Hatefulle ytringer

Hatefulle ytringer har alvorlige konsekvenser for enkeltindivid, grupper og samfunnet som helhet. Det framgår av kunnskapsstatus som KUN har utført i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning.

På oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet har KUN skrevet et av tre kunnskapsgrunnlag om hatefulle ytringer, med fokus på forskning om hat, diskriminering, mobbing og trakassering, og konsekvensene av disse. Rapporten Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering ble lansert under regjeringens presentasjon av sin strategi mot hatefulle ytringer. 

- Minoritetsgrupper er mer utsatt for negative og krenkende ytringer enn befolkningen forøvrig.
                                                                                                                         (KUNs rapport 'Forskning på hat og diskriminering)

De siste årene har hatefulle ytringer blitt aktualisert som et viktig demokratisk spørsmål på den offentlige og politiske dagsordenen. Likevel finnes det foreløpig lite forskningsbasert kunnskap om hatefulle ytringer i norsk sammenheng. Denne rapporten har som formål å samle, oppsummere og vurdere forskning som belyser sammenhengen mellom hatefulle ytringer og diskriminering, mobbing og vold på den ene siden, og forskning om konsekvenser for samfunnet og for de gruppene som er utsatt på den andre siden.

Den kunnskapen som finnes avdekker at minoritetsgrupper, slik som etniske- og religiøse minoriteter, lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og personer med nedsatt funksjonsevne, er mer utsatt for negative og krenkende ytringer enn befolkningen ellers. Hatefulle ytringer og hatkriminalitet har også alvorlige negative konsekvenser for dem som utsettes. Det kan være snakk om psyiske plager og at friheten til å ferdes og ytre seg i det offentlige rommet begrenses. Frykt og tilbaketrekning fra offentligheten rammer ikke bare dem som selv utsettes for hatefulle ytringer, men også andre som tilhører samme minoritetsgruppe. I sin ytterste konsekvens kan hatefulle ytringer motivere til og legitimere vold.

For å få et dekkende bilde av hva hatefulle ytringer er, hvem som rammes, hvordan det oppleves og hva som kan gjøres for å forhindre og forebygge slike former for diskriminering, er det nødvendig med en betydelig forskningsinnsats.

"Hatefulle ytringer (...) kan ha direkte konsekvenser for den eller de som utsettes, (...) og mer indirekte konsekvenser på gruppe- og samfunnsnivå"
- Helga Eggebø

Rapportene ble lansert samtidig som regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 21. november 2016. Under laseringen understreket Helga Eggebø at hatkriminalitet og hatefulle, uønskede og krenkende ytringer kan ha konsekvenser på flere nivåer. Det kan ha direkte konsekvenser for den eller de som utsettes, i form av psykisk stress, begrenset bevegelses- og ytringsfrihet og frykt. Og det kan ha mer indirekte konsekvenser på gruppe- og samfunnsnivå ved at enkelte grupper trekker seg tilbake fra offentlig debatt. 

Også Cora Alexa Døving, som kommenterte på rapportene, trakk frem konsekvensene av indirekte opplevelser av hatytringer, og pekte på at det finnes få studier av konsekvensene av å observere hatytringer, og slik indirekte utsettes. Hun trakk også frem at underrepresentasjon av minoriteters stemmer i offentligheten er et alvorlig demokratisk problem.  

- Hatytringer er angrep på medmennesker

Under lanseringen påpekte statsminister Erna Solberg at "hatytringer er angrep på medmennesker fordi de er den de er, eller fordi de har ytret seg offentlig med klare og tydelige holdninger. Og ingen av delene er akseptable". 

De overordnede målene i regjeringens strategi er å:

• Arbeide for at alle skal kunne delta i den offentlige debatten og bevege seg fritt i det offentlige rom uten å bli utsatt for hatefulle ytringer.
• Arbeide aktivt for å skape arenaer for dialog, toleranse og bevissthet rundt konsekvensene av hatefulle ytringer.
• Inkludere arbeidet mot hatefulle ytringer i det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet og i skole og utdanning.
• Aktivt bidra til at hatefulle ytringer avdekkes, etterforskes og håndheves for domstolene.

Blant de konkrete tiltakene i regjeringens strategi er videreføring av stopp hatprat-kampanjen, felles veileder for politiets registrering av hatkriminalitet, nasjonal statistikk om hatytringer, fremme mangfold i mediene gjennom direkte og indirekte økonomiske virkemidler, samt en rekke forskningstilak med vekt på antisemittisme, nedsatt funksjonsevne, og hatytringer på nett. 

Vi i KUN er glade for at hatefulle ytringer prioriteres politisk, og ser frem til å følge regjeringens arbeid på dette feltet. 
​
Hatefulle ytringer:

• Delrapport 1: Forskning på art og omfang (Nadim og Fladmoe 2016)
• Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering (Eggebø og Stubberud 2016)
• Delrapport 3: Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og strafferettslig vern mot hatefulle ytringer (Wessel-Aas, Fladmoe og Nadim 2016)
• ISF-rapporten Hatefulle ytringer på internett. Omfang, forebygging og juridiske grenser (Nadim, Fladmoe og Wessel-Aas 2016)
• Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016-2020
• Erfaringer med digitale krenkelser (Eggebø, Sloan og Aarbakke 2016)
• Hatytringer. Resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer (Olsen, Vedeler, Eriksen og Elvegård 2016).
• Kronikk: 'Farlig hatprat', Avisa Nordland (Stubberud og Eggebø, 23.12.2016)
• Kronikk: 'Hatprat har alvorlige konsekvenser', Trønderavisa (Stubberud og Eggebø, 20.12.2016)