metode (10 dybdeintervjuer med unge i alder 18-26 år og 1 fokusgruppeintervju med voksenpersoner i deres sfære) som gir oss mer kunnskap om negativ sosial kontroll av unge minoritetsetniske menn og deres psykiske helse.
• Vi har en rapport som sammenfatter funn og resultater fra kartleggingen.
• Vi har en hovedlansering i Oslo med påfølgende debatt, og lansering og debatt i Trondheim.
• Vi har utviklet veileder for kommunikasjon, informasjon og myndiggjøring for primær- og sekundærmålgruppa.
• Vi har produsert en rapport på bakgrunn av alle funn og erfaringer vi har gjort underveis i prosjektet.
• Veilederen og rapporten deles fritt med alle som ønsker å benytte det og vil være tilgjengelig i trykket form og digitalt.

 
Målgruppe
Prosjektets målgruppe er todelt. For innhenting av data til kartlegging som skal resultere i rapport og veileder er unge menn med minoritetsetnisk bakgrunn i aldersgruppen 18-26 år som snakker godt norsk og enten er innvandret selv eller har to foreldre med innvandrerbakgrunn. Målgruppe for rapport og veileder er statlige og kommunale organer, med fokus på skole, helsevesen i tillegg til religiøse miljøer.
 
Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam
Prosjektgruppe likestillingssenteret KUN: Fredrik, Nezihat, Marianne og Minela